SlideShare a Scribd company logo
Krafttak for
verdens fattige?

   Vannkraft og vannbruk i utviklingsland
Norge bygger stort i utlandet

                                          Tiden for store vannkra�utbygginger er over i Norge. Mange land i
                                          Sør har et stort behov for vann og elektrisitet, og store vannkra�verk
                                          og magasiner bygges for å tilfredsstille disse behovene. O�e tas det
                                          for gi� at de�e vil redusere fa�igdommen og skape utvikling. I virke-
                                          ligheten er det o�e de fa�igste som rammes negativt av utbyggingene
                                          og de miljøødeleggelsene de fører med seg.



                                          Norge er et av verdens ledende land       utvikling med forsyning av vann og
                                          innen vannkra�, som nå dekker             strøm, men o�e til en altfor høy og
                                          nesten hele vårt elektrisitetsbehov.      uakseptabel pris. Et sted mellom 40
                                          Våre enorme vannkra�ressurser og          og 80 millioner mennesker har ifølge
                                          overflod av rent vann er utny�et til       Damkommisjonen bli� tvangsfly�et
                                          å bygge opp den rike velferdsstaten       på grunn av slike utbygginger. De
                                          vi kjenner i dag. Det er få men-          fleste har mistet det de lever av uten å
                                          nesker som må fly�e eller som mister       få tilstrekkelig kompensasjon. Samti-
                                          levegrunnlaget si� på grunn av            dig er o�e både miljøkonsekvensene
                                          vannkra�utbyggingene her til lands,       og de økonomiske kostnadene ved
                                          og sammenlignet med kra�utbyg-            utbyggingen undervurdert.
                                          ginger i utviklingsland har de sosiale
                                          konsekvensene vært beskjedne. Vi          Vannkra�prosjekter og damanlegg
    Foto: Jarle Lunde, Vassdragsvern.no   forventer dessuten at vannkra�indus-      møtes o�e med sterk motstand lokalt,
                                          trien følger strenge retningslinjer for   fordi de fratar folk ressurser de er
                                          å skåne naturen så mye som mulig.         avhengige av. De�e føyer seg inn i en
      Denne informasjonsbrosjyren                                                   lang rekke konflikter forårsaket av
      fra FIVAS gir deg et lite inn-      Vannkra�industrien tar ikke uten          bruken og fordelingen av vann, blant
      blikk i utfordringer knyttet        videre med seg etiske, miljømessige       annet mellomstatlige strider om delte
      til vann i land i Sør og hvilke     og sosiale standarder når de går inn i    vannressurser. I dag ser vi også at
      konsekvenser store vannpros-        prosjekter i utviklingsland. I år 2000    private aktører i stadig sterkere grad
      jekter kan ha. Ved siden av         kom Verdens Damkommisjon med              kjøper og selger vanntjenester. Fra å
      å presentere de negative            den første samlede vurderingen av         være betraktet som en felles ressurs
      innvirkningene som store            verdens demninger. Kommisjonen            og et sosialt gode, blir vann en han-
      utbygginger har på naturen,         kom fram til at store demninger har       delsvare og en strategisk ressurs.
      forsøker vi å gi et bilde av        vært et viktig bidrag til menneskers
      de omfattende sosiale kon-
      sekvensene, blant annet når
      det gjelder tvangsflytting og
                                               FIVAS følger med på norske bedrifter eller institusjoner som er
      økt fattigdom. Motstanden
                                               med i utforming, finansiering eller gjennomføring av
      mot slike prosjekter kan være
                                               vannrelaterte prosjekter i utviklingsland, også i prosjekter hvor
      sterk, og vi vil fortelle deg
                                               bistandskroner bidrar. Vi forsøker å påvirke norske aktører slik at
      hvorfor lokalbefolkningen og
                                               prosjektene ikke får store negative konsekvenser for mennesker
      andre grupper protesterer,
                                               og miljø. Vi følger med på beslutningsprosesser og forsøker å nå
      og hvordan de ulike inter-
                                               frem med informasjon om konsekvensene.
      essene får igjennom sine
      prosjekter. Det finnes ofte
                                               FIVAS samarbeider med grupper i Sør som blir berørt av disse
      andre og bedre løsninger for
                                               prosjektene, og med andre miljø- og solidaritetsorganisasjoner
      å tilfredsstille menneskenes
                                               i Norge og internasjonalt. Vi forsøker å bidra til at informasjon
      behov for energi og vann!
                                               fra berørte grupper når fram til norske beslutningstakere. Det
                                               er behov for et mer nyansert bilde av fordeler og ulemper når
                                               det gjelder vannkraft og andre store vannprosjekter. Altfor ofte
                                               viser det seg at slike prosjekter overkjører det lokale miljøet og
                                               samfunnet, samtidig som det tilsidesetter andre og bedre alter-
2                                              nativer.
FIVAS




               Kvinner protesterer mot utbyggingen av Narmada-dalen i India Foto: NBA.




Denne brosjyren er utgitt av FIVAS
(Foreningen for Internasjonale
Vannstudier), med støtte fra Norad.

Oktober 2006                                 FIVAS vil fortelle deg om:
Redaktør:
Anne Kjersti Narmo
                                             Verdens store vannprosjekter.........................................s. 4
Forsidefoto: Stockexpert.com                 Kampen om vannet.........................................................s. 6
Baksidefoto: Ann-Elin Wang
                                             Mesterverk og motstand.................................................s. 8
Trykk: Flisa Trykkeri                        Vannkonflikter..................................................................s. 10
Opplag: 2000                                 Er vannkra� miljøvennlig?.............................................s. 12
Papir: Svanemerket 130 gram
                                             Gir vannkra� og dammer mindre fa�igdom?.............s. 14
Adresse:                                     Narmada i India...............................................................s. 16
FIVAS                                        Aktører i vannkra�bransjen...........................................s. 17
Osterhausgate 27
0183 Oslo
                                             Verdens Damkommisjon.................................................s. 19
E-post: fivas@fivas.org                        Vann som vare...................................................................s. 20
Hjemmeside: www.fivas.org                     Vann og strøm til folket - men hvordan?.......................s. 22
Takk til styret og medarbeidere i
FIVAS.




                                                                                                                                     3
Mexicos hovedstad


                                         Vannprosjekter
tørker ut
Mexico City, med over 20 millioner
innbyggere og minimal tilgang til
overflatevann, har et av de mest al-
vorlige vannforvaltningsproblemene
i verden. Grunnvannsreservene
tømmes og byen synker noen steder
40 cm i året. Mexico City Water
Project har satt i gang gjenbruk av
avløpsvann, vannsparing og forbed-
ring av ledningsnettet, likevel må
store deler av nasjonalbudsjettet gå
til å frakte vann fra lavereliggende
områder opp til hovedstaden på
høylandsplatået.




Brasil: vannkraft med
klimakonsekvenser
I Amazonas er det påvist at utslip-
pene fra vannreservoaret til Balbina-
demningen er 26 ganger høyere enn
et tilsvarende stort kullkraftverk! I
den senere tid har forskere avdekket
at kunstige vannmagasiner kan gi
utslipp av klimagasser som kar-
bondioksid og metan. Dette skjer
når skog og annen vegetasjon blir
oversvømmet under neddemming, og
plantematerialet sakte brytes ned.




Kongos ”Grand Inga”                                                                 Vannprivatisering i
Verdens største kraftverk, på Afrikas
                                         Mosambik: eksport til                      Sør-Afrika
tredje største elv, er under planleg-                                               Vannprivatisering har vært en av de
ging. Prosjektet har en prislapp på 50   rik nabo                                   heteste sakene på den politiske dag-
milliarder dollar og innebærer en        I 1975 ble Cahora Bassa-demningen          sordenen i Sør-Afrika. Kommunale
oppgradering av to eksisterende          ferdigstilt. Utbyggingen hadde store       offentlige tjenester som vannforsyn-
vannkraftverk og bygging av et           negative konsekvenser for miljø og         ing og strøm er flere steder satt bort
nytt stort kraftverk. Samlet kapa-       mennesker langs hele Zambezi-elven         til private selskaper. I Johannesburg
sitet kan bli på over 40 000 MW.         der den renner gjennom Mosam-              har det store franske vannselskapet
Ifølge det sør-afrikanske selskapet      bik. Nå planlegges en ny demning.          Suez innført “vannautomater”, hvor
Eskom er prosjektet både gjennom-        Mepanda Unkua-prosjektet blir              hver husstand får 200 liter vann
førbart og miljøvennlig fordi det er     kritisert fra flere hold for ikke å ha en   tilmålt daglig. Overskytende forbruk
elvekraftverk og ikke en tradisjonell    fattigdomsorientering. Det meste av        må betales på forhånd. Konflikter og
demning. Erfaringen viser likevel        energien skal eksporteres til Sør-Af-      problemer i bydelen Soweto vokser
at elvekraftverk kan ha betydelige       rika, og vil derfor i liten grad komme     ettersom den fattige befolkningen
negative konsekvenser for miljøet.       den fattige delen av befolkningen til      ikke kan betale for sitt forbruk og
                                         gode.                                      vannet stenges av.
Vannkonflikt i


verden over
                                                                                  Midtøsten
                                                                                  Knappe vannressurser er en av
                                                                                  årsakene til konflikten mellom Israel
                                                                                  og Palestina. En kilde til misnøye
                                                                                  blant palestinerne er at 80 prosent
                                                                                  av vannet på Vestbredden tas ut av
                                                                                  Israel og sine bosetninger til deres
                                                                                  formål. Reservoarene klarer ikke å
                                                                                  fylle seg opp igjen. I Gaza har over-
                                                                                  forbruket ført til at sjøvann trenger
                                                                                  inn for å erstatte det tapte grunnvan-
                                                                                  net. Forsaltning er et stort problem i
                                                                                  Midtøsten, både i grunnvannet og for
                                                                                  matjorda.




                                                                                  Kina: utbygging på
                                                                                  Nu-elva
                                                                                  Nu-elva eller Salween-elva renner
                                                                                  gjennom Kina, Burma og grenser
                                                                                  til Thailand. Nu-elva danner en del
                                                                                  av ”Three Rivers World Heritage
                                                                                  Site”, som er kjent for å være en
                                                                                  av de økologisk rikeste tempererte
                                                                                  regionene i verden. 25 prosent av
                                                                                  verdens dyrearter finnes her. I tillegg
                                                                                  lever 13 ulike etniske grupper her.
                                                                                  Burma, Thailand og ikke minst Kina
                                                                                  har planer om å bygge flere dammer
                                                                                  som til sammen vil generere mer
                                                                                  elektrisitet enn Tre Kløfter-prosjektet
                                                                                  i Kina. Utbyggingene vil sannsyn-
                                                                                  ligvis gi store miljøkonsekvenser.
                                                                                  Dessuten må over 50 000 men-
                                                                                  neskene tvangsflyttes.




                                                                                  Transport av vann
                                                                                  Tanken om å hente vann der det
                                         Regnvannshøsting                         finnes og føre det dit det trengs, har
 Vann- og kraftkrise i                   Regnvannshøsting er en gammel            en tilsynelatende enkelhet ved seg.
 Uganda                                  tradisjon som tas mer og mer i bruk      Flere land iverksatte storstilte vann-
 Ugandas kraftproduksjon er basert       igjen. Ved å samle opp eller bremse      transportprosjekter i løpet av 1990-
 på vannkraft fra vannkraftverkene       regnvannet lokalt før det renner         tallet. Imidlertid er slik overførsel av
 på den hvite Nilen, i utløpet fra       bort, klarer en å utnytte en verdifull   ressurser fra et sted til et annet ikke
 Victoriasjøen. Disse kraftverkene er    ressurs uten å måtte investere i dyre    uten videre uproblematisk: det in-
 en av grunnene til at vannstanden       demninger, kanaler og rørledninger.      nehar en sterk politisk dimensjon og
 i Victoriasjøen har sunket. Likevel     Byenes store vannforbruk legger et       store miljømessige konsekvenser.
 vil ugandiske myndigheter bygge et      enormt press på grunnvann, elver         I Kina bygges nå et nettverk av
 stort vannkraftverk i nærheten av de    og innsjøer i de bynære strøkene,        kanaler (The North South Water
 gamle. Bare 3-5 prosent av landets      samtidig som store regnskyll fører til   Diversion) fra vannrike områder i
 befolkning er forsynt med strøm.        flom. I stedet for å betrakte regnvan-    sør til tørrere områder i nord, bl. a.
 Mange mener at småskala og desen-       net som et problem, har enkelte byer     Beijing. Kanalene vil koste 50 mrd
 traliserte produksjonsanlegg vil være   verden rundt begynt å ta i bruk denne    euro. Landet har også planer om å
 en bedre løsning enn store kraftverk.   vannressursen.                           lede vann fra Tibet.
Kampen om vannet
                                          Vann er en knapp ressurs i mange områder av verden, samtidig som
                                          e�erspørselen og konkurransen mellom ulike brukere bare øker. Ut-
                                          ny�elsen av mange vassdrag er i tillegg preget av en lite bærekra�ig
                                          utvikling. Vannbaserte økosystemer er de mest ødelagte på jorda – som
                                          følge av dambygging, drenering av våtmarksområder, u�ak av vann til
                                          industri, jordbruk og husholdninger, og forurensing fra disse kildene.




