Sluttpresentasjon - Energiutredning

580 views

Published on

Published in: Technology
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
580
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
33
Actions
Shares
0
Downloads
18
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Sluttpresentasjon - Energiutredning

  1. 1. Evaluering av ordningen med lokale energiutredninger Presentasjon under møte med NVE, Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Enova og Kommunenes Sentralforbund Oslo 18. juni 2007 Carlo Aall Vestlandsforsking
  2. 2. Disposisjon • Bakgrunn • Problemstilling, metode og analysemodell for evalueringen • Resultater • Drøfting av resultatene • Noen tanker om veien videre
  3. 3. Bakgrunn
  4. 4. Den lokal energipolitikkens historie • 1960 tallet: – Lokal forsyningsplanlegging (nå videreført regionalt og nasjonalt) – Debatt: ”bygg landet” – Fokus: Sikre elframføring og lokal kraftforsyning • 1970-80 tallet: – Lokal energiplanlegging – Debatt: energikrisen 1973-74, atomkraft, vannkraft – Fokus: ikke bare produksjon - også forbruk (og da særlig i kommunale bygg), også andre energikilder enn vannkraft
  5. 5. (forts.) • 1980-90 tallet: – MIK reformen, RPR samordnet transport- og arealplanlegging – Debatt: bærekraftig utvikling, ressursforvaltning, kobling av mobil og stasjonær energibruk – Fokus: arealplanlegging • 2000 tallet: – LA21, nedbygging av MIK-kompetanse, deregulering av kraftsystemet – Debatt: klimagassutslipp, energipriser – Fokus: energi- og klimaplaner, lokale energianalyser
  6. 6. Hvor ligger energidebatten i dag? Forbruksfokus 1. Bærekraft – Brundtlandrapportens mål om 50% reduksjon i energiforbruk i rike land 2. Klima – Reduksjon i utslipp av klimagasser gjennom endret energibruk 3. Økonomi – Ønske om (igjen) å få lavere strømpriser Produksjonsfokus 4. Forsyning – Styrke forsyningssikkerhet for norsk kraftkrevende industri 5. Verdiskaping – Ny (små og mellomstor) kraftutbygging (i distriktene for å kompensere for tap av arbeidsplasser i primærnæringene
  7. 7. Ulike debatter gir ulik politikk
  8. 8. Foranledningen til LEU-ordningen • Forsøksordningen med lokale energi- og klimaplaner i 2000-01 – Kommunene hadde fått et ”puff” på klimasiden gjennom forsøksordningen med lokale energi- og klimaplaner i 2001; nå ønsket Miljøverndepartementet å gi et tilsvarende ”puff” ifht stasjonær energi • Dokument 8 forslag i Stortinget 2001-02 – Politisk ønske om å sette kommunene bedre i stand til å drive med lokal energipolitikk og spesielt øke fokuset på og bedre datagrunnlaget om energibruk i kommunale bygg
  9. 9. Noen observasjoner om situasjonen i dag • Kommunenes administrative og politiske kompetanse på miljø og energi er svekket • Produksjonsdebatten har bedre vilkår enn forbruksdebatten • Energi- og klimadebatten er i lite grad koblet • Stasjonær og mobil energidebatten er i liten grad koblet
  10. 10. Problemstilling, metode og analysemodell for evalueringen
  11. 11. NVEs problemstillinger • NVEs overordnede foremål: – I hvilken grad bidrar lokale energiutredninger til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet? – Hva er eventuelle barrierer for en slik utvikling? • Underordnede tema – Behov for og effekten av årlig oppdatering av dokumentet? – Behov for og effekten av årlig møte med aktørene? – Involvering av lokale aktører? – Oppfatningen av nettselskapets nøytralitet? – Om ordningen er tilpasset ulike kommunetyper? • Hva utredningen ikke skulle belyse – Kvaliteten i energiutredningene – Kommunens rolle som informasjonsyter til utredningene
  12. 12. Våre hovedproblemstillinger • Primære problemstillinger – Fungerer LEU tilfredsstillende? – Hvordan kan ordningen eventuelt justeres for å fungere mer tilfredsstillende? • Sekundære problemstillinger – Har LEU bidratt til å vitalisere den lokale energipolitikken? – Hva er eventuelt årsakene til at LEU ikke har klart å vitalisere den lokale energipolitikken? – Hva kan gjøres for at LEU skal kunne bidra til å vitalisere den lokale energipolitikken?
  13. 13. Metode • Breddestudie av områdekonsesjonærene – Web-basert spørreskjema med 49 spørsmål – Representativt utvalg av nettselskaper – LEU1: Invitert 69 nettselskaper med ansvar for én kommune hver; 43 svar (62%) – LEU2: Invitert 55 nettselskaper med ansvar for flere enn én kommune, men hver ble bedt om å svare på maksimalt 4 kommuner, dvs 182 kommuner; 153 svar (84%) • Dybdestudie av kommunene – Én-dags dialogseminar – Kontaktet ca 20 kommuner som er antatt aktive (etter råd fra nettselskap og NVE) og noen ”vanlige” kommuner – 8 kommuner deltok (i hovedsak ”aktive” kommuner) – Oppfølgingsintervju per telefon for 5 kommuner
