Successfully reported this slideshow.

Konsekvensutredning kommunedelplan Grong sentrum

1,067 views

Published on

Published in: News & Politics
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Konsekvensutredning kommunedelplan Grong sentrum

  1. 1. Konsekvensutredningtil kommunedelplanGrong sentrum
  2. 2. KDP Grong | KonsekvensutredningF OR O RDJfr Plan- og bygningsgloven er det utarbeidet en Tiltakshaver er Grong kommune. Prosjektleder ikonsekvensutredning i tilknytning til Kommuned- Grong kommune var i starten Kirsti Haagensli i,elplan Grong Sentrum. Kommunedelplan for Grong deretter overtok Heidi Hasselvold og har vært ans-Sentrum har målsetting om utbygging i sentrum i varlig for avslutningen av dette.form av fortetting samt å ta i bruk nye områder tilutbyggingsformål; både for bolig og næring. Tegn3 Arkitektkontor AS, har vært hovedkonsulent ved utarbeidelse av konsekvensutredning tilknyttetFra kommunedelplan for Grong sentrum fra 1994 Kommunedelplan Grong sentrum. Underkonsulentvidereføres følgende tre overordnede prinsipp for på delutredningene har for fagområdene støy, veg,kommunedelplan for Grong sentrum energi og VA vært Reinertsen AS. • Nye E6 skal ikke bli lokalvei – dvs. ikke storstilt Konsekvensutredningen har i hovedsak tatt ut- utbygging av handel og service på Grong-sida. gangspunkt i prinsippene i veileder fra Statens ve- • Framtidig utviklingsretning og mulig framtidig gevesen ”Konsekvensanalyser”, håndbok 140. industriområde fra 1994 er Langnes og Tøm- mermoen Forslag til kommunedelplan med konsekvensutred- • Fortetting i sentrum. ning skal legges ut til offentlig ettersyn og sendesI videreføring av kommunedelplan for Grong sen- på høring til berørte myndigheter og interesseor-trum fra 1994 er det i tillegg fokus på: ganisasjoner. • nye attraktive boligområder Ansvarlig planmyndighet er Grong kommune. • attraktivt industriområde Hovedkontaktpersonen i kommunen har vært HeidiFølgende kommunale planer og rapporter har vært Hasselvold. Der det ikke er oppgitt kilder underlagt til grunn for arbeidet med kommunedelplan for fotografier brukt i konsekvensutredninga, er disseGrong: tatt av Grong kommune. • Kommunedelplan for Grong sentrum, 1994 Trondheim mai 2011 • Regionsentret Grong mot år 2000 • Grong sentrumsplan – Stedsanalyse og nær- For Tegn3 Arkitektkontor AS miljøplan • Boligplanen 2001-2006 May Eli Vatn Kristiansen • Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Grong kommune • Kommunedelplan Grong sentrum, Planpro- gram, 2008.Planprogrammet som ble vedtatt av kommunesty-ret i k-sak 73/08 den 18.12.2008. Planprogrammetinneholder en beskrivelse av dagens situasjon,framtidige utfordringer, vurderinger og forslagtil tema for planprogrammet. I arbeidet med kon-sekvensanalysen er de foreslåtte utredningstematil grunn for analysen. Videre er dokumentet Grongmot 2030, kommunedelplan Grong sentrum rev17.01.2010 brukt som grunnlag for delutrednin-gene. 3
  3. 3. KDP Grong | KonsekvensutredningSa m let t ab e l l a r i s k o v e r s i k t av ulike grunner, se tabellen under utarbeidet av Grong kommune, og notat Grong mot 2030 sistove r ut b y g g i n g s o m r å d e n e : revidert 21.03.2011.Ut fra en overordnet, generellI løpet av planprosessen har det blitt en del en- vurdering av endringene, er endringene av om-dringer av områdene til utbyggingsformål, jfr. nota- rådene vurdert til å ikke føre til andre, ukjente ellertet Grong mot 2030. I konsekvensutredningen for negative konsekvenser for de ulike deltemaenekommunedelplan for Grong sentrum ble notatet enn det som allerede er utredet. Generelt tas detGrong mot 2030 datert 17.01.2011 lagt til grunn. I i bruk en del fulldyrket jordbruksareal til utbyg-perioden fra januar 2011 og fram til Samrådsmøte gingsformål. Slik det er vurdert i konsekvensutred-med sektormyndighetene den 15.03.2011 har det ningen, er dette faglig forsvarlig i en overordnetblitt foretatt mindre justeringer/endringer av om- arealforvaltning med utgangspunkt i målsettingrådene for utbyggingsformål. Etter samrådsmøtet om miljøvennlig areal-og transportplanlegging. Val-den 15.03.2011 ble det foretatt ytterligere juster- get betinger en arealforvaltning med høy arealut-inger/endringer av områdene , og en del områder nyttelse av de sentrumsnære jordbruksarealene,er også tatt ut. Deriblant er begge massetakene som tas til utbyggingsformål. Dette er ivaretatt iinnenfor delområde IV Tømmerås/Ekker tatt ut på kommunedelplan for Grong sentrum; planbestem-grunn av dårlige stablitetsforhold i grunnen. Videre melsene med tilhørende retningslinjer og beskriv-er det foretatt en del mindre justeringer av utbyg- elser.gingsområdene innenfor de ulike delområdene, Område Område Areal Planlagt Formål Dagens Endring (daa) nytt tidligere formål som er endret Delområde 1 Mediåmarka A 54 daa Leiligheter, 21,4 daa Tidligere A og B er nå A, og denne har økt med rekkehus og fulldyrket 25 daa, som er fulldyrket mark hovedsaklig eneboliger, sone mark, 32,6 1 jf tabell 1 daa høybo- nitetsskog B 5 daa Leiligheter sone 5 daa offent- Økning med 5aa, ny 1 jf tabell 1 lig formål A 16daa Leiligheter, 16 daa skog Er tatt inn i ny A rekkehus og eneboliger, sone 1 jf tabell 1 B 13 daa Leiligheter, 13 daa skog Er tatt inn i ny A rekkehus og eneboliger, sone 1 jf tabell 1 C 44 daa enebolig 44 daa skog Tatt ut på grunn av høye grunnlagsinvesteringer D 27 daa leiligheter 27 daa skog Tatt ut på grunn av høye grunnlagsinvesteringer Sum 59 daa / 100 daa med utbyggingsformål er redu- 100 daa sert til 59 daa i denne sonen (reduksjonen utgjør 41 daa totalt, 62,4 daa reduksjon i bruk av skog). 21,4 daa fulldyrket og 37 daa skog er foreslått til utbyggingsformål. Delområde 2 Sundspeten J 17 daa Boligformål, 17 daa full- leiligheter til dyrket mark grupper med speielle behov, sone 1 jf tabell 1 4
  4. 4. KDP Grong | KonsekvensutredningK 43 daa Næringsareal Ca 10 daa offentli g formål og 33 daa fulldyr- ket mark Ingen nye utbyg- gingsarealer i dette del området, det skulle satses på fortetting innenfor eksiterende utbyg- gingsområderSum 60 daa 60 daa med økt utbyggingsformål er i denne / 0 daa sonen i forhold til opprinnelig plan. 50 daa fulldyrket og 10 daa offentlig formål er fore- slått til boligbygging og næringsformål. Delområde 3 RønningenC E 9 Boligformål, 9 daaOffent- deler til grupper lig formål med spesielle behov, sone 1 jf tabell 1D F 4,2 Flermannsboli- 4,2 daa- ger, borettslag, Camping og sone 1 jf tabell 1 friområdeSum 13,2 daa Ingen endring på arealbruks forsal- / 13,2 gene, bare endrede bokstaver. daa Delområde 4 Tømmerås/ Ekker/NausthaugenF 27 daa Boligformål, 24 daa full- Nytt utbyggingsareal enebolig og dyrket jord, 3 rekkehus, sone daa myr,skog 2 jf. tabell 1G I 48 daa Boligformål, 48 daa mid- enebolig, sone delsbonitet 3 jf. tabell 1 skogsmarkH J 34 daa Boligformål, 34 daa høy- enebolig, sone bonitets 3 jf tabell 1 skogsmark M 9 daa steintak Fjell, LNFR Tatt ut på grunn av for stor nærhet til kvikke- område leiresoner og fare for skred ved sprengning N 9 daa steintak Fjell, LNFR Tatt ut på grunn av for stor nærhet til kvikke- område leiresoner og fare for skred ved sprengningSum 109 daa M og N er tatt ut på grunn av skredfare. F er / 100 tatt inn for å få mer areal til boligbygging ut i fra daa målet om 120 enheter til bolig i planområdet. LNFR område til utbyggingsformål er redusert med 15 daa totalt i delområde 4. 24 daa full- dyrket jord er foreslått bruk til boligbygging. 100 daa med utbyggingsformål er øket til 109 daa i denne sonen (økningen ut- gjør 9 daa). 24 daa fulldyrket og 85 daa skog er foreslått til utbyggingsformål. 5
