2. Dåp
(fra lavtysk dope, 'å dyppe', etter
gresk baptizein med samme
betydning)
er en religiøs seremoni i kristne
kirkesamfunn som markerer den
kristnes inntreden i kirken.
3. Hvem kan bli døpt?
Alle kan bli døpt, en kan døpes når som
helst i livet.
Det vanligste i Den norske kirke er at
barna døpes innen de er ett år.
Noen døpes i forbindelse med
konfirmasjon.
4. Hva betyr det å være fadder?
Under dåpshandlingen sier presten at foreldre og
faddere skal være vitner om at barnet er døpt og
bidra til at barnet oppdras i den kristne tro.
Å ta med barnet til en av kirkens mange
barneaktiviteter er en fin måte å gjøre dette på,
likeså å be for barnet.
Å være fadder er for mange et hedersoppdrag.
5. Hvem kan være fadder?
Alle som er over 15 år og anerkjenner kristen
barnedåp kan være fadder.
Det er foreldre som bestemmer hvem som skal
være faddere.
Det er vanligst å velge blant familie og venner.
Den som døpes må ha minst to faddere.
Foreldre kan ikke være faddere.
6. Hva er en dåpssamtale?
Når dåpsdagen nærmer seg vil presten eller en annen i din
lokale kirke ta kontakt med deg/dere for å avtale tid og sted
for en dåpssamtale.
Noen ganger er det en individuellsamtale, andre ganger er
det en gruppesamtale med flere dåpsforeldre.
Dåpssamtalen handler om hva dåpen er, hva som skjer på
dåpsdagen og de verdier som følger i hverdagen.
Du kan stille alle spørsmål du har om dåp, tro og kirken.
7. Hva skjer i kirken under dåpen?
Dåpen er som regel tidlig i gudstjenesten.
Først blir det lest fra Bibelen om hvorfor vi døper
barna våre. Vi leser trosbekjennelsen høyt sammen
og synger en dåpssalme.
Det helles vann i døpefonten, og presten ber en
bønn for det som skal skje. Dåpsfamilien kommer
frem til døpefonten, og en i følget tar av dåpsluen
hvis barnet har det.
8. Hvordan foregår en dåp?
Presten spør den som bærer barnet hva barnet heter.
Så «tegner» presten et kors over barnet, før han eller hun øser
tre håndfuller med vann over barnets hode og sier: «Jeg døper
deg til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn».
Et dåpslys blir tent, som familien får med seg hjem.
Mange steder blir barnet løftet opp og presentert for
menigheten som blir bedt om å ta godt imot den døpte.
Dåpshandlingen avsluttes med at presten oppfordrer foreldre
og faddere til å be for barnet, lære det selv å be og bruke
Bibelen og nattverden.
9. Hvem kan bære barnet?
Det er vanlig at en av foreldrene eller en
av fadderne bærer barnet til dåpen.
Dette er valgfritt, en annen kan også
gjerne bære barnet, for eksempel
bestemor eller bestefar.
10. Hva er en gudmor/gudfar?
Mange bruker tittelen gudmor/gudfar på den
som bærer barnet i dåpsseremonien.
Foreldrene bestemmer selv om de vil bruke
denne tittelen.
Hvem som er gudmor eller gudfar registreres
ikke i det kirkelige registeret.
11. Hva har man på seg i dåpen?
Det er ingen regler for hva foreldrene og
fadderne skal ha på seg.
Det er vanlig at en stiller pent kledd for
anledningen.
Barnet har som oftest dåpskjole og
dåpslue, det er helt valgfritt.
12. Må man ha dåpsfest?
Noe av det fine med dåpsfesten er at det ikke
finnes noen regler for hvordan denne skal
arrangeres.
Det er opp til barnets foreldre om de vil ha en
fest og hvordan den skal være.
I mange familier er dåpsdagen en flott
anledning til å samle slekt og venner til fest
for å feire barnet.
13. Hva er forholdet mellom dåp og
konfirmasjon?
Dåp og konfirmasjon henger sammen.
For å bli konfirmert må man først være døpt.
Konfirmasjon kommer fra det latinske ordet «confirmare»
som betyr å bekrefte og styrke.
I konfirmasjonen bekrefter Gud løftet som ble gitt i dåpen.
Alle kan delta i konfirmanttiden, samtidig er dåpen en
forutsetning for å delta i den avsluttende konfirmasjon.
Hvis man ikke er døpt kan man bruke konfirmasjonstiden til å
finne ut om man ønsker dåp.
14. DÅPSOPPLÆRING
I forbindelse med voksendåp må kandidatene i
mange kirkesamfunn gjennom en
opplæringsperiode. Denne kan ha forskjellige former,
men siktemålet er å gi en forståelse av innholdet i
dåpen og den kristne tro.
Ved barnedåp forventes det at foreldre og faddere,
og etterhvert også menigheten, skal gi
dåpsopplæringen i ettertid.
15. NØDDÅP
En del kirkesamfunn har retningslinjer for
nøddåp, det vil si dåp utført når kandidaten er
i dødsfare.
Oftest skjer dette i forbindelse med
barnefødsler der man frykter at barnet kan dø
i løpet av kort tid.
16. Full neddykking
baptistiske dåpssyn
Den ortodokse kirke,
enkelte protestantiske bevegelser, praktiser den tradisjonelle
dåp ved full neddykking, en praksis som er ment å
symbolisere Jesu død og oppstandelse:
Dåpskandidaten dykkes under vann (døden), og løftes opp
igjen (oppstandelsen).
Dåp forstås også som en ny fødsel; dåpskandidaten kommer
opp av vannet som et nytt menneske.
19. Hvem kan døpe?
I Den katolske kirke er det biskoper, prester og
diakoner som er de ordinære forvaltere av
dåpssakramentet, men generell fullmakt til
lovlig dåp gis svært ofte til kateketer og
ordenssøstre, ikke minst i områder med store
avstander eller prestemangel.
