ELKOMP 2019: Beredskapsforskriften, ny oppdatering med veiledning - Helge Ulsberg, NVE
•
1 like•277 views
KJENNER DU TIL DEN NYE OPPDATERINGEN AV BEREDSKAPSFORSKRIFTEN? Helge Ulsberg er sjefsingeniør i NVE og jobber nettopp med utvikling av selve forskriften og veiledningen til den. Med observatørstatus i Beredskapsrådet og Sjøkabelberedskap i REN og flere års erfaring fra arbeid med Sikkerhetsloven, Energiloven, som medlem av NK 14 Krafttransformatorer og NordBER (nordisk elforsyningsberedskap), er han en nestor innen kraftforsyningsberedskap og elsikkerhet. på Elsikkerhetskompetanse 2019 ga han bransjen et viktig innblikk i en svært relevant forskrift.
Recommended
Recommended
More Related Content
More from Trainor Elsikkerhet AS
More from Trainor Elsikkerhet AS (20)
ELKOMP 2019: Beredskapsforskriften, ny oppdatering med veiledning - Helge Ulsberg, NVE
- 1. Helge Ulsberg Beredskapsseksjonen Sjefingeniør Nye forskriftsbestemmelser Overspenningsbeskyttelse og jording KRAFTBEREDSKAPSFORSKRIFTEN Foto: Thomas Widerberg
- 2. FOR AT DU SKAL VITE AT DAMMEN HOLDER
- 3. FOR AT DU SKAL VÆRE TRYGG NÅR FJELLET FALLER
- 4. FOR AT DU SKAL BO TRYGT I ET ENDRET KLIMA
- 5. FOR AT DU IKKE SKAL BETALE MER ENN NØDVENDIG
- 6. FOR AT NESTE GENERASJON SKAL LEVE GODT
- 7. FOR AT DU SKAL SE I MØRKET
- 8. Sjefingeniør Helge Ulsberg Beredskapsseksjonen I kraft 1.1.2019 KRAFTBEREEDSKAPSFORSKRIFTEN INFORMASJONSSIKKERHET
- 10. IKT-system Kapittel 7: Driftskontrollsysteme r Klasse 1,2,3 Overvåkning Digitale adm. system Administrative IKT-systemer DMS SCADA (Driftskontroll) AMS Kapittel 6 Grunnsikring DMS Produsent Transmisjon Distribusjon Brytefunksjo n Kapittel 6 § 6-10 Brytefunksjonalitet Helhetlig sikkerhet - rammeverk Forsyningssikkerhet
- 11. Plikten til å beskytte kraftsensitiv informasjon etter energiloven § 9-3 gjelder uavhengig av om en virksomhet underlegges beredskapsforskriften eller ikke. Kraftsensitiv informasjon
- 12. Ny § 6-9 Digitale informasjonssystemer
- 13. Generell plikt Virksomheten har ansvar Grunnsikring § 6-9 Digitale informasjonssystemer
- 14. Virksomheter plikter å sikre digitale informasjonssystemer slik at konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ivaretas. Det er den enkelte virksomhets ansvar å planlegge, gjennomføre og vedlikeholde sikringstiltak etter det digitale informasjonssystemets type, oppbygging og funksjon. Virksomheten skal ha en grunnsikring for digitale informasjonssystemer i henhold til anerkjente standarder og normer, herunder: § 6-9. Digitale informasjonssystemer
- 15. A) Identifisere og dokumentere B) Risikovurderinger § 6-9 Digitale informasjonssystemer
- 16. a) Identifisere og dokumentere Virksomheten skal identifisere og dokumentere verdier, leveranser, tjenester, systemer og brukere i sine digitale informasjonssystemer. Dokumentasjonen skal holdes oppdatert. § 6-9. Digitale informasjonssystemer
- 17. b) Risikovurdering Virksomheten skal gjennomføres risikovurdering ved systemendringer. Risikovurderingen skal holdes oppdatert. § 6-9. Digitale informasjonssystemer
- 18. C) Sikre og oppdage D) Håndtere og gjenopprette § 6-9 Digitale informasjonssystemer
- 19. c) Sikre og oppdage Virksomheten skal sikre sine digitale informasjonssystem for å motstå eller begrense skaden fra uønskede hendelser. Virksomheten skal overvåke sine digitale informasjonssystemer slik at uønskede hendelser oppdages og registreres. Virksomheten skal varsle uønskede hendelser i sine digitale informasjonssystemer til den beredskapsmyndigheten bestemmer. § 6-9. Digitale informasjonssystemer
