Bedre læringsmiljø Langesund Karl Einar Schrøder Nielsen Bedre læringsmiljø i Buskerud

987 views

Published on

Published in: Education, Travel
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
987
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
2
Actions
Shares
0
Downloads
2
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Velkommen!
    Presentasjon av meg og stilling.
    Tema: Tilpasset opplæring, spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning - rettigheter hjemlet i lov og forskrift.
    Før vi går i gang med opplæringslovens regulering av spesialundervisning, vil jeg si litt om utviklingen.
  • Overgangsprosjektet er i prosess
  • Siste halvdel av 10 trinn fordi vi kan ikke nivådele hele 10 klasse
    Yrkesretting av fellesfagene: Vi må gjøre en stor nasjonal innsats som er under forberedelse
  • Det går frem av oppl § 2-3 tredje ledd (Priv § 2-3 (2)) at Dep kan gi forskrifter om aktiviteter som ikke er ement å være opplæring i fag, men som skal omfattes av retten og plikten til grunnskoleopplæring. Med hjemmel i § 2-3 ble det 1. august 2009 vedtatt en forskriftsbestemmelse om fysisk aktivitet i grunnskoleopplæringen
  • Bedre læringsmiljø Langesund Karl Einar Schrøder Nielsen Bedre læringsmiljø i Buskerud