  5. 5. KDP Grong | Konsekvensutredning Delområde 5 Røttesdalen og Homo Ingen utbyg- gingsplaner E 9 daa Boligformål, LNFR om- Tatt ut etter drøftinger i Formannskapet. eneboliger, råde, skog store tomter, F 4 daa Boligformål, LNFR om- Tatt ut etter drøftinger i Formannskapet. eneboliger, råde, skog store tomter K 175 daa Industri og LNFR om- Tatt ut av administrasjonen etter drøftinger service råde, full- med sektormyndigheter 15.03.2011 da man dyrket mark vurderer område I som bedre egnet i forhold til (10,1 daa) avkjøringsforhold, samme synlighet langs E6. og skog (165 daa)Sum 0 daa / 100 daa med utbyggingsformål er redusert til 0 188 daa daa i denne sonen (reduksjonen utgjør 100 daa). Ingen arealer er foreslått til utbyggingsformål. Delområde 6 Dun/Rosten Ja til spredt bo- ligbygging under gitte kriterier Ja til spredt bo- ligbygging under gitte kriterierSum Ingen endringer i denne sonen Delområde 7 Grong Ingen utbyg- Ingen endringer i denne sonen gingsplaner Delområde 8 LeksåsL 7 daa Kombinert for- 5 daaFor- Disse arealene er avsatt til forretning/ser- mål, forretning retning/ vice eller bolig i eksisterende plan. Vi ønsker og bolig, sone service og nå å gjøre om disse utbyggingsarealene 1 jf tabell 1 2 daa bolig til kombinerte formål: forretning/bolig Ingen utbyg- gingsplanerSUM 7 daa / Endring er at 2 daa boligformål blir til 0 daa 2daa kombinert formål forretning/bo- lig og 5 daa forretning service blir til 5 daa med kombinert formål forretning/bolig 6
  6. 6. KDP Grong | Konsekvensutredning Delområde 9 Grong stasjonE 16 daa Næring kombi- trafikk- nert med bolig, område sone 2 jf tabell 1 0 daa Ingen utbyg- gingsplanerSUM 16 daa Planlagt utbyggingsformål har økt med 16 daa i / 0 daa denne sonen. Trafikkområde (i dag) skal endres til kombinert formål med næring og bolig (i plan). Delområde 10 DunamarkaI 300 daa Industri og LNFR areal, næring hvorav 31,3 daa fulldyrket mark, 268,7 daa skog L 307 daa Industri og LNFR areal, næring hvorav 43,8 daa fulldyr- ket mark og 263,2 daa skogSum 300 daa 307 daa med utbyggingsformål er redusert til / 307 300 daa i denne sonen (reduksjonen utgjør 7 daa daa). Det er hovedsaklig det samme området, men noe ulik utforming. 31,3 daa fulldyrket (re- duksjon på 12,5 daa) og 268,7 daa skog (økning på 5,5 daa) er foreslått til utbyggingsformål. 7
  7. 7. KDP Grong | KonsekvensutredningSA MM EN D R AGVed utarbeidelse av konsekvensutredning er det Utfordringene ved å legge til rette for utbygging tiltatt utgangspunkt i Kommunedelplan Grong sen- bolig- og næringsformål, er at det er ulike krav tiltrum, Planprogram, 2008. Videre er dokumentet de ulike utbyggingsformålene. Dette kommer framGrong mot 2030, kommunedelplan Grong sentrum i konsekvensutredninga i de ulike deltema. F.eksrev 17.01.2011 brukt som grunnlag for delutrednin- området II Sentrum og Sundspeten som er sen-gene. I tillegg er det brukt fagutredninger/rapport- trumsnært, nært etablerte offentlig tjenester, ulikeer, St. meldinger, nettsteder med mer som grunnlag servicetilbud med mer, og ut fra nevnte bør væreog utgangspunkt for utredning av deltemaene. et godt egnet område for både bolig- og nærings- formål. I delutredning Sikkerhet og beredskap viserDelområdene i dokumentet Grong mot 2030 viser det seg at området er flomutsatt, og da ikke særligat i de fleste områdene som er vurdert i konsekven- egnet for boligformål men godt egnet for nærings-sutredningen, vurderes utbygd kombinert bolig- og formål. Tilsvarende problemstillinger finner mannæringsformål. Underveis i planarbeidet har Grong for områder når det gjelder støy; støyutsatte om-kommune tatt ut delområdene VII Grong og VIII Lek- råder egner seg til næringsformål men vil ikke væresås fra planprosessen. Disse områdene er tatt ut gode områder for boliger.av hensyn til de store landskapmessige kvalitetenesom Grong kommune ønsker å ivareta. Videre ligger I kapittel 3 Vurdering av ulike tema, kommer detdisse områdene på motsatt side av Grong sentrum fram at det er store forskjeller mellom de ulikeog med E6 som en barriere mellom Grong/Leksås utbyggingsområdene innenfor samme type utbyg-og resten av Grong sentrum. Med målsetting om et gingsformål; dvs noen områder er svært godt egnettett utbygd sentrum. Miljøvennlig areal- og trans- til f.eks boligformål mens andre ikke.portpolitikk, er det også lite gunstig å bygge utdisse områdene. I kapittel 4 Sammenstilling av konsekvenser, er det delt opp i bolig- og næringsområder, som viser atUnderveis i arbeidet med konsekvensutredningen det er ulik konsekvensgrad avhengig av utbyggings-har det også kommet fram at områder som vist formål.med formål massetak-steintak innenfor delområdeVI Tømmerås, Ekker og Nausthaugen har blitt tattut etter møte med sektormyndighetene 15.03.2011,og da på bakgrunn av tilbakemeldinger fra Norgesvassdrags- og energidirektorat. Det knyttes usik-kerhet til hvorvidt uttak av masser i disse om-rådene, kan føre til uheldige konsekvenser i nær-liggende områder med kvikk grunn.For de fleste delområdene legges det til rette forbåde bolig- og næringsbebyggelse, som også om-fatter landbruksnæringa. For en del av områdenelegges det til rette for boliger i områder hvor det eraktiv landbruksdrift; det gjelder områdene: II Sentrum og Sundspeten III Rønningen IV Tømmerår/Ekker/Nausthaugen V Røttesdalen og Homo X Dun og RostenInnenfor følgende delområder planlegges det forreine næringsområder dvs næring/industri: IX Grong stasjon X DuunamarkaOg innenfor følgende område planlegges det kunfor utbygging til boligformål i et eksisterende bol-igfelt: I Mediåmarka 8
  8. 8. KDP Grong | KonsekvensutredningINNL E D N I N GForm ålet m e d k o m m u n e de l-p lanenEksisterende kommunedelplan for Grong sentrum Kommunedelplanens omfang er av et slikt omfangble vedtatt i 1994. Med bakgrunn i omlegging av E6 at den må behandles etter forskrift om konsekven-ble det foretatt omfattende prosesser og kartleg- sutredning, av 26.6.2009, som blant annet innebær-ginger som det bygges videre på i denne planom- er utarbeiding av planprogram Planprogrammetgangen. Viktige faktorer for revisjon av overordnet har lagt føringer for videre prosess av planarbeidetplan for Grong sentrum er behovet for: og konsekvensutredningen og har avklart hvilke • nye attraktive boligområder utredninger som skal gjøres i tillegg til å skissere et • attraktivt industriområde opplegg for medvirkning i planprosessen.Videre, finne fortettingsmuligheter og fortsette ar- Planprogrammet som ble vedtatt av kommunesty-beidet med helhetlig planlegging for gode løsninger ret i k-sak 73/08 den 18.12.2008.i arealdisponeringene i og rundt sentrum.Et av tiltakene i kommuneplanen er utarbeidelseav en Kommunedelplan for Grong sentrum. Ethovedfokus i kommunedelplanen er å finne framtil arealer for boligutvikling. Attraktive og varierteboligområder er et viktig tiltak for å beholde ogtiltrekke seg innbyggere. En aktiv og bevisst bolig-politikk i arealplanleggingen er et viktig virkemiddeli kampen om innbyggerne.Samtidig skal kommunedelplanen for Grong sen-trum også legge føringer for en god, helhetligog riktig arealbruk i årene framover for kom-munesenteret. Dette innbefatter også planer ogutviklingstanker utover det som tradisjonelt ligger ibegrepet arealforvaltning, blant annet arbeide medklima- og energiplaner, stedsutvikling, estetikk oguniversell utforming.Utgangspunktet for planleggingen vil i hovedsakvære kommunens egne behov. Samfunnstrendersom observeres nasjonalt finnes også lokalt. Avbetydning for Grong nevnes; sentralisering inn motkommunesentret, internasjonalisering og boset-ting av flyktninger, endret familiemønster medsamlivsbrudd, nye skoletilbud og behov for hyblerog utleieleiligheter. Den demografiske sammenset-ningen av befolkningen i kommunen har stor be-tydning. Sammen med nasjonale mål innenfor bla.pleie- og omsorgssektoren legger dette føringer forarealbehov og utbyggingstempo. 9
  9. 9. KDP Grong | KonsekvensutredningLo k alis erin gGrong kommune er regionsenter for Indre Namdalog har en viktig rolle som studiesenter, kommuni-kasjonsknutepunkt og senter for handel og servicei Indre Namdal. Framover vil også helsereformen ogandre nasjonale føringer kunne medføre behov avarealmessig betydning i regionsentret. Indre Nam-dal består av de seks kommunene Namsskogan,Røyrvik, Grong, Høylandet, Lierne og Snåsa. I 2008hadde regionen en befolkning på vel 8700 innbyg- Nord-Trøndelaggere.Sentrumskjernen i Grong avgrenses fra Mediå Grongbru, nedstrøms Namsen til 16 m.o.h følger kotentil Sanddøla og langs Sanddøla oppstrøms til AKMaskiner. I linje fra Sanddøla og i ytterkant av AKMaskiner og bakeriet til inn under skrenten. Følgerså skrenten mot Mediå bru, i bakkant av Vertshuset.Deretter langs Namsen og E6 til Duun bru.Oversiktskart med planavgrensning. 10
  10. 10. KDP Grong | KonsekvensutredningP l an a vg r e ns ni ng o g in flu en so m rå deHele sentrumsplanen er inndelt i 10 delområdermed vurdering av mulige utbyggingsområder ogfunksjoner. 11
  11. 11. KDP Grong | Konsekvensutredning Nr Navn Dagens arealbruk I Mediåmarka Boligformål, jord- og skogbruk. Funksjoner innenfor området er Nam- dals Folkehøgskole, kommunalt høgdebasseng for vannforsyning og lys- løype for sentrumsområdet som er lagt ovenfor boligbebyggelsen. II Sentrum og Inneholder alle sentrumsfunksjoner med offentlige formål som skole, adminis- Sundspeten trasjons og helsetilbud. Næringsarealer i hovedsak innen handel, service, reiseliv og landbruk. Idrett og friluftsliv, trafikkarealer, grøntområder og boligformål. I til- legg fins spesialanlegg som fjernvarmeanlegg og kommunalt renseanlegg. III Rønningen Område regulert til offentlig formål, bruk i dag er dyrket mark. IV Tømmerår/ Område framstår som landbruks- og boligområde. Nausthaugen er etter hvert Ekker/Naust- fullt utbygd med eneboliger og borettslag. Tømmerås har feltmessig eneboli- haugen ger og aktive gårdsbruk. Her fins også et mindre gartneri. Ekkerområdet har mer spredt eneboligbygging, gårdsbruk og her ligger kommunens naturbarnehage. V Røttesdalen Områdebestår i hovedsak av landbruk, med noe spredt boligbebyggelse. og Homo VI Dun og Rosten Område er et landbruksområde, med aktive gårdsbruk VII Grong Område er et aktivt drevet landbruksområde med noen spredte boli- ger. Kirka er et viktig element i området, sammen med Grong Gård – gjes- tegiveri. Underveis i planprosessen er området tatt ut som et aktuelt om- råde for utbygging av hensynt til områdets verdifulle kvaliteter. VIII Leksås Arealbruken er dominert av landbruksformål, med noe spredt boligbygging. Det fin- nes grustak med asfaltverk i området. Leksås framstår som et spesielt fint land- skapsområde i Grong med beitemark. Underveis i planprosessen er området tatt ut som et aktuelt område for utbygging av hensynt til områdets verdifulle kvaliteter. IX Grong Stasjon Område inneholder stasjonsområde med noen boliger. Her er også kommu- nens brannstasjon plassert. Området er begrenset arealmessig og topografi sammen med jernbanen legger begrensninger på bruken av området. X Duunamarka Område består i hovedsak av landbruk, med camping- plass og noe spredt boligbebyggelse. N a s jon a le love r og r e gle rRe feransea l te r n a ti v e t ( 0 - a lt. ) Føringer i arbeidet med konsekvensutredning er iKonsekvenser av et tiltak framkommer ved å måle vedtatt Planprogram, K-sak 73/08 den 18.12.2008.forventet tilstand etter tiltaket mot forventet Planprogrammet inneholder en beskrivelse avtilstand uten tiltak. Referansealternativet (0-al- dagens situasjon, framtidige utfordringer, vur-ternativet) utgjør den framtidige situasjonen eller deringer og forslag til tema for planprogrammet. Iutviklingen uten fortetting og tilrettelegging av nye arbeidet med konsekvensanalysen er de foreslåtteområder til bolig- og næringsformål. utredningstema lagt til grunn for utredningen;Før ing er fr a G r o n g k o m m u ne LoverFøringer i arbeidet med konsekvensutredning er ivedtatt Planprogram, K-sak 73/08 den 18.12.2008. Plan- og bygningslovenPlanprogrammet inneholder en beskrivelse av Kulturminnelovendagens situasjon, framtidige utfordringer, vur- Friluftslovenderinger og forslag til tema for planprogrammet. I Jordlovenarbeidet med konsekvensanalysen er de foreslåtteutredningstema lagt til grunn for utredningen. Forurensningsloven Energiloven Vassdragsloven Kommunehelsetjenesteloven 12
  12. 12. KDP Grong | KonsekvensutredningOverord n e te s ta tl i g e r e t-ning slinj e r / f ø r i n g e r / p l a n e rVidere foreligger det en rekke stortingsmeldingersom legges til grunn for arealplanlegging på blantannet kommunenivå. Det er også utarbeidet stort-ingsmeldinger som inneholder overordnete målset-tinger for forvaltning inne en rekke fagområder.Listen under er ikke uttømmende. Planer Innhold St.meld. nr. 24 (2003–2004), Na- Nasjonale retningslinjer med hensyn til transport. sjonal transportplan 2006–2015 I stortingsmelding 58 (1996-1997) Beskrives en strategi for hvordan man kan ”Miljøvernpolitikk for en bæ- oppnå ”vern og bærekraftig bruk av biologisk rekraftig utvikling” mangfold”Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer. St.meld nr 34 (2006-2007) Vedtatt målsettinger om at Norge skal: Norsk Klimapolitikk -Fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslip- pene av klimagasser tiølsvarende 30% av Norges utslipp i 1990. -Være karbonnøytral i 2050. I St.meld. nr. 26, (2006-2007), Omhandler blant annet arealpolitiske føringer for bæ- Regjeringens miljøpolitikk rekraftig areal- og transportpolitikk. og rikets miljøtilstand St.prp. nr. 32 (20062007) Om vern av Problematiserer trusselbildet for villaksbestanden, og pre- villaksen og ferdigstilling av nasjo- senterer forslag til tiltak for å styrke bestanden. nale laksevassdrag og laksefjorderR eg ionale p l a n e rPlaner på regionalt nivå (fylkesnivå) skal være ret-ningsgivende for arealplanarbeidet i kommunene.I Nord-Trøndelag er følgende planene av særlig in-teresse for planarbeidet: Planer Kommentar Felles fylkesplan for Trøndelag 2009-2012, Regionalpolitisk utviklingsplan, hvor målet er å eta- Kreative Trøndelag-her alt e mulig uansett. blere og gjennomføre en regional politikk til beste for hele Trøndelag. Har langsiktig strategisk karakter. Fylkesdelplan for Indre Namdal 2009-2012 Formålet med planen er å identifisere muligheter og utfordringer som er felles for Indre Namdal. Satsings- områdene er: Arbeidskraft og kompetanse, Attrak- tivitet, livskvalitet og helse, Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv, Kommunikasjoner.. RPR Barn og unge I planprosessen er det gjennomført flere ungdomsmøter 13
  13. 13. KDP Grong | KonsekvensutredningKo mm unale p l a n e rKommunale planer i Grong kommune har betydning for konsekvensutredningen: Lover og retningslinjer Kommentar Kommuneplan Grong 2006-2009 Omhandler overordnete mål og strategier for planperio- den med utgangspunktet i visjonen: Et midtpunkt i Namda- len derf folket er viktigst og der mer enn elvene møtes. Kommunedelplan Kommunedelplanen for Grong sentrum er fra 1994, og det er behov for revisjon av planen for tilpassing til for- valtning av og da særlig de sentrumsnære arealene. Planprogram Beskriver planarbeidet, hvilke forhold som skal vurde- res, og hvordan informasjon og medvirkning legges opp når plan- og utrednngsprosessen gjennomføres. Grong mot 2030 – kommune- Legger føringer for langsiktig, miljøvenn- delplan Grong sentrum lig areal- og transportplanlegging. Energi- og klimaplan for Grong Omhandler blant annet vurdering av mulige alternative energi- kommune 2010-2030 løsninger som kan gi redusert energiforbruk og energikostnader, Hovedplan for E6 parsell Formofoss-Mediå Vurdering av alternative traseer for lokalisering av ny E6. Vegutredning E6, Parsell: Rød- Detaljplan som viser føringen for infrastrukturen. hyllbakken - MediåAktuelle ve i l e d e r e Veiledere MDs digitale veileder Plan og kart etter plan- og bygningsloven. DSBs Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser. MDs veileder T-1442 Behandling av støy i arealplanleggingen. MDs temaveileder: Universell utforming og planlegging etter Plan- og bygningsloven. MDs veileder Versjon 26.06.2009 ”Forskrift om konsekvensutrednin- ger – planlegging etter plan- og bygningsloven. MDs veiledningsnotat av 16.oktober 2009 Endringer i forskrift om konsekvensutredninger av 26.juni 2009. Statens vegvesen Veileder Håndbok 140 ”Konsekvensanalyser”. 14
  14. 14. KDP Grong | KonsekvensutredningKONS EK V EN S UTRE DN I N GForm ålet m e d k o n s e k v e n s u t-red ning enFormålet med konsekvensutredningene er å Samlet sett gir metodetrianguleringen en hel-klargjøre virkninger av kommunedelplanen som kan hetlig tilnærming til konsekvensutredningene ogha vesentlig konsekvenser for naturressurser, miljø muliggjør en forståelse av tiltakets henholdsvisog samfunn. Utredningene som følger nedenfor er naturmessige, miljømessige og samfunnsmessigeutformet i samsvar med det vedtatte planprogram- konsekvenser.met, datert 19.12.2008 og i henhold til forskrift omkonsekvensutredninger av 26.06.2009. Statlig og kommunale utredninger, planer og rap- porter har vært sentralt ved innhenting av data.Met od ik k Likeså er samtaler med sektormyndigheter og kom- munen vært vesentlig. Hvilke bakgrunnsmaterialeKonsekvensutredninger av dette omfanget krever som er benyttet er oppført under de enkelte delu-en variert metodikk ettersom det er så vidt ulike tredninger.temaer som skal vurderes. Det er i denne sammen-heng praktisert en metodetriangulering som inne-bærer bruk av tre metodiske hovedtilnærminger: − Dokumentanalyse: analyse og gjennomgang av foreliggende informasjon og utrednings- materiale, tolket inn i denne spesifikke sam- menheng og gjort relevant for Kommunedel- plan Grong sentrum, mot 2030. − Kvalitativ analyse: Faglige vurderinger av tema som ikke lar seg tallfeste, men som kre- ver en skjønnsmessig drøfting av konsekven- ser og effekter. − Kvantitativ analyse: Brukes i tilknytning til tallfestet og målbare data hvor det er mulig å trekke konklusjoner basert på et statistisk eller absolutt grunnlag.Foto: Tegn3 15
