SlideShare a Scribd company logo

FISKERI

T
tarzanol

Her kommer en presentasjon om fiskeri.

1 of 22
Download to read offline
FISKERI
Det blir tatt opp 100 millioner tonn fisk i året fra
verdenshavene.
Men fiskeriene spiller en liten rolle i matforsyningen på jorda.
Folk spiser noen titalls gram hver dag.
Folks kosthold består bare av 5% fisk.
Fisk gir mye protein til folk.
I Asia står fisk for mesteparten av proteininntaket.
Bare 1% av befolkningen har fiske som heltidsyrke.
Mange mennesker er også engasjert i fiskeindustrien.
Fiske og fiskeindustri spiller en stor rolle i bygdesamfunnene
langs kysten av Norge.
Verdens fiskerier
De beste fiskeriene i verden finner vi der det er stor
planktonproduksjon.
Fisken lever av planteplankton.
Fangsten av fisk har økt kraftig etter krigen.
Årsaken er at vi har fått større og bedre båter og sonar og
ekkolodd.
Forskere mener at fangsten av fisk har kommet til den
grensen for hvor mye fisk som det kan fiskes opp.
En tredjepart av fangsten går til dyrefor.
Norske fiskerier
Fisket har spilt alltid en viktig rolle langs Norskekysten.
Folk i Norge har alltid fisket i havet for å skaffe seg mat.
Overskuddet fra fangsten har blitt byttet i mot korn og mel
eller andre vareslag.
Fisken har ofte reddet Norges befolkning i krisetider.
Fiskeriene har spilt en viktig rolle for hvor folk bor langs
kysten vår.
I noen kystkommuner spiller fiske og fiskeriene en viktig rolle
I Nord Norge og på Vestlandet spiller fisket en viktig rolle.
Norge er en av verdens største fiskerinasjoner.
90% av fisken som vi tar opp, selges til utlandet.

Recommended

More Related Content

More from tarzanol

Reformasjonen
ReformasjonenReformasjonen
Reformasjonentarzanol
 
VULKANER.pptx
VULKANER.pptxVULKANER.pptx
VULKANER.pptxtarzanol
 
HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.tarzanol
 
LOV OG RETT
LOV OG RETTLOV OG RETT
LOV OG RETTtarzanol
 
Vær og klima
Vær og klimaVær og klima
Vær og klimatarzanol
 
Befolkningsstruktur
BefolkningsstrukturBefolkningsstruktur
Befolkningsstrukturtarzanol
 
Jesus Kristus
Jesus KristusJesus Kristus
Jesus Kristustarzanol
 
De skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu livDe skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu livtarzanol
 
John F.Kennedy
John F.KennedyJohn F.Kennedy
John F.Kennedytarzanol
 
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptxBEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptxtarzanol
 
Hva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptxHva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptxtarzanol
 
Armfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsjArmfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsjtarzanol
 
Jordskjelv
JordskjelvJordskjelv
Jordskjelvtarzanol
 
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940tarzanol
 
Atombombene over Hiroshima og Nagasaki
Atombombene over Hiroshima og NagasakiAtombombene over Hiroshima og Nagasaki
Atombombene over Hiroshima og Nagasakitarzanol
 
OPERASJON OVERLORD
OPERASJON OVERLORDOPERASJON OVERLORD
OPERASJON OVERLORDtarzanol
 
OPERASJON OVERLORD
OPERASJON OVERLORDOPERASJON OVERLORD
OPERASJON OVERLORDtarzanol
 
JORDBRUKET
JORDBRUKETJORDBRUKET
JORDBRUKETtarzanol
 

More from tarzanol (20)

Reformasjonen
ReformasjonenReformasjonen
Reformasjonen
 
VULKANER.pptx
VULKANER.pptxVULKANER.pptx
VULKANER.pptx
 
HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.HARALD SOLHBERG.
HARALD SOLHBERG.
 
