Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.

Å SKRIVE EN HISTORIE

9,299 views

Published on

Dennesiden handler om det å skrive en historie

Published in: Education
  • Be the first to comment

Å SKRIVE EN HISTORIE

  1. 1. FORTELLING
  2. 2. • En fortelling kan være en kort eller lengre historie om noe som har skjedd, men mange fortellinger er fri diktning (fiksjon).
  3. 3. • Når du skriver en fortelling, kan du bruke fantasien din, og du har til og med lov til å lyve. • Ja, for det er nettopp det du gjør når du skaper en historie som ikke har skjedd.
  4. 4. KONFLIKT • I en fortelling er det som regel en konflikt eller et prosjekt som setter handlingen i gang.
  5. 5. SPENNING • Konflikten eller prosjektet i fortellingen skaper spenning som bygger seg opp mot en spenningstopp.
  6. 6. SLUTTEN • Etter vendepunktet har fortellingen en kort slutt der fortelleren viser hvordan situasjonen er etter at konflikten eller prosjektet er løst. • Et alternativ er å legge inn en åpen slutt der leseren må tolke hva som skjer videre.
  7. 7. DET VIKTIGSTE • Fortelleren tar bare med det som er viktig i historien, for fortellingen skal være interessant å lese eller å lytte til.
  8. 8. SKJØNNLITTERATUR • Skjønnlitteratur er fortellende dikting. • Eventyr, fabler, vitser, sagn, noveller og romaner er andre typer fortellende diktning.
  9. 9. SYNSVINKEL • Fortelleren er den som formidler handlingen til leseren. • Legg merke til at fortelleren og forfatteren ikke trenger å være samme person. • Fortelleren kan være én av personene i handlingen. • Fortelleren kan se handlingen utenfra.
  10. 10. TITTELEN • Fortellingen bør ha en tittel som vekker leselyst.
  11. 11. • En fortelling har vanligvis en innledning, en hoveddel og en avslutning.
  12. 12. STARTEN • I innledningen finner leseren gjerne opplysninger om hvor og når handlingen skjer, hvem som er med i den, og hva konflikten eller prosjektet går ut på. • Men slik er det ikke alltid. • Før du skriver en fortelling, bør du ta stilling til hvor i handlingen den skal begynne.
  13. 13. KRONOLOGISK • Du kan starte med begynnelsen og fortelle historia i kronologisk rekkefølge. • Dette betyr at du følger tidslinja.
  14. 14. IN MEDIAS RES • In medias res vil si å gå rett på handlingen – uten innledning. • Dette er et vanlig virkemiddel i mange filmfortellinger. • Gjennom resten av historia får vi med oss de viktige opplysningen vi manglet i starten.
  15. 15. RETROSPEKTIV TEKNIKK • Retrospektiv teknikk vil si å begynne med slutten og se tilbake på det som har skjedd. • Her hopper du altså over både innledningen og hoveddelen i fortellinga.
  16. 16. DET VIKTIGSTE • En fortelling handler til vanlig om én hendelse. • Begynn og slutt historia så nær denne hendelsen som mulig.
  17. 17. HOVEDDELEN • Der er alltid en hoveddel i en fortelling, og den handler om en konflikt som skal løses eller et prosjekt som skal gjennomføres.
  18. 18. FEM FORTELLERMÅTER • Når du skriver en fortelling, kan du bruke fortellemåtene handlingsreferat, skildring, tankereferat, replik ker og indirekte tale. • Ofte vil variasjon mellom flere fortellemåter kunne hjelpe deg til å skrive bedre.
  19. 19. FRAMPEK • Frampek vil si å legge inn hint om at noe kommer til å skje senere i fortellingen. • Som leser kan det hende at du vet mer enn personene som er med i historien. • Dette kan skape spenning.
  20. 20. PARALELLHANDLING • Parallellhandling vil si at en forteller to eller flere handlinger ved siden av hverandre.
  21. 21. UTVIDET ØYEBLIKK • Utvidet øyeblikk vil si å skildre en scene i fortellingen svært grundig. • Det er vanlig å bruke flere sanser, både syn, lukt og hørsel.
