Årsrapport 2010vår TrAdISjoN Er å forNyE oSS
InnholdTINE gruppA  2 Konsernsjefen    Vår tradisjon er å fornye oss  4 Dette er TINE    En viktig samfunnsaktør    i en ø...
Norskemattradisjonerlever og ersterke fordivi er i stadigfornyelse.
TINE              TINE skal være en              ledende leverandør                              SALg fLyTENdE produkTEr  ...
Året som gikkjANuAr                                        juNI                                     okToBEr• TINE kjøper t...
tine ÅrsraPPort 2010                     Konsernsjefen                                           Konsernstyrets beretning ...
Statistikk                                                                                                                ...
dette er tine    TINE i samfunnet    TINE SA er et moderne samvirkeforetak underlagt    en rekke indre og ytre faktorer so...
Les mer på tine.no                                                                                                        ...
dette er tine    Økende    konkurranse    TINE opplever økende    konkurranse i Norge både                                ...
Les mer på tine.no                                                              internasjonale aKtører                    ...
dette er tine    Våre produkter    TINE er en av Norges største og mest betydningsfulle merkevare­    byggere. Målrettet s...
Se oversikt over alle produkter på tine.no                                                                                ...
smør, fløte, rømme og crèmefraîche fra TINE, er produkter sominspirerer nordmenn til å lage matfra bunnen av. De har alle ...
MerkevarenTINE står overfor en rekke utfordringer i etmarked preget av økende konkurranse. Disseutfordringene møter vi gje...
tine ÅrsraPPort 2010                                                                                 Konsernsjefen        ...
Statistikk                                                                                                                ...
tine ÅrsraPPort 2010            Konsernsjefen                                                                Konsernstyret...
Statistikk                                                                                                   tine ÅrsraPPo...
tine ÅrsraPPort 2010                                   Konsernsjefen                                                      ...
Statistikk                                                                                                                ...
det nye tine-meieriet som står klartpå Jæren til høsten, vil gi forbedretproduktivitet og lønnsomhet, samtidigsom CO2­utsl...
Næringslivs­aktørenÅ opprettholde og styrke konkurransekrafteni et stort og landsdekkende samvirkeforetaksom TINE krever a...
tine ÅrsraPPort 2010                           Konsernsjefen                                            Konsernstyrets ber...
Statistikk                                                                                                                ...
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Årsrapport TINE Gruppa 2010
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Årsrapport TINE Gruppa 2010

4,581 views

Published on

Published in: Economy & Finance
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
4,581
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
154
Actions
Shares
0
Downloads
42
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Årsrapport TINE Gruppa 2010

  1. 1. Årsrapport 2010vår TrAdISjoN Er å forNyE oSS
  2. 2. InnholdTINE gruppA 2 Konsernsjefen Vår tradisjon er å fornye oss 4 Dette er TINE En viktig samfunnsaktør i en økt konkurransesituasjon 10 Merkevaren Nærheten til forbrukeren 18 Næringslivsaktøren Et konkurransekraftig samvirkeforetak30 Råvaren Verdens beste råvare er ingen selvfølge40 Samfunnsaktøren Miljø, dyr og mennesker52 Eierstyring og selskapsledelse56 Konsernstyrets beretningårSrEgNSkAp73 Resultatregnskap 74 Balanse 76 Kontantstrømoppstilling77 Regnskapsprinsipper80 Noter101 Revisjonsberetning102 Statistikk106 Datterselskapene108 Adresser
  3. 3. Norskemattradisjonerlever og ersterke fordivi er i stadigfornyelse.
  4. 4. TINE TINE skal være en ledende leverandør SALg fLyTENdE produkTEr tall i 1000-liter SALg fASTE produkTEr tall i tonn av merkevarer innen 100 mat og drikke med 80 TINE Melk Hvitost 45 391 hovedfokus på meieri- 60 (alle typer) 433 556 Brunost 10 095 TINE Fløte 26 137 Smelteost 904 produkter. 40 TINE Rømme 15 625 Smør 8 222 Yoghurt 45 590 Fruktdrikk 46 027 20 Iskrem 28 793 0 2006 2007 2008 2009 20102006 2007 2008 2009 2010 ku- og gEITEMELk LEvErT TIL TINE forBruk pr. INNByggEr (TINE) Mill. liter, 2010 Liter/kg 1435,5 83,7 Melk Kumelk 20,0 10,1 Ost (Brun-, hvit-, Geitemelk import og smelteost) Nøkkeltall 2010 TINE gruppA ToTALT Beregningsmodell 2010 2009 2008 2007 Driftsinntekter MNOK 18 854 18 712* 17 892** 16 016** Driftsresultat MNOK 1 189 911 619 589 Driftsmargin Driftsresultat/driftsinntekter 6,3 4,9 3,5 3,7 Resultat før skatt MNOK 1 085 848 513 570 Årsresultat MNOK 910 674 375 485 Eiendeler MNOK 11 254 9 999* 9 640** 8 767** Egenkapital Prosent 45,0 46,3 45,4 48,7 Netto rentebærende gjeld/EBITDA Prosent 0,92 0,86 1,27 0,88 Investeringer MNOK 1 766 1 040 893 592 Operasjonell kontantstrøm MNOK 1 734 1 457 922 1 015 Se avsnitt om reklassifiseringer, side 79 * Ikke reklassifisert ** Miljø-/HMS-tall ANSATTE 2010 2009 2008 2007 Antall ansatte, TINE Gruppa Antall 5 496 5 675 5 734 5 540 Sykefravær, TINE Gruppa Prosent 6,8 7,1 7,3 7,5 H-verdi, TINE Gruppa 12,7 13,5 13,5 15,9 MILjØ Brutto energiforbruk GWh 465 467 477 468 Emballasjeforbruk tonn 29 204 29 132 29 469 28 905 Utslipp CO2-ekv. fra meieri tonn 29 292 22 475 24 871 23 475 Utslipp CO2-ekv. fra transport tonn 53 135 52 712 51 493 52 421 Transport km/1000 liter melkeråstoff 37,2 36,9 36,1 35,6
