Webteknologi Hoesten 2008

589 views

Published on

Presentasjon fra kurs i Webteknologi fo ikke-teknologer

Published in: Technology
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
589
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
5
Actions
Shares
0
Downloads
15
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Webteknologi Hoesten 2008

  1. 1. Webteknologi for ikke-teknologer
  2. 2. Thordur Arnason Creuna AS
  3. 3. Dagens Agenda Del 1: Grunnleggende webteknologi Del 2: Plattformer, CMS, andre teknologier Del 3: Web 2.0
  4. 4. Lenker • http://w3schools.org • http://w3c.org • http://commoncraft.com (videoer)
  5. 5. Del 1: Grunnleggende webteknologi Del 2: Plattformer, CMS, andre teknologier Del 3: Web 2.0
  6. 6. Grunnleggende webteknologi
  7. 7. Protokoller
  8. 8. Din nettleser ber om en side fra en server Server sender siden tilbake til deg
  9. 9. Hva skjer når vi henter en side 1. http:// <- protokollen 2. http://www.dagbladet.no <- serveradressen 3. http://www.dagbladet.no/index.html <- siden vi vil ha 4. Maskinen sjekker mot DNS server for å finne ip-adressen til www.dagbladet.no 5. DNS svarer at www.dagbladet.no har ip 81.93.163.115 6. Nettleser spør server (81.93.163.115) om siden index.html 7. Server svarer med å sende tilbake index.html og alle tilhørende elementer (bilder etc.) 8. Nettleser bygger opp siden og viser den til deg
  10. 10. AKRONYMANIA Akronym Betydning Transport Control Protocol / Internet Protocol. Den TCP/IP grunnleggende protokollen for kommunikasjon på Internet Hyper Text Transfer Protocol. Protokollen som benyttes for HTTP overføring av nettsider mellom en webserver og en nettleser Hyper Text Transfer Protocol Secure. Samme som HTTP, men HTTPS sørger i tilleg for at trafikk mellom webserver og nettleser er sikker Uniform Resource Locator. En adresseringmåte som sørger for at URL du finner riktig side på riktig server med riktig protokoll Internet Protocol adresse, en tolvsifret talladresse som gir hver IP-adresse maskin på nettet en unik adresse. Eks, 195.000.100.00 Domain Name Server. Også kjent som navnetjener. Server som slår DNS opp domenenavn og gir tilbake riktig IP-adresse
  11. 11. HTML & CO
  12. 12. HTML
  13. 13. Hypertext mark-up language • Markeringsspråk • Beskriver innhold og hyperlenking mellom nettsider • Kan til en viss grad beskrive utseende og semantikk <html> <head> <title>Sidetittel</title> </head> <body> <h1>Overskrift</h1> Tekst og innhold. <a href=”http://www.yr.no”>Sjekk været</a> </body> </html>
  14. 14. Hypertext mark-up language ▪ h1 (Header 1) - Overskriften på dokumentet ▪ h2 - h6 (Header 2 - Header 6) - Underoverskrifter (angir underseksjoner) ▪ table (Table) - Lager en tabell ▪ ul (Unordered List) - Punktliste ▪ ol (Ordered List) - Nummerert liste ▪ br (Break) - Linjeskift ▪ div (Division) - En seksjon i dokumentet ▪ p (Paragraph) - Et avsnitt, vises som regel med en blank linje over og under ▪ strong (Strong) - Indikerer viktig tekst, vises vanligvis i fete typer ▪ b (Bold) - Gir fet skrift, men ingen viktighetshentydning ▪ em (Emphasis) - Indikerer vektlagt tekst, vises normalt i kursiv ▪ i (Italics) - Gir kursiv tekst ▪ a (Anchor) - En lenke til en annen ressurs på nettet (nettside, e-postadresse, nyhetsgruppe etc.) •