  15. 15. KDP Grong | KonsekvensutredningO v ersikt ov e r h v i l k e t e mae r s o m i n n g år i k o n s e -kvensutr e dn i n ge nU t red ning e r o m m i l j ø , n a tur - De ulike temaene som beskrives i kapittelet er i samsvar med vedtatt planprogram. Listen overre s s urser o g s a m f u n n tema som skal utredes er som følger, (ikke prissatteFormålet med lovbestemmelsene om konsekvensu- konsekvenser er uthevet);tredninger er å sikre at hensynet til miljø, naturres- − Arealbruksurser og samfunn blir tatt i betraktning under for- − Landskapberedelsen av planen, og når det tas stilling til om, − Kulturminnerog eventuelt på hvilke vilkår, planen kan gjennom- − Dyre- og plantelivføres. Behovet for utredninger i forbindelse med − Råstoffutvinningplanarbeidet bestemmes av både formelle forhold − Allmenne interesserog alminnelige regler for god planlegging. I begge − Friluftslivtilfeller er det stedet/planområdet i kombinasjon − Alternativ energiløsningermed selve planoppgaven som er utgangspunktet − Trafikkfor behovet, men de formelle reglene rundt saksbe- − Støyhandlingen er noe mer omfattende ved et formelt − Næringslivkrav om konsekvensutredninger som i dette tilfel- − Sikkerhet og beredskaplet. − InfrastrukturUtredningene skal i dette tilfelle ta utgangspunkt i I en nidelt skala vurderes konsekvensene plantil-virkningene av det foreslåtte utviklingsalternativet taket vil få innenfor de ulike deltemaene. Dersomsom er beskrevet i rapport Grong mot 2030, Kom- tiltaket har ingen/ubetydelig innvirkning, vurderesmunedelplan Grong sentrum, 2011. Planforslaget konsekvensgraden til 0. Ytterpunktene på skalaeneer utviklet på bakgrunn av dette alternativet og er ”meget stor positiv konsekvens” og ”megetfunn i forbindelse med konsekvensutredningene. stor negativ konsekvens”. Det er ikke gitt noen vekting av de ulike deltemaene, da dette i stor gradDe ulike utredningene skal tilpasses tiltakets om- vil være en politisk oppgave.fang. En ”utredning” tilsvarer ikke nødvendigvis enomfattende rapport, men er betegnelsen på en re- Angivelse med tegn Tekstlig benevnelsedegjørelse avvirkningene, og avklaringer av forhold ++++ Meget stor positiv konsekvensunder det aktuelle deltema, som ledd i en helhetlig +++ Stor positiv konsekvenskonsekvensutredning. ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ingen/ubetydelig konsekvens - Liten negativ konsekvens -- Middels negativ konsekvens --- Stor negativ konsekvens ---- Meget stor nega- tiv konsekvens Skala for vurdering av konsekvensgrad innen hvert deltema. 16
  16. 16. KDP Grong | KonsekvensutredningI utgangspunktet skilles det mellom prissatte og P r is s a tte kon s e kve n s e rikke-prissatte konsekvenser. Prissatte konsekvenser innebærer ikke i seg selvIkke-prissatte konsekvenser omfatter vurdering en økonomisk utregning av kostnader, men sier iav naturressurser, naturmiljøer, friluftsliv, land- stedet noe om at det her er snakk om mer målbareskap, kulturminner og kulturmiljø. Andre forhold konsekvenser, i denne sammenheng beskrevetsom blant annet samfunnssikkerhet, skole og skriftlig. For de prissatte konsekvensene benyttesbarnehage, sykehuset, trafikk, støy og energi, kom- en tilnærmet lik terminologi, men her fokuseres detmunikasjon, infrastruktur og lokalt næringsliv kan i stedet på verdien av deltemaet i denne plansam-i utgangspunktet prissettes, men omtales her kun i menheng, mens konsekvensene sier noe omen skriftlig kvalitativ vurdering. Dette har sammen- hvordan deltemaet er hensyntatt i planen.heng med en stor grad av usikkerhet knyttet opp • Med verdi menes en vurdering av hvor viktigmot prisendringer over tid i et så vidt stort prosjekt. deltemaet er ved planlegging av dette tiltaket.Det er mulighet å prissette disse i etterkant, som • Med konsekvens menes en vurdering av i hvil-følge av mer detaljert prosjektering. ken grad deltemaet og problemstillinger til- knyttet dette er ivaretatt i planen.I k k e- p riss a tte k o n s e k v e n s e rVerdi, omfang og konsekvens er sentrale begrepunder vurdering og analyse av ikke-prissatte kon-sekvenser. • Med verdi menes en vurdering av hvor verdi- fullt et område eller miljø er. • Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. • Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre.Metoden bygger på hovedprinsippene i veileder fraStatens vegvesens, Konsekvensanalyser (håndbok140). 17
  17. 17. KDP Grong | Konsekvensutredning Kommun Grong Informasjonsmøte m 21.018
  18. 18. KDP Grong | KonsekvensutredningV U RD ERI N G AV ULI K E TE M ANærings l i v o gArea lb r u k Utredning Næringsliv og Arealbruk Mål Det skal beskrives og vurderes hvordan utbygging i samsvar med planforslaget kan påvirke næringsliv, sysselsetting og verdiskapning lokalt og regionalt både i anleggs- og driftsfasen. Vi- dere utvikling av Grong som regionsenter i Indre Namdal vil bli spesielt beskrevet og vurdert. Omfang av omdisponert og direkte berørt areal og arealbruksinteresser tilknyttet plan- området (LNF-områder og utbyggingsområder inklusive infrastrukturanlegg) skal beskri- ves. Lokale myndigheter og rettighetshavere vil bli kontaktet. Konsekvenser og eventu- elle avbøtende tiltak vil bli vurdert. Det vil bli utarbeidet en oversikt som viser omfanget av nødvendig omdisponering av ulike typer areal for de forskjellige underalternativene når det gjelder lokalisering av nye utbyggingsområder. Forholdet til og behovet for om- disponering av dyrket mark vil bli behandlet spesielt for hvert underalternativ.Generelt o m d e l te m a e n e Be s kr ive ls e a v s itu a s jon enInnledningsvis gjøres det oppmerksom på at i I gjeldende kommuneplan er det lagt vekt på øktdenne delutredningen er deltemaene Næringsliv næringssatsing med fokus på arbeidsplasser. Iog Arealbruk slått sammen da disse er vurdert til forhold til reiseliv skal en beholde og utvikle sterkeå være sammenfallende. Dette etter avtale med sentrumsfunksjoner. Fylkesdelplan Indre NamdalGrong kommune. har blant annet som mål å utvikle et kraftsenter for natur- og kulturbaserte næringer.Bakgrunnen for planarbeidet er å legge til rettefor vekst i sysselsetning og folketall. For å kunne Kommunesenteret i Grong ligger mellom to elverta imot nye næringer og innbyggere er det av i et område med krevende grunnforhold. Videreavgjørende betydning at det er satt av tilstrekkelig er det dyrket mark i sentrum. Dette gjør at det ermed arealer i kommundelplanen til ulike typer ut- knapphet på sentrale områder med liten konflikt-byggingsformål. grad i forhold til utbygging.Tilgang eller manglende tilgang på ledige arealer til Behovet for byggeområder er beskrevet i Grongutbygging som kan være kritisk for videre utvikling mot 2030. Hovedfokuset er attraktive bolig- og in-av næringslivet og generell vekst i Grong kommune. dustriområder. Nye byggeområder kommer som enDet gjelder areal til sentrumsutvikling, offentlige følge av omdisponering av areal som har en annenfunksjoner, ulike typer næringsformål, mer indus- bruk i dag. De samfunnsmessige kostnadene vedtripregede virksomheter men også boliger. ikke å tilrettelegge nye byggeområder kan være store, men vanskelig å prissette. Denne delutred-Med bakgrunn i forslag til byggeområder er det sett ningen er avgrenset til å vurdere ny arealbruk opppå tap av dyrket mark, og evt følger av omdispon- mot dagens planstatus. Der det er LNF-områderering av landbruksareal til ulike typer utbyggings- i dagens plan, er vurdering av de negative kon-formål. Resultatet er presentert i en tabell, med sekvensene i hovedsak knyttet til nedbygging avkommentarer til de ulike områdene. dyrket mark.Kild er Erfaringsmessig er det viktig at kommunen til enh- • Fylkesdelplan for Indre Namdal 2009-2012 ver tid har planavklarte, attraktive arealer til ulike • Kommuneplan for Grong kommune 2006-2009 typer utbyggingsformål, både for næring- og bolig- • Grong mot 2030, Kommunedelplan Grong sen- bygging. trum, notat 19
