An article I wrote for the financial newspaper in Norway (although they cut it substantially)

1. fredag 3. august 2012 DAGENS NÆRINGSLIV
30 debatt
Noen ganger blir det surrealistisk å lese om noe en ikke har sagt eller ment, skriver
forfatter og ledelseskonsulent Frode Dale.
Absurd slakt av feminin ledelse
INNLEGG 12
LIVSSTIL  Napper mer enn
på mange år
NESTE SIDE
13
omkring utydelige og feige
ledere er også et godt innspill i
Ledelse Tar oppgjør med feminin ledelse LEDERSKAP.
så måte. At HR-Norge i samme
avis forøvrig slår fast at det
I
For feminint: Norske ledere får strykka-
DN 23. juli stilte jeg blant rakter av sine ansatte i en fersk undersø-
kelse. Den feminine ledelsen har gått for Frode Dale ikke er for mye feminin ledelse,
langt, mener ledelseskonsulent Frode Dale –
annet spørsmålet om vi har og hevder at trivselen har tatt overhånd.
JOBB & LEDELSE basiskompetanser for lederne,
undres over men for lite maskulin ledelse er
hvor alt det dår-
UNDERSØKELSEN
gått for langt i å fokusere på vel mildt sagt et interessant
og mener at det er store hull i
LARS KRISTIAN SOLEM opplæringen lederne får på
OSLO n European Employee Index er en etablerte undervisningssteder
global undersøkelse av medarbeider- som Norges Handelshøyskole,
N
orske ledere er verdens- tilfredshet, motivasjon og lojalitet Handelshøyskolen BI og NTNU.
mestre i å inkludere I et leserinnlegg i dagens avis
trivsel på jobben, og om vi har lige lederska- innspill i denne åpenbart
utført av Ennova. Tallmaterialet er
medarbeiderne, men er de analysert av medlemsorganisasjo- stiller han spørsmål ved om BI
desidert dårligste til å følge opp nen HR Norge. henger etter når den nå lanserer
medarbeidernes prestasjoner, n I rapporten kommer det frem at et nytt studium i skandinavisk
viser European Employee Index. norske ledere er i verdenstoppen på ledelse – og om den lederformen
Undersøkelsen viser at hver inkluderende lederstil. Lederne får allerede har gått for langt.
latt det relasjonsorienterte pet kommer fra. viktige debatten.
tredje nordmann, eller 900.000 god respons på tillit, oppbakking og Glenn Ruud, som er direktør
arbeidstagere, er svært kritisk til involvering. for Executive Masters på BI,
sin nærmeste leder og opplever n Norske ledere skårer derimot langt mener det er behov i markedet
lav ledelseskvalitet i sin dårligere på prestasjonsbasert le- for ledelse som kjennetegnes av
jobbhverdag. delse som å ha klare mål, vurderinger flate strukturer og nærhet
– Lederne har gått for langt i å og oppfølging. mellom leder og ansatt.
lederskapet gå på bekostning av Til slutt kan jeg ikke dy meg:
feminisere ledelse. Lederskapet – I skandinavisk ledelse blir
har blitt for ensidig og hyggelig, – Hva er lederne redde for?, medvirkning og motivasjon
sier Frode Dale, som har jobbet spør han. trukket frem som drivkraft for å
med lederutvikling i over 15 år. Han anser norske ledere som skape bedre resultat. Men det er
motsatsen til amerikanske lede- ulike forskningsresultater på
«For mye trivsel» ridealer, som er mer rettet mot dette feltet, og det er selvsagt en
variabler som tydelighet, feminisering av ledelse, så er mon tro om menn hadde blitt
I Norge tvinges lederne til å sak, struktur, organisasjon og balanse. Blir denne formen
snakke med de ansatte, som er gitt den harde delen av lederrollen. strukket for langt, kan det slå
rett til medbestemmelse gjennom – Norske ledere både kaver og tilbake og bli for koselig,
blant annet hovedavtalen og sliter. Det nytter ikke bare å erkjenner Ruud på BI.
arbeidsmiljøloven, påpeker Dale. vektlegge de myke sidene.