  5. 5. Året som gikkjANuAr juNI okToBEr• TINE kjøper tomt i Bergen • Stor internasjonal meierikonferanse • TINE anker kjedeforhandlings- i Tromsø saken til HøyesterettfEBruAr • Rabobank rangerer TINE som det • TINE kåres til beste leverandør til• En million YT-produkter solgt 20. største meieriselskap i verden kiosk/bensin/servicehandelen (KBS)MArS juLI NovEMBEr• Merket Nyt Norge på • National Geografic besøker Vik • TINEs Omega-3 lanseres i India TineMelk-kartongene for å se på gamalostproduksjonen • Hanne Refsholt kåres til Årets HR-leder• TINE med Røde Kors til Rwanda • Melkeprisen til bonden for 2. halvår• TINE Tretten satser på bioenergi dESEMBEr opp 13 øre • Litago twitrer seg til toppsAprIL AuguST• Trond Reierstad ny styreleder i TINE • TINE fikk 2. plass i Synovates• Rekordmange Sølvtinemottakere profilundersøkelse• YT nomineres til innovasjonspris • Nytt bestillingssystem av• Ny konsernstruktur vedtas skolemelk på nettMAI SEpTEMBEr• TINE rangeres som nummer fem • Piano Dessertsauser lanseres på RepTrak• 500 TINE-medarbeidere løper HolmenkollstafettenTINE i 130 år1856 Rausjødalen Meieri etableres med 40 andelshavere.1881 Den Norske Meieriforening stiftes.1920 Meieriforeninger – Norske Melkeprodusenters Landsforbund (NML) opprettes.1925 Første kvalitetsmerke – Firkløvermerket – etableres.1928 Norske Meieriers Eksportlag etableres.1978 Produktutviklingen intensiveres. Forsknings- og utviklingsenheten (FoU) etableres sentralt.1992 TINE-merket lanseres.1997 Ny markedsordning for melk innføres.1998 Lisensproduksjon av Jarlsberg i USA.1999 Norske Melkeprodusenters Lands- forbund (NML) og Norske Meieriers Salgssentral (NMS) går sammen til TINE Norske Meierier.2002 Ved konserndannelsen skiftes navnet til TINE. Får fem datterselskaper.2004 TINE Råvare etableres.2010 Samvirkeforetaket TINE blir ett selskap – TINE SA.
  6. 6. tine ÅrsraPPort 2010 Konsernsjefen Konsernstyrets beretning Dette er TINE Resultatregnskap Merkevaren Balanse Næringslivsaktøren Kontantstrømoppstilling Råvaren Regnskapsprinsipper Samfunnsaktøren Noter Eierstyring og selskapsledelse Revisjonsberetning Konsernsjefen Vår tradisjon er å fornye oss Som tenkt så gjort. Før jul lanserte TINE Jule­ sering, evne til dreining av portefølje, god sty­ brunost med rosiner. Brunosten ble raskt etter­ ring, og medarbeidere som bidrar til viktige løft. traktet og forsvant ut fra lagrene. Samtidig Den som skal tenke nytt, må tørre fortalte avisoverskrifter at osten var laget i Eng­ KonKurranse gir muligheter å ta noen sjanser. Krysse grenser. land, og man kunne få inntrykk av at den ikke Hverdagen utfordrer oss på stadig flere områder, var norsk. Men det var den. Laget av våre beste men økt konkurranse og et forbruksmønster Tenk deg for eksempel en brunost råvarer, men på et anlegg i England som TINE eier. i endring gir også mange muligheter. Ikke med rosin og kardemomme. En minst til innovasjon, og TINE har tradisjon for julebrunost med den tradisjons­ I stedet for å gamble med store investeringer å møte trender med nye produkter. i nytt utstyr – før vi visste hvordan osten ville rike brunostsmaken – toppet med bli mottatt – valgte vi produksjon i England. Vi Den internasjonale situasjonen i meieri­ og rosiner og krydder. Det ville være hadde rett og slett ikke utstyret her hjemme. handelssektoren har stor innvirkning på hva nytenkning. Likevel ønsket vi å knytte innovasjon og forny­ som skjer her hjemme. TINE merker økende else opp mot tradisjon og historie. Sånt blir konkurranse fra både nasjonale og inter­ det TINE Julebrunost av. nasjonale aktører. Nye samarbeidsformer og endringer i eierforhold gir kontinuerlige Gjennom et spenstig eksperiment, både på utfordringer. innhold, produksjon og levering, koblet vi det norskeste norske med fornyelse. Så gjenstår I tillegg opplever vi at handelens egne merke­ vurderingen om TINE Julebrunost ble en suk­ varer (EMV) i økende grad utfordrer oss som sess vi skal satse videre på. leverandør. Det gjør satsingen på våre solide merkevarer enda viktigere, og vi gleder oss For TINE som tradisjonsbærer på arenaer med over at de lever i beste velgående. stadig sterkere konkurranse, er innovasjon knyttet til både produkter og organisasjons­ En ny konsernstrategi er på plass. Den skal form avgjørende for å bevege seg framover. være vårt nøkkelverktøy i en konkurranse­ situasjon som er kommet for å bli. Vi skal foku­ Men kikker vi bakover ble 2010 et godt år for sere på effektivisering og innovasjon. TINE vil TINE. Kursen synes riktig, og vi har et sterkt også skape suksess i samspill med kundene. konsern i god dialog med eiere og ansatte, Det vil bidra til vekst, lønnsomhet, fornøyde kunder og forbrukere. Samtidig vet vi at god kunder og styrket konkurransekraft. drift og et godt resultat stiller store krav til alle ledd i verdikjeden. Rammebetingelser som legger til rette for sunn drift og utvikling er naturligvis nødvendig. Et godt år betyr gode økonomiske resultater Men ansvaret for TINEs utvikling har vi først som henger sammen med kostnadseffektivi­ og fremst selv. Om noen mener konkurranse2