- 20. d) Håndtere og gjenopprette Virksomheter skal håndtere uønskede hendelser i sine digitale informasjonssystemer og gjenopprette normaltilstand uten ugrunnet opphold. § 6-9. Digitale informasjonssystemer
- 21. E) Tjenesteutsetting «Minst like god som i dag» § 6-9 Digitale informasjonssystemer
- 22. e) Tjenesteutsetting Virksomheten skal sørge for at sikkerhetsnivået opprettholdes eller forbedres ved utsetting av tjenester. § 6-9. Digitale informasjonssystemer
- 23. F) Sikkerhetsrevisjon § 6-9 Digitale informasjonssystemer
- 24. f) Sikkerhetsrevisjon Virksomheten skal jevnlig gjennomføre en sikkerhetsrevisjon av iverksatte beskyttelsestiltak i det digitale informasjonssystemet. Revisjonen skal påse at tiltakene faktisk er etablert og fungerer etter sin hensikt. Hver revisjon kan ta for seg deler av beskyttelsestiltakene. § 6-9. Digitale informasjonssystemer
- 25. Ny § 6-10 Brytefunksjonalitet i avanserte måle- og styringssystem (AMS)
- 26. Nettselskap som har avanserte måle- og styringssystem (AMS) med brytefunksjonalitet, skal sikre dette mot uønsket tilgang. Brytefunksjonalitet som definert i forskrift om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv. § 1-3, inkluderer i denne bestemmelsen begrensning av energi- og effektuttaket i det enkelte målepunkt. Nettselskap skal etablere og opprettholde egne sikkerhetstiltak for brytefunksjonaliteten, herunder: Ny § 6-10. Brytefunksjonalitet i avanserte måle- og styringssystem (AMS) skal lyde:
- 27. a. Det er kun nettselskap som har tillatelse til å utføre fjernstyring av brytefunksjonaliteten. Fjernstyring av brytefunksjonaliteten skal utføres fra en adgangskontrollert sone.
- 28. b. Leverandør med fjerntilgang til brytefunksjonaliteten, skal være lokalisert i et land som er medlem i EFTA, EU eller NATO. Leverandør lokalisert i andre land kan få tidsavgrenset fjerntilgang til brytefunksjonalitet under løpende oppsyn av kvalifisert personell fra nettselskapet eller kvalifisert personell fra leverandør lokalisert i land som er medlem i EFTA, EU eller NATO. Før leverandør lokalisert i land utenfor EFTA, EU eller NATO får fjerntilgang til brytefunksjonaliteten, skal nettselskapet foreta en risikovurdering som inneholder en vurdering av landrisiko.
- 29. c. Nettselskap har ansvar for at det etableres kontrollordninger for bruk av bryte- og oppdateringsfunksjonaliteten som hindrer at en enkelt person eller enkelt bruker kan koble ut flere målepunkt samtidig.
- 30. d. Fjernoppdatering av programvaren i AMS skal utføres fra en adgangskontrollert sone hos nettselskap eller leverandør. Ved bruk av leverandør skal vilkårene i bokstav b være oppfylt.
- 31. e. Hver enkelt måler skal ha en individuell sikkerhetsløsning for bryte- , og oppdateringsfunksjonen, som forhindrer at hendelser som kompromitterer sikkerheten i en måler, kompromitterer sikkerheten i en annen måler.
- 32. § 8-3.Dispensasjon Beredskapsmyndigheten kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift. § 8-3 er uendret
- 33. Personkontroll Ansettelser og adgang til klassifiserte anlegg og systemer Kraftberedskapsforskriften § 6-7. Personkontroll § 5-11. Restriksjoner for adgang til steder og områder Politiattest
- 34. § 6-7 Personkontroll KBO-enheter skal gjennomføre en bakgrunnssjekk av personer før ansettelse. KBO-enheter kan kreve at personer som skal få tilgang til anlegg, system eller annet i klasse 2 og 3 skal fremlegge kredittsjekk. KBO-enheter skal før de fremsetter krav etter annet ledd foreta en risikovurdering. Kredittsjekk skal ikke anvendes dersom det kan iverksettes andre egnede sikkerhetstiltak.
