SlideShare a Scribd company logo
1 of 43
Download to read offline
Utfylling i sjø:
Kadettangen Fjordpark
Møte i havneteknisk forening, 19. april 2016
Magnus Rømoen, NGI
Kort om meg
Sivilingeniør fra NTNU bygg og miljøteknikk i 
2006, fordypning innenfor geoteknikk
Jobbet på NGI siden høsten 2006, siden høsten 
2012 som avdelingsleder på 
Landfundamentering
Leder av Norges Geotekniske Forening (NGF)
Kort om NGI
Internasjonalt ledende senter for forskning og 
rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag
Privat stiftelse, kontor i Oslo, Trondheim og Stryn, 
datterselskaper i USA (Houston) og Australia (Perth)
Ca. 230 ansatte fra over 30 nasjoner
Inndelt i 4 markedsområder:
─ Bygg, anlegg og samferdsel 
─ Naturfare
─ Miljøteknologi
─ Offshore energi
Hvor er Kadettangen?
Kort prosjekthistorikk for Bærum kommune
Utvidelse av området med 17 mål ble 
regulert i 1988. Saken har vært til 
politisk behandling flere ganger siden 
da, uten at man har hatt masser til å 
realisere prosjektet
Når ny E16 gjennom Sandvika kom opp 
på 2000‐tallet så kommunen en 
mulighet til realisering av prosjektet
I 2012 besluttet formannskapet at man 
skulle gå videre med dette, fra 2013 var 
det tett dialog med Statens vegvesen om 
bruk av massene. I juni 2014 vedtok 
formannskapet å inngå kontrakt med 
Statens vegvesen
Kort prosjekthistorikk for NGI
Fikk jobben med grunnundersøkelser, 
miljøundersøkelser og prosjektering i 
2008
Etter gjennomførte undersøkelser og 
prosjektering i 2009/2010 var det noe 
«av og på» de neste årene, før det har 
vært mere trykk de siste årene
NGI har hatt/har ansvaret for 
geotekniske og miljøtekniske 
undersøkelser, prosjektering, 
anbudsbeskrivelse og oppfølging i 
anleggsperioden
Hvor kommer massene fra?
Massene kommer fra driving av 
ny tunnel for E16 gjennom 
Sandvika
Den korte avstanden mellom 
tunnelen og Kadettangen gir en 
veldig kort, effektiv og 
miljøvennlig transportvei for 
massene
Ca. 500.000 m3 stein skal fylles 
ut
Organisering
Byggherre:  Bærum kommune
Rådgiver geoteknikk/miljø: NGI
Hovedentreprenør: Topaas og Haug AS
Underentreprenør: BAT‐Cofra AB
Underentreprenør: Agder Marine AS
Underentreprenør: Cautus Geo
Byggherre E16: Statens vegvesen
E16 sin hovedentreprenør: NCC
Underent. på massetr.: Carl C. Fon
Geoteknisk prosjektering - grunnundersøkelser
Noe undersøkelser utført tidlig på 80‐
tallet
Supplerende grunnundersøkelser ble 
gjennomført sommeren 2009, både på 
land og i sjø
De supplerende undersøkelsene 
omfattet:
─ Dreietrykksonderingerfor å kartlegge 
laggrenser og løsmassemektigheter
─ CPTU‐sonderinger for å kartlegge 
laggrenser og styrkeparametre
─ Opptak av uforstyrrede prøver for å 
kartlegge styrke‐ og 
deformasjonsparametre
Resultater fra GU:
Øvre dyn‐lag på rundt 
1‐2 m mektighet
Under dette 
siltige/sandige leire 
ned til 2 til 4 m under 
sjøbunn
Under dette: NC leire 
med mektighet 
varierende mellom 10 
og 45 m
Geoteknisk prosjektering - grunnundersøkelser
Geoteknisk prosjektering - stabilitet
Stabilitet ble beregnet i 7 snitt
Primært for å vurdere omfang på motfyllinger for å oppnå tilstrekkelig 
beregningsmessig sikkerhet
Forutsetningene for beregningene ut fra de utførte 
grunnundersøkelsene
Geoteknisk prosjektering - setninger
Setningsberegninger for å se på 
setningspotensialet i utfyllingen
Forutsetningene for beregningene ut fra de 
utførte grunnundersøkelsene
Resulterte i at vertikaldren ble vurdert som 
nødvendig for prosjektet
Miljøteknisk prosjektering - undersøkelser
Undersøkelser i sjø gjennomført 
sommeren 2009
Omfang på undersøkelsene styrt ut i fra 
omfanget på framtidig utfylling
Prøvene analysert for tungmetaller, 
PAH, PCB, olje, TBT, TOC og innhold av 
tørrstoff, og klassifisert ut i fra SFT (nå 
Miljødirektoratet) sine tilstandsklasser 
for sediment
Miljøteknisk prosjektering – søknad FMOA
Som for alle utfyllinger i sjø ble det utformet 
en søknad til FMOA for utfylling i sjø
Søknad ble sendt inn med beskrivelse av 
tiltak i anleggsperioden. Tiltakene omfattet 
vannprøver, siltgardin og måling av 
turbiditet, i tillegg til definering av krav til 
massene som skulle fylles ut
Godkjennelse fra FMOA ble mottatt 
sommeren 2011. Inneholdt noen punkter 
som måtte avklares før oppstart.
3 poretrykksmålere i 4 
lokasjoner
1 setningsplate i 10 
lokasjoner
Instrumentering/målinger - geoteknikk
Instrumentering/målinger - miljøteknikk
Før anleggsarbeidene:
─ Strømmålinger
Underveis i prosjektet:
─ Turbiditet ‐> 2 lokasjoner
─ Vannprøver ‐> hver 14 dag i starten, noe 
redusert omfang etter hvert
─ Innhold av nitrogen som et supplement 
etter hvert
1. Etablering av siltgardin
2. Utlegging av sand
3. Installasjon av vertikaldren
4. Instrumentering
5. Utfylling fra lekter
6. Utfylling fra land
Rekkefølge på arbeidene
Etablering av siltgardin
Kontinuerlig rundt hele området 
for å stoppe partikkel‐
spredningen
Flyteelement i topp, lodd i bunn
Skal gå helt ned til bunnen
Turbiditetsbøyer satt ut samtidig 
som siltgardina ble etablert
Utlegging av sand
Sand ble lagt ut i området hvor det 
skulle installeres vertikaldren
Mektighet på sandlaget: 0,5 m
Hadde også en positiv effekt med 
tanke på oppvirvling
Installasjon av vertikaldren
Installert fra sjøbunn ned til faste 
masser/berg eller til maksimalt 30 m 
under sjøbunn
Installert med cc på 1,8 m
Installert i ca. 10.000 punkter, totalt 
ca. 237.000 lm med dren
Todelt hensikt:
─ Fremskynde setningsutviklingen
─ Ha bedre kontroll på poretrykks‐
oppbygningen underveis
Installasjon av vertikaldren
3 poretrykksmålere i 4 
lokasjoner og 10 
setningsplater
Arbeidene utført fra 
båt/flåte med dykker
Målepunktene og 
kabeltraseene tildekket med 
sand før videre arbeider
Instrumentering
Utfylling fra lekter
Brukt slepebåt og lekter med 
kapasitet 100 m3
Splittlekter ‐> to luker i bunnen 
åpnes.
Fyllingen etablert lagvis opp til 
kote ‐6
Utfylling skjer mens båten er i 
bevegelse, slik at massene spres 
utover
Utfylling fra lekter
Fyllingen opp til kote ‐6 
etablert lagvis
Utfylling styrt ut fra 
koordinatfestet 
rutenett
Opprinnelige: 1580 
koordinatfestede ruter, 
hver på 5x10 m
Lag 1
Utfylling fra lekter
Fyllingen opp til kote ‐6 
etablert lagvis
Utfylling styrt ut fra 
koordinatfestet 
rutenett
Opprinnelige: 1580 
koordinatfestede ruter, 
hver på 5x10 m
Lag 9
Utfylling fra lekter
Fyllingen opp til kote ‐6 
etablert lagvis
Utfylling styrt ut fra 
koordinatfestet 
rutenett
Opprinnelige: 1580 
koordinatfestede ruter, 
hver på 5x10 m
Lag 19
Utfylling fra lekter
Etter hvert utlagt lag er det 
utført lodding fra båt
Dokumentasjon på framdrift, 
samt avgjørende for å styre 
den neste utfyllingen
Utfylling fra land
Utdosing av masser fra land
Bruk av hjullaster/doser
Stort fokus på HMS:
─ Masser tippes ikke direkte i sjøen
─ Alltid min. en ekstra person på 
anlegget
─ Flytevest, hammer for knusing av 
vindu, åpen dør, redningsbøyer mm.
Så, hvilke erfaringer har
vi hatt så langt?
Erfaringer – grensesnitt og aktører
Kadettangen var utfordrende når det kom til logistikk:
2 byggherrer: en har massene, den andre skal bruke dem
2 rådgivere: begge skal beskrive arbeidene på en god måte for sin framtidig 
entreprenør
2 hovedentreprenører: en bringer massene inn, den andre fyller dem ut. I 
tillegg er det som tidligere nevnt en del UE’er inne i bildet
Usikkerheter når det kom til framdrift for E16
Suksessfaktorer:
Tidlig kontakt og dialog mellom prosjektene ‐> mye diskusjoner for hvordan 
logistikken skulle legges opp.
Prøve å beskrive arbeidene og det estimerte omfanget så tydelig som mulig, 
til tross for at det var usikkerheter i framdrift, ukentlig uttak osv.
Tippmøter for alle parter hver 14. dag i anleggsperioden for å ta opp ev. 
uklarheter mellom partene
Innveiing av alle masser inn på prosjektet
Veldig løsningsorienterte parter i prosjektet!
Erfaringer - Siltgardin
Krever oppfølging og tidvis vedlikehold
Har hatt hendelser hvor den dupper under 
vannoverflaten for kortere strekning
Må markeres med lanterner
Må være robust, selv om den er fullt synlig 
er det noen som absolutt skal kjøre over 
den med båt
Har overlevd to vintre så langt og fungert 
veldig bra, mye takket være en bra jobb fra 
entreprenøren
Erfaringer - Turbmålinger
Turb.bøyer basert på solcelle har fungert 
veldig bra, det samme har stort sett den 
automatiske «vindusviskeren» på bøyene 
gjort
Var periodesommeren 2015 hvor 
målingene gikk til himmels
Gjorde at vi utførte manuelle 
turb.målinger sommeren 2015 for å sikre 
oss at siltgardinen fungerte og prøve å 
finne årsaken til de høye verdiene
Antas at det var båttrafikk og 
algeblomstring som resulterte i de høye 
målingene
Erfaringer - Vertikaldren
Dybder til faste/masser berg 
kunne vært kartlagt bedre
November/desember er ikke 
den beste tiden å utføre dette i 
sjø
I vårt tilfelle ble det brukt stor 
flåte som var en klar fordel for 
framdriften, mens som gjorde 
at manøvrerbarheten inn mot 
land var vanskelig
Erfaringer – Lekterarbeid
Seilingsdybder må minimum være 4‐5 m 
(for lekteren brukt på Kadettangen)
Presisjonen på utlegging ikke alltid like lett 
å styre. Det er mulig, men det går utover 
framdriften
Lagtykkelser mindre enn 0,5 m er vanskelig
Steinstørrelser større enn 700 mm var en 
begrensning
Erfaringer – Plastlunter
I sprøytebetong i tunnelen ble det brukt 
stålfiber i stedet for plast for å redusere 
plastmengden
Fikk allikevel en utfordring med plast: 
luntene
Resultert i ekstra lense på innsiden av 
siltgardinen for å redusere spredning. I 
tillegg har entreprenøren plukket mye plast 
innenfor tiltaksområdet
Erfaringer – fylling fra land
Var noe utfordringer da man 
begynte å fylle ut fra land
Endte med å bruker graver med lang 
arm for å legge ut massene foran 
fyllingsfronten
Etter at vi kom over knekkpunktet: 
lite problemer med fylling fra land
Erfaringer – instrumentering
Var viktig for oss å dekke til 
kabeltraseene før dumping av stein 
startet. 
Var og viktig å et sterkt nok system og 
nok «slakk» i systemet til å tåle 
bevegelsene på grunn av setninger
Alle kabelinnføringer ble ellers samlet to 
steder, som gjorde at disse to stedene 
blir veldig sårbare punkt. For prosjektet 
resulterte det i at alle målere innenfor 
det ene området røyk
Erfaringer - setninger
Setningsutviklingen så langt 
har vist stedvis mere 
setninger enn hva vi hadde 
estimert
Mye av dette skyldes noe 
usikkerheter rundt hva som 
faktisk skjer med dyn‐laget
Masseomfanget ved fylling i 
sjø må ta hensyn til større 
volum enn teoretisk volum
Erfaringer - poretrykk
Har gitt en trygghet i at 
vertikaldrenene fungerer 
som forutsatt
Ikke alltid like lett å forstå hva 
som skjer i enkelte av 
resultatene
Vært noen utfordringer både 
når det gjelder brudd i kabel 
og frost 
Hvor er vi prosjektet i dag?
Ca. 410.000 av 500.000 m3 er fylt ut
Anslår ferdig utfylling i midt av juni
Deretter en periode hvor 
forbelastningen skal ligge og 
konsolidere leira
Opparbeidelse av grøntarealene og 
helt/delvis åpning sommeren 2017
Takk for meg og takk til både byggherre, 
entreprenører og kollegaer for lån av 
bilder
Er det noen spørsmål?
@infoNGI
NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT
NGI.NO