  22. 22. TEMPOØKNING • Det motsatte av utvidet øyeblikk kan være å øke tempoet.
  23. 23. HØYDEPUNKT OG VENDEPUNKT • I fortellinger kan du møte ett eller flere høydepunkt. • Dette er steder der det er spesielt spennende, dramatisk eller morsomt. • På toppen av spenningskurven finner vi vendepunktet.
  24. 24. SLUTTEN • I en fortelling er det vanligvis en slutt der spenningen utløses.
  25. 25. MORAL • Du kan skrive en fortelling der målet er å underholde, men kanskje ønsker du å gi leseren mer å tenke på. • En fortelling kan ha en moral. Du ønsker med andre ord å påvirke.
  26. 26. Språklige virkemidler • Gjentakelse - Du kan gjenta ord, fraser, ytringer eller handlinger. Slik kan du understreke det som er viktig. • Humor - Humor er kort og godt det vi ler av. • Ironi - Når du bruker ironi, uttrykker du det motsatte av det du mener. Hensikten kan være å gjøre narr av noe. • Kontrast - I fortellinger kan du lage kontraster ved å sette motsetninger opp mot hverandre.
  27. 27. • Sammenligning - Det finnes flere typer språklige bilder, og alle har en sammenligning. Når et slikt bilde inneholder ord som lik, liksom, som eller ligne, kaller vi det bildet for sammenligning. • Metafor - En metafor er en sammenligning uten sammenligningsord. • Personifikasjon - Personifikasjon betyr å gi abstrakte ting menneskelige egenskaper.
  28. 28. • Besjeling - Når vi bruker virkemidlet besjeling, tillegger vi konkrete ting, dyr og planter menneskelige egenskaper. Dette er en type metafor.
  29. 29. TANKEKART • Før du begynner å skrive førsteutkastet ditt, lønner det seg å planlegge arbeidet. • Et tankekart kan være et godt hjelpemiddel.
  30. 30. • Skal fortelleren være en av personene (eller et dyr eller et annet vesen) i handlingen, eller skal han eller hun se den utenfra? • Hva er konflikten eller prosjektet i fortellingen? • Handler fortellingen om noe som har skjedd, eller er den oppdiktet? • Hvem er hovedpersonen? • Hvem er biperson(er)?
  31. 31. • Hvordan er disse personene? • Når foregår handlingen? • Hvor foregår handlingen? • Er det noen spesielle sider ved miljøet fortelleren vil trekke inn? • Hva skjer? • Hvorfor skjer det?
  32. 32. • Hvor i handlingen skal fortellingen starte? • Hvordan bygger fortelleren historien opp mot en spenningstopp? • Hvordan løses konflikten? • Hvordan skal fortellingen slutte?
  33. 33. Vurderingskriterier • Synsvinkel - Hvilken synsvinkel har forfatteren valgt? Holder forfatteren seg til denne synsvinkelen gjennom hele teksten? • Tittel-Har fortellingen en tittel som vekker leselyst, og passer den til innholdet? • Innledningen - Hvordan er starten på fortellingen, og hva synes du om den?
  34. 34. • Tid, sted og personer: • Får vi vite hvor og når handlingen foregår? • Er det lagt inn noen miljøskildringer i fortellingen? • Hvordan skildrer forfatteren personene som er med i handlingen?
  35. 35. • Konflikten eller prosjektet: • Har fortellingen en konflikt eller et prosjekt som setter handlingen i gang?. • Bygger forfatteren fortellingen opp mot én eller flere spenningstopper? • Har fortellingen et vendepunkt og en kort slutt der fortelleren viser hvordan situasjonen er etter at konflikten er løst? Eller har fortellingen en åpen slutt?
  36. 36. • Språk: • Er det god variasjon mellom fortellemåter i fortellingen? • Bruker forfatteren frampek, parallellhandling, utvidet øyeblikk og skifte i tempo? • Bruker forfatteren flere språklige virkemidler? • Har fortellingen god tekstbinding?
  37. 37. • Rettskriving - Har fortellingen god rettskriving? Kan du finne systemfeil (flere feil av samme slag)? • Tegnsetting - Har fortellingen riktig tegnsetting? Kan du finne systemfeil (flere feil av samme slag)?

×