Denne presentasjonen handler om de første menneskene

1. ”Sola blinker i vannet på fjorden. I en båt
laget av en uthult trestamme sitter en
skjegget og langhåret kar, kledd i et skinn
som han har bundet fast med en rem om
livet. Med kraftige tak ror han seg fram langs
land. Her inne er vannet rolig, men i går
måtte han gjennom et smalt sund med sterk
strøm, og da var det bare så vidt at båten
ikke velvet.

2. Han ser seg om til alle kanter, ferdig til å løfte
spydet han har liggende i båten hvis noen skulle
overfalle ham. Men det er ikke tegn til
menneskelig liv noe sted. Skogen står tett ned til
vannkanten, og bare fuglesangen og lyden fra
åren bryter stillheten.
I en lun vik trekker han båten opp på land. Så tar
han spydet i hånden og går stille som en katt inn
mellom trærne. I tre dager streifer han omkring i
liene rundt fjorden. Her er fugler og dyr i skogen,
laks og annen fisk i fjorden, og det beste av alt:
ingen har funnet dette stedet før ham. Tilfreds
kryper han opp i båten sin og ror tilbake dit han
kom fra.

3. Men samme sommer kommer han igjen, og nå har
han flere med. Kone, sønner og døtre. Alt første
gangen fant han stedet der han vil slå seg ned: oppe
i lia, ikke langt fra fjorden – men langt nok til å
komme seg unna hvis fienden nærmer seg. De
finner en hule og plukker mose, løv og gress til å
sove på. Mat skal de ikke mangle her. De er vant
med å hente den selv fra skogen og sjøen. Familien
er fornøyd, og synes de har fått et godt sted å bo.
Slik kom de første menneskene til Drammen.”