- 35. Bakgrunnssjekken etter første og annet ledd skal brukes som grunnlag for å vurdere en persons egnethet til å få tilgang til klassifiserte anlegg, system eller annet. Kredittsjekk skal slettes når egnethetsvurderingen er gjennomført. Krav om personkontroll etter første til fjerde ledd gjelder ikke personer som er sikkerhetsklarert og autorisert etter den til enhver tid gjeldende lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven). Beredskapsmyndigheten kan etter søknad gi unntak fra kravene i første til fjerde ledd i denne bestemmelsen. Beredskapsmyndigheten kan ved vedtak fastsette krav om bakgrunnssjekk etter første til fjerde ledd for bestemte anlegg, system og annet.
- 36. Formålet er å bidra til å sikre klassifiserte anlegg mot innsiderisiko. Sikkerhet ved ansettelsesforhold, før, under og ved avvikling, utgitt av Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politiet og Næringslivets Sikkerhetsråd https://www.nsm.stat.no/globalassets/dokumenter/veiledninger/s ikkerhet_ved_ansettelsesforhold_endelig.pdf Datatilsynets nettsider for nærmere informasjon om kredittsjekk. https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike- omrader/kundehandtering-handel-og- medlemskap/kredittvurdering/ Veiledning § 6-7
- 37. Dersom KBO-enheten etter en risikovurdering finner det nødvendig med bruk av kredittsjekk, bør det opplyses om dette i stillingsutlysninger. For fysisk adgang til driftssentraler i klasse 3, gjelder et absolutt krav om full bakgrunnssjekk, jf. kbf § 5-11. Risikofaktorer som taler mot egnethet, er usunne eller mangelfulle holdninger til sikkerhet, misnøye og ustabil adferd, kontakt med kriminelle enkeltpersoner eller miljøer, indikasjoner på rus- eller dopmisbruk, svak økonomi eller overdrevet forbruk i forhold til inntekt. Mangel på samtykke til kredittsjekk kan i seg selv være en relevant faktor. Holdninger og uavklarte forhold fra bakgrunnssjekken bør søkes avklart gjennom intervju med den aktuelle personen.
- 38. Personopplysninger som behandles i forbindelse med egnethetsvurderingen, skal slettes så fort formålet med innhentingen er oppfylt. Opplysninger fra kredittsjekk skal slettes når egnethetsvurderingen er gjennomført. Behandling av personopplysninger må gjøres i samsvar med personvernloven. NVE viser til Datatilsynet for veiledning. For sikkerhetsklarering gjelder et eget klareringsregime. For sivil sektor er Sivil klareringsmyndighet (SKM) den sentrale sikkerhetsklareringsmyndigheten.
- 39. § 5-11 Restriksjoner for adgang til steder eller områder Alle driftssentraler i klassifiserte driftskontrollsystemer, og alle energianlegg klassifisert i klasse 3, skal ha restriksjoner for adgang. Beredskapsmyndigheten kan vedta at også energianlegg i klasse 2 skal ha restriksjoner for adgang. Ved anlegg underlagt restriksjoner for adgang skal: a. De besøkende følge en fast avgrenset rute. b. De besøkende til enhver tid være ledsaget av en erfaren og ansvarlig representant for anlegget. c. Fotografering være forbudt med mindre spesiell tillatelse er innhentet fra ansvarlig representant for anlegget.
- 40. For driftssentraler i driftskontrollsystemer i klasse 3 er det forbudt med besøkende og fotografering. Personer uten full bakgrunnssjekk etter § 6-7 skal ikke ha adgang til driftssentraler i klasse 3. Beredskapsmyndigheten kan vedta det samme for andre anlegg i klasse 3
- 41. Formålet er å forebygge og forhindre uønsket informasjonsinnhenting, plassering av uvedkommende gjenstander, sabotasje, trusler og vold mot ledelse og personell, eller urettmessig inngripen eller overtakelse. Med besøkende menes for eksempel turister, skoleklasse, foreninger, medier og andre som ikke har tjenstlig* behov for adgang. *eierens behov for å få utført arbeid i driftssentral eller datarom Veiledning § 5-11
- 42. Adgang til driftssentraler i driftskontrollsystemer i klasse 3 gir tilgang til spesielt sensitiv informasjon om kraftforsyningen og tilgang til system hvor sabotasje vil gi stor negativ konsekvens for kraftforsyningen. Den sensitive informasjonen gjelder ikke bare det som direkte vises av informasjon i driftssentralen, men også detaljer om beliggenhet, sikring, adgangskontroll m.m. Anleggene i kraftforsyningen er klassifisert etter kritikalitet. Driftskontrollsystemer er de anleggene i kraftforsyningen der konsekvensene av sabotasje og innsideangrep er størst, og trusselnivået har økt siden forrige forskriftsrevisjon.