  7. 7. Statistikk tine ÅrsraPPort 2010DatterselskaperAdresser «TINE skal fremme matkultur og skape gode opplevelser, og kravet til trygg mat er ufravikelig.» Hanne Refsholter irriterende, så er TINEs holdning at den jevnt Derfor etterstreber vi den beste beredskap og enklere for norsk næringsliv å videreføre tiltakover er stimulerende. det best tenkelig forebyggende arbeid. Trygg og arbeide aktivt for dette over tid. mat har alltid vært en del av vår tradisjon – ogKvalitet og trygghet slik skal det fortsatt være. Dette er viktige utfordringer som handler omNødvendigheten av å kunne snu seg raskt rok­ felles framtid, uavhengig av konkurranse ogker likevel ikke ved det grunnleggende: TINE skal Som en stor industriaktør skal TINE opptre an­ hvilken banehalvdel vi befinner oss på. Detfremme matkultur og skape gode opplevelser, svarlig i forhold til miljø og viktige samfunns­ handler simpelthen om viktigheten av å ta ansvar,og kravet til trygg mat er ufravikelig. Det inne­ spørsmål. Enten det handler om miljøvennlig fordi vi nå formes for framtiden.bærer kvalitet og trygghet basert på tung kom­ kjøring, transport generelt eller utvikling avpetanse og erfaring gjennom hele verdikjeden. mer miljøvennlig emballasje. Og for TINE står Les mer på tine.noTrygghet skal være grunnmuren i alt vi gjør. en bærekraftig ressursutnyttelse sentralt, alt­ så en optimal utnyttelse av råstoff i hele verdi­Alle produkter med TINEs merke skal være kjeden. En ny strategi for samfunnsansvar inn­helsemessig trygge, både i forhold til råvarer går i TINEs nye konsernstrategi, samtidig somog produksjonsprosess. Tryggheten skal om­ tradisjonen med miljørapportering tas videre.fatte alt og alle, både forbruker, kunder, myn­ For TINE er det viktig å forene miljø­ og sam­digheter, eiere og ansatte – TINE tar ansvar funnsmessige utfordringer med egen lønn­hele veien fra bås til bord. somhet, og mange av konsernets tiltak virker positivt inn på driftsøkonomien. Samtidig måMed 15.000 melkeprodusenter som eiere av myndighetene legge til rette for miljøvennligTINE, innebærer tryggheten også at hensynet satsing. For når miljøvennlige tiltak og lønn­ hanne refsholttil dyrehelse­ og velferd har høyeste prioritet. somhet kan trekke i samme retning, blir det Konsernsjef 3
  8. 8. dette er tine TINE i samfunnet TINE SA er et moderne samvirkeforetak underlagt en rekke indre og ytre faktorer som skal sørge for at interessene til forbrukere, konkurrenter, butikkjeder, Marked medlemmer, ansatte og myndigheter ivaretas. 80 prosent av TINEs omsetning skjer i dag gjennom norske dagligvarekjeder, kiosker, bensinstasjoner og servicehandel. TINE har også en betydelig internasjonal virksomhet. regulert avsetning og omsetning rÅvaremarKedet Omsetningen av melk er knyttet til forskrifter TINE Råvare har hente­ og fra Landbruks­ og matdepartementet (LMD) og leveringsplikt og er underlagt strenge Statens landbruksforvaltning (SLF) for å sikre kontrollrutiner og leverer ku­ og bøndene en god og stabil pris og gi geitemelk til flere aktører som produ­ mottakerne et likt grunnlag for serer sine egne merkevarer. konkurranse. leverandør av rÅvaren melK Gjennom TINE Råvare selges råvaren melk til andre meieriaktører som også er TINEs konkurrenter. Foredling TINEs norske meieridrift utøves på 41 meierier spredt over hele landet. TINE bearbeidet til sammen 1,25 milliarder liter melk i 2010 til 500 ulike meieriprodukter. Melkeproduksjon tine BruKsutviKling TINE eies av over 15.000 melkeprodusenter For å sikre god og spredt over hele landet på 11.100 bruk. lønnsom gårdsdrift og I gjennomsnitt har vært bruk 21 kuer. melkeproduksjon rådgir og regulering Samvirkeformen gir økonomisk assisterer TINE bonden i alle TINEs drift er underlagt styrke for medlemmene. faser av driften knyttet til forskrifter og markeds­ melkeproduksjonen. reguleringer fra offentlige aktører som Mattilsynet, Statens Ku- og geitKontrollen landbruksforvaltning og God dyrehelse sikrer en god råvare, og TINE bidrar med departementene knyttet til veterinærer og fôringsveiledning. landbruk, helse, miljø og konkurranse.4
  9. 9. Les mer på tine.no vår visjon Vi skal være Norges viktigste verdiskaper. internasjonal virKsomhet Hovedtyngden av TINEs internasjonale virksomhet vår forretningsidé er i USA, Sverige, Danmark og Storbritannia, og TINE TINE Gruppa skaper har produksjonsavtaler med meierier i noen av disse verdier i et nært samspill landene. Jarlsberg i dag TINEs største eksportartikkel. mellom natur, landbruk I 2010 eksporterte vi 11.255 tonn som tilsvarer og marked. omkring 60 prosent at all Jarlsberg som produseres i Norge. Av andre produkter TINE Gruppa foredler som TINE eksporterer, kan nevnes rene og naturlige råvarer Norvegia og Snøfrisk. til god og sunn mat som forbrukerne foretrekkerProduKtmarKedet distriBusjon og er landets ledendeTINE er i dag en av landets Flere ganger i uken transporterer leverandør av nærings­ TINEs produkter til 25.000 butikker midler.sterkeste merkevarer og leverer og leveringssteder over hele landet.god, ren og trygg mat med røtter TINE Gruppa er eidi norsk mattradisjon. Posisjonen har emBallasje av norske melkeprodu­vi nådd gjennom å lytte til forbrukerne, TINE er én av Norges største senter i samvirke.drive forskning og utvikling, og ved emballasjebrukere. Emballasjenå møte konkurranse­situasjonen og skal sikre kvalitet og holdbarhet, våre målregul­eringer på en verdiskapende måte. den skal øke salget og være 1. Gi eierne en bestTINE kommer behovene til den enkelte miljøvennlig. mulig melkepris ogdagligvarekjede i møte og bidrar til en virksomhet medå utvikle kjedenes egne merkevarer. kraft til å gjøre det i framtiden. 2. Vi skal være en attraktiv arbeids­ giver ved: – å gi ansatte både faglige og personlige utviklingsmuligheter – at ansatte skal opp­ leve at de behandles respektfullt og rett­ Ramme­ ferdig. 3. Gi våre kunder og betingelser forbrukere verdi for pengene. 4. Gi samfunnet en De viktigste offentlige ramme­ samfunnsansvar bedrift som skaper betingelsene for TINE er Omsetningsloven TINEs samfunnsansvar er omfattende, vekstkraftig nærings­ av 1936, Konkurranseloven av 2004, men knyttes særlig til de tre områdene middelproduksjon. norsk melk, bærekraftig ressursutnyttelse Jordbruksavtalen, prisutjevnings­ og riktig ernæring. ordningen og markedsordningen for melk. KlimamÅl TINE skal redusere klimagass­ utslippene med 30 prosent innen 2020 (utgangspunkt 2007­nivå). 5