  15. 15. 1991: 1993: 1998 HTML 1.0 HTML + HTML 4.0 1992: 1997: 2000: HTML 2.0 HTML 3.2 XHTML
  16. 16. Eksempel
  17. 17. XML (liten avsporing)
  18. 18. XML på 90 sekunder • Extensible markup language • XML er en måte å strukturere eller strukturert beskrive data ved hjelp av tagger • Et dominerende og viktig format i dag • XML er utvidbart så lenge man holder seg til reglene (HTML er for eksempel ikke utvidbart)
  19. 19. Eksempel •Vi skal beskrive en oppskrift: <?xml version=quot;1.0quot; encoding=quot;ASCIIquot;?> <oppskrift navn=quot;Loffquot; forberedelsestid=quot;5 minutterquot; totaltid=quot;3 timerquot;> <tittel>Vanlig loff</tittel> <ingrediens mengde=quot;9quot; enhet=quot;desiliterquot;>Siktet hvetemel</ingrediens> <ingrediens mengde=quot;2,5quot; enhet=quot;teskjequot;>Gjær</ingrediens> <ingrediens mengde=quot;3quot; enhet=quot;desiliterquot;>Lunket vann</ingrediens> <ingrediens mengde=quot;1,5quot; enhet=quot;teskjequot;>Salt</ingrediens> <ingrediens mengde=quot;3quot; enhet=quot;spiseskjequot;>Vegetabilsk olje</ingrediens> <ingrediens mengde=quot;2,5quot; enhet=quot;spiseskjequot;>Sukker</ingrediens> <fremgangsmåte> <trinn>Bland alle ingredienser og kna grundig.</trinn> <trinn>Dekk over med et klede og sett til heving i et varmt rom.</trinn> <trinn>Kna på nytt, legg i en form og stek ved 200 grader Celsius i 1 time.</trinn> </fremgangsmåte> </oppskrift>
  20. 20. XHTML
  21. 21. Extensible Hypertext mark-up language • HTML beskrevet med XML-regler • XHTML 1.0 = HTML 4.01 <HTML> <head> <title>Sidetittel</title> </head> <body> <h1>Overskrift</h1> <p>Tekst og innhold. <b><i>Uthevet, skråstilt tekst</b></i> <a href=”http://www.yr.no”>Sjekk været</a> </body> </HTML>
  22. 22. Noen forskjeller mellom HTML og XHTML HTML XHTML Lov med store og små bokstaver i tagger Bare lov med små bokstaver i tagger <HTML> ... </html> <html> ... </html> Tagger bør, men må ikke stenges Alle tagger må stenges! <p> En paragraf <p> En paragraf </p> Enkeltstående tagger (<img>, <hl> osv) må ikke Må stenges!! stenges. <img src=”bilde.gif”> <img src=”bilde.gif” /> Rekkefølgen på hvordan tagger stenges er ikke å Rekkefølgen på hvordan tagger stenges må være farlig. <b><i>Tekst</b></i> 100% riktig. <b><i>Tekst</i></b>
  23. 23. <HTML> <head> <title>Sidetittel</title> </head> <body> <h1>Overskrift</h1> <p>Tekst og innhold. <b><i>Uthevet, skråstilt tekst</b></i> <a href=”http://www.yr.no”>Sjekk været</a> </body> </HTML> <!DOCTYPE html PUBLIC quot;-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//ENquot; quot;http://www.w3.org/TR/xhtml1/ DTD/xhtml1-transitional.dtdquot;> <html xmlns=”http://www.w3.org/1999/xhtml> <head> <title>Sidetittel</title> </head> <body> <h1>Overskrift</h1> <p>Tekst og innhold.</p> <b><i>Uthevet, skråstilt tekst</i></b> <a href=”http://www.yr.no”>Sjekk været</a> </body> </html>
  24. 24. Eksempel
  25. 25. CSS
  26. 26. Cascading Style Sheets • (X)HTML gir begrensede formateringsmuligheter • CSS er et språk brukt til å definere utseende • XHTML skal bare brukes for struktur og semantikk • Ble utviklet for å løse et problem...