- 43. De som er underlagt denne bestemmelsen skal ha rutiner for restriksjon for adgang i sitt internkontrollsystem. Det er ikke tillatt å fotografere inne på driftssentraler i driftskontrollsystem i klasse 3. Når KBO-enheten selv har behov for å fotografere for dokumentasjon, kan dette gjøres så lenge fotoopptaket beskyttes som kraftsensitiv informasjon. Dette må fremgå av rutinene.
- 44. Det er ikke adgang til å tillate personer uten full bakgrunnssjekk adgang til driftssentraler i klasse 3. Dette må fremgå av virksomhetenes rutiner. For driftssentraler i klasse 3 er full bakgrunnssjekk obligatorisk uavhengig av risikovurdering. Kravet i § 5-11 tredje ledd er i motsetning til § 6-7 ikke begrenset til egne ansatte.
- 45. Energiloven har nå fått en bestemmelse om politiattest: § 9-5 Meldeplikt, rett til adgang og vilkår for tilgang Beredskapsmyndigheten kan gi forskrift om at KBO-enheter kan kreve at personer som skal ha tilgang til anlegg eller annet som har vesentlig betydning for drift eller gjenoppretting av eller sikkerhet i produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av elektrisk energi eller fjernvarme, skal fremlegge en ordinær politiattest. Politiattest
- 46. Høring på forskriftsendring fjerde kvartal 2019. Krav til politiattest blir innarbeidet i kraftberedskapsforskriften første kvartal 2020. Forskriftsendring
- 47. Tilsyn med overspenningsbeskyttelse og impulsjording
- 49. Innhold Tordenvær Hvordan er kraftforsyningen påvirket av tordenvær NVEs tilsyn med lynoverspenningsbeskyttelse
- 50. For hele 2014: 3600 driftsforstyrrelser på grunn av tordenvær. KILE: 126 MNOK 1233 transformatorfeil 63 kabelfeil Lyn 8. august 2014
- 52. NVEs tilsyn med lynoverspenningsbeskyttelse og jording Eget revisjonstema siden 2016 Tema og spørsmål utarbeidet i samarbeid med DSB 21 tilsyn hittil 12 sammen med DSB
- 53. 52 avvik 23 anmerkninger Hva har vi funnet? • Sikringsplikt • Risikovurdering • Evaluering • System for tilstandskontroll • Reservemateriell • Plan for vedlikehold • Internkontrollsystem
- 54. Drift vedlikehold og modernisering - planer Det skal utarbeides en plan for drift og vedlikehold av anleggene, som inkluderer overspenningsbeskyttelse og impulsjording Moderniseringsplaner for regional- og transmisjonsnett må omfatte overspenningsbeskyttelse og impulsjording
- 55. Drift vedlikehold og modernisering - kontroll Kontrollskjema som inkluderer sjekkpunkter iht. valgte og beskrevne rutiner utførelse av jordingsanlegg og elektrodeanlegg (f.eks REN-blader) Samsvarserklæring på at anlegget er utført iht. valgte og beskrevne rutiner. Kontrollskjema må også inneholde kontroll av overspenningsbeskyttelse impulsjordingen.
- 56. Drift vedlikehold og modernisering - modernisering Iverksette modernisering hvis det er funnet at anlegget ikke er utført i henhold til selskapets egne angitte beskrivelser (f.eks. REN-blader) Legge vekt på modernisering hvis det er avdekket uhensiktsmessig utførelse av f.eks: plassering av vern forlegning av jordingsforbindelser impulsjording
- 57. Kompetanse og tilgang på personell Selskapet bør forsikre seg om at relevant personell har oppdatert og nødvendig kompetanse innen: beskyttelse av anlegget mot lynoverspenninger. impulsjording isolasjonskoordinering. En bør særlig vurdere systematisk opplæring av montører i den praktiske utførelsen
- 58. Driftsfrekvent 50 Hz Lynoverspenning ~1 MHz Hvordan kan vi illustrere forskjellen på en lynoverspenning og en driftsfrekvent spenning?
