Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.

Seminar hvl04119 nb

89 views

Published on

Presentasjon på seminaret "Kven skal laga framtidas pengar?", Høgskulen på Vestlandet, 04.11.2019.
Peder Østbye, Norges Bank

Published in: Economy & Finance
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Seminar hvl04119 nb

  1. 1. HVORDAN KAN DIGITALE SENTRALBANKPENGER UTFORMES? SEMINAR HVL 4. NOVEMBER 2019 PEDER ØSTBYE SPESIALRÅDGIVER NORGES BANK
  2. 2. Innhold 2  Litt om sentralbanken, penger, og betalingssystemet  Utforming av (eventuelle) digitale sentralbankpenger
  3. 3. LITT OM SENTRALBANKEN, PENGER, OG BETALINGSSYSTEMET
  4. 4. Sentralbankens rolle ▪ Ny sentralbanklov § 1-2 – (1) Formålet for sentralbankvirksomheten er å opprettholde en stabil pengeverdi og fremme stabilitet i det finansielle systemet og et effektivt og sikkert betalingssystem. – (2) Sentralbanken skal bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting. 4
  5. 5. Sentralbankens oppgaver ▪ Oppgaver etter ny sentralbanklov §1-3 – (1) Norges Bank skal være den utøvende og rådgivende myndigheten i pengepolitikken. – (2) Norges Bank skal ha utøvende og rådgivende myndighet i arbeidet for finansiell stabilitet. – (3) Norges Bank skal utstede pengesedler og mynter, legge til rette for det sentrale oppgjørssystemet og overvåke betalingssystemet. – (4) Norges Bank kan ta imot innskudd fra og yte kreditt til banker og andre foretak i finansiell sektor. Banken kan handle i finansmarkedene og utføre alle former for finansielle tjenester. – (5) Norges Bank eier landets offisielle valutareserver, og skal sørge for en effektiv og forsvarlig forvaltning av reservene. – (6) Norges Bank kan ellers sette i verk tiltak som er vanlige eller naturlige for en sentralbank. ▪ Tilsyn med interbanksystemer etter betalingssystemloven 5
  6. 6. Hva er penger? 6  Penger er det vi betaler med!  «Krav» til penger – måleenhet, betalingsmiddel, verdioppbevaring  Mange synspunkter i økonomisk og juridisk teori på hva penger egentlig er – Offentligrettslig konstruksjon (offentlig utstedt gjeld som kan brukes til å betale skatt) – Byttemiddel som oppstår «spontant» («numeraire») – Penger er transformert gjeld – Informasjonsinsensitive aktiva – Penger er hukommelse
  7. 7. Betalingssystemet 7  Penger har liten verdi uten et fungerende betalingssystem for dem  Betalingssystemer – Etter sentralbankloven: Alle måter, ordninger og innretninger som kan benyttes til å utføre eller formidle betalinger – Betalingssystemloven § 1-1: Med betalingssystem menes systemer for overføring av midler med formelle og standardiserte ordninger og felles regler for behandling, avregning eller oppgjør av betalingstransaksjoner.  Krav til et effektivt betalingssystem – Raskt – Sikkert – Kostnadseffektivt og billig for forbrukerne – I samsvar med brukernes behov
  8. 8. Hvilke pengealternativer er tilgengelig for allmennheten 8 Type penger Digital? %M1 Utstedt av Fordring på Betalingsinstrument Kontanter ✘ ~2.5% Norges Bank Norges Bank Kontanter Kontopenger i private banker (bankinnskudd)* ✔ ~97.5% Privat bank som gir lån Privat bank der kunden har konto Kort, giro, betalingsapplikasjoner E-penger ✔ NA E-pengeforetak E-pengeforetak Betalingsapplikasjoner (Kryptovalutaer/ stablecoins) ✔ NA Salg, validering osv. Normalt ingen, utsteder kan være «sikret» Betalingsapplikasjoner *Banker og enkelte andre finansinstitusjoner har konto i sentralbanken for oppgjør seg imellom
  9. 9. Pengeblomsten 9 Kilde: CPMI (2018), Central bank digital currencies
  10. 10. Framtidens penge- og betalingssystem 10  Endring i pengesystemets arkitektur eller bare i teknologien på toppen?  Forbedringer i betalingssystemer basert på kontopenger – Realtidsbetalinger – Grensekryssende betalinger  Nye digitale penger/betalingssystemer – Private penger, som kryptovalutaer/stablecoins – Bigtech-løsninger – Digitale sentralbankpenger  Hva bør fremtidens penge- og betalingssystem være, hvordan bør det reguleres, og hvordan bør sentralbankene tilpasse seg?
  11. 11. UTFORMING AV (EVENTUELLE) DIGITALE SENTRALBANKPENGER (DSP)
  12. 12. Hva er digitale sentralbankpenger (DSP) 12  For Norges Bank – Fordring på Norges Bank i elektronisk form tilgjengelig for allmennheten – Banker og noen andre foretak i finansiell sektor har allerede tilgang til sentralbankpenger i elektronisk form gjennom konto i sentralbanken  Noen sentralbanker har vurdert og testet «wholesale»-DSP – En token utstedt av Norges-Bank som kan brukes for direkte oppgjør mellom finansinstitusjoner i sentralbankpenger Kilde: CPMI (2018), Central bank digital currencies