More Related Content

More from Havnetekniskgruppe

More from Havnetekniskgruppe (9)

Climate change adaptation
Climate change adaptationClimate change adaptation
Climate change adaptation
 
Landstrøm i Oslo havn
Landstrøm i Oslo havnLandstrøm i Oslo havn
Landstrøm i Oslo havn
 
Ny Oslofjordmodell
Ny OslofjordmodellNy Oslofjordmodell
Ny Oslofjordmodell
 
Havneteknisk gruppe
Havneteknisk gruppeHavneteknisk gruppe
Havneteknisk gruppe
 
Katodisk korrosjonsbeskyttelse
Katodisk korrosjonsbeskyttelseKatodisk korrosjonsbeskyttelse
Katodisk korrosjonsbeskyttelse
 
Tre og samferdsel
Tre og samferdselTre og samferdsel
Tre og samferdsel
 
Levetid og bestandighet av spuntkaier
Levetid og bestandighet av spuntkaierLevetid og bestandighet av spuntkaier
Levetid og bestandighet av spuntkaier
 
Measuring berthing data
Measuring berthing dataMeasuring berthing data
Measuring berthing data
 
Reliability design of fender systems5(h24.2.7)
Reliability design of fender systems5(h24.2.7)Reliability design of fender systems5(h24.2.7)
Reliability design of fender systems5(h24.2.7)
 

Utfylling i sjø: Kadettangen Fjordpark