  27. 27. Hvorfor Cascading? • Det er fire måte en stil eller et utseende kan bli beskrevet: 1. Nettleserens standardvisning 2. I en ekstern CSS-fil 3. I selve xhtml-dokumentet i <head> 4. I selve html taggen, eks <h1> • CSS-beskrivelsen nærmest taggen vinner alltid. Dvs. 4 slår 3 som slår 2 som slår 1.... •
  28. 28. Struktur • CSS språket er bygd på en enkel struktur selector {property : value} f.eks body {color: yellow} • Skal man beskrive mer enn en egenskap så må man skille med semikolon: b {font-family: arial; color: green}
  29. 29. Struktur #2 •Man kan gruppere: h1,h2,h3 {color: blue} • Man kan lage seg klasser: p.right {text-align: right} p.center {text-align: center} dette brukes da i HTML slik: <p class=”center”> Sentrert tekst</p>
  30. 30. Eksempler
  31. 31. Scripting
  32. 32. Javascript
  33. 33. Javascript • Javascript ble utviklet for å kunne gjøre mer på klientsiden • Har sine røtter fra 1995 / Netscape Livescript • Java-delen av navnet har det fordi det ligner litt på java i struktur • Men har egentlig lite til felles med Java
  34. 34. Javascript #2 • Javascript gir muligheter til å gjøre mange nyttige ting direkte i nettleseren (eksempel)
  35. 35. AJAX (det kommer vi tilbake til senere i dag)
  36. 36. Litt om standarder
  37. 37. Standardisering er viktig • Uten standarder får vi kaos. Og kaos har vi hatt i mange år. • Krigen mellom Netscape og Microsoft på 90 tallet • Vi har nå sterke standardseringsorganer (W3C, ECMA) • Men standarder er mer enn hvordan nettlesere skal tolke og vise sider....
  38. 38. XHTML / HTML 4.0.2 • Sørger for at flest mulig sider ser likest mulig ut i flest mulig nettlesere... IE only dagene er heldigvis forbi. • Den strenge strukturen i XML gjør at det er lettere for nettlesere å entydig tolke sider • Denne standarden har vært stort sett stabil i 7-8 år.
  39. 39. WAI • Hvorfor WAI? Hvor stilles det krav til at løsninger skal tilfredstille WAI krav? • Det handler om tilgjengelighet. • Hvorfor er dette viktig? • Hvorfor er dette vanskelig?
  40. 40. WAI #2 • WCAG • ATAG • UAAG • WCAG A, AA, AAA
  41. 41. Del 1: Grunnleggende webteknologi Del 2: Plattformer, CMS, andre teknologier Del 3: Web 2.0
  42. 42. Teknologiplattformer
  43. 43. Operativsystem Webserver Applikasjon, system Database server
  44. 44. Open Source
  45. 45. Open Source som plattform • Snakker som regel om en LAMP-basert løsning (Linux, Apache, MySQL, PHP/Python) • Alle komponenter må være basert på fri kildekode • Dette er en plattform som øker i popularitet, spesielt det offentlige har satt fokus på bruk av fri kildekode
  46. 46. Fordeler og ulemper Fordeler Ulemper Support ofte Ingen lisenskostnad utfordring Enkel plattform - Ofte noe mer effektiv uferdige løsinger Store utviklings- Vanskelig å finne miljøer gode konsulenter Ofte lave Vanskelig å driftskrav drifte
  47. 47. Linux Operativsystem Apache Webserver utviklet i PHP / Python Applikasjon, system MySQL Database server
  48. 48. JAVA
  49. 49. Java som plattform • En populær og moden plattform. Ofte mer “profesjonell” enn open-souce samtidig mer åpen en Microsoft • Store, tunge systemer kjører på Java-plattform. Moden og relativt stabil • Dette er en plattform som brukes veldig mye innen bank/ finans, men benyttes også for en rekke CMSer
  50. 50. Linux, Solaris, Windows Apache, Operativsystem JBoss, Websphere Webserver utviklet i Java Applikasjon, system Oracle, MySql, DB2, MS SQL Database server
  51. 51. Fordeler og ulemper Fordeler Ulemper Mange modne Noe høye løsninger lisenskostnader Fleksibel i Kan være teknologivalg “vanskelig” Ofte dyre Mange konsulenter prosjekter Stabile løsninger Høye driftkrav
  52. 52. Microsoft
  53. 53. Microsoft som plattform • Microsoft tilbyr et komplett økosystem - alle komponenter kan være utviklet av Microsoft. • • Microsoft .NET er en moden plattform og spiller veldig godt sammen med Internet Information Server og MS SQL. • Lett å utvikle løsninger, vanskelig å utvikle gode løsninger
  54. 54. Windows Operativsystem IIS Webserver utviklet i .NET Applikasjon, system MS SQL Database server
  55. 55. Fordeler og ulemper Fordeler Ulemper Komplett Låst inn i økosystem Microsoft-verden Kostnader ofte Lett å velge uoversiklige God tilgang på Høy etterspørsel kompetanse etter konsulenter Kan være noe Lett å drifte ustabil
  56. 56. Open Source Plattform JAVA Microsoft LAMP Operativ- Linux el. Linux Windows system Windows Tomcat/Apache Internet Web- Apache JBoss Information server WebSphere Server Database- Oracle MySql MS SQL server MS SQL Utviklings- PHP el. JAVA .NET Språk Python
  57. 57. Web Content Management Systemer
  58. 58. Hva kjennetegner et CMS?