                                          Hver eneste dag har verdens be-         økonomi, forvaltningsorganer eller
                                          folkning et forbruk av ferskvann        ekspertise til å sørge for velfunge-
                                          som tilsvarer det dobbelte av hva       rende sanitærsystemer. Paradoksalt
                                          som til enhver tid finnes i alle         nok omfa�er vannkrisen også om-
                                          elvene på jorda. Forbruket av vann      råder hvor det er overflod av vann,
                                          øker raskere enn befolkningsvek-        på grunn av uforsvarlige men-
                                          sten. Mens verdens innbyggertall        neskelige inngrep i naturen. Flere
                                          ble tredoblet i forrige århundre,       land har i dag store vannproblemer
                                          steg vannforbruket med det seks-        som truer helse og økonomi. Den
                                          dobbelte. Til tross for det enorme      eksplosive befolkningsøkningen i
                                          vannforbruket vi har i dag, savner      verden, særlig i storbyene, utgjør
                                          så mange som én av fem men-             en stor trussel for vannets kretsløp.
                                          nesker trygt drikkevann. Av den
                                          grunn kan vi snakke om en global        Tørste byer
                                          vannkrise. Den globale vannkrisen       Halve jordas befolkning bor i byer
                                          er egentlig et se� av lokale vannkri-   – i Europa, USA og Latin-Amerika
                                          ser som brer seg og øker i omfang.      så mye som 70 prosent Urbanise-
                                          Vi finner forurensning, forsaltning      ringen skjer raskt, og befolknings-
                                          og vannknapphet som følge av            veksten vil først og fremst skje i
                                          overu�ak av ferskvannsressursene        byer. Da menneskene begynte å
                                                                                  danne permanente bosetninger i
                                                                                  overgangen fra jeger- og sanker-
                                                                                  samfunnet til et jordbrukssam-
                                                                                  funn, var stabil vanntilgang en av
                                                                                  de viktigste forutsetningene for
                                                                                  byutviklingen. I dag bestemmer
                                                                                  teknologi, økonomiske, sosiale og
                                                                                  politiske forhold i større grad enn
                                                                                  ressurstilgangen hvor folk bose�er
                                                                                  seg. Man har utny�et det tilgjenge-
                                                                                  lige vannet ved hjelp av nye tek-
                                                                                  nologiske framskri� og utbygging
                                                                                  av infrastruktur. Men på veien har
                                                                                  vi “glemt” at grunnvannet ikke er
                                                                                  en uutømmelig ressurs. Et annet
                                                                                  problem er at det er liten sammen-
                                                                                  heng mellom hvor folk bor og hvor
                                                                                  nedbøren faller.

                                                                                  Truer jordbruk og økonomisk
                                                                                  vekst
                                                                                  Midtøsten er en region med lite
                                                                                  nedbør og en stor befolkning. Her
Forbruk av vann per innbygger i ulike                                             er grunnvann den viktigste vann-
land. De røde områdene indikerer størst   eller forringelse av økosystemene       kilden. I blant annet Jordandalen
“fotavtrykk”, dvs. belastning på vann-    i alle land. Problemet blir spesielt    er forbruket av grunnvann så høyt
ressursene. Kilde: FN                     alvorlig i fa�ige land som ikke har     at flere og flere brønner tørrleg-
VANNPROBLEMATIKK




ges. Også i USA, Russland, Kina          bruksvanning. Nesten halvparten         kevann forvandles til udrikkelig
og India har grunnvannsstanden           av verdens matproduksjon kom-           brakkvann.
i enkelte landsdeler sunket med          mer fra slikt jordbruk. Mange land
10-20 meter eller mer. Offentlig          gir tilskudd til vanning, noe som       Forurensning og klima
vannforsyning blir dermed en             fører til at bøndene ikke investerer    Trusselen mot ferskvannet i Euro-
utfordrende oppgave, mens land-          i dryppvanning eller andre vann-        pa er først og fremst forurensning.
bruksproduksjonen blir vanskelig         besparende systemer.                    Graden av forurensing i de indus-
å oppre�holde.                                                                   trialiserte landene er i ferd med å
                                         Salt i såret                            gå dramatisk ned, mens den er i
Knapphet på vann er også en trus-        Ved siden av overforbruket, har         ferd med å øke i utviklingsland.
sel for voksende økonomier i blant       kunstig vanning mange steder ført
annet Kina, India og Indonesia.          til betydelige problemer for mat-       Klimaendringer er en annen alvor-
Uten vann er grunnlaget for all          jorda. Fordi fordampningen blir         lig trussel mot vannressursene på
vekst borte. Selv om landbruket er       kunstig høy, hoper salt seg opp i       jorda. Økte temperaturer vil føre
den absolu� største vannforbruke-        det øvre jordlaget. Forsaltning har     til økt fordampning og endringer
ren, kan industrien også bidra til å     i dag begrenset bruksverdien for        i nedbørsregimene. Det er ingen
tappe områder tomme for vannres-         omtrent en femtedel av verdens ir-      tvil om at omfanget blir dramatisk,
surser, noe som skjer blant annet i      rigerte landområder, for det meste      men hvordan klimaendringene vil
Sør-Spania, California og deler av       i de tørre, tropiske regionene, hvor    slå ut lokalt, er vanskelig å forutsi.
Australia.                               omfanget av fa�igdom og sult fra
                                         før av er alvorlig. I kystområder
Landbruket tapper vann fra grunn-        kan overu�ak av grunnvann føre
vannsreservoarer, elver og innsjø-       til at sjøvann trenger inn i grun-
er. Vannet brukes hovedsakelig til       nen. Rundt Middelhavet er de�e
irrigasjon, det vil si kunstig land-     et stort problem, hvor godt drik-




Tørke i Mexico City
For innbyggerne i Mexico by er grunn-    og enda lavere – i 2000 meters høyde    drikkevann utenom det offentlige
vannsreservoarene under byen den         under byen for å pumpe opp vann         nettet. I dag slår bygningene og infra-
opp-rinnelige og eneste nære vannk-      fra Cutzamala-elva. Den økonomiske      strukturen i byen sprekker (inkludert
ilden. Forbruket til 24 millioner men-   belastningen for landet er skyhøy, og   vannrør!). Befolkningsveksten har ført
nesker er formidabelt og fører til at    mange av hovedstadens innbyggere er     byen på gyngende grunn og til en ut-
grunnvannsstanden synker gjennom-                                                                           vikling som
snittlig én meter årlig. Bakkenivået                                                                        bokstavelig
i enkelte deler av hovedstaden har                                                                          talt ikke
også sunket med så mye som ni me-                                                                           holder
ter. Byen ble anlagt på bunnen av en                                                                        vann.
innsjø, som de spanske conquistado-
rene drenerte vekk i et forsøk på å ta
knekken på aztekerne. Den opprinnel-
ige vannkilden til byen er derfor for
lengst forsvunnet.

I dag står ca 12 000 pumpestasjoner
og pumper opp 45 000 liter grunnvann
i sekundet. Likevel er ikke dette
på langt nær nok. I 1982 begynte
myndighetene å pumpe vann fra
kilder som ligger 100 kilometer unna                                                                       Akvedukt fra
og 1000 meter lavere. I 1990 måtte                                        nødt                             Azteker-tiden
man gå enda lenger – 200 kilometer -                        til å kjøpe                                    i Mexico by
                                                                                                                           7
Vann – en kilde til konflikt
    og en nøkkel til samarbeid
               Vann er nødvendig for vårt liv og virke. Vann er en begrenset og truet
               ressurs og er det er ikke uten grunn at vann er kilde til mange konflik-
               ter. Vannkonfliktene vil det bli mer av i takt med at rent og trygt vann
               blir mer og mer sjeldent og dermed dyrebart.



               E�er at Pakistan og India skilte lag i        På denne måten skaper Libya stor mis-
               1948, gjorde India inngrep i strømret-        nøye blant sine naboer.
               ningen til to elver, slik at de ikke lenger
               rant inn i Pakistan. Sikhenes kamp for        Vannkra� er arealkrevende
               selvstyre i India innebærer derfor en         Store vannkra�utbygginger eller ned-
               kamp om å få vannet tilbake. På det           demminger av områder er også kilder
               indiske subkontinentet er det store           til bitre konflikter O�e er det svakeres-
               problemer med å få til en god naturfor-       tilte grupper som organiserer motstand
               valtning. Hugging av skog i �ellsider         mot styresmaktene eller mot mektige
               og dalfører skaper store erosjons- og         industriselskaper. Indianerne i Brasil
               flomproblemer som får følger for flere          har i lengre tid kjempet en kamp mot
               land. Mangelen på en samordnet for-           den latinamerikanske elitens planer om
               valtning har tilla� stater å bygge dem-       å utny�e Amazonas y�erligere. For å
               ninger som er til skade for land lenger       bygge Chixoy-demningen i Guatemala
               nede i elveløpet. Et eksempel på de�e         terroriserte regjeringen landets innbyg-
               er Farakka-demningen på Ganges-flo-            gere og drepte 378 mennesker, fordi de
               den i India. Denne demningen har re-          ikke frivillig ville fly�e fra landsbyen
               dusert vanntilgangen og dermed leve-          Rio Negro, som ville bli oversvømt. I
               grunnlaget for 40 millioner mennesker         Malaysia har også etniske minoriteter,
               nedstrøms. I praksis er det nabolandet        som Penan-folket, kjempet for å overta-
               Bangladesh som blir rammet, siden             le sine styresmakter om å stoppe plane-
               demningen ligger på grensen mellom            ne om den gigantiske Bakun-demnin-
               landene.                                      gen i regnskogen i Sarawak. Ved siden
                                                             av FIVAS dannet flere andre norske
               Verdens lengste elv                           organisasjoner en protestaksjon for å få
               På samme måte som India i stor grad           de norske selskapene til å trekke seg ut
               påberoper seg kontrollen over van-            av prosjektet.
               net på det indiske subkontinentet, har
               Egypt i lang tid ha� stor innflytelse          I Afrika har kjempereservoarer ført
               over vannet i Nilen. De�e til tross for at    til at store folkegrupper er bli� revet
               Nilen stammer hovedsakelig fra Sudan          opp med rø�ene: Kariba-demningen
               og Uganda. Alle de ni landene i Nilen-        (Zimbabwe) på Zambezi-elven førte til
               bassenget har omfa�ende problemer             tvangsfly�ing av hele Tonga-folket på
               med vannmangel og strides om van-             50 000 mennesker, Akosombo-dammen
               net. I dag finnes det en mellomstatlig         i Volta i Ghana førte til forfly�ing av 80
               avtale, det såkalte Nilen-initiativet som     000 innbyggere. I Kina fører byggingen
               forsøker å oppnå samarbeid og unngå           av den kjempemessige Tre Klø�er-
               konflikter.                                    dammen til fly�ing av mellom 1,3 og
                                                             1,8 millioner mennesker.
               Det er ikke bare overflatevannet det
               strides om. I utkanten av Nil-områ-           Kamp om Tigris og Eufrat
               det driver Libya en mer underjordisk          En elv med stor historisk betydning for
               virksomhet. Landet tapper ut vann fra         utviklingen av et tidlig organisert jord-
               grunnvannsårene, som danner et ne�-           brukssamfunn, Eufrat i det tidligere
8              verk gjennom Tsjad, Egypt og Sudan.           Mesopotamia, er nå i ferd med å bli
VANNKONFLIKTER