LOV OG RETT
LOV OG RETTLOV OG RETT
LOV OG RETT
 
Europa
EuropaEuropa
Europa
 
Vær og klima
Vær og klimaVær og klima
Vær og klima
 
Befolkningsstruktur
BefolkningsstrukturBefolkningsstruktur
Befolkningsstruktur
 
Jesus Kristus
Jesus KristusJesus Kristus
Jesus Kristus
 
De skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu livDe skriftlige kildene om Jesu liv
De skriftlige kildene om Jesu liv
 
John F.Kennedy
John F.KennedyJohn F.Kennedy
John F.Kennedy
 
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptxBEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
BEGREPER INNEN POLITIKK.pptx
 
Hva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptxHva er politikk.pptx
Hva er politikk.pptx
 
Armfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsjArmfeldts dødsmarsj
Armfeldts dødsmarsj
 
Jordskjelv
JordskjelvJordskjelv
Jordskjelv
 
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
BOMBINGEN AV NAMSOS 20 april 1940
 
BABE RUTH
BABE RUTHBABE RUTH
BABE RUTH
 
Atombombene over Hiroshima og Nagasaki
Atombombene over Hiroshima og NagasakiAtombombene over Hiroshima og Nagasaki
Atombombene over Hiroshima og Nagasaki
 