  19. 19. KDP Grong | KonsekvensutredningAr ealb ehov Of f e n tlige f u n ks jon e rArealbehovet i Grong kommune er knyttet til ut- I planperioden kan det bli behov for en ny barnhage.vikling/fortetting av sentrumskjernen, arealer til Målsetningen for lokalisering av ny banehage er atoffentlige funksjoner, bolig og industri. den blant annet skal være sentrumsnær og med god beliggenhet i forhold til boligområder. Delom-Re g ionsente r råde 1, Mediåmarka og område 6, Dun og Rosten er vurdert som aktuelle områder for plassering avGrong er et regionsenter for Indre Namdal, og har barnehage, uten at dette vises i plankartet.et handels- og servicetilbud som er tilpasset etstørre befolkningsgrunnlag enn egen kommune. BoligGrong er også et trafikalt knutepunkt i Namdalen.Fra Grong går det busser alleretninger. Nærmeste Kommunen har i planperioden mål ca 100 nye en-flyplass ligger i regionbyen Namsos, 40 minutter fra eboliger, sentrale leiligheter og mulighet for littGrong, det samme gjør Namdal sykehus, avdeling spredt boligbygging innenfor kommunedelpla-Namsos. nområdet. Sentrale byggeområder skal ha små tomter, mens mindre sentrale områder kan haKommunen har stor fremvekst i reiselivsnæringen, større tomter. I planforslaget er det satt av et sen-spesielt basert på laksefiske/utmarksturisme samt tralt byggeområde som egner seg for terrassebol-vinterturisme. Grong skisenter er fylkets største iger. Det er ikke satt av egne områder for spredtalpinanlegg. Med Nord-Trøndelag største alpinan- boligbygging, men det blir stilt krav til plassering ilegg, to av landets beste lakseelver, og landets to kommunedelplanens beskrivelser, retningslinkerviktigste ferdselsårer, E6 og jernbane, gjennom og bestemmelser. Videre legges det til rette for lei-Grong er alt lagt til rette for høy aktivitet alle fire ligheter i sentrum, f.eks i sentrumsbebyggelse i 2.-4årstider. etg.Grong består av de tre bygdesentrene Bergsmo,Harran og Mediå. I hvert bygdesenter er det mat- In du s tr i/n ær in gbutikk, barneskole og barnehage. Mediå er både Lokalt har det vært etterspørsel av områder forkommunesenteret i Grong og skolesenter i Indre tømmerterminal, godsterminal og industri/ næring-Namdal. I Mediå ligger kommuneadministrasjonen, sområde med mulighet for jernbane og adkomst til/ungdomsskolen, videregående skole, folkehøgskole fra E6. Nye områder må være store nok til å kunneog mange servicetilbud. Videre er det et rikt han- videreutvikles i framtiden.delssentrum med kjøpesenter, vinmonopol, hotellog restauranter samt legesenter og apotek og tu- K on s e kve n s e r la n db r u kristkontor. Negative konsekvenser for landbruket ved utbyg-Utvikling av Grong som regionssenter må skje ging, er knyttet til tap av dyrket mark. Avbøtendeved fortetting av eksisterende byggeområder tiltak kan være nydyrking andre steder. Ved å leggeog utflytting av virksomheter som ikke naturlig til rette for nydyrkning utenfor kommunedelpla-hører hjemme i sentrum. Dette vil frigi arealer for nområdet, vil det redusere evt konflikt mellomutvikling av sentrumsområdet for f.eks detaljvare- landbruksinteresser og utbyggingsinteresser i dehandel og publikumsrettede servicetilbud. Dette mer sentrale områdene i Grong også for framtidiger funksjoner som bør ligge sentralt for å styrke vekst. Bildet som viser reduksjon av landbruksarealerGrong som både møteplass og regionssenter. og mulige områder for nydyrkning., viser at dersom al-Fortetting kan skje ved at det tillates høyere utnyt- ternativ 1 og 2 dyrkes opp, vil forbruk av dyrket marktelsesgrad av arealer i form av høyere bygg, større til boligformål i Mediåmarka gå omtent i 0.tetthet på de mer sentrale tomtene, og utnyttelseav ubebygde arealer mellom byggninger og vei. Vedutvidelse av Grong sentrum mot vest, vil føre til tapav dyrket mark. Ved å åpne for leiligheter i kombi-nasjon med andre formål i sentrum, kan det bidratil et mer ”levende” sentrum, og sikre større breddei boligtilbudet. 20
  20. 20. KDP Grong | KonsekvensutredningOmråde Omdisponert Tap av dyr- Behov Er- Konsekvensgrad bygge -om- ket mark, statning råde/ LNF, antall daa dyrket mark antall daaI Mediåmarka 120Bolig A + 16 x x Stor negativ konsekvensBolig B+ 13 x x Stor negativ konsekvensBolig C 44 Liten negativ konsekvensBolig D 47 Liten negativ konsekvensMasseuttak - Området er regulertVei til masseuttak - Ingen/ubetydelig konsekvensII. Sentrum og Sundspe- 150 x Stor negativ konsekvensten Bolig/NæringIII. Rønningen 13,2Bolig E 9 9 Området er under utbygging.Bolig F 4,2 - - Ingen/ubetydelig konsekvensIV. Tømmerås, Ek-ker og NausthaugenBolig I 48 x Ingen/ubetydelig konsekvensBolig J 34 x Ingen/ubetydelig konsekvensMasseuttak M 9 x Ingen/ubetydelig konsekvensMasseuttak N 9 x Ingen/ubetydelig konsekvensV Røttesdalen og Homo 188Bolig G 9 x Liten negativ konsekvensBolig H 4 x Liten negativ konsekvensIndustri og service, K 175 - Stor negativ konsekvensVI. Dun og Rosten -VII. GrongVIII. Leksås -Masseuttak - Området er regulert.Utvidelse av nærings- x Ingen/ubetydelig konsekvensområde nedenfor E6IX. Grong stasjon -X. DuunamarkaIndustri og service, L 307 - - Stor negativ konsekvens 21
  21. 21. KDP Grong | KonsekvensutredningOversikten viser reduksjon av landbruksarealer og mulige områder for nydyrkning. 22
  22. 22. KDP Grong | KonsekvensutredningKonsek v e n s e r N æ r i n g s l i vAlle nye byggeområder er vurdert som positive i Masseuttak M og N er midlertidige steinuttak forforhold til næringsutvikling og befolkningsvekst. flomsikring. De er derfor ikke vurdert i denne sam-De er søkt gradert etter hvor godt de passer med menhengen. Det er og noe usikkerhet knyttet til ommålene i planen. dette er de best egnede områdene til masseuttak. av hensyn til både trafikk og grunnforhold i relativ Område Bolig- Sentrum nærhet. Samsvar Konsekvensgrad område Næring/ in- med mål: dustri m.m. 2 = meget god 1 = god 0 = mindre viktig I. Mediåmarka 16 Bolig A + 13 x 2 Stor positiv konsekvens Bolig B+ 44 x 2 Stor positiv konsekvens Bolig C 47 2 Stor positiv konsekvens Bolig D - 1 Middels positiv konsekvens Masseuttak Området er regulert Vei til masseuttak Ingen/ubetydelig konsekvens II. Sentrum og Sundspeten x Bolig/Næring 150 2 Stor positiv konsekvens III. Rønningen Bolig E 9 1 Området er under utbygging. Bolig F 4,2 1 Liten positiv konsekvens IV. Tømmerås, Ek- ker og Nausthaugen Bolig I 48 2 Stor positiv konsekvens Bolig J 34 2 Stor positiv konsekvens Masseuttak M 9 - Masseuttak N 9 - V. Røttesdalen og Homo Bolig G 9 0 Liten positiv konsekvens Bolig H 4 0 Liten positiv konsekvens Industri og service, K 175 2 Stor positiv konsekvens VI. Dun og Rosten - VII. Grong VIII. Leksås - Masseuttak - Området er regulert. Utvidelse av nærings- x 0 Liten positiv konsekvens område nedenfor E6 IX. Grong stasjon - X Duunamarka Industri og service, L 307 2 Stor positiv konsekvens 23
  23. 23. KDP Grong | KonsekvensutredningKo nk lusj on e r - k o n s e k v e n se rRegionsenterDet er et stort potensial for fortetting i sentrum-sområdet. Med det forslaget til avgrensing av sen-trumskjernen som ligger i planen, bør arealbehovetfor regionsenteret være sikret i planperioden.Nye byggeområderUtbygging i samsvar med planforslaget vil kunnesikre nok areal i forhold til de målene som gjelderfor planen. Det vil og føre til tap av dyrket mark.Positive konsekvenser av planen er at behov forbyggeområder synes løst for planperioden. Nega-tive konsekvenser er knyttet til tap av dyrket mark.Nydyrkning i andre deler av kommunen kan erstattetap av dyrket mark.Foto: Knut Ivars Foto 24