  59. 59. WCMS • Publisering av innhold til Web • Publiseringsgrensesnitt • Administrasjonsgrensesnitt • Innholdsarkiv • Mediearkiv • Malsett • Publiseringsprosess • Rettighetsstyring, redaksjonell prosess • Integrasjonsmuligheter • Publisering til flere kanaler (eks. RSS, epost) • annet?
  60. 60. Publiseringsprosess DB Innhold Maler Webside Webserver Internet DB DB Media
  61. 61. CMS system, prinsippskisse Server Webserver Web Content Management System Database server
  62. 62. Søketeknologi
  63. 63. Andre relevante teknologier og begreper
  64. 64. Brannmurer
  65. 65. Brannmurer • Ble til som svar på et problem: dårlig sikkerhet • Brannmurer beskytter interne systemer fra det åpne nettet • Styrer og filterer trafikk mellom “utsiden” og “innsiden” • Det finnes brannmurer over alt. Nesten alle bedrifter og privatpersoner tilkoblet Internet har det.
  66. 66. Integrasjon
  67. 67. Integrasjon • Å integrere i teknologiverdenen betyr å få to eller flere systemer til å utveksle informasjon. • Det finnes en rekke måter å integrere systemer på • Ofte en veldig kostnadsdrivende oppgave hvis ikke det finnes gode og kompatible grensesnitt systemene i mellom
  68. 68. Web Services
  69. 69. Webservice Webservice System System A XML B
  70. 70. SOA
  71. 71. Web 2.0
  72. 72. Asyncronus Javascript And XML
  73. 73. ActiveX
  74. 74. Java Applets
  75. 75. Web 2.0
  76. 76. Noen tall  Twitter har 5,6 million brukere i september 2008. Til sammen er det twitret (sendt) over en milliard meldinger. (Techcrunch)  Facebook har 90 mill. brukere  My space har 200 mill. brukere  LinkedIn har 19 mill. brukere
  77. 77. Hva er web 2.0?  Web som en plattform  Applikasjoner som hever seg over en spesifikk klient  Data er det nye ”Intel inside”  Utnytte ”kollektiv intelligens”  Lettvektede forretningsmodeller  Rike internettapplikasjoner
  78. 78. Source: McKinsey Global Survey; How Businesses are Using Web 2.0; January 2007
  79. 79. Rimelig konservativ bransje, men er det mulig? BANK OG FINANS
  80. 80. Sykehus og legetjenester er vel neppe egnet? HELSETJENESTER
  81. 81. Er det mulig å se for seg sosial software i tilknytning til offentlig skatteløsninger? SKATTEETATEN
  82. 82. Web 2.0 begreper
  83. 83. Wiki
  84. 84. RSS
  85. 85. Sosiale Nettverk
  86. 86. Sosiale Bokmerker
  87. 87. Blogger
  88. 88. Microblogging (Twitter)
  89. 89. Takk for meg! tar@creuna.no http://creuna.no http://tar.vox.com http://twitter.com/tar http://tar.tumblr.com http://linkedin.com/in/thordur http://slideshare.net/tar

×