Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.
Slide 1:

!
Nettvett og den offentlige debatten:
!

Stadig flere avisoppslag om poitikere handler om uheldige og lite gjenn...
3. Synes du at nettavisenes kommentarfelt fungerer fint, i forhold til Habermas sin definisjon av
«et velfungerende offentli...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Lærerveiledning nettvett

340 views

Published on

Published in: Education
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Lærerveiledning nettvett

  1. 1. Slide 1: ! Nettvett og den offentlige debatten: ! Stadig flere avisoppslag om poitikere handler om uheldige og lite gjennomtenkte utspill på sosiale medier. Bakgrunnen for dette er både at journalister i økende grad bruker sosiale medier (some) som kilde til å finne nye saker og vinklinger, og at avstanden mellom politiker og velger har krympet. I tiden før de sosiale mediene gikk mye av politikernes kommunikasjon til velgerne gjennom ulike filter, det være seg kommunikasjonsrådgivere, taleskrivere, politiske rådgivere og ikke minst redaktører i de ulike massemediene. Med framveksten av some finnes det muligheter for å kommunisere direkte med politikerne, uten disse filterne. Politikerne bruker også muligheten til å fremme sine budskap direkte, uten at rådgivere og redaktører har filtrert/kvalitetssikret innholdet. ! Bildet viser Carl I Hagen som kort tid etter at det ble kjent at en ung, kvinnelig jogger i Ålesund ble drept av en tidligere psykiatripasient/fengselsinnsatt la ut en facebookoppdatering som la skylden for drapet på den rødgrønne regjeringen. Facebookstatusen ble slettet kort tid etter, men hadde da allerede blitt spredd av andre på sosiale medier og saken fikk stor medieoppmerksomhet de påfølgende dagene. Politikere kan selvsagt bruke slike metoder bevisst for å få oppmerksomhet rundt saker de vet er kontroversielle og som de ikke kan stå helt inne for, men eksempelet er ment å illustrere at impulskontroll og selvkritikk er viktig når vi publiserer noe på nett. ! Slide 2: ! Habermas om «Et velfungerende offentlig rom som premiss for demokratiet.» For at vi skal kunne stemme ved valg må vi kunne ta veloverveide beslutninger basert på nøytral og troverdig informasjon om de ulike alternativene. Denne informasjonen har vi fram til nylig hovedsaklig fått via massemediene. I Norge har vi både Vær Varsom-plakaten (http://presse.no/Etisk-regelverk/ Vaer-Varsom-plakaten) og Redaktørplakaten (http://www.nored.no/Redaktoeransvar/ Redaktoerplakaten) som skal være med og sikre at informasjonen vi får skal være så korrekt, objektiv og saklig som mulig. Vanlige folk sin mulighet til å ytre seg i offentligheten var tidligere tider i stor grad begrenset til muligheten til å skrive leserinnlegg i avisene. ! Spørsmål til klassen: ! 1. Hvem er det som bestemmer hvilke leserinnlegg som kommer på trykk i de ulike avisene? 2. Har noen i klassen hatt et leserinnlegg på trykk noen gang? 3. Har noen i klassen kommentert en sak på en nettavis? ! Slide 3: ! Et stillbilde fra den første direktesendte partilederdebatten i Norge. Eldre, velkledde menn som tiltalte hverandre høflig og var godt forberedt. De fikk også lov til å røyke i studio, så bildet ble stadig gråere utover i programmet… ! Slide 4: ! I og med at kommunikasjonen på nett i er mer personlig enn den kommunikasjonsformen som massemediene tradisjonelt har stått for, har det også blir fremmet krav om at vi som publiserer på nett må ta et ytringsansvar. foregår en god del av den offentlige debatten foran skjermer, bak tastaturer. Hva gjør dette med debatten? Spørsmål til diskusjon/summing i klassen: ! 1. Hvilke konsekvenser kan det at hver enkelt av oss fritt kan ytre oss på nett ha? (Positive og negative) 2. Hvordan kan anonymitet på nett påvirke den offentlige debatten?
  2. 2. 3. Synes du at nettavisenes kommentarfelt fungerer fint, i forhold til Habermas sin definisjon av «et velfungerende offentlig rom»? Begrunn svaret. ! ! Slide 5: ! Summediskusjon i gruppa, basert på redaktørplakaten og utsagnet på sliden. 1. Har noen redaktøransvaret på en blogg? Hva med ytringsansvar? 2. Hvem, om noen, har redaktøransvaret på facebook, twitter og instagram? 3. Hvem er redaktør for nettsiden til skolen din? ! ! Slide 6. ! Loven om at ytringer på internett er offentlige kom ikke før i mai 2013. (http://blogg.torvund.net/ 2013/05/26/na-er-blogger-og-andre-ytringer-pa-internett-offentlige/) Fram til da var det faktisk bare ytringer gjort med trykksverte på papir, eller i en sammenheng med mange tilhørere, som ble regnet som offentlige av norsk straffelov… (http://blogg.torvund.net/2012/08/03/hoyesterett-hartalt-blogger-er-ikke-offentlige/) ! Hvilke krav stiller dette til oss som brukere av sosiale medier? ! ! Slide 7: ! Skriftlig oppgave: ! Finn frem til pressens Vær varsom-plakat. Lag din egen Vær varsom-plakat med retningslinjer for det du legger ut på nettet. (4-5 punkter.) ! ! Lærerressurser opphavsrett og deling på nett på: ! http://delrett.no ! !

×