  14. 14. Analysemodell
  15. 15. Resultater
  16. 16. Breddestudiet av områdekonsesjonærene • Krav om årlig oppdateringen er for hyppig – LEU1: 88%/LEU2: 82% vil ha sjeldnere enn hvert år • Liten interesse for det pålagte offentlige møtet – 5-10 personer deltok i snitt på møtene • Vanskelig å få tak i statistikk om energibruk i kommunale og andre offentlige bygg – LEU1: 57%/LEU2: 83% sier vanskelig eller inngår ikke • Liten kunnskap hos konsesjonæren om kommunenes arbeid med klima og energi og oppfølgingen av LEU – LEU1: 39%/LEU2: 47% vet ikke om kommunene har fulgt opp LEU • Produksjonsfokus dominerer – LEU1: 0%/LEU2: 4% sier LEU er et sentralt redskap for å redusere energibruken i kommunen
  17. 17. Dybdestudiet av kommunene • Viktig å få en bedre kobling mellom LEU og kommunale planprosesser • Forslag om å gjennomføre LEU hvert fjerde år – med kobling til kommuneplanprosessene – men med oppdaterte data i årene mellom • Ønske om forbedring av statistikkgrunnlaget på flere områder, både fordi tallene ”henger etter” i tid, og fordi det mangler tall for eksempelvis biobrensel og varmepumper • Ønske om kobling av energistatistikk mot KOSTRA og/eller GAB • Områdekonsesjonærenes nøytralitet er en problematikk, men ikke nødvendigvis et problem • Forslag om sterkere kobling av energidata og klimagassopplysninger • Ønske om bedre samordning av statlige virkemidler – særlig fokus på kobling mot ENOVA • Ønsker at LEU-dokumentet blir mindre teknisk og akademisk
  18. 18. Drøfting av resultater
  19. 19. Primære problemstillinger
  20. 20. Sekundære problemstillinger • Institusjonell kapasitet på miljøvern- og energiområdet avgjørende – Stilling som kommunal miljøvernleder lagt ned i 70-80% av kommunene – Privatisering av kommunale kraftselskap og påfølgende tap av kommunal energikompetanse i administrasjonen • Kommuner med lav kapasitet (80%?) – Har ikke kapasitet til å utnytte LEU – LEU derfor lite brukt – Har derfor ikke ført til vitalisering av energipolitikken • Kommuner med høy kapasitet (20%?) – LEU nyttig bidrag for å styrke pågående energi- og klimapolitiske prosesser • MEN høy-kapasitet kommunene ga også uttrykk for – Ønsket om større handlingsrom i energipolitikken (”tilbake til situasjonen før endring av energiloven”) – Ønsket om bedre samordning av statlig energipolitikk overfor kommunene (eks ENOVA og NVE) – Ønsket om hardere statlige virkemidler i energipolitikken (”høyere avgifter for å gjøre alternativ energi mer lønnsomt”)
  21. 21. Noen tanker om veien videre: • Er det LEU-ordningen eller rammene for ordningen som er problemet?
  22. 22. En virkemiddelmodell Nivå 0: Allmenne virkemidler for generelt å redusere hindringer i miljøpolitikken Stat Nivå 3: Virkemidler for å Nivå1: Virkemidler for å Nivå 2: Virkemidler for å bygge opp om få til en bedre utnytting få til en utviding av det kommuner som ønsker å av eksisterende kommunale innta rollen som aktør handlingsrom handlingsrommet Framtidig handlingsrom Handlingsrom i dag Egendefinert handlingsrom Innsats i dag aktør struktur Kommune
  23. 23. To virkemiddelpakker overfor kommunene Virkemiddelnivå Type 1: ”Business Type 2: Vitalisere as usual” lokal energipolitikk Infokampanjer (jf Normative kampanjer 0: Allmenne klimavettkampanjen) om behovet for redusert energiforbruk Mindre justeringer av Styrke administrativ 1: Bedre utnytting LEU, samordne NVE og kapasitet i kommunene, av handlingsrom ENOVA, ta med energi i høyere energiavgifter, FMs styringsdialog statlig klima/energifond Ikke aktuelt Endringer i P&B loven og 2: Utvide energiloven, pålegg om handlingsrom lokal energi og klimaplan Pilotprosjekt (jf Grønn Partnerskap stat- 3: Stimulere energikommune og kommune aktørrollen Foregangskommuner)
  24. 24. Noen mulige trender som kan støtte en type 2 energipolitikk • Deregulering av offentlig virksomhet bremser opp og større vekt igjen på harde virkemidler i miljøpolitikken • Energiprisene stiger mye og nytt EU- direktiv pålegger offentlig virksomhet å arbeide for en årlig reduksjon i energiforbruket på 1,5 prosent • Intensiteten i klimadebatten øker, utvides med et sårbarhetsfokus og kobles til energidebatten
  25. 25. Takk for oppmerksomheten! Carlo.Aall@vestforsk.no

×