redusert til en tiendedel ved utløpet,      Forvaltning av delte vannressurser er     mange land kny�er det seg konflikter
på grunn av demningene som Tyrkia           svært utfordrende siden landene vil       til utny�elsen av vannet, for eksempel
og Syria har bygget på elva. Ilisu er       ha overlappende, det vil si konkur-       mellom befolkningsgrupper på lands-
del av Southeast Anatolia Project, et       rerende interesser. Felles for mange av   bygda som utny�er elvene til jordbruk
gigantisk vannkra�- og irrigasjonspro-      dagens vannkonflikter er at de bærer       og fiske, og næringsinteresser i byene
sjekt på Eufrat og Tigris i den kurdiske    preg av ”den sterkestes re�”. Re�ighe-    som trenger store mengder vann til
delen av Tyrkia, som, når og hvis det       tene til vann er o�e svakt formalisert,   industriproduksjon.
blir ferdig, er forventet å skulle produ-   og det er derfor mer eller mindre fri�
sere 27 300 GWh per år, og gi kunstig       fram for sterke interesser med øko-       For nasjonalstaten ligger grunnlaget
vanning til et stort landbruksområde.       nomisk, politisk og teknologisk makt      for all økonomisk aktivitet i rikelig
Prosjektet skal e�er planen omfa�e          til å utny�e ressursene. Kontrollen av    tilgang på vann, og elektrisitet er helt
22 dammer og 19 kra�verk, og kost-          vannet er o�e oppspli�et og underlagt     nødvendig i moderne utvikling. Man-
nadene beløper seg til 32 milliarder        uklare, uu�alte eller selvmotsigende      ge hevder derfor at vannet - og ikke
dollar. Syria og Irak er svært kritiske     juridiske prinsipper. Derfor klager       oljen - er i ferd med å bli den viktigste
til prosjektet, fordi det vil gi Tyrkia     naboene nedstrøms på landene lenger       og mest strategiske ressursen. Mangel
stor kontroll over Eufrat og Tigris,        oppe i elveløpet, slik Syria klager på    på trygt vann betyr svakere velferd for
vannressurser som Syria og Irak også        Tyrkia, Pakistan klager på India og       innbyggerne. Derfor må man på lik
 er svært avhengige av.                     Egypt klager på Etiopia.                  linje med nasjonal matvaresikkerhet,
                                                                                      e�erstrebe en nasjonal ferskvannssik-
Re�en til vannet                            Dersom ferskvannsressursene for-          kerhet. Faktum er at vann noen ganger
På jorda finnes 245 elver som deles          valtes forsvarlig er det nok vann på      er en av de få mulighetene som finnes
mellom to eller flere land. Elver snor       jorda til å dekke behovet til verdens     for dialog i ellers opphetede konflikter
seg gjennom land og kontinenter, og         befolkning. Problemet er ikke en glo-     mellom to land. Vann kan bidra til å
mange innsjøer og hav grenser til flere      bal mangel på vann, men en rekke          bygge opp tillit, utvikle samarbeid og
land. Ferskvann er en knapp ressurs         lokale vannkriser - kriser som skyldes    unngå konflikter selv i spesielt om-
og kan derfor le� bli en kilde til kon-     overutny�else av vannet, politiske        stridte områder.
flikt. De fleste stater er avhengig av å      konflikter eller helt enkelt dårlig for-
dele vannet i elvene med sine naboer.       valting av vannressursene. Internt i




                                                                                                                                  9
Mesterverk og motstand
                                Byggingen av moderne store demninger og kra�verk kom for
                                alvor i gang fra slu�en av 1800-tallet. Den gang var demninger
                                nærmest udiskutable symboler på framgang og status. I dag er disse
                                byggverkene gjenstand for deba� og motstand på grunn av både
                                økonomiske, sosiale og miljømessige betraktninger.




                                Da de første kra�verkene ble bygget,        elvene har godt over halvparten store
                                var det mange som betraktet dem som         demninger. Fra begynnelsen av 1950-
                                teknologiske mesterverk som bidro til       årene og fram til midten av 1970-tallet
                                velstand og utvikling ved å gi elektri-     ble nærmere 1000 demninger ferdig-
                                sitet, drikkevann og jordbruksvanning.      stilt hvert eneste år.
                                Demninger har lenge vært beundret
                                fordi de har temmet flommer, gjort           I Norge har vi de siste årene se� en
                                ørkener til oaser og garantert for den      storstilt satsing på mikro-, mini- og
                                nasjonale uavhengighet til land som         småkra�verk, og det er grunn til å
                                ville klare seg selv.                       anta at disse energikildene vil få økt
                                                                            oppmerksomhet også i andre deler av
Kraftverkenes                   Hvorfor bygges demninger?                   verden.
                                O�e tjener en demning flere formål,
meritter:                       men kra�produksjon og vannforsy-            Økt motstand mot utbygging
                                ning til jordbruket (irrigasjon) er de to   En rekke problemer kny�et til store
                                viktigste formålene med demninger.          demninger og vannkra�anlegg har
                                Halvparten av verdens demninger             skapt deba�en og motstanden. Debat-
USA:                            er bygget for irrigasjon. Under den         ten rundt slike utbygginger har vært
I 1882 var det første           grønne revolusjonen fra 1960-årene          stor siden 1980-tallet.
vannkraftverket bygd i          økte presset på grunnvannet betyde-
den amerikanske delstaten       lig, fordi nye plantesorter krevde mer      Spørsmålene vi må stille er om nega-
Wisconsin.                      intensiv vanning. Parallelt med denne       tive konsekvenser kan begrenses eller
                                utviklingen ble store vannreservoarer,      forhindres, eller om enkelte utbyggin-
Kina:                           o�est i tilknytning til vannkra�an-         ger bør stoppes. Er demninger alltid
Landet med flest demninger       legg, viktige for utviklingen i den nye     den beste måten å møte behovene?
over 15 m; 22 000 demninger.    formen for landbruket. O�e inngår
                                vannforsyning til landbruksformål
                                fordi utbyggingsinteressene le�ere får
Nurek, Tadsjikistan:            kontrakter på såkalte “flerbruksdem-
Verdens høyeste demning,        ninger”.
høyde 300 m.
                                I dag bygges færre, men større dem-
Owen Falls, Uganda:             ninger. Siden år 1900 er det i gjennom-
Bruker Victoriasjøen som        sni� bygget en ny stor demning (dvs.
reservoar. Kapasitet: 2 700     høyere enn 15 meter) hver eneste dag.
milliarder m3 vann.
                                Rundt om i verden finnes flere enn 45
                                000 store demninger. Av de 227 største
Itaipu, Brasil/Paraguay:
Verdens største kraftstasjon,
kapasitet 12 600 MW.

Kongo (DRC):
Det eneste landet i verden
hvor vannkraft står for 100 %
av elektrisitetsproduksjonen.
Myter om vannkraft og demninger

”Vannkraft er billig”                           ”Demninger kontrollerer flom”
Vannkraft kan være billig å produsere når       Demninger kan regulere de sesongmessige
vannkraftverket først er på plass. Men          flommene, men klarer oftest ikke å holde
kostnadene ved bygging er ofte enorme.          igjen vannmassene ved unormale flomtopper.
Verdens Damkommisjon har beregnet at            Regulerte vassdrag gir ofte falsk trygghet,
verdens demninger i gjennomsnitt har            med følgene at flomsletter blir bygget ut.
kostet mer enn det dobbelte av det som          Klimaendringer forventes å øke omfanget av
var planlagt. I tillegg er det ofte slik at     større flommer, noe som også vil gå ut over
ingeniører og byggherrer overestimerer          sikkerheten til demningene. Samtidig spiller
kapasiteten til kraftverkene for å få større    flomsletter og våtmarksområder viktige roller
aksept for utbyggingen.                         ved å drenere vekk vannet.

”Vannkraften er ren”                            ”Irrigasjonsmagasiner reduserer sult”
Vi kan nok hevde at mange vannkraftverk i       Utbyttet av de store vannmagasinene for
Norge er forholdsvis snille mot miljøet. Men    landbruksvanning har i stor grad vært over-
situasjonen i andre land, spesielt i tropiske   drevet. Slike anlegg er ofte vandrevet og
områder, byr på helt andre miljøutfordinger.    sløser bort mye vann. Tidligere fruktbart
De fleste vannkraftverk og demninger har         jordbruksland legges under vann samtidig
alvorlige sosiale og økologiske konsekvenser.   som kunstig vanning mange steder gjør at
Ofte blir et stort antall mennesker             saltholdigheten i jorda øker og øker. Store
berørt, mennesker som gjerne lever av           vanningsprosjekter har fortrengt det tradi-
naturressursene. Utslipp av drivhusgasser       sjonelle småbruket og banet veien for det
er ofte enorme når landområder i tropene        intensive landbruket.
oversvømmes, på grunn av råtnende organisk
materiale.
Er vannkra� miljøvennlig?
          Nordmenn oppfatter gjerne vannkraft som en ”ren”
          energikilde - fordi drivkraften er rent vann, og fordi driften
          ikke åpenbart fører til utslipp, verken i form av gasser eller
          miljøgifter. En rekke andre forhold gjør at vannkraft i mange
          tilfeller ikke kan kalles spesielt miljøvennlig.


          Alle demninger og kunstige vannre-             Gode lokaliteter for kra�stasjoner er
          servoarer medfører betydelige land-            ikke ubegrensede. Dessuten blir vann-
          skapsmessige endringer, og dermed              kra�verkene foreldet og magasinene
          konsekvenser for miljøet. En demning           fylles opp med slam. Når elva renner
          er en fysisk barriere som i alle tilfeller     inn i et reservoar, reduseres hastighe-
          vil forandre den naturlige vannførin-          ten og sedimentene synker til bunnen.
          gen, skape erosjon og hindre artsvand-         Dermed er det bare et tidsspørsmål før
          ringer, blant annet av fisk. Et se�             reservoaret vil bli fylt opp. Levetiden
          av demninger på en elv kan således             for mange vannmagasiner og dem-
          utsle�e økologiske funksjoner til hele         ninger er derfor relativt kort, spesielt i
          elva, hvor e�er hvert et ny�, mindre           tropiske områder hvor elvene frakter
          komplekst, men mer sårbart økosys-             mer sedimenter. Turbinene i kra�sta-
          tem ersta�er det gamle.                        sjonene slites også raskere på grunn
                                                         av sandpartiklene. Sedimentene har
          I vannreservoaret kan vannkvaliteten           dessuten en god evne til å lagre gi�ige
          bli forandret, både når det gjelder            kjemikalier som tungmetaller.
          temperatur, oksygen og næringssalter.
          Vannet blir o�e ubrukelig som drik-            Miljøpåvirkninger undervurderes
          kevann der ny� land oversvømmes,               bevisst
          som følge av forråtnelse og erosjon.           Miljøkonsekvensene av en planlagt
          De�e vannet skaper problemer for fisk           demning er vanskelig å forutsi, og blir
          og annet liv i elva når det slippes gjen-      derfor vanligvis kartlagt i en miljøkon-
          nom slusene. Den stadig varierende             sekvensutredning. En slik utredning
          vannstanden i regulerte vann skaper i          bør gjøres av uavhengige konsulenter.
          tillegg en unaturlig stressfaktor for ar-      Men o�e er det slik at utbyggingsinte-
          ter i elva nedstrøms og de artene som          ressene selv står for kartleggingen av
          lever i strandsonen.                           miljøkonsekvensene. Manglende pen-
                                                         ger og ekspertise i mange utviklings-
          Fornybar energi?                               land er også skyld i at konsekvensut-
                                                         redninger o�e blir ta� alt for le� på.
                                                         Konsulentfirmaene har dessuten en
                                                         sterk egeninteresse av å ”være snille” i
                                                         forhold til oppdragsgiver, slik at de er
                                                         sikret videre oppdrag, også av andre.




                                                       Øverst: Karuma-fallene. Til venstre:
                                                       Bujagali-strykene. Uganda vil bygge
                                                       vannkra�verk på begge disse stedene
                                                       på den hvite Nilen, som renner ut av
                                                       Victoriasjøen.
MILJØ



Vannkraftindustrien har alltid vært avhengig av subsidier.
Forkjemperne for store demninger og vannkraft profilerer nå i
sterkere grad enn før sine prosjekter som “klimavennlige” - i
et forsøk på å oppnå karbonfinansiering som Kyotoprotokollen
åpner for. Men nå viser det seg at vannmagasiner er betydelige
kilder til drivhusgasser som karbondioksid og metan.

Vannkra� har tradisjonelt bli� oppfat-     kra�verk drevet på fossile brensler.      klimaforandringer kan få store utslag
tet som en utslippsfri eller “ren” ener-                                             på størrelsen av flommer. Klimaend-
gikilde. Kjøp og salg av CO2-kvoter        Dersom store demninger blir vurdert       ringer kan føre til mer nedbør i Norge,
som Kyotoprotokollen tilre�elegger         som miljøvennlige og får karbonk-         som kan gi økt kra�produksjon. Land
for, har gi� ny optimisme i vannkra�-      redi�er, kan satsing på ny, fornybar      med degraderte økosystemer er ven-
bransjen, fordi vannkra� kan gi kar-       energi bli svekket.                       tet å bli svært sårbare overfor klima-
bonkredi�er.                                                                         endringer. Omfa�ende fa�igdom gjør
                                           Klima i forandring                        det vanskeligere å tilpasse seg endrin-
Vannkra�bransjen øyner en nisje blant      E�er den industrielle revolusjonen fra    gene somkommer. De�e gjør det enda
annet i Kyotoprotokollens Grønne           1750 og utover, har konsentrasjonen       mer risikabelt å basere elektrisitetspro-
Utviklingsmekanisme (CDM), som             av karbondioksid, metan og nitrogen-      duksjon på vannkra�, eller å investere
skal gi rike land mulighet til å opp-      oksidgasser i atmosfæren økt kra�ig.      i nye, store vannkra�prosjekter.
re�holde sine høye klimautslipp mot        Økningen skyldes menneskeskapte
å bygge ut klimavennlig energi i Sør.      utslipp, og har gi� en forsterket driv-   Vannsystemer som vi i dag planlegger
Men spørsmålet om vannkra�produk-          huseffekt. I følge FNs klimapanel har      og investerer i, må være sikre og ef-
sjonen er utslippsfri og miljøvennlig      de�e ført til en økt global gjennom-      fektive under fremtidige hydrologiske
er omstridt. Verdens Damkommi-             sni�stemperatur. Bare i løpet av 1990-    forhold. Det er en utfordring fordi
sjon har sa� søkelys på at utslipp fra     årene økte temperaturen med 0,6 °C.       det er vanskelig å forutsi framtidens
vannreservoarer kan være betydelige.                                                 klimascenarier. Men det vi vet, er at
Særlig i tropiske strøk viser det seg at   Et globalt klimaski�e kan gi lite ned-    flom og tørke utgjør en stadig større
vannreservoarer slipper ut metan og        bør til områder som før har vært ned-     del av naturkatastrofene, hyppigheten
andre klimagasser i et omfang som i        børsrike, og mye nedbør i områder         av dem øker, og det er de fa�ige i utvi-
de verste tilfellene er på høyde med et    som tidligere har vært tørre. Selv små    klingsland som vil være mest sårbare.




Vannkraftverkets konsekvenser
  VANNRESERVOARET

  • Oversvømmer o�e skog, landbruksjord og
  våtmarker
  • Vannstanden blir variabel som følge av
  vannreguleringer. Fragmenterer leveområder for
  planter og dyr
  • Øker tilfellene av vannrelaterte sykdommer,
  som malaria og bilharzia
  • Kan påvirke aktiviteten i jordskorpen
  • Kan inneholde råtnende vegetasjon som
  gir utslipp av klimagasser og reduserer
  vannkvaliteten

  DEMNINGEN                                  ELVA NEDSTRØMS                           økologiske betingelsene.
                                                                                      • Befolkningen noen steder vil
  • Forstyrrer vannføring og                 • Forstyrret vannføring og               oppleve dårligere vannkvalitet,
  sedimentstrøm i vassdraget                 sedimentstrøm reduserer                  lavere landbruksproduksjon og
  • Blokkerer fiskens vandringer              biomangfoldet og øker erosjon            reduserte fiskebestander
                                             • Vinterstid kan temperaturen i elva     • Gamle konstruksjoner er
                                             variere med utslipp og forandre de       potensiell fare for sikkerheten
                                                                                                                             13
Gir vannkra� og dammer mindre
Historien har vist at noen vannkra�prosjekter har store konsekvenser
for lokalsamfunn. Tanken bak prosjektene er utvikling for alle. Imi-
dlertid har mellom 40 og 80 millioner mennesker bli� tvunget bort
fra jorda si for å bane vei for vann-magasiner, kra�verk og tilhørende
infrastruktur.

Noen vil mene at noen få mennesker       fastslå� av myndighetene, og kan være        Filippinnene ser man det samme – det
må ofre noe for samfunnsutviklin-        langt mindre enn det jorda egentlig er       er ne�opp i de områdene hvor det
gen. Men hva slags offer er det snakk     verdt.                                       lever urfolk, at de store demningene
om? De fleste tvangsfly�ede er fat-                                                     blir planlagt.
tige mennesker som er avhengige          Mennesker som har bli� forvist til et
av naturressursene for si� levebrød.     ny� område, vil o�e legge et press           Det kan virke le�ere å iverkse�e pros-
Når de tvangsfly�es, blir de o�e enda     på naturressursene og andre knappe           jekter i distrikter hvor befolkningen er
fa�igere, selv om de har bli� lovet      ressurser der de bose�er seg. En større      fa�ig og har lite å stille opp med over-
kompensasjon av myndighetene eller       befolkning vil o�e oppleve at rent           for myndighetene. Utbyggingspros-
utbyggerne. Millioner av mennesker       vann, fiske, vilt, beiteland, mat- og         jekter har i tillegg gjerne større nega-
nedstrøms demninger har ofret leve-      ny�eplanter, tømmer og brensel er            tive innvirkninger på urfolk, fordi de
brødet si�, for eksempel ved at de       vanskeligere å få tak i enn før. I tillegg   gjennom fly�ing fra sine opprinnelige
har mistet de sesongmessige overs-       til en lite bærekra�ig utvikling gir slike   levesteder mister levebrød, kultur og
vømmelsene de var avhengige av for       situasjoner grobunn for konflikter.           åndelige verdier, for eksempel gravst-
dyrkingsjorda, samtidig som fisken i                                                   eder. I mange tilfeller går den sosiale
elva har bli� borte.                     Verdens Damkommisjon (se side 21)            strukturen i oppløsning. Flere urfolk
                                         har funnet at kjønnsforskjeller o�e          bor i dag i områder som de betrakter
Endring i levekår                        forsterkes hos tvangsfly�ede familier.        som deres siste mulige leveområde, og
Fly�ing vil medføre en forandring i      Det er fordi kvinnene i større grad får      mange har det vanskelig på grunn av
menneskers levekår. Mange fly�er          en tyngre hverdag samtidig som de i          tidligere tvangsfly�inger, utny�else og
til byene for å skaffe ny� arbeid, noe    større grad blir diskriminert når inn-       marginalisering.
som krever en tilpasning til kapi-       tekter eller annet skal fordeles.
taløkonomi med faste inntekter. De�e                                                  Re�ferdig utvikling?
skjer o�e fordi det ikke er noen god     Urfolk rammes mest                           Formålet med et vannprosjekt må
dyrkingsjord å få som erstatning for     Statistikken viser at urfolk er overrep-     være at det skal gagne samfunnet i sin
den man må�e fly�e fra. De færreste       resentert i forhold til andre befolkn-       helhet. De menneskene som blir berørt
bønder i utviklingsland har doku-        ingsgrupper når det gjelder tvangsflyt-       negativt, må få en re�ferdig erstatning.
mentert eiendomsre�. De står derfor i    ting. I følge regjeringen i India er 40      Selv om et vannkra�prosjekt kan
en vanskelig posisjon for å gjøre krav   prosent av den tvangsfly�ede befolk-          skape store inntekter til staten og legge
på ny jord eller en erstatningssum.      ningen adivasier, et stammefolk i India.     grunnlaget for blant annet industriut-
Når det gis pengeerstatning for en       Likevel utgjør denne gruppen bare 6          vikling, betyr det ikke at godene au-
tapt eiendom, er denne o�e en sum        prosent av innbyggerne i landet. På          tomatisk tilfaller de fa�ige i distriktene
fa�igdom?

eller i byene. Mange land som satser
stort på vannkra�, har et lite demok-
ratisk eller re�ferdig statsapparat.
Pengene fra utbygging tilfaller o�e de
rike, som gjerne er et fåtalls personer
– og de samme personene som sto bak

                                            Kampen mot utbygging
utbyggingen.

FIVAS mener ikke at alle vannkra�-
prosjekter og demninger er dårlige
utviklingstiltak, men spørsmålet er
hvordan beslutningsprossessene tas.         Motstanden mot store vannkra�utbygginger har de siste årene økt
Slike prosjekter må veies opp mot
                                            over hele verden. Motstanderne er lokalbefolkning, miljøbevegelse og
alternativene og må ses i sammenheng
med større samfunnsøkonomiske
                                            grasrotorganisasjoner. Det er folk som føler at deres stemme ikke blir
hensyn, da de så o�e viser at kost-         hørt av myndighetene og utbyggerne.
nadene ikke veier opp for gevinstene.
Motsetningene i en prosjektert vann-
kra�- eller damutbygging går o�e
mellom folk i lokalsamfunnene som           Dårlig gjennomtenkte utviklingsplan-      jonene må respektere urfolks re� til
må fly�e, eller på annen måte blir           er, tvangsfly�inger og nye bose�inger      selvbestemmelse. I følge FNs men-
påvirket av utbygging, og interessene       uten gode stønadsordninger kan            neskere�ighetserklæring har urfolk
fra storsamfunnet om å utny�e van-          skape konflikter og true menneskers        re� til å si nei mot utbyggingspros-
nressursene. Norge har bli� bygget på       sikkerhet, selvbestemmelse, levebrød      jekter som berører deres leveområder
vannkra�, så man kan tro at dersom          og livsgrunnlag. O�e finnes det ingen      negativt.
vi hjelper andre land med å bygge ut        mekanisme som gjør det mulig for
vannkra� og demninger, vil vi hjelpe        de berørte menneskene å klage eller       FIVAS si� arbeid er basert på samar-
disse landenes næringsutvikling på en       forhandle om bistand. Vannkra�in-         beid med de lokale motstandsbev-
lignende måte. Imidlertid er det store      dustrien på sin side framholder gjerne    egelsene. Vi se�er søkelys på norsk
forskjeller på vannkra� her i landet og     at de som kritiserer demninger eller      deltakelse i prosjekter som rammer
i land i Sør, både når det gjelder natur-   motse�er seg å fly�e for å rydde plass     lokalbefolkningen på en negativ måte,
forhold, befolkningsforhold, nasjonal       til å bygge dem, er i mot utvikling og    fordi vi her som en norsk organisasjon
økonomi og interessene som står bak.        ikke vil landets beste. Ved å påvise de   har størst ansvar og mulighet til å øve
                                            mange tilfellene der lokalsamfunnets      innflytelse. Dersom viklarer å påvirke
                                            re�igheter og ressursene er bli� for      norske selskaper og finansieringsinsti-
                                            dårlig kartlagt, har de skadelidende      tusjoner slik at de ikke involverer seg
                                            lokalsamfunnene gå� foran i kam-          i de mest kontroversielle prosjektene,
                                            pen mot det de mener er svake eller       har vi likevel en jobb å gjøre videre.
                                            feilaktige beslutningsgrunnlag for        Andre land vil stå parat for å overta
                                            å bygge ut. De har også krevd at          andeler i prosjektene, og det vil ikke
                                            institusjonene må stå til regnskap for    nødvendigvis gi noe bedre utfall.
                                            skadene. Lokalbefolkningens kamp          Derfor er det viktig for FIVAS å jobbe
                                            handler ikke bare om økonomisk            bredt innenfor det internasjonale
                                            kompensasjon, men om menings-             ne�verket som følger med på store ut-
                                            fulle mo�iltak. Myndighetene må ha        bygginger. Men noe av det viktigste vi
                                            folkets frie og informerte forhånds-      gjør er å fremme andre muligheter for
                                            godkjennelse før finansieringen blir       kra�produksjon og vannforsyning, al-
                                            godkjent og byggingen kan ta til.         ternativer som ikke innebærer så store
                                            Lokalbefolkningen krever å bli ta�        kostnader for miljø og samfunn.
                                            med når vitenskapelige vurderinger
                                            og utbyggingsplaner blir utarbeidet,
                                            og myndighetene og finansinstitus-
                                                                                                                             15
Narmada i India -
                             symbolet på motstand
                             India kalles o�e “verdens største demokrati”, men når det gjelder dambygging, har
                             landet et stort ”demokratisk underskudd”. Utbyggingen av den store Narmada-dalen
                             har bli� stående som et symbol på prestisjeprosjekter der hensynet til demokrati,
                             menneskere�igheter og miljø overkjøres.


NARMADA-
PROSJEKTET                                        ...Historien om Redd Narmada-bevegelsen...

Formål: Irrigasjon og        Medha Patkar var en 30 år gammel solidaritets-     lende forflytning og erstatning for de som ville
vannforsyning hovedsake-     aktivist og forsker da hun for første gang kom     få hjemmene sine ødelagt, gikk bevegelsen nå
lig til delstaten Gujarat.   til Narmada-dalen i India i 1985. Hun skulle       over til å kjempe imot hele prosjektet. Grunn-
Utbyggerne sier hovedfor-    jobbe i forskjellige landsbyer i den nær 200       leggende i bevegelsen er bruk av utelukkende
målet er å skaffe vann til   kilometer lange dalen. Felles for alle landsby-    ikkevoldelige midler, i tråd med Gandhis ånd.
tørkeutsatte områder i de    ene var at de snart ville bli lagt under vann.     Verdensbanken var hovedfinansør av Sardar
mest fjerntliggende områ-    Myndighetene og Verdensbanken planla to            Sarovar-utbyggingen. Etter hvert fikk Narma-
dene i Gujarat. Kritikerne   store demninger og en rekke mindre demnin-         da-bevegelsen kontakter som la press på Ver-
mener det hovedsakelig er    ger nedover Narmada-elven, i den hensikt å gi      densbanken, samtidig som internasjonal presse
industri og mer velstående   bedre vanningsmuligheter for landbruket og         satte søkelys på motstandskampen.
bønder langs den første      produsere strøm. Området går over tre delsta-
delen av kanalen som vil     ter hvor befolkningen snakker fem forskjellige     Medha Patkar fikk tale foran Verdensbankens
nyte godt av prosjektet.     språk, og over halvparten av innbyggerne er        medlemmer - og opplevde forståelse for sin
                             stammefolk (adivasier).                            sak. Så, i 1993, fikk Folkebevegelsen Redd Nar-
Tvangsflytting: Titu-                                                            mada-elven, med 250 ikke-statlige organisa-
senvis av husholdninger      Ved hjelp av sine gode taleevner og organisa-      sjoner fra hele verden i ryggen, for første gang
har mistet hus og land på    toriske evner fikk Patkar tillit hos innbyggerne    i historien Verdensbanken til å trekke seg ut av
grunn av reservoaret og      i dalen. Aktivister med ulike interesser innen     et damprosjekt.
kanalen, og 35 000 flere      menneskerettigheter, miljø, religion eller land-
familier kommer til å bli    bruk sluttet seg etter hvert til hennes gryende    Sardar Sarovar-utbyggingen satte søkelys på
berørt av prosjektets nes-   bevegelse. Felles for dem alle var at de fryktet   prosesser innen utviklingsprosjekter og para-
te fase. Det er mangel på    for framtiden.                                     digmet som ”utvikling” i seg selv er. Den lange
erstatningsjord og forhol-                                                      og intense kampen mot utbygging både i India
dene i områder som folk      I Narmada-dalen ble det dannet allianser på        og i resten av verden har svertet ryktet til Ver-
blir flyttet til, er langt    tvers av kaster og klasser, særlig blant adiva-    densbanken og vannkraftindustrien.
dårligere enn i Narmada-     siene. I 1989 fikk nettverket formelt navnet
dalen. Mange har nektet å    Narmada Bachao Andolan (Redd Narmada-              Fra P. McCully; Silenced Rivers. The Ecology and
flytte.                       elven). Fra å jobbe med å sikre en tilfredsstil-   Politics of Large Dams, 2001.

Finansiering: Verdens-
banken finansierte starten
av utbyggingen, men etter
seks år med stadige doku-
mentasjoner av sosiale og
miljømessige ødeleggelser,
stilte Verdensbanken krav
som gjorde at India i 1993
sa opp det resterende lå-
net.

I dag: Den over tjue år
lange kampen mot de
storstilte utbyggingene
fortsetter. India har også
en rekke andre dammer
under planlegging,
utredning eller bygging.
Aktører i vannkra�bransjen



Norge i utlandet                            skeptiske til vannkra�prosjekter, fordi      Skepsisen blant private selskaper er
E�er hvert som utbyggingen av el-           kostnadene er store og risikoen høy.         en av grunnene til at Verdensbanken
vene i Norge har avta�, har norske                                                       nå har u�rykt at de igjen skal øke sat-
bedri�er i vannbransjen engasjert seg       Risiki er konstruksjonsfeil, budsjet-        singen på infrastruktursektoren, både
stadig mer i andre lands utbyggings-        toverskridelser, forsinkelser, uante         med direkte prosjektfinansiering og
prosjekter. Norske bedri�er er tungt        miljøkonsekvenser (lovbrudd) og der-         som garantister for prosjekter i regi
inne i Sørøst-Asia, Kina, det sørlige og    til erstatningskrav. Regjeringsski�er        av privat sektor.
østlige Afrika og i Sør-Amerika. Minst      kan bety store endringer i politiske
200 vannkra�prosjekter verden over          prioriteringer, og fluktuerende olje-         Nam Theun 2-kra�verket i Laos (se
har bli� realisert med bidrag fra nor-      priser kan bety endrede behov for            neste side) er et omstridt prosjekt
ske bistandspenger, konsulenter, ut-        vannkra�. I utviklingsland hvor det er       med en garantiordning på 140 mil-
styrsprodusenter eller entreprenører.       et stort behov for utenlandsk eksper-        lioner dollar. Som garantist kan Ver-
Norsk vannkra�industri har dermed           tise og utstyr, reduseres gevinsten ved      densbanken bidra til at prosjektet får
en ledende rolle på det internasjonale      å bygge ut betraktelig. Levetiden for        den nødvendige kapital, uten å bli
markedet.                                   demninger i mange tropiske områder           stående som direkte ansvarlig dersom
                                            er dessuten mye kortere enn vi er vant       problemene begynner å melde seg.
Finansiering er avgjørende                  til i Norge. I mange tilfeller er leveti-    Kontrakten er en såkalt BOT-modell
I dag kommer 20 prosent av den              den ikke mer enn 30-40 år.                   (se boks), som grovt se� går ut på at
globale elektrisitetsproduksjonen fra                                                    et privat selskap har inngå� en avtale
vannkra�. Det naturgi�e potensialet         Betingelsene endres                          med regjeringen om å stå for utvik-
for vannkra� er mye større. For utbyg-      Det faktum at betingelsene alltid vil        ling, eierskap og dri� av kra�verket
gerne er finansene gjerne det svakeste       være i forandring, og det at motstan-        over en viss periode. Når vannkra�-
leddet. Vannkra� er høyrisikoprosjek-       den kan øke e�er hvert som prosjektet        prosjekter får privat finansiering, kan
ter som innebærer enorme investerin-        blir kjent, kan medvirke på lønnsom-         målet om å oppfylle BOT-modellen
ger, og derfor spiller o�e finansinsti-      heten og den politiske viljen til gjen-      medføre dårlig eller varierende kva-
tusjonene en avgjørende rolle når det       nomføring. Noen ganger kan hele              litet på forarbeidet, spesielt gjelder
skal bestemmes om en demning skal           grunnlaget for å bygge en demning,           de�e miljøkonsekvensutredninger.
bygges eller ikke. De fleste demninger       falle sammen. I Narmada-dalen i India        FIVAS frykter derfor at kravet om
på den nordlige halvkule er bygget          gikk Verdensbanken ut av prosjektene         økonomisk fortjeneste i enda større
med statlige midler. Land i Sør, deri-      e�er omfa�ende press fra motstandere         grad vil overskygge hensynet til miljø
mot, sper på sine slukne statskasser        og fordi India til slu� ikke ville ikke ta   og samfunn.
med store lån fra utviklingsbanker og       imot lån (se side 16).
bistandsinstitusjoner. Verdensbanken,                                                    Garantier
den største av de offentlige låneinsti-      Verdensbanken har anslå� at deres            De fleste vannkra�- og damprosjekter
tusjonene, er ivrig på å gi lån fordi det   finansierte prosjekter har ha� en gjen-       er fortsa� avhengige av statlig del-
gir store kontrakter. Land i Sør vil på     nomsni�lig kostnadsoverskridelse på          takelse i en eller annen form. Private
sin side gjerne ha lånene fordi det vil     30 prosent. Verdens Damkommisjon             finansinstitusjoner er o�e uvillige til å
gi tilførsel av store pengesummer i         (se side 19) har funnet at tidssprek-        gå inn i store infrastrukturprosjekter
deres retning.                              ker innen vannkra�- og dambygging            i lavinntektsland uten å få statlige
                                            ligger på 14-280 prosent. På kostnads-       garantier.
Pengebinger eller pengesluk?                siden er overskridelsene langt større,
På ni�itallet ble økt privat deltakelse i   med et gjennomsni� på 342 prosent.           Ved siden av Verdensbanken og
vannkra�prosjekter (”public-private-        Mange demninger hadde nok aldri              regionale utviklingsbanker, har ek-
partnerships”) fremmet av Verdens-          bli� bygd, dersom man på forhånd             sportkredi�byråer bli� en av de stør-
banken som et vidundermiddel for            kjente til alle kostnadene, både øko-        ste kildene til finansiering av store
å finansiere infrastrukturprosjekter i       nomiske, humanitære og økologiske            demninger. Eksportkredi�byråenes
lavinntektsland hvor det ikke finnes         kostnader.                                   oppgave er å fremme egne lands ek-
tilstrekkelige offentlige midler. Men                                                     sport og investeringer. Disse garante-
mange private selskaper er                                                                                                          17
Nam Theun 2
rer o�e for risiko og dekker normalt           klingsbankene, men åpner i tillegg
                                                                                              Nam Theun 2 er et 1070 MW kraftverk
ekspropriasjon, krig og boiko�. For            for at et eksportkredi�byrå kan                under utbygging på en sideelv til Mekong.
at eksportkredi�institusjonene skal            bruke lavere standarder dersom de              Utbyggingen vil føre til at 450 kvadratkilo-
gi garantier til private prosjekter,           ”finner det nødvendig.”                         meter tropisk skog blir lagt under vann, og
kreves o�e såkalte motgarantier fra                                                           mer enn 6000 mennesker (urfolk) må for-
vertslandene.                                  Tidligere har den intense konkur-              flyttes. Imidlertid er det ikke innbyggerne
                                               ransen mellom eksportkredi�by-                 i Laos som vil få bedre strømforsyning.
Motgarantien omfa�er blant annet               råer ført til et kappkjør som driver           Nesten all kraften er ment å bli eksportert
kompensasjon for forsinkelser el-              miljø og sosiale standarder nedover.           til Thailand.
ler avbrudd i dri�en som følge av              Et klassisk eksempel på de�e var
                                                                                              Ifølge de som står bak prosjektet, vil
endrede forhold i vertslandet, for             finansieringen av de gigantiske Tre             inntekter fra Nam Theun 2 brukes til fat-
eksempel et regjeringsski�e. Regje-            Klø�er-demningene i Kina. Selv om              tigdomsbekjempelse. Det er imidlertid
ringer kan forplikte seg til å kjøpe           Verdensbanken og det amerikanske               stor usikkerhet om inntektsprognosene, og
kra� til en gi� pris i et visst antall         Export Import Bank valgte å ikke               Verdensbanken har selv vært svært kritisk
år framover, eller garantere mot               stø�e prosjektet på grunn av de                til landets institusjonelle kapasitet. Det
økonomisk tap som følge av valuta-             omfa�ende miljømessige og sosiale              finnes ingen garanti for at inntekter brukes
svingninger, ved å avtale pris i ame-          konsekvensene, var blant andre                 til fattigdomsreduksjon. Siden Laos er en
rikanske dollar i stedet for landets           de kanadiske, franske og nordiske              ettpartistat med manglende ytringsfri-
                                                                                              het, har innbyggerne heller ikke hatt reell
egen valuta. Dermed overføres det              eksportkredi�byråene villige til å
                                                                                              mulighet til å uttrykke sine bekymringer
meste av risikoen fra garantisten til          finansiere prosjektet.                          rundt prosjektet. Til tross for prosjektets
vertslandet. Hvis regjeringen i verts-                                                        høyrisikoprofil – både miljømessig, sosi-
landet ikke lever opp til sin del av                                                          alt og økonomisk - har Verdensbanken,
avtalen, vil eksportkredi�byråene                                                             herunder Norge som medlemsland, ikke
dekke de�e beløpet og regjeringen                                                             foretatt en helhetlig vurdering av andre
vil stå i gjeld.                                                                              alternativer.

Det finnes ingen juridisk bindende                                                             Prosjektet har en total kostnad på 1,25
                                                                                              milliarder dollar. I tillegg til Verdensban-
retningslinjer på hvordan eksport-
                                                                                              ken, er 15 kommersielle banker, en rekke
kredi�byråer skal ta hensyn til                                                               utviklingsbanker og fire eksportkredittin-
miljømessige og sosiale aspekter i                                                            stitutter, inkl. norske GIEK, en del av fi-
sine prosjekter. De såkalte ”Com-                                                             nansieringspakken. Nam Theun 2 faller inn
mon Approaches” (retningslinjer                                                               under ”public-private partnership” model-
for miljø) som OECD-land bruker,                                                              len (PPP) med et konsortium som består
re�er seg e�er standardene til Ver-                                                           av det franske elektrisitetsselskapet EdF,
densbanken og de regionale utvi-                                                              to thailandske selskaper samt den laotiske
                                                                                              regjeringen.



                                BOT: BUILD - OPERATE - TRANSFER
Build: Et privat selskap eller konsortium        Transfer: Etter konsesjonsperioden over-     BUT: til syvende og sist er det skattebe-
inngår en avtale med regjeringen om å in-        føres eierskapet fra den private aktøren     talerne (både i Sør og i Nord), staten eller
vestere i et offentlig infrastrukturprosjekt     til regjeringen eller en annen offentlig     kundene som må betale i form av avgifter,
og sikrer egen finansiering til utbyggingen.      instans. På begynnelsen av nittitallet ble   økte priser på varer/tjenester eller økt
                                                 BOT-prosjektene fremmet som et vidun-        offentlig gjeld. Det har vist seg at de fær-
Operate: Den private aktøren eier, ved-          dermiddel for å finansiere infrastruktur-     reste BOT-prosjektene faktisk har fullført
likeholder og administrerer prosjektet           prosjekter i lavinntektsland hvor det ikke   alle stadiene uten at det private selskapet
for en avtalt konsesjonsperiode (vanligvis       finnes tilstrekkelige offentlige midler.      bryter avtalen. Befolkningen har få mulig-
mellom 20 og 30 år) og tjener inn kostna-                                                     heter til å stille BOT-operatøren til ansvar,
dene gjennom toll og avgifter.                                                                når de får oppleve de sosiale og miljømes-
                                                                                              sige konsekvenser.
Verdens Damkommisjon med retnings-
linjer for vannkra�utbygginger
En uavhengig kommisjon har evaluert verdens demninger og vannkraft, med tanke på
hvor effektive slike prosjekter har vært i forhold til utvikling. Demninger og vannkraft
har gitt viktige bidrag til samfunnsutviklingen, og utbyttet fra dem er store, men i
altfor mange tilfeller har kostnadene for å sikre disse gevinstene vært uakseptabelt
og ofte unødvendig høye. Damkommisjonen har foreslått et sett med retningslinjer og
standarder for utviklingsprosjekter.


Verdens Damkommisjon (World              Rapporten gir utførlige eksempler
Commission on Dams) ble nedsa�           på at store demninger har mislyktes
som en uavhengig kommisjon               i å gi så mye kra�, vannforsyning
av Verdensbanken og World                og flomsikring som tilhengerne
Conservation Union (IUCN) i 1998.        av utbyggingsprosjektene lovet.
Kommisjonen lanserte slu�rapporten       Spesielt gjelder de�e tvangsfly�ing
i 2000. Rapporten avslu�et to og et      av mennesker og konsekvenser
halvt års forskning og konsultasjon,     for mennesker nedstrøms, for
noe som gjør Verdens Damkommisjon        ska�ebetalere og for naturen.
til den mest omfa�ende globale og        Rapporten foreslår retningslinjer til
uavhengige evalueringen av konkrete      framtidige utbyggingsprosjekter.
utviklingsprosjekter noensinne.




     World Commission on Dams                                   fant at:
� over halvparten av demningene          de skulle                                � gevinstene har i hovedsak gått
leverer mindre kraft enn lovet           � noen demninger som var ment            til rike, mens fattige har båret
� én av fire demninger irrigerer          å skulle gi økt flomsikring har i         kostnadene
mindre enn 35 % av ordbruksland av       stedet gjort samfunn langs elva mer      � av de 40-80 millioner mennesker
det de var ment å gjøre                  sårbare for flom. Folk har bosatt seg     som er rammet av damutbygginger,
� kostnadsoverskridelsene for bygging    i områder som før var regnet som         utgjør urfolk en uforholdsmessig stor
er gjennomsnittlig 56 %                  flomutsatte, og bygging av demninger      andel.
� ¼ av verdens demninger leverer         har gitt dem falske forsikringer om at
mindre enn halvparten av det vannet      det er trygt å bosette seg langs elva




      World Commission on Dams                                   anbefaler:
Damkommisjonen konkluderer med at        Det har lenge vært slik at politikere,   Kommisjonen har anbefalt blant
det vil være uakseptabelt å fortsette    myndigheter, vannkraftbransjen           annet at avtaler mellom land og
planleggingen og byggingen som før.      og utviklingsbanker har favorisert       berørte parter må foreligge før en
Istedet anbefales en ny tilnærming til   utbygging av vannkraft og demninger.     hver utbygging. Internasjonale finan
beslutningsprosesser, basert på fem      Slik utbygging har muliggjort            sieringsinstitusjoner må ikke gå inn
hovedprinsipper:                         korrupsjon og har skjøvet avgjørelser    i prosjekter med manglende avtaler,
                                         bort fra rimeligere og mer effektive     for eksempel med land som ligger
�   likhet                               muligheter. Et vannkraftprosjekt har     enger nede i elva.
�   effektivitet                         større muligheter til å bli politisk
�   deltakende beslutning                akseptert av alle parter (også den
�   bærekraftighet                       berørte befolkningen) dersom
�   ansvarlighet                         alternativer har blitt utredet på
                                         forhånd.
                                                                                                                          19
Vann som vare

                          Folk rundt om i verden opplever vann som en stadig mer begrenset
                          ressurs. Vann behandles dermed mer og mer som en økonomisk vare.




                          I Kina, med verdens største befolkning, er       halveres innen 2015. Én av tre men-
                          det anslå� at landets vannressurser bare er      nesker har heller ikke tilfredsstillende
                          nok for 650 millioner mennesker. Det vil si      sanitære forhold, og Tusenårsmålene
                          at halvparten av kineserne lever i områder       innbefa�er også en halvering av denne
                          som går en alvorlig vannmangel i møte.           andelen. Myndighetene i mange fa�i-
                          Kina har allerede bygget 22 000 demnin-          ge land får nå tilbud av private firmaer
                          ger, som i tillegg til elektrisitetsproduksjon   innenfor vann- og sanitærbransjen.
                          bidrar til vannforsyning og irrigasjon for       Med en slunken statskasse, eller sky-
                          jordbruket. Likevel er ikke de�e nok, og         høy utenlandsgjeld, kan det være fris-
     Foto: Sigurd Jorde   eksplosjonen i Kinas økonomi vil bryte           tende å se�e bort den dyre vann- og
                          sammen uten tilgang på vann. Det er              avløpssektoren til utenforstående.
                          spådd at vannmangel i tiden framover vil
                          bli Kinas og mange andre lands mareri�.          Store vannselskaper
                                                                           Private interesser som ser på vann
                          Fra felles til privat ressurs?                   som en verdifull vare som bør re-
                          Den grunnleggende posisjon vann har              guleres av markedet, legger i dag et
                          for mennesker og samfunn, gjør at                betydelig press på fa�ige land for å
                          forsyning og administrasjon av vann              kommersialisere sin vannforsyning og
                          tradisjonelt har vært en offentlig opp-           vannforvaltning. En rekke store mul-
                          gave. Staten har innkrevd avgi�er for            tinasjonale selskaper har spesialisert
                          å dekke ledningsne�, pumping, rens-              seg på vanntjenester, sanitærtjenester
                          ning, osv. Vann, som en grunnleggende            og kra�produksjon. De lobber overfor
                          re�ighet, har bli� se� på som en av              egne myndigheter og internasjonale
                          fellesgodene som bør bli styrt av of-            institusjoner for å bedre investerings-
                          fentlige instanser.                              mulighetene og rammevilkårene.
                                                                           Private finansieringsinstitusjoner se�er
                          Kommersialisering av vannressurser               større krav til effektivitet og lønnsom-
                          har siden nyliberalismens inntog på              het. De som hevder at privatisering vil
                          1980-tallet sku� fart, og statens rolle          styrke vannforsyningen og bedre sani-
                          som eier og forvalter av vannet har              tærforholdene i lavinntektsland, legger
                          bli� utfordret av aktører på det private         til grunn at privat dri� vil være mer
                          markedet. Vannets rolle som en øko-              kostnadseffektivt. Private bedri�er har
                          nomisk ressurs er i dag gjenstand for            gjerne mulighet til å mobilisere kapital
                          mange politiske beslutninger som kan             raskere og mer effektivt enn offentlige
                          være av stor betydning for hvem som              beslutningsorganer. Politikere finner at
                          skal bruke, eie og forvalte vannet i ti-         valgene mellom private eller offentlige
                          den fremover.                                    løsninger kan bli vanskelige.

                          FNs Tusenårsmål                                  Vann er makt
                          Det store spørsmålet er om vannfor-              Det store dilemmaet er at de som eier
                          syningen vil bli mer effektiv hvis den            eller kontrollerer en så grunnleggende
                          kommer på private hender, og om den              og strategisk ressurs som vann, vil si�e
                          vil nå ut til flere, inkludert den fa�ige         på mye makt. Et demokratisk utbygd
                          befolkningen. I følge FNs Tusenårsmål            og fungerende stats- og re�sapparat
                          skal folketallet uten rent drikkevann            betraktes i de fleste industrialiserte
20
land som en garanti mot de mest ne-         Behov for reguleringer
gative effektene av privatisering og et      Det er behov for offentlige regulerin-
fri� marked, og ikke engang i disse         ger for å sikre at vannforsyningen når
landene har det bli� vanlig å betrakte      ut til alle, og for å sikre at prisen på
vann som en ren markedsressurs. I           vannet ikke overstiger betalingsev-
de fleste utviklingsland hvor de de-         nen for de fa�ige. De mest a�raktive
mokratiske kontrollmekanismene er           områdene å investere i, vil være vel-
mangelfulle, og hvor det fra før av         stående, urbane strøk. For å oppnå et
o�e eksisterer skjeve sosiale makt-         politisk mål om trygt og tilstrekkelig
strukturer, blir derfor privatisering       drikkevann også til de fa�ige, er det
av vann og andre naturressurser en          nødvendig med strenge føringer gjen-
direkte trussel mot allerede marginali-     nom konsesjonsvilkår til det selskapet
serte grupper som har liten kjøpekra�.      som driver vannforsyningen. I land
De økonomiske fordelene går bare til        med svak offentlig sektor og dårlig
en liten, innenlandsk elite og til de       styrese� kan vi se at de�e er en utfor-
multinasjonale selskapene, mens lo-         dring.
kalbefolkningen må bære en rekke
sosiale, helsemessige og økologiske         Vannforsyning, i kra� av sin natur, er
byrder. Den fa�ige delen av befolk-         en bransje som i utgangspunktet ikke
ningen må på sin side bruke en større       innbyr til konkurranse, men derimot
andel av det de har på en ressurs som       til monopolisering. Markedsoriente-
de fleste betrakter som et felles gode.      ring garanterer ikke for effektivisering
                                            av sektoren. Derfor er det viktig at
I land eller områder hvor innbyggerne       en langsiktig og helhetlig forvaltning
har innført private vannforsynings-         styres av valgte fellesorganer.
systemer, er det ikke uvanlig at vannet
blir stengt av ved manglende betaling
eller konkurser hos vannselskapet.
Det er verdt å merke seg at noe slikt
ikke vil skje i Norge, hvor vi har regler
som besky�er husstandene mot å få
avstengt vannet.



  SENTRALE SPØRSMÅL OM VANNPRIVATISERING:
                                                                                       Foto: Sigurd Jorde




 • Er vann en felles ressurs, et sosialt gode eller en menneskerettighet?

 • Er vi villige til å betale dyrt for vann til private selskaper?

 • Er vannkraft og store vannmagasiner løsninger på vann- og energikrisen?