  24. 24. KDP Grong | KonsekvensutredningVurdering av verdi og konsekvensgrad for deutvalgte områdene er gjort i forhold til verdien påområdet til de ulike utbyggingsformålene med ut-gangspunkt i målsetting om overordnet areal- ogtransportpolitikk og hvordan næringsliv og areal-bruk vil bli påvirket ved utbygging og er som følger:Næring sl i vBoligområder Område Mediå- Sentrum og Rønningen Tømmerås/ Røttes- Dun og Grong Leksås marka Sundspeten Ekker/ Naust- dalen/ Rosten haugan HomoVerdi Stor Stor Stor Stor Middels/ Middels/ liten litenAreal, daa ca120 ca 17 Ca 13 ca 80 ca 13 ca 16Konsekvens- Stor Stor positiv Stor positiv Middels/posi- Middels/ Middels/grad positiv tiv positiv positivNæringsområder Område Sentrum og Rønningen Tømmerås/ Røttes- Grong Leksås Grong Dunna- Sundspeten Ekker/Naust- dalen/ stasjon marka haugan HomoVerdi Stor Middels Middels stor Stor Stor Stor StorAreal, daa ca 43 13,2 20 ca 175 ca 17 ca 307Konse- Stor positiv Stor positiv Middels posi- Middels Middels Stor nega-kvensgrad tiv negativ positiv tivSamlet konsekvensgrad for næringsliv:Boligområder: Middels/stor positiv(++/+++)Næringsområder: Middels positiv (++) 25
  25. 25. KDP Grong | KonsekvensutredningAr ealb rukBoligområder Område Mediå- Sentrum og Rønningen Tømmerås/ Røttes- Dun og Grong Leksås marka Sundspeten Ekker/ Naust- dalen/ Rosten haugan HomoVerdi Svært Svært stor Svært Stor Stor Middels/ Middels/ stor litenAreal, daa ca 120 ca 17 ca 13 ca 80 ca 13 ca 16Konsekvens- Stor Middels/stor Stor posi- Middels/stor Middels/ Middels/grad negativ negativ tiv negativ stor stor negativ negativNæringsområder Område Sentrum og Rønningen Tømmerås/ Røttes- Grong Leksås Grong Dunna- Sundspeten Ekker/Naust- dalen/ stasjon marka haugan HomoVerdi Svært stor Middels Middels stor Svært Stor Svært stor Stor storAreal, daa ca 43 ca 13 ca 20 ca 175 ca 17 ca 307Konse- Stor negativ Stor positiv Middels/stor Middels Middels Stor nega-kvensgrad negativ negativ positiv tivSamlet konsekvensgrad for næringsliv:Boligområder: Middels/stor positiv(++/+++)Næringsområder: Middels positiv (++)Avb øt end e ti l ta k • Nydyrkning lokaliseres utenfor planområdet, for å sikre at framtidig utbyggingspress i sen- trum ikke fører til konflikt med landbruksinte- ressene. • Utarbeidelse av egen plan for nydyrkning som oppdateres fortløpende. • I kommunedelplanen legges det inn i retnings- linjer og bestemmelser krav til spredt boligbyg- ging. • Sette krav i bestemmelsene til effektiv areal- bruk og høy arealutnyttelse ved utbygging av alle typer arealer for utbygging. 26
  26. 26. KDP Grong | KonsekvensutredningLandska p Utredning Landskap Mål Enkel landskapsanalyse og landskapsbeskrivelse som beskriver landskapsty- pene og hvordan kulturlandskapet og naturlandskapet vil bli påvirket.Generelt o m te m a e tLandskapet er alltid i forandring, både som følge av Elvene møtes i Grong tettsted, som også er kom-naturprosesser og menneskelig bruk og påvirkn- munesentrum. Mindre tettsteder finnes ogsåing av miljøet. Noen endringsprosesser går over på Bergsmoen, Formofoss, Gartland og Harran.lang tid, andre skjer raskere. I uberørte høyfjell- Fra Grong sentrum og vestover langs Namsen ersområder skjer de naturlige forandringene sakte dalbunnen vid, og her finnes de største jordbruk-og umerkelig, mens et inngrep raskt kan forandre sarealene med korndyrking. Nordover Namdalenet landskaps karakter på kort tid. Gjengroing som er det mer spredt med grasproduksjon. Ellers erfølge av opphør i beitebruk kan i andre områder ha landskapet preget av skogkledde dalsider, men ipågått over lang tid, men forandrer landskapets midtre deler av kommunen strekker skogen segfunksjon og karakter dramatisk først i siste fase. I lengre innover i et større område, med skogkleddepressområder nær byer og tettsteder vil nye plan- åser og myrer. Ut fra markslagstatistikken til NIJOSlagte byggefelt raskt omforme en variert skogsås er det ca 20 km2 (ca 2 %) dyrka mark i kommunen.til et anleggsområde undervegs mot å bli et ”nytt” Myr under tregrensa utgjør 105 km2 (9 %) og skoglandskap. 556 km2 (ca 49 %). De resterende områdene består vesentlig av vann og fjell (ca 40 %).K ilde: • Landskapsanalyse, Framgangsmåte for vurde- Berggrunnen består av bergarter fra flere dekk- ring av landskapskarakter og landskapsverdi, serier, som danner den kaledonske fjellkjeden i Versjon februar 2010 DN og RA Norge, mest fra Gjersvikdekket og Formofossdek- • Biologisk mangfold i Grong kommune, Gunhild kekomplekset (Roberts 1997). I Grong består disse Rønning og Harald Bratli, Norsk institutt for områdene hovedsakelig av forgneisede dyp- og jord- og skogkartlegging, Ås 2005, NIJOS rap- dagbergarter. Omdannede sedimentære og vulkan- port 3/2005 ske bergarter, som blant annet fyllitt, grønnskifer, • Gjengroing et hovedproblem, Nord-Trøndelag glimmerskifer, amfibolitt og feltspatrik sandstein, Bondelag, artikkel 17.06.2010 finnes på nordsiden av Sanddøldalen, området • Miljøstatus Tømmeråsfjellet til Elstad, vestsiden av Gartlands- • Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, § 3-1 b dalen, sørsiden av Heimdalshaugen og Geitfjellet. Dette er bergarter som gir grunnlag for et næring-Beskrivelse av landskapstypene srikt jordsmonn. På Geitfjellet er det også områder med kalkspatmarmor, og i Sandøldalen finnes kalk-Grong kommunen dekker et areal på 1136,5 km2 og fyllitt. I disse områdene er vegetasjonen også rik.har en vertikal utstrekning fra 10 meter over havetved Namsen på grensa mot Overhalla til høgeste Marin grense i Grong ligger omkring 165 meter overpunktet, Heimdalshaugen, som ligger 1159 me- havet. Under denne grensa er det hav- og fjordavs-ter over havet. I nord avgrenses kommunen mot etninger som dominerer, men også flere partierNamsskogan og i vest mot Høylandet og Overh- med elveavsetninger. Morenemateriale, torv ogalla. I øst grenser kommunen mot Lierne, og i sør myr er det mest av i midtre deler av kommunen. Imot Snåsa. Landskapet i Grong preges av de store høgereliggende deler øst i kommunen er det størredalførene Namdalen og Sanddøldalen med sidedal- områder med bart fjell. Ellers er det mye humus-er, og de omkringliggende fjellområdene, Geitfjel- dekke og tynt torvdekke over berggrunnen. Størrelet, Tømmeråsfjellet, Heimdalshaugen, Nesåfjella breelvavsetninger finnes ved Formofoss, Grongog Vestre Brannfjellet. Sør i kommunen, i østves- sentrum, i Nesådalen og langs Namsen på grensatretning, strekker Sanddøldalen seg mot Lierne i mot Namsskogan.øst, og her renner Sanddøla, sideelva til Namsen. 27
  27. 27. KDP Grong | KonsekvensutredningElver som preger dalføret, møtes i Mediå; Sanddøla Konklusjoner - konsekvenserog Namsen. Ved økt etablering/utbygging i sentrumsområdeneEllers er både Geitfjellet og Mediåurda viktige land- til Grong, vil både kulturlandskapet og naturland-skapselement i Grong kommune og av betydning skapet bli påvirket.for identiteten til Grongingene. Flere av de foreslåtte utbyggingsområdene lig-Hvo rdan kulturlandskapet og naturland- ger i områder som er preget av lang tids aktivitet,skapet vil bli påvirket av utbygging og til dels i jordbrukslandskapet. Dette gjelder særlig Sundspeten, men også Tømmerås/Ekker/Utbygging av områder i vil i de fleste tilfeller føre Nausthaugen. Leksås og Grong ble i denne plan-til konsekvenser for landskapet det er i. Omfanget perioden foreslått som utbyggingsområder bådeav konsekvensene er i mange tilfeller avhengig av i for bolig og næringsformål, men i løpet av dennehvilke landskap de er i og på hvilket nivå det måles utredningsfasen tatt ut på grunn av de store kul-i forhold til; om det er på lokalt, regionalt, nasjon- turlandskapsverdiene som er knytte til områdene.alt eller internasjonalt nivå. I Grong kommune, ermesteparten naturlandskap og liten andel kultur- Mediåmarka, Dun/Rosten, Røttesdalen/Homo lig-landskap. Kulturlandskap defineres i denne uutred- ger på høydedrag i landskapet rundt Grong sen-ningen som jordbrukets kulturlandskap. Med dette trum. Hovedsakelig vil utbygging i disse områdenesom utgangspunkt vil utbygging i kulturlandskapet får konsekvenser for naturlandskapet og for synli-gi store konsekvenser, men det kan det også gjøre ghet på lang avstand. Av den grunn er det viktig ati naturlandskapet dersom utbygging planlegges i utbygging av disse områdene blir skikkelig vurdertsårbare naturområder. og utredet i detaljplanleggingen.Nord-Trøndelag Bondelag har påpekt at ca 35% Både Namsen og Sanddøla renner gjennom sen-av artene på rødlista fra 2006 er knyttet til jord- trumsområder i Grong. Vann er ett av flere viktigebrukets kulturlandskap. Mange kulturlandskap og naturelement i, og av stor verdi for opplevelse avnaturtyper er i ferd med å forsvinne. Det