- 59. Anlegg skal være sikret mot naturgitt skade. Avlederes restspenning må ikke være høyere enn anleggets isolasjonsnivå. På befaringer kan revisjonslaget observere uheldig utførelser av lynoverspenningsbeskyttelse. Den faktiske utførelsen kan avvike fra selskapets egen beskrivelse. Sikringsplikt Foto: NVE
- 60. Prosjektering og bygging for å sikre minst mulig skade som følge av lynoverspennigner. Spesielt behov for gjennomgang av hvordan krafttransformatorer er sikret. Utførelse i henhold til selskapets egne retningslinjer Sikring av klassifiserte anlegg
- 61. Bruk REN-blad Overspenningsavleder – ikke gnistgap Kortest mulig avstand avleder – gjennomføring eller endemuffe Toppliner eller OPGW Varistorer lavspent Impulsjording med jordspyd Forbindelser 50 Cu C-press, H-press, slaglodding, termittsveis (Primax o.l. - Fy – fy) Gode råd
- 66. Rett vinkel og vel så det! Klemmetype Tverrsnitt Jordspyd? Høy impulsmotstand
- 67. Korrosjon Klemmetype Kontakt mellom ledere? Tverrsnitt Høy impulsmotstand
- 68. Dårlig utførelse av press Tverrsnitt Kontakt mellom ledere? Høy impulsmotstand
- 69. Spyd? Klemmetype Kontakt mellom ledere? Tverrsnitt Høy impulsmotstand
- 70. Avstand i gnistgapet tilpasset isolasjonsnivå for transformator og kabel? Høy impulsmotstand
- 71. Avstand i gnistgapet? Kalibrert? Åpning 10 cm? 50 % sannsynlighet for overslag ~1 kV/mm? Høy tennspenning Høy impulsmotstand
- 72. Avstand i gnistgapet? Gnistgap?? Høy tennspenning Høy impulsmotstand
- 73. Telleverk – brukes det? Jordforbindelse med høy impulsmotstand Pen bøy, men feil vei!
- 74. Direkte forbindelse fra line til transformatorgjennomføring To rette vinkler mot avleder
- 75. Helge Ulsberg heu@nve.no TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! Foto: Thomas Widerberg
Editor's Notes
- Norge flommer over av vann og fornybar energi. Hele 97 prosent av elektrisiteten vi produserer kommer fra vannet. Det gjør Norge unikt på verdensbasis. Vannkraft er ren fornybar energi, men kan medføre store inngrep i naturen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) jobber daglig for å sikre at dammene bygges med respekt for natur og sikkerhet. Slik kan du være trygg på at dammen holder og kan levere ren energi for generasjoner fremover.
- Ingen fare. Du kan sove trygt om natta. Store fjellskred er sjeldne, men kan forårsake enorm skade. Døgnet rundt overvåker Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) hver minste bevegelse i store, ustabile fjell. I Møre og Romsdal truer et fjellparti, tilsvarende 20 000 lastebillass med stein, med å falle ned fra fjellet Mannen. Vi varsler – for at du skal være trygg.
- Norge er et lite land med mye vann. Så mye at vannkraften er nok til å dekke hele vårt strømforbruk. Vannet har også en brutal side. I årene som kommer venter vi mer vann og mer flom. Mer enn 150 000 mennesker bor utsatt for flom og skred i Norge. Hydrologene i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) regner for harde livet for å varsle hvor vannet vil renne og flommen ramme. Hver dag hjelper vi norske kommuner til å sikre og planlegge, for at du kan bo trygt i framtiden.
- Strømmen er selve livsnerven der vi bor og beveger oss. Norges vassdrags- og energidirektorat overvåker nettselskapene som leverer strøm til deg. Vi bestemmer hvor stor inntekt selskapene kan ha, slik at de drives effektivt og strømregningen din ikke blir høyere enn nødvendig. Norge er ledende i arbeidet med å utvikle et felles europeisk kraftsystem som sikrer gode handelsløsninger og effektiv ressursutnyttelse, på tvers av landegrensene. Samtidig hjelper vi deg med å spare strøm. Ved å sette krav om nye energieffektive produkter skal vi bidra til at Norge og resten av Europa kan redusere energibruken med minst 27 prosent innen 2030.