det altså forståelig at skribent
Han viser til at tillitsvalgte har fått Lederreparasjon
måling, konsekvenser og resul- Det kan bli litt
like mye indignert og provosert
mye makt, og når ledere ikke har Dale, som har jobbet med leder-
fått opplæring i lover og regler, utvikling innen forsvaret, mener
blir de et lett «bytte» for drevne for mye trivsel at en stor andel av norske ledere
tillitsvalgte. og snakk om å ha det får sin grunnopplæring først n FOR MYE KOS. Den norske
– Det kan bli litt for mye trivsel lenge etter at en har kommet inn
greit på jobben. Le- sommeren er like dårlig som
tatoppnåelse. Det samme gjorde Hilde har latt seg provosere av om jeg hadde «slaktet» eller
og snakk om å ha det greit på i rollen. Da er det for sent, ifølge norsk lederutvikling, mener
jobben. Lederne må snart våkne derne må snart våkne Dale. ledelseskonsulent Frode
og gripe lederansvaret. – I Norge driver vi ikke leder-
Even Bolstad i organisasjonen
og gripe lederansva- utvikling, men en form for leder-
Dale. Foto: Per Thrana
HR Norge er enig i at de masku- ret reparasjon der ledere får den
line lederegenskapene bør bli Frode Dale, ledelseskonsulent kompetansen de både trenger og
Måles på myke verdier Preges av konsensus Tvinges til omsorg
HR-Norge da de la frem sin EEI- overskriften(e) og begreps- «tatt oppgjør» med maskulin
mer fremtredende. Han vil likevel selv etterspør etter at de burde
ikke at det skal gå på bekostning ha fått den. Da blir det boksta-
av det feminine lederskapet. Ledelse må balanseres slik at velig talt en etterutdannelse.
– Jeg mener at Norge har en den ikke blir ensidig på oppgav- Han er medforfatter på boken OSLO: Da Kongsberggruppen OSLO: Norske arbeidstagere Norske ledere kan derimot OSLO: En leder kommer ikke I dag kan lederen feminin snillhet, følsomhet og
konkurransefordel ved at vi har efokus eller menneskefokus. Det «På randen av ledelse» som tar definerte kravene til lederne forventer at deres nærmeste slite i en mer maskulin ledelses- utenom å være omsorgsfull, oppmerksomhet. Det ligger også
så utstrakt feminin ledelse. må være et både og. for seg førstegangsledelse og sine for seks år siden, tok de inn leder diskuterer og argumen- kontekst, påpeker han. Når mener ledelsesforsker Ola umulig komme noe maskulint med å stille krav
undersøkelse. Der brukte de DN 23. juli bruken i DN 25. juli. Det har ledelse? Ikke vet jeg, men håpet
Han advarer mot en for sterk Han stiller spørsmål om det hvilke utfordringer som ligger og myke verdier som en del av terer for beslutninger. næringslivet og arbeidslivet Edvin Vie. utenom tillitsforhol- slik det er i barneoppdragelse.
dreining mot et mer maskulint har blitt for mye snakk om venter på dem som tør ta steget. vurderingskriteriene. Den utstrakte dialogen internasjonaliseres, kan norsk Førsteamanuensen ved Insti- Vie har forsket på om det
og resultatorientert lederskap. trivsel på jobben og at de ansatte – Førstegangslederen blir HR-direktør Ingeborg SER VERDIEN mellom leder og medarbeider ledelse være under press. Dette tutt for industriell økonomi og
det til sine ansatte finnes en særegen norsk ledel-
Bolstad viser til at norske arbeid- skal involveres og høres, og sendt ut på dypt vann og blir Sivertsen mener det var viktig å I DET MYKE. blir trukket frem som et kjenne- kan særlig gjøre seg gjeldende i teknologiledelse på NTNU Ola Edvin Vie, førsteamanua- sesmodell. I en artikkel i
stagere har tryggheten som skal advarer mot det han kaller triv- som oftest gående for lut og ta inn de myke verdiene i leder- Ingeborg tegn ved den feminine nordiske møtet med selskaper fra land fotfulgte fire førstelinjeledere i en sis ved Institutt for industriell fagbladet Magma, konstaterer
Sivertsen økonomi og teknologiledelse,
begrepet feminin ledelse og noe jeg erkjent, og jeg vil fortsette mitt er uansett at flere enn meg
til for å prestere. selens kvikksand. kaldt vann. Uten kompetanse og kravene for å sikre en riktig kulturen, kommer det frem i en som USA, Frankrike og Kina. stor teknologibedrift som en del han at det finnes flere felles-
– Hvis vi hopper over fra den – Når det er så mye dårlig uten oppfølging blir det et mildt balanse. fersk rapport som er utarbeidet Det er professor Geert av sin forskning. Da ble han over- NTNU trekk ved ledelse i Norge, men
ene siden av skalaen til den andre, ledelse som denne undersø- sagt krevende prosjekt. Hvorfor – Lederne måles både på busi- ivaretar den omsorgsfulle rollen av HR Norge og Ennova. Hofstede, som er en pioner rasket over hvor tett inn på livet at det er vanskelig å identifisere
vil det kunne ødelegge mye i en kelsen viser, så må vi slutte å skal personer som kommer inn i nessmål og adferd, sier overfor de ansatte, sier Den feminine kulturen er innenfor internasjonale kultur- lederne kom på sine ansatte. I praksis har ikke lederen så en felles ledelsesmodell.