  10. 10. dette er tine Økende konkurranse TINE opplever økende konkurranse i Norge både norsKe aKtører fra små og store aktører, Innenfor TINEs hovedsegmenter finnes en norske som internasjonale. rekke sterke, etablerte næringsmiddelaktører som gir norske forbrukere et bredt og mangfoldig TINE er også til stede i uten­ utvalg. De siste årene har mangfoldet av landske markeder, som en produkter økt både fra etablerte og liten – men aktiv – utfordrer. nye aktører for å møte forbrukernes ønsker og behov. I tillegg finnes andre norske meieriaktører som produserer egne merkevarer med utgangspunkt i egen melk, men også i ku­ og geitemelk levert fra TINE Råvare. Flere mindre meierier produserer nisjeprodukter i konkurranse med TINEs. suBstitutter Innenfor segmentene er det økt konkurranse mellom kategoriene. De siste årene har for eksempel melk fått sterkere konkurranse fra juice og andre ikke­melkebaserte produkter.6
  11. 11. Les mer på tine.no internasjonale aKtører Mrd. liter Kjedenes egne merKevarer 10 Kjedene produserer egne merkevarer som konkurrerer med TINEs. I enkelte tilfeller bidrar også TINE med 8 8,3 å produserer kjedemerkevarer som konkurrerer 7,3 6 6,7 med TINEs merkevarer. 4 2 1,20 0 Arla Danone Kraft TINE internasjonale virKsomheter arla, danone og kraft er blant verdens største Mange av verdens største næringsmiddelaktører meieriselskaper, og har etablert seg i det norske har et solid fotfeste i Norge. Dette er aktører markedet som sterke utfordrere til TINE. som har vært til stede i en årrekke og som har posisjonert seg med sterke merkevarer som har satt seg i forbrukernes bevissthet. I tillegg har de siste årene flere multinasjonale aktører etablert seg i Norge og skaper konkurransei TINEs kjernesegmenter. 7
  12. 12. dette er tine Våre produkter TINE er en av Norges største og mest betydningsfulle merkevare­ byggere. Målrettet satsing på produktutvikling har gitt TINE en unik posisjon hos norske forbrukere. TINE har i dag en mangfoldig portefølje som gir nordmenn gode og sunnere matopplevelser gjennom over 500 produkter og 1300 artikkelnummer. norvegia var i 2010 en av ti sterkeste merkevarer. nå-produktene har hatt en fin omsetningsvekst i 2010.8
  13. 13. Se oversikt over alle produkter på tine.no yt ble lansert i 2010 og er en serie trenings­ mat og ­drikke basert på sunne råvarer. YT er utviklet av TINE i samarbeid med Olympiatoppen.salma har gjort norsk laks av høy kvalitet tilgjengelig for norske forbrukere. 9
  14. 14. smør, fløte, rømme og crèmefraîche fra TINE, er produkter sominspirerer nordmenn til å lage matfra bunnen av. De har alle har hatt enpositiv volum­ og verdivekst i 2010.Se side13
  15. 15. MerkevarenTINE står overfor en rekke utfordringer i etmarked preget av økende konkurranse. Disseutfordringene møter vi gjennom å lytte nøyetil forbrukerne, som krever kvalitet og kon­takt med matgleden som ligger i den rike,norske mattradisjonen.vÅr tradisjon er Å fornye ossjarlsberg er tines største eksport­ norvegia var i 2010 en av Norgesartikkel. 60 prosent av den totale ti sterkeste merkevarer. Med det nyeproduksjonen på 18.500 tonn går kommunikasjonskonseptet «Noentil eksport. I USA selges osten i hele forhold varer livet ut», traff vi enni av ti supermarkeder. nerve i det norske folk.Se side 17 Se side 16
  16. 16. tine ÅrsraPPort 2010 Konsernsjefen Konsernstyrets beretning Dette er TINE Resultatregnskap merkevaren Balanse Næringslivsaktøren Kontantstrømoppstilling Råvaren Regnskapsprinsipper Samfunnsaktøren Noter Eierstyring og selskapsledelse Revisjonsberetning merKevaren Tett på forbrukeren Med en god miks av etablerte merker og pro­ mentandel totalt sett går noe tilbake på grunn dukter og suksessfulle nylanseringer i butikk­ av en nedgang i salget av Cultura. I segmentet hyllene, bidro TINE til kategorivekst for han­ smaksatt melk var volumet i 2010 14,0* prosent Nærhet til den norske forbrukeren delen i 2010. høyere enn i 2009. Spesielt Litago har befestet og grundig innsikt i motiv, behov stillingen sin som en sterk merkevare, blant annet og vaner er TINEs viktigste fortrinn mer melKeBaserte driKKer gjennom bruk av sosiale medier. TINE er med sin brede produktportefølje en be­ i rollen som ledende merkevare­ tydelig aktør i drikkekategorien. Hovedtyngden ost oPP bygger og kategoriutvikler. ligger på melk og melkebaserte drikker, men Ost er en av dagligvarehandelens største kate­ Nordmenns preferanser er rette­ også juice og juicebaserte drikker bidrar sterkt. gorier, med en omsetning ut av butikk på over 6,4* milliarder kroner. Nordmenns forbruk av snoren for TINEs omfattende og Salget av melkebaserte drikker ut av norsk ost fortsetter å vise vekst, målt både i verdi, kontinuerlige innovasjonsarbeid. dagligvare viser en svak tilbakegang i 2010 med 4,7 * prosent økning fra 2009, og i volum, målt i volum, men en økning på 4,3* prosent med 2,6* prosent økning. målt i verdi. Veksten innen smaksatte melke­ drikker veier ikke fullt opp for tilbakegangen Samlet står TINEs portefølje for 61,1* prosent på både søtmelk og syrnet melk. Søtmelk går av omsatt verdi og 63,3* prosent av volumet ut svakt tilbake med 1,0* prosent sammenlignet av butikk. Faste hvite oster er det