OPERASJON OVERLORD
OPERASJON OVERLORDOPERASJON OVERLORD
OPERASJON OVERLORD
 
OPERASJON OVERLORD
OPERASJON OVERLORDOPERASJON OVERLORD
OPERASJON OVERLORD
 
JORDBRUKET
JORDBRUKETJORDBRUKET
JORDBRUKET
 

FISKERI

  • 1. FISKERI Det blir tatt opp 100 millioner tonn fisk i året fra verdenshavene. Men fiskeriene spiller en liten rolle i matforsyningen på jorda. Folk spiser noen titalls gram hver dag. Folks kosthold består bare av 5% fisk. Fisk gir mye protein til folk. I Asia står fisk for mesteparten av proteininntaket. Bare 1% av befolkningen har fiske som heltidsyrke.
  • 2. Mange mennesker er også engasjert i fiskeindustrien. Fiske og fiskeindustri spiller en stor rolle i bygdesamfunnene langs kysten av Norge.
  • 3. Verdens fiskerier De beste fiskeriene i verden finner vi der det er stor planktonproduksjon. Fisken lever av planteplankton. Fangsten av fisk har økt kraftig etter krigen. Årsaken er at vi har fått større og bedre båter og sonar og ekkolodd. Forskere mener at fangsten av fisk har kommet til den grensen for hvor mye fisk som det kan fiskes opp.
  • 4. En tredjepart av fangsten går til dyrefor.
  • 5. Norske fiskerier Fisket har spilt alltid en viktig rolle langs Norskekysten. Folk i Norge har alltid fisket i havet for å skaffe seg mat. Overskuddet fra fangsten har blitt byttet i mot korn og mel eller andre vareslag. Fisken har ofte reddet Norges befolkning i krisetider. Fiskeriene har spilt en viktig rolle for hvor folk bor langs kysten vår. I noen kystkommuner spiller fiske og fiskeriene en viktig rolle
  • 6. I Nord Norge og på Vestlandet spiller fisket en viktig rolle. Norge er en av verdens største fiskerinasjoner. 90% av fisken som vi tar opp, selges til utlandet.
  • 7. Fisk og fiskeprodukter er en av Norges viktigste eksportprodukter. Laks er den viktigste eksportvaren. De siste femti årene har antall fiskere i Norge gått ned.
  • 8. For seksti år siden hadde vi 50000 fiskere her i Norge. I dag er omtrent 1% av Norges befolkning fiskere. Antallet fiskebåter har blitt færre og de har blitt større. I 1960 hadde vi 41000 fiskebåter i Norge og i dag har vi omtrent 6000 fiskefartøy. Naturgrunnlaget Det at det fiskes store mengder fisk utenfor Norskekysten skyldes det store antallet planteplankton som finnes på norsk sokkel i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.
  • 9. Når varmt vann som kommer med Golfstrømmen møter kaldt vann fra Barentshavet, så får planktonet gode forhold. Store mengder fisk kommer inn i norske farvann for å spise plankton og å gyte. Fisken kommer som regel inn til kysten vår på senvinteren eller på våren.
  • 11. Skrei er torsk som skal gyte. Den kan fiskes fra Vestlandet til Russergrensen. Lofotfisket er det mest kjente skreifisket. Torsk er en populær matfisk. Skreien fryses ned , saltes og tørkes.
  • 12. Tørrfisk tørkes på hjell. Klippfisken saltes og tørkes. Klippfisk selges i store mengder til Portugal og Brasil. Her brukes den i den populære matretten bacalao.
  • 13. Silda er mer uforutsigbar enn torsken. Siden 1500-tallet har den skiftet gyteplasser stadig vekk. I noen år har den forsvunnet helt fra havet. Borte vekk. Sild brukes til mat, fiskeolje og fiskemel. I årene etter krigen ble det fisket mye sild, men på slutten av sekstitallet forsvant den helt. Årsaken var overfiske av sild. Silda ble fredet fra fisking i mange år. På 90-tallet tok man opp sildefisket igjen.
  • 14. Hvalfangsten skjøt fart da harpunkanonen ble oppfunnet. Det ble fanget mye hval langs norskekysten. Såpass mye hval at den ble fredet på starten av 1900-tallet. Men norske båter
  • 15. fortsatte fangsten på New Foundland, Svalbard , Island og Færøyane. Fra starten av 1900-tallet begynte norske båter å fange hval i Sørishavet. Høydepunktet var på 1930-tallet da tusenvis av hvalfangere og mange båter deltok. De fleste hvalfangerne kom fra Vestfold. Andre store hvalfangernasjoner er Japan og Sovjet. Hvalfangsten opphørte på slutten av 1960-tallet. Da var mesteparten av hvalstammen utryddet. I årene etter 1970 har norske hvalfangerskuter fanget vågehval. Fra midten av 1980-tallet ble fangsten etter hval
  • 16. stoppet. Men på starten av 1990-tallet tok man fatt igjen. Det er noen bygder på Vestlandet og i Nord Norge som driver med hvalfangst. Miljøvernorganisasjonene har stadig protestert mot norsk hvalfangst.
  • 17. I årene etter andre verdenskrig ble det fanget mye sel av norske selfangere. Nesten hundre båter deltok og flere
  • 18. hundre tusen sel ble slaktet. Fra 1970 har det gått tilbake med norsk selfangst. I dag er det bare noen få båter som driver med fangst av sel. Årsaken til at norsk selfangst har gått tilbake er sterk motstand fra miljøvernorganisasjonene.
  • 19. Siden 1980-tallet har oppdrett av laks blitt en stor næring i Norge. Mange mennesker arbeider i oppdrettsbransjen og lakseoppdrett sikrer bosettingen langs kysten vår. Det oppdrettes mest laks, men det oppdrettes også andre fiskeslag. Det finnes flere hundre oppdrettsanlegg langs Norskekysten. Mesteparten av oppdrettslaksen selges til utlandet.
  • 20. Næringen har vært utsatt for sykdommer og den er også utsatt for oljesøl og giftige alger.
  • 22. Silda og lodda har nesten blitt oppfisket i norske farvann. Årsakene er effektive båter og fiskeredskaper. Derfor har mange regjeringer vedtatt lover som skal beskytte fiskeressursene våre. I 1980 ble det opprettet 200 økonomisk sone i Norge. Her er det bare norske fiskere som kan fiske. Utenlandske fiskere må søke om tillatelse for å fiske i norske farvann.