  13. 13. Mange sentralbanker vurderer DSP 13  Fortsatt ikke implementert i utviklede økonomier – Prosjekter i mange land – Sveriges Riksbank planlegger pilot i 2020 – Enkelte mindre økonomier har lansert piloter – Den kinesiske sentralbanken skal i følge medier lansere snart  Norges Banks DSP-prosjekt – Intern arbeidsgruppe – Fase 1 2016-2017 • «High-level»-undersøkelse • Norges Bank Memo 1/2018 – Fase 2 2018 • “Top-down”-tilnærming • Norges Bank Memo 2/2019 – Fase 3 2019-2021 • «bottom-up»-tilnærming
  14. 14. Hvorfor vurderer mange sentralbanker DSP? Trenger vi DSP for et effektivt penge- og betalingssystem i framtiden og tillit til pengevesenet? ▪ Ingen «ny» debatt – Enkelte sentralbanker har tidligere tilbudt konto til allmennheten – Ble også debattert i forbindelse med fremveksten av «cryptocash/netcash» på 90- tallet – Endring av arbeidsdelingen mellom offentlig og privat sektor har så langt ikke vært ønskelig Motivasjonen varierer mellom land ▪ Opprettholde kontantegenskaper gjennom et digitalt komplement/substitutt – Tilgang til offentlige kredittrisikofrie penger – Beredskap – Konkurranse ▪ Finansiell inkludering ▪ Pengepolitikk ▪ Innovasjonsplattform ▪ Konkurranse fra nye pengealternativer ▪ Teknologiske endringer 14
  15. 15. Noen særlige aktuelle formål identifisert av Norges Banks arbeidsgruppe 15  Behov for DSP for å fremme konkurranse?  Behov for DSP som et elektronisk betalingssystem som er uavhengig av bankenes systemer ut fra beredskapshensyn?  Behov for DSP ut fra «føre var»-prinsippet? – Uønsket utvikling av strukturen i betalingssystemet – Redusert nasjonal styring og kontroll  Ikke endre på private aktørers rolle i kredittformidlingen!  Ikke forsterke effekten av finansielle ubalanser!
  16. 16. Egenskaper ved DSP ▪ Fordring på Norges Bank ▪ Par verdi mot bankpenger/kontanter ▪ Kunderettet fokus ▪ Tilstrekkelig friksjon mot bankpenger ▪ Kontrollert av Norges Bank ▪ Kan fungere som tvungent betalingsmiddel ▪ Samsvar med EØS-forpliktelser ▪ Betalinger umiddelbare og endelige ▪ Samsvar med gode IT-arkitektur- prinsipper ▪ Tilfredsstiller krav til teknisk uavhengighet ▪ Kundekommunikasjon og -kontroll foretas av tredjeparter ▪ Kan gi ønsket grad av personvern (utover krav iht EØS-forpliktelser) ▪ Mulighet for offline-betalinger ▪ Plattform for tredjepartstilbydere ▪ Verktøy i pengepolitikken ▪ Relevant informasjon i NBs makroøkonomiske overvåking ▪ DLT-kompatibelt ▪ Attraktiv nisjeløsning Nødvendige Ønskelige
  17. 17. Løsninger vurdert av Norges Banks arbeidsgruppe 17  Åpen konto-løsning – «bankkonto-løsningen»  Lukket konto-løsning – «e-penge-løsningen»  Registerbasert token-løsning – «kryptovaluta-løsningen»  Lokal lagring på fysisk enhet – «oppladbart kort-løsningen»
  18. 18. Løsninger som det jobbes videre med å validere Registerbasert token-løsning ▪ Noen fordeler – Mulighet for fintilpasning mot egenskaper – Robust for framtidige behov (Smartkontrakter, DLT-kompatibelt, plattform for innovasjon) – Komplementær til bankpenger – Mulighet for offlinebetalinger (beredskap) ▪ Noen ulemper – Krever mye utvikling – Usikkert om tilstrekkelig friksjon mot bankpenger Lukket konto-løsning kombinert med lokal lagring ▪ Noen fordeler – Klart skille mot vanlige – bankkontoer – God kontroll – Imperfekt substitutt til bankpenger – kunde må ha bankkonto i tillegg – Offline-betalinger innebygget (beredskap) – Kan utvides til åpen kontoløsning ▪ Noen ulemper – Høye driftskostnader – det må opprettes en enhet som driver kundebehandling – Leverandøravhengighet 18
  19. 19. Hva med blokkjedeteknologi (DLT)? 19  Egenskaper styrer valg av teknologi – Ikke gitt at DSP skal bruke DLT  Alternative måter DLT kan være aktuelt – Token-basert system på sentralt register • Kryptografibasert disponering, smartkontrakter… – Potensielt/latent DLT • Designet som DLT med mulighet for operative roller for andre enn sentralbanken – DLT-kompatibelt • For eksempel datakompatibilitet med eksterne DLT- systemer Nettverk Protokoll validatorer orakler brukere Protokoll utviklere Norges Bank
  20. 20. Videre arbeid med design og validering 20  Videre undersøkelse av nødvendige og ønskelige egenskaper – Egenskapene må spesifiseres for validering  Videre undersøkelser av tekniske løsninger – Mer kunnskap er nødvendig for validering  Validering av tekniske løsninger mot egenskaper
  21. 21. Valideringsmetoder 21  Intern kvalitativ analyse – Utnytte og utvikle in-house kompetanse  Utnyttelse av ekstern ekspertise/kunnskap – Andre myndigheter – Andre sentralbanker – Teknologiaktører – Finanssektoren – Brukere og brukerrepresentanter – Akademia  Modellering og simulering – Teste tekniske løsninger (kryptografi, kapasitet, skalerbarhet…)  Deltakelse på konferanser og seminarer
  22. 22. HVORDAN KAN DIGITALE SENTRALBANKPENGER UTFORMES? SEMINAR HVL 4. NOVEMBER 2019 PEDER ØSTBYE SPESIALRÅDGIVER NORGES BANK

×