Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.

Smartare rapportering - oppstartsmøte

The Audit Society - et blikk på rapportering, kontroll og informasjon (UNI Research Rokkansenteret

  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Smartare rapportering - oppstartsmøte

  1. 1. The Audit Society – et blikk på rapportering, kontroll og informasjon Simon Neby, Seniorforsker Uni ResearchRokkansenteret 8.9.2015
  2. 2. The audit society  Et perspektiv eller betraktning som beskriver “granskningssamfunnet”  Framvekst og sementering av en granskningslogikk som en grunnleggende del av offentlig styring og kontroll  At rapportering o.l. får egenverdi  Perspektivet er et egnet redskap for å stille en del kritiske spørsmål, og peke på en del sammenhenger  M. Power: The Audit Society/The Audit Explosion
  3. 3. Hva er kontroll?  Det finnes et legitimt kontrollbehov!  Faren ved at kontroll og rapportering får egenverdi  Kontroll som hierarki (gjennom delegasjon og spesialisering)  Kontroll som marked (gjennom tilbud/etterspørsel og pris)  Kontroll som nettverk (basert på gjensidig avhengighet)  Kontroll gjennom kunnskap?  Alle disse innebærer rapporteringsbehov
  4. 4. Rapportering som kontroll  Knyttet til målstyring: Gjør den underordnede det den overordnede vil?  Ex post/post factum-kontroll: Man rapporterer i ettertid, i motsetning til klassisk delegering (ex ante) i forkant  En revisjonistisk logikk: Ved å gjøre opp “regnskapet” synliggjøres status, og ansvar plasseres  Hvem rapporterer til hvem? Hvem har egentlig krav på rapporter? I hvilken form?
  5. 5. Ulike sider ved åpenhet (forutsetning) ansvarsutkreving reguleringovervåkning
  6. 6. Omfang – hvorfor så mye mer rapportering og granskning?  Tilgangen på informasjon og konkrete verktøy (digitalisering)  Idealer om åpenhet gjør lukkethet vanskelig  Tanken om “staten som overordnet” legger til rette  Krav til effektivitet og kvalitet kobles til legitimitet  Krav om måloppnåelse knyttes til suksess og fiasko  Ambisjoner om å “styre på avstand” gir insentiver for å kontrollere på nye måter  Sammenfall med tanken om å kunne “stille noen til ansvar”  Sammenfall med dreining mot å stille spørsmål ved innholdet i det som produseres (tjenester, beslutninger, mm)?
  7. 7. Sentrale aspekter  Omfang – hvor mye rapporteres og granskes det?  Institusjonalisering – hvor viktig er rapporteringen for aktørenes legitimitet?  Logikken – hvorfor rapporteres det?  Innholdet – hva rapporteres det om?  Kunnskap og kontroll – hva bidrar rapportene til?  Noen åpninger?
  8. 8. Åpninger?  Vri idéen om måloppnåelse fra output til outcome  Redusere antall måleparametre  Styre i forkant heller enn i etterkant  Gjøre informasjonstilgang og -spredning til et felles anliggende og en felles ressurs  Spørre hvem som rapporterer til hvem/hvorfor?  Fokusere på hvem som bør ta ansvar, heller enn hvem som skal stilles til ansvar?  Bruke informasjonen annerledes?  Endre eierskapet til informasjonen (at den allmenngjøres, i stedet for å skreddersys den enkelte overordnede)  Strengere regulering i forkant?  Endre balansen mellom regulering, ansvarsutkreving og rapportering?  Ideer og tanker?

×