Tyskland

1,639 views

Published on

Published in: Travel
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
1,639
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
8
Actions
Shares
0
Downloads
8
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Tyskland

  1. 1. TYSKLAND<br />
  2. 2.
  3. 3.
  4. 4.
  5. 5. LANDSKAPSTYPER<br />Den nordlige delen er et flatt sletteland som sjelden stiger til over 150 m.o.h. <br />
  6. 6. Fra en linje mellom Dresden og Hannover går slettelandet over i Mittelgebirge med større høyder. <br />
  7. 7. I Bayern og til en viss grad i Baden-Württemberg går landskapet over i det mer fjellrike Alpeforlandet og lengst i sør i selve Alpene.<br />
  8. 8. ELVERDONAU<br />Donau er med sine 2845 km fra kilden i Donaueschingen til utløpet i Svartehavet Europas nest lengste elv (etter Volga).<br />
  9. 9. RHINEN<br />Av de nordlige elvene er Rhinen den lengste med sine 1320 km, hvorav 865 km gjennom Tyskland. <br />Rhinen har spilt en stor rolle for dannelsen av tysk identitet, og det knytter seg en lang rekke myter og sagn til Rhinen.<br />
  10. 10. ELBEN<br />Elbens kilder ligger i Riesengebirge på grensa mot Tsjekkia og Polen, og munner ut ved Cuxhaven på nordsjøkysten etter et løp på 1165 km, hvorav 725 km i Tyskland.<br />
  11. 11. ODER<br />Oder kommer fra de tsjekkiske Beskidene, og renner først gjennom Polen. <br />Nedre del av Oder danner grense mellom Tyskland og Polen, mens utløpet ligger ved Szczecin på den polske østersjøkysten.<br />
  12. 12. WESER<br />Weser dannes ved at elvene Werra og Fulda løper sammen ved Hannovers Münden, og drenerer de sentrale delene av landet. <br />Weser renner ut i Tyskebukta ved Bremerhaven. <br />
  13. 13. EMS<br />Ems renner gjennom det flate slettelandet i nordvestlige Tyskland, og renner ut i Nordsjøen ved Emden.<br />
  14. 14. INNSJØERBODENSJØEN<br />De sørtyske innsjøene er et resultat av erosjon under istidene. <br />De er smale og dype, og ligger i iserodertedalbekkener. <br />Den største av dem er Bodensjøen. <br />
  15. 15. MURITZ<br />På slettelandet i Nord-Tyskland finnes et nett av grunne sjøer. <br />Den største av disse er Müritz i Mecklenburg.<br />
  16. 16. FJELL<br />I den tyske delen av Alpene ligger Tysklands høyeste fjell, Zugspitze, med sine 2962 moh.<br />
  17. 17. FELDBERG<br />Den høyeste toppen i Mittelgebirge er Feldberg i Schwarzwald som rager 1493 moh. <br />Også i BayerischerWald, i Erzgebirge, Fichtelgebirge, Schwabiske alper og i Harz finnes topper på over 1000 m.<br />
  18. 18. KLIMA<br />Klimaet er temperert. <br />Forskjellen nord-sør er mindre enn breddegradene skulle tilsi fordi landet gjennomgående hever seg mot sør. <br />De varmeste områdene finner vi i sørvest.<br />Nord-Tyskland, særlig nordsjøkysten, har et utpreget kystklima. <br />Østover blir klimaet mer kontinentalt.<br />
  19. 19. HAMBURG OG MUNCHEN<br />Hamburg har en middeltemperatur i den kaldeste måneden på 0,4 °C og i den varmeste på 16,6 °C. <br />De tilsvarende temperaturer i München er henholdsvis -1,7 °C og 17,3 °C. <br />Den gjennomsnittlige nedbørsmengden per år i Hamburg er 744 mm, i München 948mm.<br />
  20. 20. BEFOLKNING<br />Tyskland har en befolkning på 82 002 400 innbyggere.<br />I nyere tid har det kommet mange innvandrere fra Øst-Europa, særlig det tidligere Jugoslavia, fra Russland, og fra Tyrkia.<br />Det bor mer 3 millioner tyrkere i Tyskland, men alle har ikke statsborgerskap.<br />
  21. 21. SPRÅK<br />Det offisielle språket er tysk. <br />Minoritetsspråk som nedertysk (plattysk), frisisk, dansk og sorbisk er offisielt anerkjent, men ikke sidestilt med det nasjonale språket.<br />