- Skal vi løse klimautfordringene, må vi legge om til mer fornybar energi. I Norges vassdrags- og energidirektorat jobber vi hver dag med å vurdere nye prosjekter for sol-, vind- og vannkraft. Gjennom forskning fremmer vi teknologier og verdiskaping som sikrer en fornybar framtid i Norge og resten av verden. Det er nå vi bygger grunnlaget for framtidens generasjoner.
- Ingen fare. Du kan se lyst på mørketida. Vi vet hvor viktig en rykende morgenkaffe, en varm dusj, og en lys stue er. Hvis strømmen blir borte, blir det ikke bare kaldt og mørkt – mobilnettet dør, du får ikke brukt bankkort, trafikklys slutter å virke, og tog står stille. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) jobber hver dag for at det blir lagd nok elektrisitet, og for at du skal ha strøm når du trenger den. Byer som Tromsø, med sine 161 årlige kuldedager, skal også ha lys og varme den kaldeste vinterdagen.
- Dette er kun en første-side med standard bilde. Bytt gjerne til et annet bilde på første sliden. Logo er lagt til som bunntekstelement for å komme over bildet. For å vise: 1. I menyen, Vis > Topptekst og bunntekst 2. I vinduet, merk av i feltet for “Bunntekst” 3. Trykk på ”Bruk” (Ikke “Bruk alle”) ------- For å endre utsnitt: 1. I Båndet, velg Bildeformat-fanen.2. Klikk Beskjær-knappen 3. Flytt bildet eller dra i bildets kanter for å endre utsnitt 4. Klikk utenfor bildet eller på Beskjær-knappen når du er ferdig. -----
- Virksomheten plikter å sikre digitale informasjonssystemer slik at konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ivaretas Det er den enkelte virksomhets ansvar å planlegge, gjennomføre og vedlikeholde sikringstiltak etter det digitale informasjonssystemets type, oppbygging og funksjon. Virksomheten skal ha en grunnsikring for digitale informasjonssystemer i henhold til anerkjente standarder og normer, herunder Høring kommenterte særlig at det var krevende – etter det digitale systemets type, oppbygging og funksjon, men dette er viktig – NFC har lavere krav til kryptering enn langdistanse overføring av data – et eksempel
- Disse punktene er hentet fra NSMs grunnsprinsipper, gir nødvendig fleksibilitet, men vi må ha en god veileder som ikke er for lang og som kopler dette opp mot god praksis –høringen -selskapene ville ikke at det skulle oppdateres årlig, derfor modifiserte vi til at det skal holdes oppdatert., tilsvarende med risikovurderinger –er bruker vi samme begrep som sikkerhetslovforskriftene
- D) Håndtere og gjenopprette Virksomheten skal håndtere uønskede hendelser i sine digitale informasjonssystemer og gjenopprette normaltilstand uten ugrunnet opphold. E) Tjenesteutsetting Virksomheten skal sørge for at sikkerhetsnivået opprettholdes eller forbedres ved utsetting av tjenester. F) Sikkerhetsrevisjon Virksomheten skal minimum årlig gjennomføre en sikkerhetsrevisjon av pålagte beskyttelsestiltak i det digitale informasjonssystemet. Revisjonens formål skal være å påse at tiltakene faktisk er etablert og fungerer etter sin hensikt. Hver revisjon kan ta for seg deler av beskyttelsestiltakene.
- Adgangskontrollert sone betyr at det er fysisk kontroll med hvem som har tilgang. Kun personell med legitimt behov har adgang.
- Aktuelle kontrollordninger kan være separering av rettigheter, tilgangskontroll, flerfaktorautentisering, logging mv.
- Hver måler må ha innebygget sikkerhet som hindrer at brytefunksjonaliteten blir misbrukt.