desidert største med 2009. Segmentet syrnet melk viste etter segmentet, og det er her TINE kan vise til den flere år med vekst en volumnedgang på 3,0* mest markante volumøkningen, med 4,2* pro­ prosent. sent i 2010. Tilsvarende økning året før var på 1,3* prosent. Det er i hovedsak merkevarene segmentandel (dagligvare), volum* TineMelk opprettholder sin segmentandel på Norvegia og Jarlsberg som driver veksten. Prosent søtmelk i volum sammenlignet med 2009, med 2010 2009 84,7* prosent. Innen segmentet syrnet melk, Brunostsegmentet hadde totalt sett en volum­ 100 styrker Biola sin posisjon, men TINEs seg­ nedgang ut av butikk på 0,6* prosent i 2010, 99 98,8 93,8 94,2 80 87,8 85,6 85 85,3 75,9 73,2 60 63,9 63,5 40 PrisBevisste det er sterk og økende totalsalget. Det er Rema 1000 og Kiwi som driver det 20 forBruKere konkurranse i norsk daglig­ meste av veksten i lavprissegmentet. Supermarked­ varehandel. Lavpriskjedene segmentet gikk tilbake i verdiandel. Selv om Norge 8 7 0 seiler i medvind og utgjør ikke har vært hardt rammet av finanskrisen, har den Melk Yoghurt Hvitost (fast) Brunost Smelteoster Smør Fløte mer enn halvparten av norske forbrukeren blitt mer prisbevisst i sine innkjøp. *) kilde : 20110124­LAL. Nielsen ScanTrack, Dagligvare, Diverse varegrupper, verdi og volumandel, prosentpoengs endring, 2009 og 2010 per 02.01.2011. Desserter er en sammenstilling av basene desserter kjølte, desserttilbehør, desserter tørre/våte samt kakekrem og ­fyll.12
  17. 17. Statistikk tine ÅrsraPPort 2010DatterselskaperAdresser dette har vi gjort i 2010 økt konkurransekraft gjennom 2010 » 2010 styrket tines konkur- ransekraft. volumet ble opp- rettholdt og lønnsomheten ble ytterligere forbedret, særlig i de største produkt- gruppene. tine lanserte også mange nye produkter. i tillegg etablerte tine en helt ny kategori gjennom lanseringen av yt. yt er en serie med naturlig mat og drikke skred- dersydd til bruk før, under og etter trening. serien er utviklet i tett samarbeid med norges fremste ekspertisemen TINEs posisjon er likevel styrket gjennom fra andre aktører bidrar til sterk vekst innen på treningsernæring påen vekst på 1,9* prosent. yoghurtkategorien totalt sett. Det generelle olympiatoppen. yoghurtsalget i Norge har vært økende flerematlagningsProduKter i medvind år på rad, så også i 2010. Mye tyder på at vek­Trenden i retning av mer interesse for mat fra sten fortsetter, og at nordmenns yoghurtfor­ dette sKal vi gjøre i 2011bunnen av ga et betydelig løft for omsetnin­ bruk vil komme opp på nivå med sammenlign­ dypere kunnskap omgen av TINEs typiske matlagingsprodukter. bare land i Europa for øvrig. forbrukerenOmsetningen av smør har de siste årene vokstbetraktelig, og i 2010 økte TINEs salg av smør Yoghurtkategorien vokste med 14,6* prosent målt » tine arbeider for å skape vekst og lønnsomhet formed hele 10,6* prosent målt i volum. Også de i verdi og med 5,7* prosent målt i volum i 2010. kunder og konsern fundertøvrige meieribaserte matlagingsproduktene på solid og inngående forstå-viser god volumutvikling – TINE Rømme med PoPulære desserter, deiger og rører else av forbrukernes behov.1,7 * prosent, TINE Fløte med 1,9* prosent, TINEs Nå­serie med ferdige deiger og rører i 2011 vil tine styrke segTINE Crème Fraîche med 12,3* prosent. som ble lansert i 2007, har vært en vesent­ ytterligere i måten å tilegne seg og anvende forbruker- lig bidragsyter til den formidable omsetnings­ innsikt på. dette vil forsterkeTINE har gjennom markedsaktiviteter utviklet økningen av denne typen produkter. Målt ut innovasjonsarbeidet og videre-kategorien for matlagingsprodukter og for­ av butikk, har økningen for kategorien samlet utvikle markedskommunika-sterket sin posisjon som førende innenfor vært på 47,1* prosent i verdi. For TINEs pro­ sjonen.kategorien. dukter har veksten vært 45,9* prosent.yoghurt oPP 14,6* Prosent i verdi Piano, som er TINEs dessertmerke, er kate­TINE er den største yoghurtaktøren i norsk gorikaptein innenfor flere av dessertsegmen­dagligvarehandel og en viktig bidragsyter til tene. TINEs andel av dessertkategorien er blittkategorivekst. I 2010 er det spesielt lanse­ utfordret i 2010, men utgjør fremdeles 56,3*ringen av YT­serien, den største TINE­lanse­ prosent i verdi, en nedgang på 2,6* prosent.ringen noensinne, som sammen med flere Den økte oppmerksomheten på gode og sun­nylanseringer i Go’Morgen­serien, bidrar til nere matopplevelser vil sannsynligvis pregevekst i yoghurtkategorien. Også høy aktivitet forbrukernes valg også i 2011.*) kilde : 20110124­LAL. Nielsen ScanTrack, Dagligvare, Diverse varegrupper, verdi og volumandel, prosentpoengs endring, 2009 og 2010 per 02.01.2011. Desserter er en sammenstilling av basene desserter kjølte, desserttilbehør, desserter tørre/våte samt kakekrem og ­fyll. 13