organisasjon, påpeker Bolstad. kartlegge dette kjente problemet lederroller først bli sikre på hva Sivertsen. HR-direktør. preget av konsensus, samarbeid, forskjeller, som trekker frem – Det mest slående var stort valg, mener Vie. Et fellestrekk er at ledelse i
og heller begynne å diskutere de står for og få selvinnsikt når Den individuelle evalueringen Hun mener det var viktig å få tillit og trivsel og er mest maskuline og feminine verdier omsorgen lederne viste for sine – I dag kan lederen umulig Norge er basert på samarbeidstra-
ubevisst gjorde jeg også det i ett At professor Bård Kuvaas i når Kuvaas klarer å si at det ikke og ikke bruke begrepet feminin undres over hvor alt dette
Fraværsledelse hvilken kompetanse ledere bør de er 45 år og har vært ledere av måloppnåelsen inngår som opp noen konkrete prinsipper utpreget i Norden og Nederland. som en av seks dimensjoner i medarbeidere. Det er ikke bare en komme utenom tillitsforholdet disjonen mellom arbeidstager- og
Dale mener på sin side at norsk ha, og om lederopplæringen og siden de var 30 år? spør han. en av flere verdier for beregning slik at de ulike lederne ikke står Even Bolstad er daglig leder i vurdering av kulturer. Disse forventning om at lederne skal ha til sine ansatte. Ønsker man å arbeidsgiversiden. Hva som
ledelse har blitt mer og mer lederutdanningen vi har i dag er av lønn og bonus. fritt til å utøve hvert sitt leder- medlemsorganisasjonen HR knyttes ikke direkte til kjønn. oversikt, men de skal også ta vare være en mindre omsorgsfull inngår i begrepet skandinavisk
preget av en form for fraværsle- målrettet og anvendbar. lars.solem@dn.no – Vi er nødt til å ha begge skap. Norge. Han mener det er sann- Den maskuline kulturen blir på sine medarbeidere. Lederne eller feminin leder, så må man ledelse er han mer usikker på.
delse. Han ser det som et tanke- deler. Vi lever av å gjennomføre – Samarbeidsmodellen med synlig at feminin ledelse under beskrevet som mer konkur- får innsyn i sykemeldinger og finne seg et annet land. – Dette begrepet er mer
kors at ledere er så dårlige på Skandinavisk ledelse prosjekter og tjene penger, men flat struktur tror jeg er fornuftig norske forhold gir resultater ranse- og prestasjonsrettet med andre viktige livshendelser som – I omsorgen som lederen må uklart og unyansert siden det er
Se leserinnlegg side 21
utsagn i reportasjen. I innlegget DN 26. juli ikke ser dette fravæ- er noe stort problem med lav ledelse. Det er selvsagt synd at dårlige og fraværende leder-
tilbakemeldinger og oppfølging. Han etterlyser klarere definerte det er like ille hvis vi bare i Norge. som skaper gode arbeidsplasser. sterkt innslag av belønning. barn, begravelser og giftermål. gi, ligger det ikke bare en ulikheter mellom landene.
ble begrepet ikke brukt i det rende lederskapet får stå for score på oppfølging fordi ansvar- Ingvild Hunsrød mener at skapet faktisk kommer ifra. Og
hele tatt. hans regning. At ledere og liggjorte og involverte medarbei- mine poenger forsvinner i et om den utdannelsen ledere får
Slik sett blir overskriften i medarbeidere ikke trenger dere ikke trenger oppfølging, så tåkete språk. Samtidig kan det er relevant og anvendbar. Ting
avisen om at jeg tar et oppgjør klare forventninger, tydelige blir jo kardinalspørsmålet om jo tenkes at noe av tåken tyder jo ikke akkurat på det.
med feminin ledelse misvi- tilbakemeldinger og veiled- hvorfor 70 prosent etterspør kommer ifra en selv i form av å Eller?