- Sikkerhet ved ansettelsesforhold Råd fra NSM, PST, Politiet og NSR https://www.nsm.stat.no/globalassets/dokumenter/veiledninger/sikkerhet_ved_ansettelsesforhold_endelig.pdf
- Transformatorfeil: 1225 distribusjonsnett (1055 varig) 8 i regional- og transmisjonsnett (7 varig) Kabelfeil: 63 distribusjonsnett (58 varig) 0 i regional- og transmisjonsnett
- Dataene er hentet over en periode på seks år, fra 2005 til 2011. Gjennomsnittlig lynstyrken sortert etter snittstørrelsen på alle lyn.. Tallene ligger en god del under verdier som anses som karakteristiske verdier for lynnedslag på global basis, 20-35 kA (varierende mellom kilder). I tillegg er positive lyn sterkere enn negative lyn i områder langs kysten, mens negative lyn er sterkere enn positive lyn i innlandsområder. Antall negative lyn er mer enn det dobbelte av antallet positive lyn. Flesteparten av de negative lynene ligger på om lag 10 kA (vanlig dimensjoering for vern?), Men det er likevel et betydelig antall som ligger høyere, og særlig er lynstyrketn for positive lyn høyere
- Avvik er: Brudd på krav i regelverk og tillatelser gitt i eller i medhold av energi- og vassdragslovgivningen og annen lovgivning NVE forvalter. Anmerkning er: Påpekning av forhold med forbedringsmuligheter eller et forhold som bør vurderes nærmere av virksomheten, men som ikke er brudd på gitte krav.
- enf § 3-5.Plikter ved konsesjon for elektriske anlegga) Drift, vedlikehold og modernisering Konsesjonæren plikter til enhver tid å holde anlegget i tilfredsstillende driftssikker stand, herunder sørge for at 1. det utarbeides planer for systematisk vedlikehold av anlegg og planer for modernisering av sentral- og regionalnettsanlegg. Planene skal oppdateres minimum hvert annet år Krav om modernisering er spesielt rettet mot regional- og transmisjonsnett, mens krav om vedlikeholdsplaner gjelder alle nettnivå Eksempel på modernisering: forbedringer av jordingsforbindelse, føringer, klemmer og elektrodeanlegg (impulsjording) overgang fra gnistgap til metalloksidavleder plassering av avledere justering av vernenivå etter gjennomført isolasjonskoordinering Avvikene kan komme dersom revisjonslaget ikke får fremvist en skriftlig plan, eller en demonstrasjon av et vedlikeholdssystem som er i bruk hos selskapet
- enf § 3-5.Plikter ved konsesjon for elektriske anlegga) Drift, vedlikehold og modernisering Konsesjonæren plikter til enhver tid å holde anlegget i tilfredsstillende driftssikker stand, herunder sørge for at det foreligger systemer og rutiner for kontroll for å fastslå anleggenes tilstand. Sjekklister for tiltakskontroll må inneholde kontroll av elektrodeanlegget – impulsjording. f.eks. plan for kontroll av overgangsmotstand. Det må fremkomme av samsvarserklæringer hvilken standard eller beskrivelse jordingsanlegget og elektrodeanlegget er bygget etter. Kontrollskjemaet bør inneholde relevante sjekkpunkter som inkluderer anbefalinger fra relevante REN-blader, eventuelt fra andre valgte (beskrevne) rutiner
- enf § 3-5.Plikter ved konsesjon for elektriske anlegga) Drift, vedlikehold og modernisering Konsesjonæren plikter til enhver tid å holde anlegget i tilfredsstillende driftssikker stand, herunder sørge for at .det gjennomføres vedlikehold og modernisering av anlegget, slik at konsesjonsgitt kapasitet og øvrig funksjonalitet opprettholdes i hele konsesjonsperioden. Eksempel på modernisering: forbedringer av jordingsforbindelse, føringer, klemmer og elektrodeanlegg (impulsjording) overgang fra gnistgap til metalloksidavleder plassering av avledere justering av vernenivå etter gjennomført isolasjonskoordinering