  18. 18. tine ÅrsraPPort 2010 Konsernsjefen Konsernstyrets beretning Dette er TINE Resultatregnskap merkevaren Balanse Næringslivsaktøren Kontantstrømoppstilling Råvaren Regnskapsprinsipper Samfunnsaktøren Noter Eierstyring og selskapsledelse Revisjonsberetning TINE skaper og sprer matglede gode veKstforhold for gode ideer Matlagingsproduktene fra TINE får nordmenn til å lage mer mat fra innovasjon er ett av grunnen av. TINE Fløte, TINE Rømme, TINE Crème Fraîche og TINE TINEs hovedsatsingsom­ råder. Hvert år lanserer Smør, viste alle positiv volum­ og verdivekst i 2010. TINE mellom 50 og 80 nye varelinjer. TINE TINEs omsetning ut av butikk av TINE Fløte, svaKere KjøKKenferdigheter har et sterkt ønske om TINE Rømme og TINE Smør er på over 2,0* Selv om stadig flere lager mat fra bunnen av, å være en offensiv og proaktiv utvikler i de milliarder kroner. Dette tilsvarer en økning på er allikevel den generelle kunnskapen om mat­ kategoriene hvor vi er 6,6* prosent mot foregående år. laging fallende. Dette er en utfordring som representert, samtidig TINE tar på alvor. For å hjelpe forbrukerne som vi utvikler nye, øKt matinteresse lanserte derfor TINE i 2010 et nytt kommuni­ attraktive kategorier. Den positive salgsutviklingen for TINE Krem­ kasjonskonsept for meieribaserte matlagings­ eksempler på fløte, TINE Rømme, TINE Crème Fraîche og produkter: «Det er ofte de små tingene som lanseringer i 2010 TINE Ekte Meierismør følger trenden der norske gjør den store forskjellen». Konseptet skal gi • YT forbrukere ønsker ekte og naturlige råvarer. forbrukerne kunnskap om hva de forskjellige • Nå pizzadeig, grov Forbrukeren ønsker å ha kontroll på hva de produktene kan brukes til og gi tips og ideer og italiensk spiser, og da er valget av råvarer viktig. Det er som inspirerer til egen matlaging. Emballasjen • Relansering Jarlsberg • Ternet ost (Jarlsberg også grunn til tro at flere matprogrammer på blir også brukt aktivt til å gi forbrukerne tips og Norvegia), med TV og stadig mer spalteplass viet til matstoff og ideer. og uten marinade i avisene bidrar til salgsøkningen. • Biola med fiber I 2010 har oppmerksomheten først og fremst • TINE Yoghurt Nyt Som stor aktør tar TINE ansvar for å videre­ vært rettet mot TINE Crème Fraîche og TINE med solbær/kirsebær • TineYoghurt Alltid utvikle kategoriene vi er til stede i og for å Kesam. TINE har også gjennomført en kampanje med kokos skape ytterligere vekst for handelen. Grun­ for TINE Ekte Meierismør med Norges represen­ • Go’Morgen Blåbær dig forbrukerinnsikt gjør sitt til at lanseringer tant til Bocuse d’Or, Gunnar Hvarnes, i hoved­ og Go’Morgen møter aktuelle forbrukerbehov, nye trender rollen. I den årlige kampanjen «Årets Matglede­ Cappuccino med og matvaner. butikk» er matlagingsproduktene i fokus hos nøtter • Litago Milkshake våre kunder, og Matgledeuker gjennomføres. på 1 liter • Litago Banansplitt • IsKaffe Brasil hvitt gull Bygger «tine – kanskje verdens styrke nordmenns lojalitet til TINE og TINEs produkter. ny Profil fineste melk», er slag­ Utgangspunktet er selve grunnfjellet i TINEs virksom­ ordet som skal løfte fram het: Det hvite gullet – TINEs melk. melken, bonden, godt dyrehold – og TINEs viktig posisjonering merkevarer. Profilkampanjen retter oppmerksomheten mot den gode melkekvaliteten på TINEs melkeråstoff, fram­ I august 2010 gikk start­ skaffet gjennom noen av verdens beste naturgitte skuddet for TINEs store forutsetninger for god melkeproduksjon, godt dyre­ profilkampanje som er hold med verdens kanskje friskeste og gladeste kuer, rettet mot den norske forbrukeren. Målet er å skape og godt samspill mellom bondens og TINEs kompe­ forståelse for TINEs aktiviteter og prioriteringer i en tanse. Les mer om den fantastiske råvaren vår på sterkt konkurransepreget hverdag. Kampanjen skal sidene 32-35. *) kilde : 20110124­LAL. Nielsen ScanTrack, Dagligvare, Diverse varegrupper, verdi og volumandel, prosentpoengs endring, 2009 og 2010 per 02.01.2011. Desserter er en sammenstilling av basene desserter kjølte, desserttilbehør, desserter tørre/våte samt kakekrem og ­fyll.14
  19. 19. Statistikk tine ÅrsraPPort 2010DatterselskaperAdresser gull til Kurygger try reklamebyrå vant i 2010 gullmedalje i Epica, den europeiske fagpres­ sens reklamekonkurran­ se, for en TINE­annonse i kategorien for meieri­ produkter. Den var en klar vinner i sin kategori. Epica fikk tilsendt 3000 bidrag fra 48 land. ti År med forBruKersenter siden oppstarten i 2000, har TINE Forbru­ kersenter mottatt mer enn 160.000 henvendel­ ser. Nær halvparten avTøffere satsing i et tøffere marked henvendelsene er pro­ duktkommentarer og matfaglige spørsmål. Forbrukersentret har vært TINEs fremsteTINE møter økt konkurranse fra mange hold. De fleste konkurrentene plattform for dialog med forbruker og jobber nåhar stor kapital i ryggen og er gode merkevarebyggere. Flertallet er aktivt for å være tilgjen­norske og internasjonale mat­ og drikkeprodusenter, men også daglig­ gelige gjennom digitale kanaler.varehandelen er en betydningsfull utfordrer.I tillegg til kjente nasjonale og internasjonale stadig nye deler av verdikjeden og lanseringmatprodusenter, møter TINE også økende av egne merkevarer.konkurranse fra de fire store dagligvareaktø­rene. Disse er også TINEs viktigste kunder. sterK Posisjon Blant norsKe forBruKereKjedene beveger seg stadig tettere inn på TINE satset tidlig på å utvikle sterke merke­TINEs konkurransearena og utfordrer TINEs varer. Kombinasjonen av høy kvalitet på pro­forretningsvirksomhet gjennom aktiviteter i duktene, målrettet satsing på innovasjon og 15
  20. 20. tine ÅrsraPPort 2010 Konsernsjefen Konsernstyrets beretning Dette er TINE Resultatregnskap merkevaren Balanse Næringslivsaktøren Kontantstrømoppstilling Råvaren Regnskapsprinsipper Samfunnsaktøren Noter Eierstyring og selskapsledelse Revisjonsberetning bevisst merkevarebygging, har gitt TINE en sterk posisjon blant norske forbrukere. TINE­ produktene er blitt allemannseie og har høy snøfrisK tillit blant nordmenn flest. TINE er stolt av den posisjonen TINE­merket har oppnådd og den Merkevarebygging rollen produktene spiller i norske hjem. Derfor er en sterk forankring i norsk tradisjon og det på norsk norske grunnkostholdet et selvsagt utgangs­ punkt når TINE svarer på konkurransen. Med dyp forståelse av norske forbrukeres behov og preferanser, skal TINE utvikle nye katego­ Selv om all markedskom­ rier og videreutvikle kategoriene som allerede munikasjon skreddersys TINE