Foredrag av Isaksen v/Statens Kartverk, Kristiansand 19. april 2012

1. Stedsnavn, - hvordan forene historisk forankring,
lokalt engasjement og regelverk?
Lindesnes Historielag 19. april 2012
STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET
Finn E. Isaksen
Stedsnavnansvarlig i Statens kartverk for Vestfold, Telemark og Agderfylkene
STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

2. LA OSS STARTE VED INNKJØRINGEN TIL KR.SAND …
STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

3. LITT OPPVARMING FRA LINDESNES...
STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

4. HVA ER RETT?
 Reme / Rema ?
 Svenevig / Svenevik / Svennevik ?
 Imsa / Imsøy ? (Østre ... = Villimsa?)
 Børusodden / Børufsodden ?
Hva er rett …???
Det som står i gamle dokument ...?
 Vik / Wiik / Vig / Vigh / Wich… I gamle matrikler ...?
Ref. Korshamn-intervju
Hvem ”eier” et stedsnavn …???
Lov om personnavn
vs.
Lov om stadnamn
STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

5. KARTVERKETS BRUK AV STEDSNAVN
 Brukt på kart siden 1773!
 Nå i første rekke Norge 1:50.000 (M711) – fra 1952. Navn
innsamlet under markarbeidet.
 Dessuten på Økonomisk kartverk (N5 raster) – fra 1960/70-
tallet. Navn innsamlet gjennom lokale navnekomiteer og
kontaktmenn.
 I senere tid i forskjellige kartdatabaser (N5, N50, N250...)
 Som igjen brukes av andre (firma)
STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

6. KARTVERKETS ROLLE
 Før 1.7.1991:
 For Norge 1:50’ alle navn behandlet av Statens navnekonsulenter
 For ØK er i hovedsak ingen navn behandlet av navnekonsulenter
 Etter 1.7.1991:
 Statens kartverk vedtaksmyndighet for skrivemåten av stedsnavn
– etter uttalelse fra kommuner og aktuelle organisasjoner – og
etter (faglig) tilråding fra Statens navnekonsulenter
På tide å se nærmere på regelverket (!):
 lov om stadnamn - iverksatt 1.7.1991
STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

7. LITT OM LOVEN OG SSR
 ”Formålet med denne lova er å ta vare på stadnamn som
kulturminne, gi dei ei skriftform som er praktisk og tenleg, og
medverke til kjennskap til og aktiv bruk av namna.” (§ 1)
 ”Det skal førast eit sentralt stadnamnregister. Alle
skriftformer som er endeleg fastsette*, skal meldast til
stadnamnregisteret av det organet som har gjort vedtaket.
Opplysningane i registeret er offentlege.” (§ 12)
 ”Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved
fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i
den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande
rettskrivingsprinsipp for norsk...” (§ 4)
*) SSR inneholder nå alle navn fra Norge 1:50.000 og fra ØK.
STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

8. TA VARE PÅ – KJENNSKAP – AKTIV BRUK – §1
 Lokale databaser ...?, lokale bøker og hefter ...?
 Hægeland, Bykle, Valle
 Kommunale kartløsninger på nett
 Kartverkets ’Norgeskart’ (www.statkart.no)
 Kartverkets ’Se stedsnavn’ (kommer!) SSR:
Kilde til navn på offentlige
 Sentralt stedsnavnregister (SSR) objekt; vegnavn, skoler,
idrettsanlegg, mv.
 Adresser og adressering!
STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

9. TA VARE PÅ – KJENNSKAP – AKTIV BRUK – §1
 Fra Bykle (Kartverkets foreløpige innsynsløsning)
STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

10. SENTRALT STEDSNAVNREGISTER (SSR) – §12
 Opprinnelig kun navn med vedtatt skrivemåte, dvs. etter
formell navnesak
 Nå også navn med ”godkjent” skrivemåte, dvs. navn som
var i offentlig bruk pr. 1.7.1991 da loven trådte i kraft, ev.
med flere varianter av skrivemåter
 Hva er et navn?! Fysisk objekt
Navneenhet (”Selve navnet”)
Skrivemåte
Forekomst
• Navnetype (hva står navnet til?)
• Status (godkjent/vedtatt/avslått/forslag...)
• Koordinater
• Forekomst/eks. på offentlig bruk (skilt, kart, mv.)
STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

11. SKRIVEMÅTEN – §4
 Utgangspunkt: ”Den nedervde, lokale uttalen”
 og ”følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp”
 Merknader til § 4:
”Med den nedervde lokale uttalen er meint den uttalen som er munnleg
overlevert innanfor ein brukarkrins, m.a.o. den uttalen som har vore vanleg
på staden og som framleis er i bruk.”
 Kommentarer til forskriftens § 3:
”I område med uttalen b, d, g for p, t, k kan b, d, g brukast.” (-vig)
”I område med uttalen nn for rn kan ein bruke skrivemåten nn (tjønn, bjønn).”
STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

12. EN NAVNESAK - Prosessen
Offentlig organ / eier (bruksnavn) / lokal organisasjon / statens navnekonsulenter

Vedtaksorgan reiser sak

Kommunen

Lokale organisasjoner uttaler seg
(med særlig tilknytning til stedsnavn i området; historielag!)

Kommunen uttaler seg

Statens navnekonsulenter tilrår

Vedtaksorganet
(kommunen/f.kommunen/Statens kartverk)
gjør endelig vedtak om skrivemåten
som skal benyttes av alle offentlige organ
STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

13. Litt mer om ADRESSERING
 Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova)
 Adressenavn
Til (forskr.)§ 51 Adressenavn
Alle gater, veger, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering, skal
tildeles et navn. Skrivemåten fastsettes etter reglene i stadnamnlova. Navnet bør mest
mulig følge den lokale navneskikken, samtidig som det bør være lett å skrive og oppfatte.
Også private veger og områder kan tildeles navn av kommunen og inngå i det offisielle
adressesystemet i kommunen. Gatenavnet, vegnavnet mv. går i denne forskriften under
betegnelsen adressenavn. Adressenavnet føres i matrikkelen.
 Adressetilleggsnavn
(Forskr.)§ 54 Adressetilleggsnavn
(1) Når adressen gjelder et gårdsbruk, kan den som har grunnbokshjemmel til eiendommen
som eier, kreve at den offisielle adressen også skal omfatte gårdens bruksnavn, dersom
navnet faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn, jf. lov 18. mai
1990 nr. 11 om stadnamn. (Revisjon av stedsnavnloven kan få konsekvenser her!)
 NB! Gårdsnavn vs. bruksnavn!
STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

14. Litt mer om ADRESSERING
 Valg av navn
 Her har Kartverket ingen mening!
 Skrivmåten av navn
 Her kan Kartverket ha en mening – men utgangspunkt:
 Kommunen gjer vedtak om skrivemåten av offisiell adresse og av namn på
tettstader, grender, kommunale gater, vegar, torg, bydelar, bustadfelt, anlegg o.l.
 Fylkeskommunen gjer vedtak om skrivemåten av namn på fylkeskommunale
anlegg o.l.
 Statens kartverk gjer vedtak om skrivemåten av ... (resten)
 Når same namnet er brukt om ulike namneobjekt på same staden, skal
skrivemåten i primærfunksjonen som hovudregel vere retningsgivande for
skrivemåten i dei andre funksjonane. (Revisjon av stedsnavnloven kan gi endring for
bruksnavn?)
STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

15. Vil du da vite mer ...?
 www.statkart.no
STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

16. Et stedsnavn er så mangt …
Takk for oppmerksomheten!
Foto: Per Terjesen
STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET