Successfully reported this slideshow.

"Hodepine 2.0" - Enterprise 2.0 for virksomhetsarkitekter, presentert på Software 2010

862 views

Published on

Det hevdes at alle virksomhetsarkitekter må forholde seg til ”Enterprise 2.0” framover, men midt i all hypen er det ikke lett å få øye på hvilke problemer de nye verktøyene og plattformene egentlig forsøker å løse, og hvilken verdi de er ment å skape. Hvordan skal vi da kunne gjøre bevisste, strategiske valg, og vinne gehør for investering og endring? Kan vi ikke bare fortsette som vi pleier?

Published in: Technology
  • Be the first to comment

"Hodepine 2.0" - Enterprise 2.0 for virksomhetsarkitekter, presentert på Software 2010

  1. 1. stian at bouvet dot no Photo: <http://www.sxc.hu/photo/1222124> 1
  2. 2. I en McKinsey-rapport publisert i september hadde de spurt 1700 ledere internajonalt om deres bruk av “Web 2.0”-verktøy i virksomheten: 69% rapporterte målbar virksomhetsmessig verdi! Noen sentrale momenter: Internt og ifht samarbeidspartnere og leverandører: • større mulighet til å dele ideer • bedre tilgang til kompetanse og kunnskap (25-35%) • lavere kostnader – reisemessig (20%), kommunikasjonsmessig (20%) og operativt (12-15%) Markedet: • Mer fornøyde kunder (20%) • Øket synlighet (25%) • Innovasjon (20%) *** “How companies are benefiting from Web 2.0: McKinsey Global Survey Results”: <http://www.mckinseyquarterly.com/Surveys/How_companies_are_benefiting_from _Web_20_McKinsey_Global_Survey_Results_2432> 2
  3. 3. Antar dere kjenner begrepet, men definisjonen varierer...  Prof. Andrew McAfee ”eier” definisjonen siden 2006 – han definerte den, og har endret på den underveis... Fokuserer på BRUK av en viss kategori verktøy i organisasjonen, pleier å peke på blogger, mikroblogger, wikier, sosiale nettverkstjenester som FB Vanlig forståelse: Sosial programvare innenfor brannmuren...! (McKinsey: Bruk av Web 2.0 i organisasjonen) *** ”Enterprise 2.0: The Dawn of Emergent Collaboration” (2006): <http://sloanreview.mit.edu/the-magazine/articles/2006/spring/47306/enterprise- the-dawn-of-emergent-collaboration/> “Enterprise 2.0: New Collaborative Tools for Your Organization’s Toughest Challenges” (2009): <http://andrewmcafee.org/enterprise-20-book-and-blurbs/> Photo: Berkman Center for Internet & Society <http://www.flickr.com/photos/berkmancenter/3194336735/in/set- 72157605160185938/> 3
  4. 4. Men denne teknologiorienterte forståelsen (komb. med enkeltes entusiasme) leder dessverre ofte til et inntrykk av ”alt eller ingenting” Sosiale plattf. pres. ofte som om de er i opposisjon til etablerte plattf. Når implementert: Dårlig eller ikke integrert med etablerte plattf. -> kunstige barrierer! Fokuset på JA -> glemmer ”ikke nei”... Mange inntar en reaktiv posisjon: E 2.0 krever kulturendring! *** Photo: <http://www.sxc.hu/photo/1230252> by ItsMe1985 4
  5. 5. Hodepine 2.0 er litt sammensatt...: Kodaks direktør Antonio Perez: Enhver endring vil møte tre befolkningssegmenter: • folk som kjøper endringen umiddelbart • folk på gjerdet som kan overbevises, og • folk på den andre siden som man bare må avvente... Insentiver? Domeneekspertene har ofte ikke bibliotekar-gener... Tenk! Epost: ”Ikke bruk epostvedlegg, lagre i repositoriet og send en lenke...!” – versjonsproblemet mindre trøbbel enn disiplinert repositoriebruk... -> Må løses enklere – ikke klag på brukerne! Folk velger sine kulturer og subkulturer selv! Sosiale medier fungerer bedre for noen kulturer -> må jobbe på flere plan, grense for hvor langt man kan nå... Ta tiden til hjelp – og litt bevisst ”virke” i org.? Sosiale medier kritisk? Kanskje skipet går ned... *** Ref.: <http://enterprise2blog.com/2009/04/there-is-no-such-thing-as-culture- change/> Photo: <http://www.sxc.hu/photo/1000622> 5
  6. 6. Den PROAKTIVE virksomhetsarkitekten: Lansere tjenester som trekker på eksisterende sosiale mønstre for oppførsel, Premierer ønskede endringer, og som er Mest mulig vevet inn i i eksisterende tjenester og prosesser *** Photo: <http://www.sxc.hu/photo/537467> 6
  7. 7. Dette kan uttrykkes på denne måten (”Lewins likning”):  ”Oppførsel er en funksjon av personen og hans eller hennes omgivelser” *** http://en.wikipedia.org/wiki/Lewin%27s_Equation: ” Behavior is a function of the Person and his or her Environment” (1936) 7
  8. 8. Eller sagt på en annen måte...: Vi kaller oss arkitekter, men kanskje vi har ennå mer å lære av noen av de ”egentlige” arkitektene, som forstår hvordan man definerer rammebetingelser som påvirker oss til å oppføre oss på en bestemt måte – og som sørger for at det oppstår ønskede mønstre – på en ikke-deterministisk måte...! Arkitektur-professor Christopher Alexander (”patterns”) har skrevet mye om dette Det er jo et åpent rom her og dere har ingenting som binder dere fast... dere kunne gått overalt her inne, pratet og sunget og tegnet med sprittusj på veggene – som i sosial programvare! Hvorfor gjør dere ikke det?  *** Photo: <http://www.sxc.hu/photo/452029> 8
  9. 9. Hva med dette stedet? Hvordan påvirker det den sosiale dynamikken? ”Virksomhetsmessig kontekst”? *** Photo: <http://www.sxc.hu/photo/737835> 9
  10. 10. Hva med dette? Ikke like formelt...? *** Photo: <http://www.sxc.hu/photo/782246> 10
  11. 11. Men jeg foregriper... La oss ta et steg tilbake, til industrisamfunnet... Samlebåndet: Arketyp for industrisamfunnet (Ford, Taylor) Ta i mot - øke verdien – sende videre Mennesket underordnet – lite ledd i en lang prosess som stadig optimaliseres mht kostnader og kostnadsdrivere Spesialiserte, repetitive oppgaver – funksjonell dekomposisjon Systemet håndhever Ansatte skulle bare være opptatt av instruksen, som definert i en ”Master Plan”... *** Photo: <http://www.sxc.hu/photo/> 11
  12. 12. Fokus på effektivitet og timing – et stort, planlagt system som tikker og går og stadig finjusteres • Stabile rammevilkår (etterspørsel, volum, pris, ...) • Verdikjedens logikk (effektivitet, spesialiserte ledd i lange kjeder) leder til stabile, predefinerte prosesser • Innovasjon, kreativitet hos ansatte ikke støttet – evt. direkte motvirket IT-støtte: • Større endringer sjeldne – mest kosteffektivt å bygge rigide prosesser og prosesser som ikke endres stort mens systemet kjører • Logisk med ”svarte bokser” med spesifikke, predefinerte grensesnitt for predefinerte formål • Dataflyten intern i systemene, eller til andre tett integrerte systemer • Topologisk lukket verden, der man kunne binde kode mot interne datatyper og – strukturer • Databasekolonner med NULL hørte til unntakene... Omfattende kravspesifikasjoner! *** Photo: <http://www.sxc.hu/photo/> 12
  13. 13. Det kompliserte overlot man tryggest til ekspertene... Ekspertene eide modellene, metodeverket, diagnosene Endringer ble implementert ”ovenfra” – av ledelsen 80-årene: Automatisering av papirbaserte systemer (ROI?) 90-årene: BPR – radikale endringer – ERP, CRM, ... (ROI?) Fortsatt ovenfra, fortsatt avsenderorientert, fortsatt bare støtte for den ”formelle” organisasjonen (og til og med sementerte den...?) *** Photo: <http://www.flickr.com/photos/cote/3281079/> 13
  14. 14. Men noe skjedde underveis...: • Generelt økende utdanningsnivå • Etterhvert hardere konkurranse om hodene (også yngre...) • *** Photo: <http://www.istockphoto.com/file_closeup/?id=5995463> 14
  15. 15. • Økt globalisering, hardere konkurranse • Mer sofistikert etterspørsel, individualisering, nisjer • Tradisjonelle forretningsmodeller eroderes bort – gradvis mindre bærekraftige • Stadige endringer, tilpasninger, usikkerhet *** Photo: <http://www.sxc.hu/photo/670126> 15
  16. 16. Vi fikk utbredt internettilgang og webteknologi Lenkestrukturene på web lærte oss mye om nettverkseffekter satte oss på sporet av en ny vitenskap - kompleksitetsteori Nettverk er kompleksitetens skjelett *** Photo: <http://www.sxc.hu/photo/355098> 16
  17. 17. I nettverksøkonomien ble samspillet mellom lineære modeller for f.eks. transaksjons- og koordineringskost stadig mer komplekst, og måtte forstås som ulineære, statistiske problemsstillinger, der det ikke var deterministisk sammenheng mellom input og output Mønstrene kunne først forstås i etterkant! *** Photo: <http://www.sxc.hu/photo/> 17
  18. 18. En ny generasjon teknologier for det ”komplekse” domenet – få av disse var tilgjengelig for ti år siden! Karakteristiske trekk: • Lette å lære og ta i bruk • ”Fri-form” – ikke workflow, ikke roller – alle starter med samme utgangspunkt • ”Emergens” – mønstre og struktur oppstår uten sentral styring Tjenester som funksjonelt definerte webverdenens paralleller til begreper som: • ”Trust” • ”Friend” • ”Follow” ...IT-støtte til den ikke-formelle aktiviteten i organisasjonen (60-80% i mange org., hevder noen...) *** Illustration: Markus Angermeier (2005) 18
  19. 19. “Kneet” i kurven for volumet av bidrag/deltakelse ser omtrent sånn ut… (Pareto-fordeling, også kjent som fundamentet for “80-20”-regelen) 80% av bidragene kommer fra 20% av bidragsyterne – de konsistente 20% vil vi gjerne ansette... Men er konsistent = smart? Vi vil gjerne ha med de smarte bidragene, redusere usikkerhet – må nå ut i nettverket… De nye verktøyene og tjenestene støtter dette! Tom Friedman (“The World is Flat”, 2005): “The global competitive playing field has been leveled. It is now possible for more people than ever to collaborate and compete in real time with more other people on more different kinds of work from more different corners of the planet and on a more equal footing than at any previous time in the history of the world.” *** Diagram by plearn.net: <http://www.flickr.com/photos/49653615@N00/3677544716/in/set- 72157623121049339/> License: <http://creativecommons.org/licenses/by-nc/2.0/deed.en> Read more: <http://www.ed4wb.org/?p=172> 19
  20. 20. Tradisjonelle prosjektgrupper (venstre) • Innadvendt • Fast gruppe med nettverk seg i mellom • Ett lag • Koordinering mellom individene Anconas observasjoner av vellykkede team (til høyre): Eksternt orientert aktivitet, omfattende sosiale nettverk! Speider: • Søk • Analyse • Monitorering • Sammenstilling Koordinator: • Kommunikasjon • Kalender, plan • Ressurshåndtering Ambassadør: • Kommunikasjon • Nettverking • Monitorering Lagdelt struktur, fleksibelt medlemskap: Kjerne: • Kommunisere • Fasilitere • Monitorere • Attraktorer, barrierer Operasjonelt: 20