sende og oppslaget på DN.no ning/støtte ifra sine ledere må nettopp oppfølging. Kanskje er henge seg opp i et begrep som
om at jeg slakter feminin en vel nesten være akademiker de ikke involvert og ansvarlig- åpenbart vil prege oppfattelsen n Frode Dale, forfatter og
ledelse helt absurd. Leser en for å kunne påstå. For meg blir gjort likevel? av resten av innholdet. Som ledelseskonsulent
innlegget mitt og brorparten av det som å løpe et o-løp uten Når «medarbeiderutvikling» altså var mye mer enn deskpro-
artikkelen jeg bidro til, så kart, uten poster og uten scorer 32 og «inspirasjon» 33 av duserte overskrifter og klipp og
bringer den helt andre og i sekundering underveis. Det går 100 i EEI-undersøkelsen, så er lim på nettet. presiserer
mine øyne mye viktigere ikke særlig bra. Hverken i vel det neppe heller et uttrykk Derfor er det oppmuntrende
budskaper og spørsmålsstil- skogen eller arbeidslivet. for det Kuvaas kaller effektiv og at Vivi-Ann Hilde i DN 26. juli I debatten om det finnes såkalt
linger til torgs. Som hvor det I valget mellom å lytte til prestasjonsfremmende ledelse. forsøker å lede debatten over feminin og maskulin ledelse
dårlige lederskapet kommer svære utenlandske metaanalyser Kuvaas mener jeg er kunn- på et annet og mer fruktbart kom ved en misforståelse feil
ifra, om lederutdanningen i om hva som kjennetegner god skapsløs om ledelse. Jeg er spor. Der lederes manglende versjon av et innlegg av forfatter
Norge er god nok og om vi ledelse, lytter jeg heller til norske usikker på hva jeg bør karakte- bevissthet om eget lederskap og ledelseskonsulent Frode Dale
snart skal diskutere når ledere frustrerte medarbeidere og risere ham som. Kanskje virke- og fravær av ledelsesmot blir på trykk i avisen mandag 30.
skal tilføres hvilken type leder- ledere som forteller om det de lighetsfjern er dekkende? påpekt. Journalist Eva Grindes juli. Derfor gjengir vi i dag hans
kompetanse. opplever som dårlig ledelse. For Når det gjelder dette med kommentar i DN 28. juli opprinnelige manus.
Må flytte n FREMTID I UTLANDET?
Ungdomsledigheten i Frank-
rike steg denne måneden til
for jobb
over 22 prosent, og en hel
generasjon risikerer å miste
de viktige første årene av
arbeidslivet. Foto: Frederick
INNLEGG Florin, Afp/NTB Scanpix
Ungdom i krise
D
et så ikke veldig lovende
ut i februar, da skolens
karrieresenter arrangerte
nettverkskveld for studenter og
arbeidsgivere. Både finanssek-
toren og industrien lot vente på
seg, mens arbeidsledigheten i
Frankrike krøp oppover mot ti
prosent, og enda høyere i andre
europeiske land.
Rekrutteringen går nå som
normalt. Men i et kull på 500
studenter hvor flere enn 80 nasjo-
naliteter er representert, merker
man likevel endringene. Man kan
ikke lenger velge i jobbtilbud fra
øverste hylle. Det er slutt på tiden
hvor alle kunne få konsulent- iransk-britisk advokat begynner kommer innbyggerne til gode.
eller finansjobb i London. VIKTIG. En
Man kan ikke i Inditex Group (eier av En solid utdanning er stadig
Ungdomsledigheten i Frank- solid utdanning lenger velge i kleskjeden Zara) i selskapets viktigere i et mer konkurranse-
rike steg denne måneden til over
22 prosent, og en hel generasjon
er stadig vikti-
gere i et mer
jobbtilbud fra øverste globale rotasjonsprogram for
lederutvikling. Og, kanskje mest
utsatt og globalt arbeidsmarked.
MBA-studentene ved INSEAD
risikerer å miste de viktige første konkurranseut- hylle interessant, en greker med har lite å bekymre seg for
årene av arbeidslivet. I et land satt arbeids- bakgrunn i shipping og finans sammenlignet med mange
med drøyt 60 millioner innbyg- marked skriver skjønt at også de må være mer begynner hos McKinsey i Oslo andre unge, men de må i større
gere og en arbeidsstokk på rundt Martin Garnes fleksible: En britisk student til høsten. Han er litt bekymret grad være villige til å flytte dit
28 millioner, står nesten tre med bakgrunn fra investment for det nordiske klimaet, men hvor mulighetene befinner seg.
millioner uten jobb. 200.000 bruttonasjonalprodukt i 2012 og banking flytter til Luxembourg det høye skattenivået bekymrer
jobber har forsvunnet siden april 2013 lover ikke mye forbedring for å jobbe for nettselskapet ham ikke. Han sier han ikke har n Martin Garnes, MBA-
2011, og prognosene om med det første. Amazon. En cubansk-ameri- noe imot å betale skatt i et land student ved INSEAD i Frankrike
tilnærmet flat realutvikling i Studentene ved INSEAD har kansk markedsfører og en hvor skattepengene faktisk og Singapore.