  22. 22. RELIGIONKRISTNE<br />I dag tilhører ca. to tredjedeler av den tyske befolkningen offisielt en kristen kirke, tilnærmet jevnt fordelt mellom protestanter og katolikker.<br />Protestanter dominerer i nord, mens katolikkene har sitt tyngdepunkt i de sørlige statene og i de vestligste områdene.<br />
  23. 23. JØDER<br />Tyskland har også i underkant av 200 000 jøder, og hovedstaden Berlin har den raskest voksende jødiske befolkningen på verdensbasis. <br />Flere jøder immigrerer for tiden til Tyskland enn til Israel. <br />Jødene kommer hovedsakelig fra det tidligere Sovjetunionen.<br />
  24. 24. MUSLIMER<br />Det bor også 3,5 millioner muslimer i Tyskland, hovedsakelig av tyrkisk opprinnelse. <br />I noen byer, som Offenbach i Hessen, eller bydeler, som Kreuzberg i Berlin, er den tyrkiske konsentrasjonen meget sterk.<br />
  25. 25. POLITIKKBUNDESTAG<br />Valg til parlamentet, Bundestag, med sete i Berlin, finner sted hvert fjerde år.<br />
  26. 26. FORBUNDSPRESIDENTEN<br />Landets statsoverhode er forbundspresidenten, som velges ved indirekte valg for en periode på 5 år. <br />Den tyske presidentens rolle er tendensielt av ikke-politisk og seremoniell art.<br />Den nåværende presidenten Horst Köhler tilhører CDU, ble valgt i mai 2004 og tiltrådte 1. juli samme år.<br />
  27. 27. FORBUNDSKANSLEREN<br />Forbundskansleren innehar den sentrale posisjonen - tilsvarende den norske statsministeren.<br />Etter et ekstraordinært nyvalg ble Angela Merkel landets kansler i 2005, da for en storkoalisjon bestående av CDU/CSU og SPD.<br />
  28. 28. NÆRINGSLIV<br />Tyskland utgjør sammen med USA og Japan de tre største industriland i verden. <br />Den sosiale markedsøkonomi er grunnlaget for den økonomiske politikken. <br />Tyskland er en av de viktigste handelspartnere for de fleste europeiske land, herunder Norge.<br />
  29. 29. INDUSTRI<br />Blant de mest fremtredende industrigrenene er elektroteknisk industri, våpenindustri, bilindustri, maskinindustri og kjemisk industri. <br />Bokindustrien er den største i verden.<br />
  30. 30. ARBEIDSLEDIGHET<br />I de siste årene har arbeidsledigheten gått opp. <br />I enkelte delstater, først og fremst i de nordvestlige, har den vært på mer enn 12 %.<br />
  31. 31. HANDEL<br />Viktige eksportvarer er biler, maskiner, transportutstyr, elektrisk utstyr, metaller og tekstiler. <br />Viktige importvarer er brenselstoffer, maskiner, matvarer og drikkevarer. <br />Viktige handelspartnere er Frankrike, Storbritannia, USA, Nederland, Italia og Belgia.<br />
  32. 32. UTDANNING<br />Skoleplikten i Tyskland begynner det året barnet fyller seks år, og varer fra ni til tolv år. <br />De første fire eller seks årene (avhengig av delstaten) går eleven i grunnskolen (tysk: Grundschule). <br />Dette nivået kalles Primarstufe.<br />
  33. 33. VIDREGÅENDE SKOLE<br />Etter grunnskolen er det tre hovedløp eleven kan ta: Hauptschule, Realschule og Gymnasium. <br />Hauptschule er et yrkesfaglig løp, ofte i kombinasjon med praksis i en bedrift. <br />Gymnasium er et teoretisk løp der man ved fullført Abitur kan søke opptak ved universiteter. <br />Realschule er et sted i mellom Hauptschule og Gymnasium, og bruks ofte som utgangspunkt for en teknisk utdannelse.<br />
  34. 34. UNIVERSITET<br />Tyskland har en rekke universiteter som har vært i drift siden middelalderen. <br />Eldst er Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg, grunnlagt i 1386.<br />Det mest innflytelsesrike tyske universitetet har kanskje vært Humboldt-Universitätzu Berlin, som er opphavet til Den humboldtske universitetsmodellen.<br />