- enf § 3-6.Tilgang til personell Nettselskap med inntektsramme skal til enhver tid ha tilgang til personell med kompetanse innenfor nettforvaltning, driftskontroll, tilstandskontroll og feilretting, behandling av henvendelser om tekniske forhold, samt nybygging og ombygging av elektriske anlegg. Det kreves tilstrekkelig egenbemanning til å lede virksomheten i enhver situasjon, vurdere hvilke tiltak som må iverksettes for å utføre oppgavene nevnt i første punktum, og til å følge opp innhold og utførelse dersom disse oppgavene er satt bort til andre. Alle med konsesjon etter energiloven § 3-1 for kraftproduksjon skal til enhver tid ha tilgang til personell med kompetanse til å ivareta ledelse, kontroll og praktisk drift. Den som omfattes av første eller annet ledd skal til enhver tid kunne fremvise dokumentasjon for at kravene er oppfylt. Avtaler og beskrivelser av kontrollrutiner ved kjøp av tjenester skal fremlegges for Norges vassdrags- og energidirektorat eller departementet på forespørsel. bfe § 4-2.Kompetanse og personell Alle KBO-enheter skal ha personell med nødvendig kompetanse som kreves for å kunne håndtere ekstraordinære situasjoner på en sikker og effektiv måte. Alle KBO-enheter skal dekke dette personellbehovet og ha tilgang på personell for å forsterke kapasiteten og holde driften gående i ekstraordinære situasjoner. For å dekke kravet til kompetanse og personell skal det foreligge en plan som angir kompetansebehovet, og som omfatter eget og innleid personell. Riktig planlegging og utførelse av lynoverspenningsbeskyttelse forutsetter at selskapene har tilgang på relevant kompetanse, og at denne kompetansen vedlikeholdes. Stikkord Plassere avlederen så nært som mulig det objektet som skal beskyttes Korte jordingsforbindelser og slake føringer – ingen skarpe vinkler Seriejording? Impulselektrode – flere korte stråler (avlede høyfrekvente bølger), ev. i kombinasjon med et lengre spyd/blank ledning for lavere grunnfrekvent overgangsmotstand)
- Apropos kompetanse: Hvordan oppnå en bedre forståelse av hva som er viktig å tenke på når vi arbeider med lynoverspenningsbeskyttelse Det kan hjelpe å ha et blide av disse to båtene i hodet. 50 HZ: Kan regne ut en impedans pr. meter: R + jX Bruker hele ledertverrsnittet til å lede strømmen Går «sakte» Kan ledes i vinkel 1 MHz: Bølgeimpedans: Den «ser bare et skritt av gangen» Strømmen går kun i overflaten av ledertverrsnittet «sporer av» hvis ikke det er slake bøyer på ledningene. Det kan også hjelpe å ha i «ryggmargen» at man skal gå over HELE føringsveien for lynoverspenningen - helt fra ledninsnettet, via vern, jordingsforbindelse, klemmer og helt til og med impulselektroden. Tenk på hvilke punkter som vil gi en betydelig økt impedans (f.eks dårlige klemmer, skarpe vinkler,….) for lynimpulsen langs denne føringsveien. Hvis hurtigbåten skal svinge av i krapp sving inn i en smal fjordarm, blir det totalhavari av båten på det første skjæret den ikke klarer å svinge unna.
- § 5-1.Sikringsplikt Eier eller driver plikter å sikre anlegg, system eller annet som er eller kan bli av vesentlig betydning for virksomhetens ledelse, drift eller gjenoppretting i ekstraordinære situasjoner mot uønskede hendelser og handlinger, herunder adgang for uvedkommende. Med anlegg menes her også bygg og andre ressurser omfattet av kapittel 4. Det er den enkelte virksomhets ansvar å planlegge, gjennomføre og vedlikeholde sikringstiltak etter anleggets eller systemets type, oppbygging og funksjon. Alle anlegg m.m. som nevnt i første ledd skal holdes i funksjonsdyktig stand og skal så langt som mulig virke etter sin hensikt under ekstraordinære forhold. Det skal særlig tas hensyn til ekstraordinære forhold som: -uvær og annen naturgitt skade-brann og eksplosjoner-alvorlig teknisk svikt-innbrudd, hærverk, sabotasje og andre kriminelle handlinger Anlegg skal være sikret mot naturgitt skade – det gjelder også distribusjonsnettet. På befaringer kan revisjonslaget observere uheldig utførelser av lynoverspenningsbeskyttelse (eksempel – bilder) Isolasjonskoordinering: Selskapet bør vurdere om det er tilstrekkelig margin mellom restspenning over avlederne og valgt isolasjonsnivå på utsatte komponenter.
- § 5-3.Sikring av klassifiserte anlegg Alle klassifiserte anlegg skal prosjekteres, plasseres, utføres, utrustes, sikres, driftes og holdes i slik stand at risiko for skade, havari og funksjonssvikt og andre uønskede hendelser og handlinger blir minst mulig Selskapet skal foreta en gjennomgang av krafttransformatorenes overspenningsbeskyttelse og sikre at transformatorene er sikret på en tilfredsstillende måte mot lynoverspenninger
- OPGW – Optical Ground Wire