  21. 21. Hvorfor ikke epost? • Hvem skal man sende spørsmålet til? Ikke alltid opplagt... Hvem jobber med hva? • Versjonering... • Gjenfinning... • Ingen virksomhetsmessig kontekst... Samtidig...: • Etablert, brukt i 40 år – ikke det første som forsvinner...! • Enkelt • Integrasjonsmuligheter...! 21
  22. 22. (Flere har tenkte det samme...) Google ”Buzz” lansert natt til i går... 22
  23. 23. Et eksempel til...: Illustrasjon fra søkekonsept for departementene Illusterer hvordan ”goto-personer” kan dukke opp i søketrefflister, med lenke til egne sider for ”personvisning” (ikke vist her) En side for personvisning bør bygges dynamisk, basert på alle tilgjengelige kilder, og kan med fordel også aggregere statusoppdateringer. Med sporing, autentiserte brukere, og ”et-klikks” revertering til forrige versjon burde siden også kunne gjøres redigerbar for alle...? Personvisningssiden bør selvsagt lenke videre til tilsvarende sider for prosjekter, avdelinger, produkter, ... – som også sammenstiller alle tilgjengelige data...! *** Skjermbilde: DSS (Departementenes ServiceSenter) / Comperio / Bouvet 23
  24. 24. Oppsummering: Enkelt: Instrukser og metodikker, prosessteg – ”den ansattes” domene i formelle organisasjoner Komplisert: Systemtenking, mekanistisk, funksjonell og strukturell dekomposisjon – ledelsens og ekspertenes domene i formelle organisasjoner Kaotisk: ”Hver mann for seg!”, overlevelsesinstinktet, kommandostyring Komplekst: Mønstre som oppstår kan analyseres i ettertid – sosiale sammenhenger, den ”ikke-formelle” delen av organisasjoner og nettverket rundt – domenet til Enterprise 2.0! Lånt fra ”Cynefin”, ved Dave Snowden *** Based on: <http://en.wikipedia.org/wiki/File:Cynefin.png> 24
  25. 25. Den ikke-formelle interaksjonen er et komplekst domene, med ikke-lineær dynamikk som må fasiliteres gjennom å definere rammebetingelsene – attraktorer, barrierer Tankegangen er ikke like mekanisk og deterministisk som vi er vant til – vi kan lære mer av arkitektene E2.0 har et stort potensial, som McKinsey har vist, men vi må lære oss å ta det ut *** Photo: <http://www.sxc.hu/photo/737835> 25
  26. 26. Hodepine 2.0: Inntrykk av ”alt eller ingenting” Sosiale plattf. pres. ofte som om de er i opposisjon til etablerte plattf. Dårlig eller ikke integrert med etablerte plattf. -> kunstige barrierer! Fokuset på JA -> glemmer ”ikke nei”... Folk på ”den andre siden” må man bare må avvente... Epost blir her lenge – vedlegg også – men kan vi integrerere et sosialt verktøy? Folk velger sine kulturer og subkulturer selv! -> må jobbe på flere plan, grense for hvor langt man kan nå... Ta tiden til hjelp – og litt bevisst ”virke” i org.? *** Photo: <http://www.sxc.hu/photo/1000622> 26
  27. 27. Den PROAKTIVE virksomhetsarkitekten: Lansere tjenester som trekker på eksisterende sosiale mønstre for oppførsel, Premierer ønskede endringer, og som er Mest mulig vevet inn i eksisterende tjenester og prosesser (...Christopher Alexander, anyone?) *** Photo: <http://www.sxc.hu/photo/537467> 27
  28. 28. Veien videre? Kollega Lene Pettersens artikkel ”Social Media for Business”: Verdt å lese, og med mange gode referanser!  Les mer: http://www.slideshare.net/LenePettersen/social-media-for-business- 2639972 Se også: http://kjerringraad.wordpress.com/ 28

×