  35. 35. HØYSKOLER<br />Tilsammen hadde Tyskland i studieåret 2008/09 394 offentlig godkjente universiteter og høyskoler. <br />Av disse hadde 104 status som universiteter, 6 var lærerhøyskoler, 14 teologiske høyskoler, 51 kunsthøyskoler, 189 faghøyskoler og 30 såkalte faghøyskoler for offentlig forvaltning.<br />
  36. 36. MASSEMEDIAAVISER<br />Tyskland har en rik flora av dagsaviser, og daglig kommer det ut 359 forskjellige aviser. <br />Disse når omtrent 75 % av befolkningen. Antallet nasjonale aviser er relativt lite, og omfatter Bild, SüddeutscheZeitung, Frankfurter AllgemeineZeitung, Die Welt, Frankfurter Rundschau og Die Tageszeitung.<br />Det er imidlertid et sterkt marked for lokale og regionale aviser. I 2005 var det totale daglige opplagstallet for tyske aviser på 21,66 millioner, mesteparten i form av abonnementsaviser.<br />
  37. 37. FJERNSYN<br />Det tyske radio- og TV-markedet består av en blanding av allmennkringkasting og private kanaler. <br />Allmennkringkastingen organiseres på delstatsnivå, og finansieres av lisensavgifter. <br />
  38. 38. De tyske allmennkringkasterne er sammensluttet i ARD, og består av WestdeutscherRundfunk, BayerischerRundfunk, Südwestrundfunk, MitteldeutscherRundfunk, NorddeutscherRundfunk, Rundfunk Berlin-Brandenburg, HessischerRundfunk, SaarländischerRundfunk og Radio Bremen.<br />
  39. 39. Disse organiserer også den landsomfattende kanalen DasErste. <br />En annen landsdekkende kanal er ZDF. <br />Deutsche Welle kringkaster også radio og fjernsyn, primært rettet mot et internasjonalt, tyskspråklig publikum.<br />
  40. 40. BYER<br />Det finnes ingen klart dominerende by i Tyskland, og landet har en polysentrisk urban struktur. <br />Enkelte tyske byer har de seneste årene gjennomgått stor vekst, mens andre igjen har gått mye tilbake. <br />Dette skyldes en svært ujevn økonomisk utvikling i landet, der enkelte regioner har slitt med store økonomiske problemer.<br />
  41. 41. I det nordlige Tyskland har byer som Hamburg, Bremen og Hannover slitt med stagnasjon, mens byene lenger syd og vest – som München, Frankfurt am Main og Freiburg imBreisgau med omliggende områder – stadig er i vekst. <br />I øst går innbyggertallene i byene stadig ned, blant annet i Magdeburg og Frankfurt an der Oder.<br />
  42. 42. I 2007 bodde 75 % av den tyske befolkningen i urbane strøk, og i perioden 1990–2007 hadde denne andelen en årlig vekstrate på 0,4 %.<br />Hovedstaden Berlin er Tysklands største by med 3 416 255 innbyggere (2007), og ligger øst i landet. <br />Den vestlige delen av Tyskland har langt flere større byer enn den østlige delen.<br />
  43. 43. HISTORIE<br />Deler av det tyske området ble kolonisert av romerne, som kjempet mot de germanske stammene der. <br />Det ble under Karl den store trukket inn i hans frankerrike, skilt ut som Det østfrankiske riket (Tyskland) i 843. <br />Otto den store tok Nord-Italia og ble tysk-romerskkeiser år 962.<br />
  44. 44. Delvis oppløsning i føydalstater på 1100-tallet, ny storhetstid under hohenstauferne ca. 1150—1250. <br />Tysk ekspansjon østover i Europa. <br />Habsburgske keisere fra 1439. <br />Reformasjonen på begynnelsen av 1500-tallet førte til religiøs og politisk splittelse og Tyskland ble et statsforbund. <br />Trettiårskrigen (1618—48) utarmet landet som var oppdelt i småstater.<br />
  45. 45. Kongeriket Preussen ble en stormakt under Fredrik den store (Sjuårskrigen 1756—63).<br /> Tyskland stod under Napoleon 1805—13, dannet et forbund av 38 suverene stater i 1815. <br />Samlingsbestrebelsen på 1800-tallet ble ledet av det ekspansive Preussen under Bismarck.<br />Seirene i krigene mot Danmark 1864, Østerrike 1866 og Frankrike 1870—71 førte til at Det tyske rike (keiserdømme) ble utropt 1871, med Berlin som hovedstad.<br />