 • Er privat sektor mer egnet enn offentlig sektor i å sikre befolkningen vann?
                                                                                              21
Vann og strøm til folket
                             Samtidig som det er nødvendig å endre       rimelige, lavteknologiske vanningssys-
                             måten vi produserer og forbruker energi     temer. Dryppvanning, pedaldrevne
                             for å redusere de negative konsekven-       pumper og regnvannshøsting er bare
                             sene, er det utfordrende i seg selv å       noen av de løsningene som finnes.
                             skaffe verdens økende befolkning både
                             vann og strøm.                              Regnvannshøsting - en eldgammel
                                                                         metode
                             Vannforbruket                               Regnvannshøsting er egentlig en metode
                             I stedet for flere store utbygginger kan     som menneskene har brukt i uminnelige
                             man hente mye på å forbedre effek-           tider, siden essensen i den er enkel. Ved
                             tiviteten til eksisterende vannforsyn-      å høste og utny�e vannet så nært som
                             ingssystemer. Det er mye å tjene på å       mulig der det faller, og konsentrere van-
                             redusere vannlekkasjer, oppgradere          net fra et større område mot et mindre,
                             systemer, og dessuten å gjøre noe med       for eksempel et dyrket område, en tank,
                             vannforbruket.                              en dam eller liknende, kan hver familie
                                                                         eller landsby ved hjelp av forholdsvis
                             Mest å hente på effektivisering av vann-     enkle og rimelige teknikker selv ta ans-
Alternativer
                             bruken finner vi hos den største kon-        var for vannforsyningen.
Desentraliserte løsninger    sumenten: landbruket. Hele 70 prosent
Småskala kraftverk           av verdens ferskvann går til jordbruk-      Byenes store vannforbruk legger et
Oppgradering av eksister-    sproduksjon. Av de�e forsvinner ca 60       enormt press på grunnvann, elver og
ende verk og nett            prosent gjennom lekkasjer og fordampn-      innsjøer i de bynære strøkene, ved å
                             ing. Dryppvanningsanlegg i India, Israel,   påvirke både mengden og fordelingen,
Andre energikilder           Jordan, Spania og California har redusert   samt kvaliteten på vannet. I stedet for å
Vindkraft                    vannforbruket betraktelig, samtidig som     betrakte regnvannet som et problem, har
Bølgekraft                   avlingene er bli� større.                   enkelte byer, som Tokyo og Singapore,
Jordvarme                                                                også begynt å ta i bruk regnsvannshøst-
                             Jordbruket kan legge om til mindre          ing. Behovet for drenering blir mindre,
Solenergi
                             vannkrevende matplanter, og bønder          samtidig som presset på vannkildene
Brenselceller                som bruker irrigasjon kan få opplæring i    reduseres i og rundt byene. Innbyggerne
Biomasse                     bedre, vannsparende metoder. Samtidig       blir dessuten mindre avhengige av sen-
                             finnes det over 500 millioner familier i     traliserte forsyningssystemer.
Forvaltning av vannres-      verden som driver småskala jordbruk og
surser                       ikke har bli� nådd av den høy-              Siden det er mange ulike tiltak som
Bedre styring                teknologiske tilnærmingen til vannfor-      må se�es inn for å bedre tilgangen på
Mer effektiv vannbruk        syningen som representeres av store         vann og redusere forurensningen, er
Regnvannshøsting             dammer, kanaler og vanningssystemer.        samarbeid mellom offentlige beslutning-
Endrede jordbruksteknikker   Disse trenger stø�e til desentralisert      stakere, industri og lokalsamfunn viktig
                             lagring av vann, til bærekra�ig bruk        for å oppnå resultater.
Gjenbruk av avløpsvann
                             av grunnvann og til utviklingen av
Opplysningsarbeid
– men hvordan?
Energiforbruket
Kina opplever nå en enorm vekst.
Samtidig bruker landet energien sin
svært ineffektivt. Energiforbruket se� i     Her kan du lese mer:
forhold til BNP er 3,8 ganger større enn    Foreningen for Internasjonale Vannstudier
gjennomsni�et for verden, og 11 ganger      (FIVAS) www.fivas.org
større enn for Japan.
                                            International Rivers Network (IRN)
Som ved vann er det å spare på strøm-       www.irn.org
forbuket kanskje det enkleste og mest
økonomiske tiltaket. De�e kan gjøres
ved bruk av mer effektive elektriske
                                            World Commission on Dams (WCD)
installasjoner og ved at hver enkelt        www.dams.org
reduserer si� forbruk. I Uganda kan så
mye som 50 prosent av strømmen bli          UN Water www.unwater.org
borte på veien fra kra�produsenten til
forbrukeren, fordi strømne�et er lite       The World’s Water www.worldwater.org
effektivt.
                                            Blue Planet Project www.blueplanetproject.net
Men i Uganda, som i mange andre land
i Sør, er det mindre enn 10 prosent av
                                            Freshwater Action Network (FAN)
innbyggerne som har tilgang på strøm.
Sentraliserte løsninger har ikke nådd
                                            www.freshwateraction.net
de som trenger det mest - de fa�ige på
landsbygda som ikke er tilkny�et strøm-     World Conservation Union (IUCN)
ne�et. Utbygging av desentrale produk-      www.iucn.org
sjonsanlegg og lokale distribusjonsne�
vil da være den mest aktuelle løsningen.    Citizens United for Renewable Energy and
Valg av fornybare energiløsninger som       Sustainability www.cures-network.org
vind- og solenergi (se boks) gir de beste
forutsetningene for å få de�e til.          Worldwatch Institute
                                            www.worldwatch.org
Er   DU   interessert i:

�     Rettferdig fordeling og bruk av naturressurser?

�     Nord-Sør-spørsmål?

�     Norsk næringslivs virksomheter i Sør?

�     Bærekraftige energiløsninger?

�     En bedre ivaretakelse av natur og menneskeliv?

Denne informasjonsbrosjyren fra FIVAS gir deg en innføring i
konsekvensene av store vannprosjekter i Sør. Ved siden av å gi
et innblikk i de negative innvirkningene som store utbygginger
har på naturen, forsøker vi å gi et bilde av de omfattende sosiale
konsekvensene, blant annet når det gjelder tvangsflytting og økt
fattigdom. Motstanden mot slike prosjekter kan være sterk, og vi vil
fortelle deg hvorfor lokalbefolkningen og andre grupper protesterer,
og hvordan de ulike interessene bak får igjennom sine prosjekter. Det
finnes ofte andre og bedre løsninger for å tilfredsstille menneskenes
behov for energi og vann!

More Related Content

Similar to Krafttak for verdens fattige

Hausting av regnvatn
Hausting av regnvatn Hausting av regnvatn
Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima
Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klimaHver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima
Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima
FIVAS - Foreningen for Internasjonale Vannstudier
 
Den glemte vannkrisa fivas og for um brosjyre_2009
Den glemte vannkrisa fivas og for um brosjyre_2009Den glemte vannkrisa fivas og for um brosjyre_2009
Den glemte vannkrisa fivas og for um brosjyre_2009
FIVAS - Foreningen for Internasjonale Vannstudier
 
Livet på marginen - om utvikling og marginalisering i Bengal
Livet på marginen - om utvikling og marginalisering i BengalLivet på marginen - om utvikling og marginalisering i Bengal
Livet på marginen - om utvikling og marginalisering i Bengal
FIVAS - Foreningen for Internasjonale Vannstudier
 
forventningsbrev-til-kommunane-2022---trykkversjon.pdf
forventningsbrev-til-kommunane-2022---trykkversjon.pdfforventningsbrev-til-kommunane-2022---trykkversjon.pdf
forventningsbrev-til-kommunane-2022---trykkversjon.pdf
larsjacobsen23
 
Gårder i byen
Gårder i byenGårder i byen
Gårder i byen
Gamnes farm
 
Hva hvis folketallet doblet seg nå
Hva hvis folketallet doblet seg nåHva hvis folketallet doblet seg nå
Hva hvis folketallet doblet seg nå
Eva Bratvold
 
CCN business plan norsk Norwegian version
CCN business plan norsk Norwegian versionCCN business plan norsk Norwegian version
CCN business plan norsk Norwegian version
Antal Boros
 
Arkitekturhist Bas 2009 Laura Ve
Arkitekturhist Bas 2009 Laura VeArkitekturhist Bas 2009 Laura Ve
Arkitekturhist Bas 2009 Laura VeLaura Ve
 

Similar to Krafttak for verdens fattige (11)

Hausting av regnvatn
Hausting av regnvatn Hausting av regnvatn
Hausting av regnvatn
 
Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima
Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klimaHver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima
Hver dråpe teller Vannsikkerhet og energi i et endret klima
 
Den glemte vannkrisa fivas og for um brosjyre_2009
Den glemte vannkrisa fivas og for um brosjyre_2009Den glemte vannkrisa fivas og for um brosjyre_2009
Den glemte vannkrisa fivas og for um brosjyre_2009
 
Klima_for_endring
Klima_for_endringKlima_for_endring
Klima_for_endring
 
Livet på marginen - om utvikling og marginalisering i Bengal
Livet på marginen - om utvikling og marginalisering i BengalLivet på marginen - om utvikling og marginalisering i Bengal
Livet på marginen - om utvikling og marginalisering i Bengal
 
forventningsbrev-til-kommunane-2022---trykkversjon.pdf
forventningsbrev-til-kommunane-2022---trykkversjon.pdfforventningsbrev-til-kommunane-2022---trykkversjon.pdf
forventningsbrev-til-kommunane-2022---trykkversjon.pdf
 
Gårder i byen
Gårder i byenGårder i byen
Gårder i byen
 
Hva hvis folketallet doblet seg nå
Hva hvis folketallet doblet seg nåHva hvis folketallet doblet seg nå
Hva hvis folketallet doblet seg nå
 
Årsmelding 2010
Årsmelding  2010Årsmelding  2010
Årsmelding 2010
 
CCN business plan norsk Norwegian version
CCN business plan norsk Norwegian versionCCN business plan norsk Norwegian version
CCN business plan norsk Norwegian version
 
Arkitekturhist Bas 2009 Laura Ve
Arkitekturhist Bas 2009 Laura VeArkitekturhist Bas 2009 Laura Ve
Arkitekturhist Bas 2009 Laura Ve
 

More from FIVAS - Foreningen for Internasjonale Vannstudier

Dead in the water - Ethical ownership and water management in the Norwegian G...
Dead in the water - Ethical ownership and water management in the Norwegian G...Dead in the water - Ethical ownership and water management in the Norwegian G...
Dead in the water - Ethical ownership and water management in the Norwegian G...
FIVAS - Foreningen for Internasjonale Vannstudier
 
Alternatives to hydropower
Alternatives to hydropowerAlternatives to hydropower
Theun-Hinboun and downstream impacts report 2014.pdf
Theun-Hinboun and downstream impacts report 2014.pdfTheun-Hinboun and downstream impacts report 2014.pdf
Theun-Hinboun and downstream impacts report 2014.pdf
FIVAS - Foreningen for Internasjonale Vannstudier
 
Unlevel playing field
Unlevel playing fieldUnlevel playing field
The Mepanda Unkua Project
The Mepanda Unkua Project The Mepanda Unkua Project
Los nuevos conquistadores
Los nuevos conquistadoresLos nuevos conquistadores
Report of NGO Visit to Proposed Nam Theun 2 Hydroelectric Project.
Report of NGO Visit to Proposed Nam Theun 2 Hydroelectric Project. Report of NGO Visit to Proposed Nam Theun 2 Hydroelectric Project.
Report of NGO Visit to Proposed Nam Theun 2 Hydroelectric Project.
FIVAS - Foreningen for Internasjonale Vannstudier
 
Un juego desigual
Un juego desigualUn juego desigual
Energia para el pueblo
Energia para el puebloEnergia para el pueblo
In our Image
In our ImageIn our Image
FIVAS i sosiale medier - presentasjon for BI studenter (17.9.12)
FIVAS i sosiale medier - presentasjon for BI studenter (17.9.12)FIVAS i sosiale medier - presentasjon for BI studenter (17.9.12)
FIVAS i sosiale medier - presentasjon for BI studenter (17.9.12)
FIVAS - Foreningen for Internasjonale Vannstudier
 
From privatisation to corporatisation
From privatisation to corporatisationFrom privatisation to corporatisation
From privatisation to corporatisation
FIVAS - Foreningen for Internasjonale Vannstudier
 
Power to the people fivas 2010
Power to the people fivas 2010Power to the people fivas 2010
Expanding failure
Expanding failureExpanding failure
2007 ruined rivers, damaged lives fivas final report
2007 ruined rivers, damaged lives fivas final report2007 ruined rivers, damaged lives fivas final report
2007 ruined rivers, damaged lives fivas final report
FIVAS - Foreningen for Internasjonale Vannstudier
 
Down the drain - How aid for the water sector could be better spent
Down the drain - How aid for the water sector could be better spentDown the drain - How aid for the water sector could be better spent
Down the drain - How aid for the water sector could be better spent
FIVAS - Foreningen for Internasjonale Vannstudier
 
Protecting Rivers and Rights The World Commission on Dams Recommendations in ...
Protecting Rivers and Rights The World Commission on Dams Recommendations in ...Protecting Rivers and Rights The World Commission on Dams Recommendations in ...
Protecting Rivers and Rights The World Commission on Dams Recommendations in ...
FIVAS - Foreningen for Internasjonale Vannstudier
 
Vann til alle - Peruviansk tegneserie
Vann til alle - Peruviansk tegneserieVann til alle - Peruviansk tegneserie
Vann til alle - Peruviansk tegneserie
FIVAS - Foreningen for Internasjonale Vannstudier
 
Fivas brosjyre isen smelter i himalaya
Fivas brosjyre isen smelter i himalayaFivas brosjyre isen smelter i himalaya
Fivas brosjyre isen smelter i himalaya
FIVAS - Foreningen for Internasjonale Vannstudier
 

More from FIVAS - Foreningen for Internasjonale Vannstudier (20)

Dead in the water - Ethical ownership and water management in the Norwegian G...
Dead in the water - Ethical ownership and water management in the Norwegian G...Dead in the water - Ethical ownership and water management in the Norwegian G...
Dead in the water - Ethical ownership and water management in the Norwegian G...
 