skyldes at et landskap. Ved utbygging i arealer i Grong er detjordbruket er svært endret i forhold til for 50 - 100 viktig å ivareta dette både ved å opprettholde bådeår siden. Generelt er gjengroing en stor trussel mot tilganger, adkomster og utsikt til elvene.naturmangfoldet i kulturlandskapet. Både jordbruk,skogbruk og reindrift påvirker landarealene i stor Mer lokalt er det også viktig å ta vare på siktelin-grad. Særlig har jordbruket over flere tusener av år jer i sentrumsområdene. Dette er en særlig viktigformet mye av landskapet og bidratt til en særegen problemstilling ved fortetting av de sentrumsnærenatur. arealene, f.eks muligheten til å se på tvers av sen- trum. men også ha muligheten til å se Geifjellet fraAt landskapet blir utarmet og fattigere vil trolig flere steder i sentrum.også få konsekvenser for identitetsfølelsen vår,vår kultur og kulturarv, historie med mer. Historienbetyr også mye for vår tilhørighet til et sted, og fornæringsutvikling og reiseliv vil tap av kulturland-skap få store konsekvenser.Gjengroingsproblemet med tilhørende utfordring-er, er det lite av i Grong sentrum på grunn av aktivjordbruksdrift.Innenfor planavgrensninga for Kommunedelplanfor Grong kommune, vil de ulike foreslåtte utbyg-gingsområdene utfordre landskapet. 28
  28. 28. KDP Grong | KonsekvensutredningTabellen under viser en oversikt over aktuelle utbyg-gingsområder sett i forhold til påvirkning av kultur-landskap og naturlandskap. I tabellen er det benyttetsymbolene (x) og (–), hvorav tegnet (x) symbolisererat utbygging vil ha en betydning mens tegnet (–) sym-boliserer at utbygging har ingen direkte betydning iforhold til utredningstemaet. Tabellen viser ikke gradav konsekvens. kulturlandskap naturlandskap Kommentarer Påvirkning av Påvirkning avOmråde I.Mediåmarka Ved å ta i bruk nye områder, vil dette i hovedskak påvirke -Område A og B - eneboliger - x naturlandskapet. Hvordan bebyggelsen plasseres i land- -Område C – Terrasseleiligheter skapet, valg av høyder, materialer er blant annet av betyd- -Område D eneboliger ning for opplevelsen av lanskapet og tilpassing til eksiste- rende bebyggelse i boligområdet og i sentrum. Plassering av ny bebyggelse har betydning for opplevelse av både natur- og kulturlandskapet både kort og lang avstand. II. Sentrum og Sundspeten Utbygging i dette området vil i hovedsak påvirke sentrumsom- Bolig/Næring, gjerne x x rådet samt det sentrumsnære jordbrukslandskap inkl kantve- kombinerte formål getasjonen/naturlandskapet lang Namsen og Sanddøla. Plas- sering av ny bebyggelse har betydning for opplevelse av både natur- og kulturlandskapet spesielt på korte avstander, og til dels svært lokalt av hensyn til blant annet siktelinjer i sentrum. III. Rønningen Utbygging i dette området vil i hovedsak påvirke det bebygde - Område E - Boligformål x - sentrumsområdet. Plassering av ny bebyggelse har betyd- - OmrådeF -Boligformål ning for opplevelse av kulturlandskapet på kort avstand. IV. Tømmerås, Ek- Utbygging i dette området vil i hovedsak påvirke sentrums- ker og Nausthaugen x x området og kulturlandskapet særlig på kort avstand. - Område I - Bolig - Område J - Bolig -område N - steintak -område O - steintak V. Røttesdalen og Homo Ved å ta i bruk nye områder, vil dette i hovedskak påvirke -Område G og H x x naturlandskapet, og både på kort og lang avstand. Bolig /spredt) Område K- industri VI Dun og Rosten x - Ved å ta i bruk nye områder, vil dette i hovedskak på- Spedt boligbygging virke naturlandskapet, både på kort og lang avstand VII. Grong Ikke til utbyggingsformål VIII. Leksås Ikke til utbyggingsformål IX. Grong stasjon Utbygging i dette området vil i hovedsak påvirke det be- Næringsformål, x - bygde sentrumsområdet, og landskapet på kort avstand. X. Duunamarka Ved å ta i bruk nye områder, vil dette i hovedskak på- L- Industri og service - x virke naturlandskapet, både på kort og lang avstand. 29
  29. 29. KDP Grong | KonsekvensutredningKonklusjoner - konsekvenserVurdering av verdi og konsekvensgrad for deutvalgte områdene er gjort i forhold til verdien påområdet til de ulike utbyggingsformålene med ut-gangspunkt i målsetting om overordnet areal- ogtransportpolitikk i forhold til hvordan kulturland-skapet og naturlandskapet vil bli påvirket ved ut-bygging og er som følger:Boligområder Område Mediå- Sentrum og Rønningen Tømmerås/ Røttes- Dun og Grong Leksås marka Sundspeten Ekker/Naust- dalen/ Rosten haugan Homo Verdi Stor Svært stor Stor Stor Middels Middels Areal, daa ca 120 ca 17 ca 13, ca 80 ca 13 ca 16 Konsekvens- Stor Stor positiv Stor positiv Middels Middels Middels grad positiv negativ negativ negativNæringsområder Område Sentrum og Rønningen Tømmerås/ Røttes- Grong Leksås Grong Dunna- Sundspeten Ekker/Naust- dalen/ stasjon marka haugan Homo Verdi Svært stor Stor Stor Svært stor Stor Stor Areal, daa ca 43 ca 13 ca 20 ca 175 ca 17 ca 307 Konse- Middels Stor positiv Middels positiv Middels Middes Stor kvensgrad positiv negativ positiv negativSamlet konsekvensgrad:Boligområder: Liten/middels positiv (+/++)Nærinsgområder: Liten/middels positiv (+/++)Avbøtende tiltak • Foreta kartlegging avviktige/verdifulle natur- og kulturlandskapsområder i sentrum • Fastsette krav til ivaretakelse av siktelinjer i selve sentrumskjernen men også sentrumsom- rådene • Ved regulering, kreve at det følger en utredning for hvordan hensynet til landskapet er ivaretatt i planforslaget. • Rekkefølgebestemmelser for å sikre ivareta/ sikre verdifulle landskapselement. • I byggesak: Kreve avbøtende tiltak for ivareta- kelse av definerte verdifulle landskapstrekk/ elementer. 30
  30. 30. KDP Grong | KonsekvensutredningKulturm i n n e r Utredning Kulturminner Mål Eventuelle kjente kulturminner i planområdet skal beskrives og vises på kart. Dersom det viser seg nødvendig skal det foretas enkle forundersøkelser i form av befaring og re- gistrering for å avdekke om det finnes automatisk freda kulturminner i området. Alle på- viste kulturminner skal konsekvensutredes i forhold til planlagte utbyggingsområder.Generelt o m d e l te m a e tK ulturminne er definer t i kulturminnelo-ven §2: § 2. Kulturminner og kulturmiljøer – definisjoner. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Reglene om kulturminner og kulturmiljøer gjelder så langt de passer også for botaniske, zoologiske eller geo- logiske forekomster som det knytter seg kulturhistoriske verdier til. Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan ver- nes. Ved vurdering av verneverdier kan det i tillegg legges vekt på viktige naturverdier knyttet til kulturminnene. Beskrivelse av situasjonenDet nasjonale mål for kulturminneforvaltningen er: Grong er rikt på forminner. Det er registrert ulike«Mangfaldet av kulturminne og kulturmiljø skal for- typer av forminner som gravminner, bosetting,valtast og takast vare påsom bruksressursar, og som fangslokalitet, kirkested og bautastein. Fornmin-grunnlag for kunnskap, oppleving og verdiskaping. nene er registrert med vernestatus som fredet ellerEit representativt utval av kulturminne og kulturmiljø uavklart. Forminnene er spesielt konsentrert langsskal takast vare på i eit langsiktig perspektiv.» (Prop 1 vassdragssonene og noen forekomster i dalsidene.S 2009-2010) Flere registrerte områder er i dag utbygd.Det er vanlig å skille mellom fornminne og nyere Det er ikke registrert kulturminnemiljø innenfortids kulturminne. Fornminne er fra før 1536, og er planområdet. Registrering og eventuell avgrens-automatisk fredet etter kulturminneloven. Som ing av kulturminnemiljø er av den grunn ikke temanyere tids kulturminne regnes alt som er laget et- i denne utredningen. Om det likevel skal gjøres enter 1536. Av nyere tids kulturminne er det bare enkel vurdering av hva som kan være aktuelle om-erklærte stående byggverk med opprinnelse fra råder med betydning for områdets identitet, er detfør 1649 som er automatisk fredet etter kulturmin- følgende områder som synes å peke seg ut:neloven. • Bosetnings- og aktivitetsområde på Steindal- moan, i område I Mediåmarka.Konflikter knyttet til kulturminner kan være inngrep • Folkehøyskolen med bygg og tun i område Isom skader kulturminner, nye virksomheter tett Mediåmarka.opptil kulturminner, eller i kulturminnemiljøet. Det • Mediågården i område I Mediåmarka.kan og være konflikt mot ulike anlegg og drift som • Heggem/ Kvittem hvor det er registrert storeer ødeleggende for opplevelsen av området. områder med fornminne, i område VI Dun og RostenK ilder • Kirke og kulturlandskap, i område VII Grong. • Kulturminnesøk.no • Gint.no Det er ikke registrert forminner i delfeltene III • Riksantikvaren.no Rønningen og X Dunamarka. 31