    1. 1. 1 Bedre læringsmiljø i Buskerud 18.nov 2010 Karl Einar Schrøder-Nielsen
    2. 2. 2 Bedre læringsmiljø • Har Fylkesmannens arbeid noen betydning for elevenes - eller elevers - læringsmiljø?
    3. 3. 3 FM § KD/Udir/BLD Barnehage-/skoleeier KS, lærerorg, FK, UH, NHO,.. Nasjonale mål (politikk) Lovendringer/høringer Prosjekt, program Strategier Kompetanse Eksamen, nasj.prøver Årsrapport Tilsynsrapp. Tilstandsrapp. Høringer Møter GSI Tilskudd (ca 35) -driftsmidler -vikarutgifter -norskopplæring -kurs/konferanser Tilsyn Klagesaker Lovlighets- kontroller Veiledning Kurs Kr. 1,3 milliard
    4. 4. 4 425 mill. kroner totalt til økt gjennomføring (fra Statsbudsjettet) • Ny GIV foreslås styrket med 175 mill. kroner • Satsingen på oppfølging av elever med svake grunnleggende ferdigheter videreføres (35 mill. kroner – kap. 226 ny post 60) • 10 mill. kroner ekstra til lærlinger med særskilte behov (totalt 30 mill. kroner) • Videreføre økt tilskudd til lærebedrifter – 195 mill. kroner
    5. 5. 5 Arbeid med melding om ungdomstrinnet
    6. 6. 6 Hvorfor melding om ungdomstrinnet • Tidlig innsats mot manglende fullføring av videregående • Økt fullføringen med 10 % er verdt mellom 5,4 og 8,8 mrd kroner per kull • Karakternivået fra ungdomsskolen er den enkeltfaktoren som har størst betydning for frafall • Ungdomstrinnet har en viktig egenverdi • Satsing på ”det klemte trinnet”
    7. 7. 7 Utfordringer: Motivasjon Læringsmiljø • Motivasjonen lavere på ungdomstrinnet enn i barneskolen og vgo – Interessert i å lære i alle fag fra 44 % i 7. klasse til 34 % i 10. klasse – Liker skolearbeidet godt fra 56 % i 7. til 33 % i 10. klasse • Dårligere trivsel – Trives svært godt på skolen fra 37 % i 7. klasse til 32. % i 10. klasse • Dårligere relasjoner til lærere, mye bråk og uro, det fysiske læringsmiljøet oppleves dårligere – Trives med læreren i alle fag fra 36 % i 7. trinn til 24 % på 10. trinn – Fornøyd med klasserommet går ned fra 54 % i 7. til 33 % i 10. trinn • Samarbeidet hjem – skole svakere på ungdomstrinnet, samtidig som elevenes psykososiale problemer blir større
    8. 8. 8 ”Ny Giv” ? • Nasjonale tiltak for at flere skal nå en formell kompetanse i videregående opplæring. • En viktig del: et partnerskap mellom departement, fylkeskommuner og kommuner som… – setter seg, og følger opp, konkrete mål – utvikler tiltak for ungdom med liten motivasjon og svake faglige prestasjoner
    9. 9. 9 ”Overgangsprosjektet” • Et prosjekt for det 13/14-årige utdanningsløpet • Nær sammenheng mellom motivasjon/faglige prestasjoner på u-trinnet og senere frafall i vgo • Målgruppe: de minst motiverte og (derfor) lavest faglig presterende elevene på 10.trinn (5-10 % ?) • Ambisiøst langsiktig mål for elevene: fagbrev/studiekompetanse • Hovedutfordring: motivasjon ?
    10. 10. 10 ”Overgangsprosjektet” • Elevene/foresatte inngår avtale som innebærer tett oppfølging fra årsskiftet på 10-trinn og inn i vgo • Intensiv grunnleggende lese-, skrive- og regneopplæring siste halvdel av 10.trinn og i vgo • Hvor mye ? Eks.: Norsk, matematikk, engelsk/norsk fordypning = 9 timer pr.uke • Lærere: faglig kompetanse og engasjement
    11. 11. 11 ”Overgangsprosjektet” • Felles skolering/etterutdanning til lærerne i grunnskole og vgo • Fylkeskommunen ansvarlig for å skape et strukturert og målrettet samarbeid med kommunene • Tilbud til elevene i kommuner med samlet 30-50 % av elevtallet i fylket våren 2011
    12. 12. 12 Elevundersøkelsen
    13. 13. 13 Eksempel klagesak "Som foresatt til XX har jeg blitt gjort oppmerksom på, av ansatte ved skolen, at XX blir utsatt for mobbing. Kontaktlærere skal ha fått beskjed, muligens også sosiallærer. Jeg viser til paragraf 9a-3 i opplæringsloven. Jeg ber skolen gjøre rede for hva som blir gjort for å stoppe mobbingen”
    14. 14. 14 Eksempel klagesak • Klage fylkesmannen angående skole situasjonen til X ved Y ungdomsskole. Jeg ser med stor bekymring på skolesituasjonen til X ved Y ungdomsskole. Det har i de siste 2 årene vært mange alvorlig episoder som har satt hans helsetilstand i alvorlig fare og forverring. Dette har vært tatt opp ved skolen flere ganger. Det har vært fremsatt muntlige klager en rekke ganger i forhold til § 9a 1-10 og det har ikke blitt behandlet eller foretatt noe enkeltvedtak i forhold til dette. Klager derfor på dette etter forvaltningsloven § 28. I tillegg har det vært grove overgrep gjort mot X av administrasjonen. Han ikke har fått den undervisningen han har krav på etter § 5.1 i opplæringsloven. Selv etter sakkyndig utredning og rapport fra ….
    15. 15. 15 Rett til fysisk aktivitet Forskrift til opplæringsloven § 1-1a Rett til fysisk aktivitet Elevar på 5.-7. årstrinn skal jamleg ha fysisk aktivitet utanom kroppsøvingsfaget. Tilsaman skal dette utgjere 76 timar innanfor 5.-7. årstrinn, jf. fag- og timefordelinga. Den fysiske aktiviteten skal tilretteleggjast slik at alle elevar, utan omsyn til funksjonsnivå, kan oppleve glede, meistring, fellesskap og variasjon i skoledagen. Reglane om individuell vurdering i kapittel 3 og reglane om krav til pedagogisk kompetanse for undervisningspersonale i kapittel 14 gjeld ikkje. Elles gjeld opplæringslova med tilhøyrande forskrifter. Tilsvarende er fastsatt i forskrift til privatskoleloven § 2a-1
    16. 16. 16 Tilsyn • Bakgrunn: – Forskriftens krav, jf §1-1a • Utgangspunkt: – Har skoleeier fulgt opp det nye kravet per 01.08.2009 om fysisk aktivitet i skolen • Gjennomført med 14 kommuner i Buskerud vårhalvåret 2010 – Ut fra data rapportert i GSI per 01.10.09 – Fra en til flere skoler i hver kommune
    17. 17. 17 Grunnlaget for tilsynet ”Fysisk aktivitet skal rapporteres i tre ulike rammer i GSI. I de rapporterte tallene for skoleåret 2009-2010 er det flere skoler i Buskerud som har rapportert tall som ikke er i samsvar med det som er pålagt i forskrift til opplæringslova § 1-1a. I X kommune har Y skole rapportert færre timer til fysisk aktivitet enn det som er pålagt. Vi ber skoleeier kontrollere om dette kan skyldes feilrapportering i GSI. Dersom GSI - tallene ikke er korrekte, ber vi dere opplyse hva som skulle vært registrert i GSI. Dersom GSI - tallene er korrekte, ber vi om en redegjørelse for hvorfor kravet til fysisk aktivitet ikke er innfridd.”
    18. 18. 18 Oppfølging av tilsynet • 5 kommuner fikk pålegg om retting – For få timer – Ikke organisert i det hele tatt • 9 kommuner fikk ikke pålegg – Feil registrering i GSI – Igangsatt etter at dataene var registrert i GSI 1.okt
    19. 19. 19 Nasjonalt tilsyn – elevenes psykososiale læringsmiljø • Tema over hele landet i år – 2-4 kommuner per fylke – 4 til 8 skoler per fylke • Tema også i 2011 – 8 kommuner per fylke, inklusive fylkeskommunen – 16 skoler
    20. 20. 20 Felles nasjonalt tilsyn 2010 – pålegg 1. X kommune skal sørge for at Y barneskole jobber aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt skolemiljø og forhindre at krenkende atferd oppstår. X kommune må i denne forbindelse se til at Y barneskole(s): » internkontroll ivaretar handlingsplikten etter opplæringsloven § 9a-3 andre ledd, og at skolen legger til rette for en felles forståelse av hvor terskelen for å varsle om krenkende ord eller handlinger ligger » lager rutine for hvordan henstillinger om tiltak skal behandles og plikten til å treffe enkeltvedtak etter opplæringsloven § 9a-3 » lager rutiner for brukermedvirkning i skolemiljøarbeidet, herunder rutiner for å sikre informasjon og varsling til aktuelle råd og utvalg » tar inn i sin internkontroll et punkt om evaluering og vedlikehold/oppdatering av planene/rutinene for å fremme et godt psykososialt miljø
    21. 21. 21 X kommune skal sørge for at Y barneskole involverer og engasjerer elever og foreldre i skolemiljøarbeidet. X kommune må i denne forbindelse se til at Y barneskole: » oppretter et samarbeidsutvalg med lovmessig sammensetning, jf. opplæringsloven § 11-1 » ser til at skolemiljøutvalget er lovmessig sammensatt og involveres i arbeidet med det psykososiale miljøet, jf. opplæringsloven § 11-1a og § 9a-6
    22. 22. 22 Ja Ja Nei Nei Godt læringsmiljø OK intern- kontrollsystem + _ ??? ?
    23. 23. 23 Sa hva var nå egentlig spørsmålet? • Har Fylkesmannens arbeid noen betydning for elevenes - eller elevers - læringsmiljø?

    ×