  46. 46. Nederlag i to verdenskriger og det nazistiske diktaturet 1933—45 førte til Tysklands sammenbrudd, som ble bekreftet ved delingen 1949. <br />I perioden 1949—90 var Tyskland delt i to stater, DDR og Vest-Tyskland (BRD). <br />BRD ble opprettet 1949 og bestod av de tre vestlige okkupasjonssonene. <br />Konrad Adenauer ble valgt til forbundskansler.<br />
  47. 47. Utviklingen var preget av rask gjenoppbygging, økonomisk fremgang og viktige sosiale reformer. <br />Willy Brandt (SPD) førte som kansler 1969—74 en avspenningspolitikk overfor DDR og Øst-Europa. <br />Han ble etterfulgt av partifellen Helmut Schmidt (1974—82). <br />Fra 1982 ledet Helmut Kohl (CDU) en koalisjon av CDU/CSU og FDP. <br />Terrorismen (bl.a. Baader-Meinhof-gruppen) satte sitt preg på det vesttyske samfunnet i 1970-årene, men det største samfunnsmessige problem ble etter hvert en alvorlig arbeidsløshet.<br />
  48. 48. DDR ble opprettet 1949 som svar på opprettelsen av BRD. <br />Helt til 1955 ble det betalt store krigserstatninger til SSSR, og ca. 3 millioner mennesker flyktet til vest. <br />En oppstand i Øst-Berlin 1953 ble slått ned. <br />Berlinmuren1961 hindret ytterligere utvandring av arbeidskraft, og den økonomiske fremgangen var betydelig etter østeuropeisk målestokk. <br />Regimet førte en stalinistisk innenrikspolitikk, med et omfattende system for indre overvåking.<br />
  49. 49. Da reformpolitikken i SSSR ble innledet sist i 1980-årene, førte mangelen på endringer i DDR og en stadig mer ugunstig økonomisk utvikling til økende misnøye. <br />Tusener flyktet til BRD via Ungarn da grensen der ble åpnet høsten 1989, og det kom til massedemonstrasjoner i østtyske byer. <br />Erich Honecker ble avsatt, og etter et kort mellomspill ble den reformvennlige Hans Modrow statsminister.<br />
  50. 50. Berlinmuren ble åpnet 9./10. november 1989 og rivingen av den påbegynt i løpet av høsten. <br />Kommunistpartiet SED skiftet navn til PDS (Partiet for demokratisk sosialisme) og gav avkall på sitt maktmonopol, og flere partier deltok i valget i mars 1990, som ble vunnet av de borgerlige partiene. <br />DDR sto overfor svært store økonomiske og økologiske problemer.<br />Tusener av mennesker flyttet i 1990 hver uke til BRD.<br />
  51. 51. Helmut Kohl og Mikhail Gorbatsjov ble under et møte i Stavropol enige om en rask tysk samling mot at Tyskland betalte et betydelig milliardbeløp til Sovjetunionen (Russland), formelt som en bekostning av tilbaketrekking av de sovjetiske tropper.<br />Dette la grunnen for at DDR ble innlemmet i forbundsrepublikken, først gjennom en valutaunion i juli 1990 og så også formelt i oktober s.å. <br />Innføring av vestmark som felles valuta slo store deler av østtysk industri konkurs. <br />Dette førte til store sosiale spenninger.<br />
  52. 52. Økt innvandring fra Øst-Europa har skjerpet de sosiale konfliktene, og man så tendenser til en voksende ny-nazisme.<br />I januar 1998 meldte tyske myndigheter at arbeidsløsheten satte en etterkrigsrekord med 4,82 millioner. <br />I årene som fulgte, ble arbeidsløsheten noe lavere.<br />
  53. 53. Ved valget høsten 1998 vant sosialdemokratene (SPD), og Gerhard Schröder ble forbundskansler i en koalisjonsregjering med De grønne. <br />Gjenvalgt 2002. Dødt løp mellom blokkene etter valget høsten 2005, det ble dannet storkoalisjon mellom SPD, kristeligdemokratene CDU og deres bayerske søsterparti CSU. <br />Angela Merkel (CDU) ble valgt til forbundskansler. Forbundspresident siden 2004: Horst Köhler.<br />

×