  31. 31. KDP Grong | KonsekvensutredningDet er ikke registrert kulturminnemiljø innnenfor planområdet.Bosetnings- aktivitetsområde fra jernalder på Steindalmoan, Mediåmarka. Kilde: Riksantikvaren 32
  32. 32. KDP Grong | KonsekvensutredningOmråde SEFRAK Kommentar Fornminne Kommentar KonsekvensgradI Mediåmarka 1 Nedbygd 7 1 er nedbygd. Liten/ubetydelig 6 er ikke di- rekte berørt.Bolig A B - -Bolig C - -Bolig D - -Masseuttak - -Vei til masseuttak - -II. Sentrum og 2 Låve og 4 4 registrerte Liten/ubetydeligSundspeten bolighus. fornminne. 3 Ikke direkte er nedbygd.Bolig/Næring berørt. 1 er ikke di- rekte berørt.III. Rønningen 2 Ikke direkte 0 berørt.Bolig/service E -Bolig F -IV. Tømmerås, Ekker 3 Ikke direkte 3 Ikke direkte Liten/ubetydeligog Nausthaugen berørt. berørt.Bolig I -Bolig J -Masseuttak M -Masseuttak N -V. Røttesdalen og Homo 3 Ikke direkte 1 Liten/ubetydelig berørt.Bolig E, F - -Industri og service, K - -VI. Dun og Rosten 6 Ikke direkte 4 Ikke direkte Liten/ubetydeligNæring (service/industri) berørt. berørt.VII. Grong 2 Ikke direkte 4 Ikke direkte Liten/ubetydelig berørt. berørt.VIII. Leksås 1 Ikke direkte 4 Ikke direkte Liten/ubetydelig(Bolig) berørt. berørt.Masseuttak - -Utvidet næringsområde - -IX. Grong stasjon 0 0X. Duunamarka 0 0Industri og service, L - - 33
  33. 33. KDP Grong | KonsekvensutredningKo nk lusj on e r - k o n s e k v e n se rIngen registrerte kulturminner eller kulturmiljøblir direkte berørt av planforslaget. Der det skalskje nye tiltak i nærheten av kulturminner, må detgjøres en konkret vurdering av tiltaket sin influensover eventuelle nærliggende kulturminner.Vurdering av verdi og konsekvensgrad for deutvalgte områdene er gjort i forhold til verdien påområdet til de ulike utbyggingsformålene med ut-gangspunkt i målsetting om overordnet areal- ogtransportpolitikk i forhold til og hvordan kulturmin-ner vil bli påvirket ved utbygging og er som følger:Boligområder Område Mediå- Sentrum og Rønningen Tømmerås/ Røttes- Dun og Grong Leksås marka Sundspeten Ekker/Naust- dalen/ Rosten haugan Homo Verdi Liten Liten Liten Liten Liten Liten Areal, daa ca 120 ca 17 ca 13 ca 80 ca 13 ca 16 Konse- Ingen/ Ingen/ Ingen/ Ingen/ Ingen/ Ingen/ kvensgrad ubetydelig ubetydelig ubetydelig ubetydelig ubety- Ubety- delig deligNæringsområder Område Sentrum og Rønningen Tømmerås/ Røttes- Grong Leksås Grong sta- Dunna- Sundspeten Ekker/Naust- dalen/ sjon marka haugan Homo Verdi Liten Liten Liten Liten Liten Liten Areal, daa ca 43 ca 13 ca 20 ca 175 ca 17 ca 307 Konse- Ingen/ Ingen/ Ingen/ Ingen/ Ingen/ Ingen/ kvensgrad ubetydelig ubetydelig ubetydelig ubetydelig Ubetydelig UbetydeligSamlet konsekvensgrad:Boligområder: Ingen/ubetydelig konsekvens (0)Nærinsgområder: Ingen/ubetydelig konsekvens (0)Avb øt end e ti l ta k • Ved regulering, kreve at det følger en utred- ning for hvordan hensynet til kulturminner/ kulturmiljø er ivaretatt i planforslaget. • Rekkefølgebestemmelser ved regulering og utbygging, for å sikre og ivareta evt kulturmin- ner/kulturmiljø over og under bakken. • Områder av betydning for kulturmiljøet fore- slås ivaretatt via plan- og bygningsloven ved valg av formål for områder av kulturhistorisk verdi både i kommuneplan og ved detaljregule- ring 34
  34. 34. KDP Grong | KonsekvensutredningDyre- o g pl a n t e l i v Utredning Dyre- og planteliv Mål Oppdaterte viltkart vil legges til grunn for vurdering av dyrelivet. Det skal utarbei- des en oversikt over eventuelle sjeldne, truede eller sårbare dyre- og fuglearter innenfor planområdet, og gjøres en vurdering av hvordan planene og tiltaket kan på- virke denne faunaen. Dersom det er sannsynlig at sjeldne og sårbare dyre- og plan- tearter kan finnes i området, vil det bli foretatt nærmere undersøkelser. Vegetasjonstyper og eventuelle botaniske verneverdier inklusive vernskog i planområdet skal beskrives, og det skal foretas en vurdering av i hvilken grad plan og tiltak påvirker verneverdier.Generelt o m te m a e t En del sidevassdrag/småbekker er spesielt viktige gyte- og oppvekstområder for laksefisk, og det vilPlanområdet omfattes av både natur- og kultur- bli tatt hensyn til dette ved lokalisering og utbyg-landskap med tilhørende plante- og dyreliv. Grong ging av nye områder og fortetting i eksisterendekommune har fullført revisjon av viltkartverket, bebyggelse.og trekkveier, spillplasser, viktige biotoper mv.vurderes i denne utredningen. Temaet dyre- og Dyr e - og pla n te livplanteliv er skrevet med utgangspunkt i tilgjenglig,dokumentert kunnskap for planområdet. I rapporten Biologisk mangfold i Grong kommune, Gunhild Rønning og Harald Bratli, Norsk institutt, har registreringer av lokaliteter vært relatert tilI stortingsmelding 58 (1996-1997) vegetasjonstyper og arter og ikke dyr og insekter.”Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling” I vurdering av planteliv er det derfor tatt utgang-beskrives en strategi for hvordan man kan oppnå spunkt i nevnte rapport mens vurdering av dyreliv”vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold”. Her er gjort med utgangspunkt i viltkartet for Grongslås det fast at kommunene har en sentral rolle i ar- kommune.beidet med å bevare det biologiske mangfoldet og atdette skal vises i kommunenes arealplaner. Andre kilder er:I utredningsarbeidet har det ikke kommet fram Kilde:opplysninger som tilsier at det innenfor planområ- • St.meld 58 (1996-1997) Miljøvernpolitikk for endet finnes sjeldne og sårbare dyre- og plantearter. bærekraftig utviklingNår det gjelder fisk, finnes det i Namsen en lakse- • Biologisk mangfold i Grong kommune, Gunhildfiskeart; Namsblanken, som lever hele syklusen i Rønning og Harald Bratli, Norsk institutt forferskvann. Dette er unikt i et biodiversitetsperspek- jord- og skogkartlegging, Ås 2005, NIJOS rap-tiv. Leveområdet for Namsblanken er utenfor selve port 3/2005planområdet. Likevel, effekter av utfylling tilknyttet • Gjengroing et hovedproblem, Nord-Trøndelagevt. utbedringer /flom- og erosjonssikringer av elv Bondelag, artikkel 17.06.2010langt utenfor planområdet eller andre tiltak,er van- • Miljøstatusskelig å forutse. Mindre endringer i hydrologiske • Viltkartet for Grong kommuneforhold vil kunne påvirke vegetasjon og dyreliv og gikonsekvens for mangfoldet i elva generelt og sp- • Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, § 3-1 b.esielt for Namsblanken. 35
  35. 35. KDP Grong | KonsekvensutredningD y re- og p l a n te l i v PlantelivBiologisk mangfold er et begrep som kan defi- Ved registrering av vegetasjonstyper og arter,neres forskjellig vis. Riokonvensjonen har en vid er det også i flere av lokalitetene hvor det inngårdefinisjon: ”Variasjonen hos levende organismer andre naturtyper enn det lokaliteten ble klassi-av alt opphav, herunder blant annet terrestriske, fisert til. Til sammen er det registrert 79 lokalitetermarine eller andre akvatiske økosystemer og de fordelt på 19 naturtyper. Innenfor/grensende tiløkologiske komplekser de er en del av; dette omfat- planområdet er det registret 6 områder av varier-ter mangfold innenfor artene, på artsnivå og på ende størrelse av både verdi B (Viktig og av regionaløkosystemnivå”. (Direktoratet for naturforvaltning verdi) og verdi C (lokalt viktig og av lokal verdi). In-1999a). Biologisk mangfold omfatter med andre nenfor planområde er det ikke registrert områderord alt levende i naturen: planter, dyr, sopp og deres med verdi A (svært viktig og av nasjonal til regionalleveområder. verdi).DyrelivI Indre Namdal og i Grong er alle 4 arter av stor Foto: Nord-Trøndelag Bondelagrovdyr representert: jerv, gaupe, brunbjørn og avog til ulv. Noen av disse dyrene kan føre til relativtstore interessekonflikter med reindrifts- og sau-enæringa.Viltkartet for Grong kommune viser at registrerteviktige viltområder innenfor planområdet er iRøttesdalen, og Duunamarka. Disse områdene ertil dels også sammenfallende med registrerte loka-liteter av biologisk mangfold.Innhold/verdi av områdeneTrekkveier for hjortevilt 36

×