er til stede i. Det skal styrke selskapets mot konkurransearenaen til posisjon ytterligere for framtiden. hvert enkelt TINE­produkt, er anker feste i norsk matkultur vinnende veteran og ­tradisjon sentralt i merke­ Norvegia, en av Norges ti sterkeste merke­ varebyggingen av Snøfrisk og varer**, forsterket sin posisjon ytterligere i flere andre norske meierispe­ den norske forbrukerens bevissthet i 2010. den norske geita er blitt en sialiteter på det internasjonale Med grundig forståelse for hvilken relasjon god eksportartikkel gjennom nordmenn har til Norvegia, lanserte TINE det markedet. Snøfrisk. nye kommunikasjonskonseptet «Noen forhold varer livet ut». Med tungt varetrykk i butikk, Snøfrisk er ett av hovedproduktene TINE selger utenfor solgte TINE Norvegia for 86* millioner kroner Norge. Kremost­serien er laget av åtte deler geitemelk mer i 2010 i dagligvare enn året før. og to deler kufløte. I utlandet utgjør assosiasjoner til Norge og norsk natur hovedtyngden i markedsføringen: Frisk luft, høye fjell, grønne enger og dype fjorder. Les mer på tine.no Snøfrisk ble lansert i forbindelse med OL på Lillehammer i 1994. Interessen i Norge og i utlandet for geitemelks­ produkter var økende og særegne produkter med histo­ Ku med nett-teKKe rie og tydelig opprinnelse vant terreng i store markeder som det britiske og det tyske. Ved siden av Norge, var to år etter dette også de to første landene hvor osten i trekant­ relanseringen emballasjen ble lansert. I dag er Tyskland det største i 2008 har Litago Drikke markedet før Snøfrisk, med en eksport på 82 tonn, med fått mer enn Russland på andreplass, 80 tonn, etterfulgt av land som 75.000 fans på USA og Sverige. Facebook og hatt en salgs­ vekst på over 200 prosent. I tillegg til små, løpende Interessen for geitemelksprodukter og særpreg har økt dialoger på nettet, har Litago laget en rekke engasje­ for hvert år etter lanseringen av Snøfrisk. I 2010 solgte rende kampanjer med overraskelsesmomenter som TINE 218 tonn Snøfrisk til utlandet. virkelig har engasjert målgruppen, for eksempel være med å bestemme neste semesters smak, Ku­Kunst, Ku­Kaos, Ku­Shake, «Kuene Bestemmer» og Litago julekalender. *) kilde : 20110124­LAL. Nielsen ScanTrack, Dagligvare, Diverse varegrupper, verdi og volumandel, prosentpoengs endring, 2009 og 2010 per 02.01.2011. Desserter er en sammenstilling av basene desserter kjølte, desserttilbehør, desserter tørre/våte samt kakekrem og ­fyll. **) kilde TNS Gallups årlige merkevareindeks, 10.424 respondenter, mar 2010, TNS Gallup/Kampanje, Norvegia var nr. 7 på listen.16
  21. 21. Statistikk tine ÅrsraPPort 2010DatterselskaperAdresser jarlsBerg Norsk verdensstjerne i vekst jarlsberg befestet stillingen på det internasjonale markedet ytterligere i 2010. nasjonale markedet. USA er fortsatt det området med størst omsetning av Jarlsberg utenfor Norge. Der selges osten i hele ni av ti supermarkeder. Jarlsberg er den mest kjente og solgte spesialosten innen sin kategori i USA. Salget av Jarlsberg­hjul i det amerikanske markedet utviklet seg langt bedre enn forventet i 2010. I Storbritannia er konkurransebildet mer utfordrende, men også der kan Jarlsberg vise til en positiv utvikling i 2010. I Sverige gjennomførte TINE en stor Jarlsberg har plantet flagget i viktige selskaper og partnere blant annet økt kampanje på Jarlsberg­hjul i 2010. internasjonale markeder og finnes på oppmerksomheten mot å styrke Jarls­ Kampanjen fikk massiv oppmerksomhet, frokost­, lunsj­ og middagsbord fra berg som merkevare. Store ressurser noe som førte til økt merkevarekjenn­ Skjåk til Sydney. Veteranen med hullene er nedlagt for å implementere den skap og svært positiv salgsutvikling. er en av Norges fremste internasjonale internasjonale posisjoneringen. merkevarer. Internasjonalt styrket TINEs partner i Australia har gjennom merkevaren Jarlsberg sin markeds­ størst i usa mange år med systematisk merkevare­ posisjon ytterligere i 2010. Jarlsberg er i dag TINEs største eksport­ bygging opparbeidet en meget sterk artikkel. Omkring 60 prosent av den totale posisjon hos dagligvarekjedene i det TINE har som ambisjon at en stadig produksjonen på 18.500 tonn i Norge australske markedet. De kan vise til større andel av selskapets vekst skal går til eksport. I tillegg produseres det gode resultater for 2010. skje utenfor Norges grenser. Med om lag 7500 tonn Jarlsberg ved meieri­ denne målsettingen har TINEs datter­ ene i USA og Irland for salg på det inter­ Les mer på jarlsberg.com 17
  22. 22. det nye tine-meieriet som står klartpå Jæren til høsten, vil gi forbedretproduktivitet og lønnsomhet, samtidigsom CO2­utslippene vil bli redusertmed hele 38 prosent.Se side 21-22
  23. 23. Næringslivs­aktørenÅ opprettholde og styrke konkurransekrafteni et stort og landsdekkende samvirkeforetaksom TINE krever at hvert ledd i hele denkomplekse verdikjeden er velsmurt og pregetav kompetanse og nyskaping – uten at lokalesærpreg går tapt.vÅr tradisjon er Å fornye osstine hadde over 1300 artikkel­ produksjonen av jarlsberg krevervarianter ute i markedet i 2010 – og en dreven yster. Ysteren hører påinnovasjonstrykket er betydningsfullt. trommelyden som osten gir fra seg.Det medfører store investeringer Den røper om bakteriene har lageti produksjonsutstyr og ytterligere riktig mengde med hull i osten,spesialiseringer i de 41 forskjellige eller om den må ligge litt til førmeieriene. den blir klar.Se side 22 Se side 23
  24. 24. tine ÅrsraPPort 2010 Konsernsjefen Konsernstyrets beretning Dette er TINE Resultatregnskap Merkevaren Balanse næringslivsaktøren Kontantstrømoppstilling Råvaren Regnskapsprinsipper Samfunnsaktøren Noter Eierstyring og selskapsledelse Revisjonsberetning næringslivsaKtøren Framtidsrettet produksjon styrker konkurransekraften Produktene skal være helsemessig trygge, og smake på produktene forsikrer seg om at de skal være framstilt av trygge råvarer, de de er i henhold til spesifikasjonen. Siden flere skal framstilles i trygge prosesser og de skal produkter produseres på flere meierier er det TINE skal foredle melken til være del av en sikret verdikjede. Forbrukere, nødvendig å samordne kontrollene slik at alle produkter som forbrukerne fore­ kunder og myndigheter skal ha tillit til TINEs bedømmer produktene likt. Dette sikres blant trekker. Kvalitet står i sentrum for produkter. annet ved god opplæring og godt samarbeid mellom dommerne. alt vi gjør. Forbrukerne skal ha tillit strenge Krav til merKevareKvalitet til TINE. For å styrke konkurranse­ Som næringsmiddelleverandør må TINE selv­ Det tekniske utstyret vi bruker har også stor kraften må TINE drive effektivt sagt forholde seg til alle krav som stilles av betydning for kvaliteten på produktene. TINE offentlige myndigheter. Meieriene har god setter strenge krav til den teknisk­hygieniske samtidig som forbrukeren får dialog med Mattilsynet og gjennomfører jevn­ standarden på utstyret. Denne standarden leg­ produkter som er – og oppleves lige revisjoner. Ut over dette setter TINE egne ges til grunn ved innkjøp av nytt utstyr. Det som – trygge. strenge krav til kvalitet. Produktene skal være gjennomføres også tekniske revisjoner på mei­ trygge å spise, og de skal ha riktig og samme eriene med denne standarden som grunnlag. kvalitet hver gang. Det at forbrukeren får det trygg mat han eller hun forventer hver gang er nettopp Selv om vi har strenge krav til kvalitet kan det det som kjennetegner merkevarekvalitet. For likevel gå galt. TINE har en beredskapshåndte­ å sikre merkevarekvaliteten følger alle mei­ ring som bygger på lang erfaring. Beredskaps­ eriene klart beskrevne kontrollrutiner. Her arbeidet i TINE har som formål å forebygge kontrolleres prøver av produktene opp mot konsekvenser av hendelser og ivareta krise­ definerte kjemiske, mikrobielle og ikke minst situasjoner på en effektiv, helhetlig og profe­ sensoriske krav (smak). Det betyr at alle mei­ sjonell måte. Vi har en beredskapsorganise­ eriene har egne smakspaneler som ved å lukte ring som dekker hele TINEs verdikjede. tine knytter mål for trygg mat opp mot antall saker med dokumentert sykdom forårsaket av produktfeil, antall positive prøver i intern patogen­ kontroll og antall tilbake­ kallinger av produkter. forsKnings- tine fou senter er lokali­ ca. 120 årsverk relatert til mat på tvers av bransjer. I 2010 har det ikke vært samarBeid innen sert på to steder: I tilknyt­ Miljøet har fått status som «Norwegian Center of tilbakekallinger av TINEs industriell ning til TINEs meieri på Kal­ Expertise» innenfor såkalt industriell gastronomi. produkter, og det har gastronomi bakken i Oslo og i Måltidets Samarbeidet er i god utvikling. TINE samarbeider ikke vært registrert saker Hus (MH) i Stavanger. MH også med Universitetet for miljø­ og biovitenskap med dokumentert sykdom er en del av Innovasjonsparken i Stavanger og er et på Ås, Nofima, Universitetet i Oslo og Høgskolen i forårsaket av produktfeil. forsknings­ og innovasjonssenter med til sammen Akershus med flere om prosjekter i hele verdikjeden.20
  25. 25. Statistikk tine ÅrsraPPort 2010DatterselskaperAdresser dette har vi gjort i 2010 »fokusert på produktkvalitet, særlig hvitost. »fokus på hms – særlig for å redusere uhell med skader. »effektivisering av vår interne drift gjennom iverksetting av lean. »gjennomgått rutinene i vårt beredskapsarbeid. »forskning og innovasjon innen faste og flytende produkter. dette sKal vi gjøre i 2011 »fokusere på sikker og stabil levering til kunde og forbruker. »fortsette arbeidet mot en mer effektiv meieristruktur. »redusere svinn og øke utnyttelsen av melkeråstoffet.meieriene følger strenge prosedyrer for å sikre forbrukerne trygg mat. »forbedre melkekvalitet fra gårdstank til foredling. »Kvalitetsfokus i tine meierienestruKturendring og effeKtivisering og planlegging av produksjonen skjer samlet »fokusere spesielt på kvalitetenTINE skal være en konkurransedyktig aktør for hele landet. på hvitost.også i framtiden. Det er viktig å sikre et bredt »oppfylle tines miljømål.mangfold av produkter. Flere av våre produkter Trendene hos forbrukerne endres, og det »hms-arbeidet skal fortsatthar et tradisjonelt og håndverksmessig preg. medfører en dreining mot større andel av mer stå sentralt.Dette er verdier TINE skal ta vare på. foredlede produkter og spesialprodukter og mindre andel av de tradisjonelle standard­I de snart 130 årene meierisamvirket har produktene. Det setter nye krav til industrieneksistert, har meieriene vært en viktig del av og TINE opplever at det kan være utfordrendebygdene. TINE har i dag 41 meierier i hele å ha tilstrekkelig produksjonskapasitet på en­landet. Mange steder rundt i Norge finner vi kelte spesialprodukter, mens kapasiteten påfremdeles Meieriveien og Meierigata – fordi standardproduktene må reduseres.meieriet lå der tidligere. TINE er aktivt med påå skape ny næringsaktivitet i lokalsamfunnet Bygger en framtidsrettet industrider vi trekker oss ut. Det er gjort vedtak om store investeringer i TINEs industriproduksjon. Det ble i 2008TINE hadde 238 meierier i 1970, 178 i 1980 og vedtatt å bygge nytt meieri på Jæren. Bygge­120 i 1990. Vedtatte strukturendringer med­ arbeidet er i full gang, og det nye meieriet erfører nedleggelse av syv anlegg. Organisering planlagt å stå ferdig høsten 2011. Meieriet vil 21

×