Alternatives to hydropower
Alternatives to hydropowerAlternatives to hydropower
Alternatives to hydropower
 
Theun-Hinboun and downstream impacts report 2014.pdf
Theun-Hinboun and downstream impacts report 2014.pdfTheun-Hinboun and downstream impacts report 2014.pdf
Theun-Hinboun and downstream impacts report 2014.pdf
 
Unlevel playing field
Unlevel playing fieldUnlevel playing field
Unlevel playing field
 
The Mepanda Unkua Project
The Mepanda Unkua Project The Mepanda Unkua Project
The Mepanda Unkua Project
 
Los nuevos conquistadores
Los nuevos conquistadoresLos nuevos conquistadores
Los nuevos conquistadores
 
Report of NGO Visit to Proposed Nam Theun 2 Hydroelectric Project.
Report of NGO Visit to Proposed Nam Theun 2 Hydroelectric Project. Report of NGO Visit to Proposed Nam Theun 2 Hydroelectric Project.
Report of NGO Visit to Proposed Nam Theun 2 Hydroelectric Project.
 
Un juego desigual
Un juego desigualUn juego desigual
Un juego desigual
 
Energia para el pueblo
Energia para el puebloEnergia para el pueblo
Energia para el pueblo
 
Guatemala i skyggen av fortiden - Elektrifiseringens mørke sider
Guatemala i skyggen av fortiden - Elektrifiseringens mørke siderGuatemala i skyggen av fortiden - Elektrifiseringens mørke sider
Guatemala i skyggen av fortiden - Elektrifiseringens mørke sider
 
In our Image
In our ImageIn our Image
In our Image
 
FIVAS i sosiale medier - presentasjon for BI studenter (17.9.12)
FIVAS i sosiale medier - presentasjon for BI studenter (17.9.12)FIVAS i sosiale medier - presentasjon for BI studenter (17.9.12)
FIVAS i sosiale medier - presentasjon for BI studenter (17.9.12)
 
From privatisation to corporatisation
From privatisation to corporatisationFrom privatisation to corporatisation
From privatisation to corporatisation
 
Power to the people fivas 2010
Power to the people fivas 2010Power to the people fivas 2010
Power to the people fivas 2010
 
Expanding failure
Expanding failureExpanding failure
Expanding failure
 
2007 ruined rivers, damaged lives fivas final report
2007 ruined rivers, damaged lives fivas final report2007 ruined rivers, damaged lives fivas final report
2007 ruined rivers, damaged lives fivas final report
 
Down the drain - How aid for the water sector could be better spent
Down the drain - How aid for the water sector could be better spentDown the drain - How aid for the water sector could be better spent
Down the drain - How aid for the water sector could be better spent
 
Protecting Rivers and Rights The World Commission on Dams Recommendations in ...
Protecting Rivers and Rights The World Commission on Dams Recommendations in ...Protecting Rivers and Rights The World Commission on Dams Recommendations in ...
Protecting Rivers and Rights The World Commission on Dams Recommendations in ...
 
Vann til alle - Peruviansk tegneserie
Vann til alle - Peruviansk tegneserieVann til alle - Peruviansk tegneserie
Vann til alle - Peruviansk tegneserie
 
Fivas brosjyre isen smelter i himalaya
Fivas brosjyre isen smelter i himalayaFivas brosjyre isen smelter i himalaya
Fivas brosjyre isen smelter i himalaya
 

Krafttak for verdens fattige

  • 1. Krafttak for verdens fattige? Vannkraft og vannbruk i utviklingsland
  • 2. Norge bygger stort i utlandet Tiden for store vannkra�utbygginger er over i Norge. Mange land i Sør har et stort behov for vann og elektrisitet, og store vannkra�verk og magasiner bygges for å tilfredsstille disse behovene. O�e tas det for gi� at de�e vil redusere fa�igdommen og skape utvikling. I virke- ligheten er det o�e de fa�igste som rammes negativt av utbyggingene og de miljøødeleggelsene de fører med seg. Norge er et av verdens ledende land utvikling med forsyning av vann og innen vannkra�, som nå dekker strøm, men o�e til en altfor høy og nesten hele vårt elektrisitetsbehov. uakseptabel pris. Et sted mellom 40 Våre enorme vannkra�ressurser og og 80 millioner mennesker har ifølge overflod av rent vann er utny�et til Damkommisjonen bli� tvangsfly�et å bygge opp den rike velferdsstaten på grunn av slike utbygginger. De vi kjenner i dag. Det er få men- fleste har mistet det de lever av uten å nesker som må fly�e eller som mister få tilstrekkelig kompensasjon. Samti- levegrunnlaget si� på grunn av dig er o�e både miljøkonsekvensene vannkra�utbyggingene her til lands, og de økonomiske kostnadene ved og sammenlignet med kra�utbyg- utbyggingen undervurdert. ginger i utviklingsland har de sosiale konsekvensene vært beskjedne. Vi Vannkra�prosjekter og damanlegg Foto: Jarle Lunde, Vassdragsvern.no forventer dessuten at vannkra�indus- møtes o�e med sterk motstand lokalt, trien følger strenge retningslinjer for fordi de fratar folk ressurser de er å skåne naturen så mye som mulig. avhengige av. De�e føyer seg inn i en Denne informasjonsbrosjyren lang rekke konflikter forårsaket av fra FIVAS gir deg et lite inn- Vannkra�industrien tar ikke uten bruken og fordelingen av vann, blant blikk i utfordringer knyttet videre med seg etiske, miljømessige annet mellomstatlige strider om delte til vann i land i Sør og hvilke og sosiale standarder når de går inn i vannressurser. I dag ser vi også at konsekvenser store vannpros- prosjekter i utviklingsland. I år 2000 private aktører i stadig sterkere grad jekter kan ha. Ved siden av kom Verdens Damkommisjon med kjøper og selger vanntjenester. Fra å å presentere de negative den første samlede vurderingen av være betraktet som en felles ressurs innvirkningene som store verdens demninger. Kommisjonen og et sosialt gode, blir vann en han- utbygginger har på naturen, kom fram til at store demninger har delsvare og en strategisk ressurs. forsøker vi å gi et bilde av vært et viktig bidrag til menneskers de omfattende sosiale kon- sekvensene, blant annet når det gjelder tvangsflytting og FIVAS følger med på norske bedrifter eller institusjoner som er økt fattigdom. Motstanden med i utforming, finansiering eller gjennomføring av mot slike prosjekter kan være vannrelaterte prosjekter i utviklingsland, også i prosjekter hvor sterk, og vi vil fortelle deg bistandskroner bidrar. Vi forsøker å påvirke norske aktører slik at hvorfor lokalbefolkningen og prosjektene ikke får store negative konsekvenser for mennesker andre grupper protesterer, og miljø. Vi følger med på beslutningsprosesser og forsøker å nå og hvordan de ulike inter- frem med informasjon om konsekvensene. essene får igjennom sine prosjekter. Det finnes ofte FIVAS samarbeider med grupper i Sør som blir berørt av disse andre og bedre løsninger for prosjektene, og med andre miljø- og solidaritetsorganisasjoner å tilfredsstille menneskenes i Norge og internasjonalt. Vi forsøker å bidra til at informasjon behov for energi og vann! fra berørte grupper når fram til norske beslutningstakere. Det er behov for et mer nyansert bilde av fordeler og ulemper når det gjelder vannkraft og andre store vannprosjekter. Altfor ofte viser det seg at slike prosjekter overkjører det lokale miljøet og samfunnet, samtidig som det tilsidesetter andre og bedre alter- 2 nativer.
  • 3. FIVAS Kvinner protesterer mot utbyggingen av Narmada-dalen i India Foto: NBA. Denne brosjyren er utgitt av FIVAS (Foreningen for Internasjonale Vannstudier), med støtte fra Norad. Oktober 2006 FIVAS vil fortelle deg om: Redaktør: Anne Kjersti Narmo Verdens store vannprosjekter.........................................s. 4 Forsidefoto: Stockexpert.com Kampen om vannet.........................................................s. 6 Baksidefoto: Ann-Elin Wang Mesterverk og motstand.................................................s. 8 Trykk: Flisa Trykkeri Vannkonflikter..................................................................s. 10 Opplag: 2000 Er vannkra� miljøvennlig?.............................................s. 12 Papir: Svanemerket 130 gram Gir vannkra� og dammer mindre fa�igdom?.............s. 14 Adresse: Narmada i India...............................................................s. 16 FIVAS Aktører i vannkra�bransjen...........................................s. 17 Osterhausgate 27 0183 Oslo Verdens Damkommisjon.................................................s. 19 E-post: fivas@fivas.org Vann som vare...................................................................s. 20 Hjemmeside: www.fivas.org Vann og strøm til folket - men hvordan?.......................s. 22 Takk til styret og medarbeidere i FIVAS. 3
  • 4. Mexicos hovedstad Vannprosjekter tørker ut Mexico City, med over 20 millioner innbyggere og minimal tilgang til overflatevann, har et av de mest al- vorlige vannforvaltningsproblemene i verden. Grunnvannsreservene tømmes og byen synker noen steder 40 cm i året. Mexico City Water Project har satt i gang gjenbruk av avløpsvann, vannsparing og forbed- ring av ledningsnettet, likevel må store deler av nasjonalbudsjettet gå til å frakte vann fra lavereliggende områder opp til hovedstaden på høylandsplatået. Brasil: vannkraft med klimakonsekvenser I Amazonas er det påvist at utslip- pene fra vannreservoaret til Balbina- demningen er 26 ganger høyere enn et tilsvarende stort kullkraftverk! I den senere tid har forskere avdekket at kunstige vannmagasiner kan gi utslipp av klimagasser som kar- bondioksid og metan. Dette skjer når skog og annen vegetasjon blir oversvømmet under neddemming, og plantematerialet sakte brytes ned. Kongos ”Grand Inga” Vannprivatisering i Verdens største kraftverk, på Afrikas Mosambik: eksport til Sør-Afrika tredje største elv, er under planleg- Vannprivatisering har vært en av de ging. Prosjektet har en prislapp på 50 rik nabo heteste sakene på den politiske dag- milliarder dollar og innebærer en I 1975 ble Cahora Bassa-demningen sordenen i Sør-Afrika. Kommunale oppgradering av to eksisterende ferdigstilt. Utbyggingen hadde store offentlige tjenester som vannforsyn- vannkraftverk og bygging av et negative konsekvenser for miljø og ing og strøm er flere steder satt bort nytt stort kraftverk. Samlet kapa- mennesker langs hele Zambezi-elven til private selskaper. I Johannesburg sitet kan bli på over 40 000 MW. der den renner gjennom Mosam- har det store franske vannselskapet Ifølge det sør-afrikanske selskapet bik. Nå planlegges en ny demning. Suez innført “vannautomater”, hvor Eskom er prosjektet både gjennom- Mepanda Unkua-prosjektet blir hver husstand får 200 liter vann førbart og miljøvennlig fordi det er kritisert fra flere hold for ikke å ha en tilmålt daglig. Overskytende forbruk elvekraftverk og ikke en tradisjonell fattigdomsorientering. Det meste av må betales på forhånd. Konflikter og demning. Erfaringen viser likevel energien skal eksporteres til Sør-Af- problemer i bydelen Soweto vokser at elvekraftverk kan ha betydelige rika, og vil derfor i liten grad komme ettersom den fattige befolkningen negative konsekvenser for miljøet. den fattige delen av befolkningen til ikke kan betale for sitt forbruk og gode. vannet stenges av.
  • 5. Vannkonflikt i verden over Midtøsten Knappe vannressurser er en av årsakene til konflikten mellom Israel og Palestina. En kilde til misnøye blant palestinerne er at 80 prosent av vannet på Vestbredden tas ut av Israel og sine bosetninger til deres formål. Reservoarene klarer ikke å fylle seg opp igjen. I Gaza har over- forbruket ført til at sjøvann trenger inn for å erstatte det tapte grunnvan- net. Forsaltning er et stort problem i Midtøsten, både i grunnvannet og for matjorda. Kina: utbygging på Nu-elva Nu-elva eller Salween-elva renner gjennom Kina, Burma og grenser til Thailand. Nu-elva danner en del av ”Three Rivers World Heritage Site”, som er kjent for å være en av de økologisk rikeste tempererte regionene i verden. 25 prosent av verdens dyrearter finnes her. I tillegg lever 13 ulike etniske grupper her. Burma, Thailand og ikke minst Kina har planer om å bygge flere dammer som til sammen vil generere mer elektrisitet enn Tre Kløfter-prosjektet i Kina. Utbyggingene vil sannsyn- ligvis gi store miljøkonsekvenser. Dessuten må over 50 000 men- neskene tvangsflyttes. Transport av vann Tanken om å hente vann der det Regnvannshøsting finnes og føre det dit det trengs, har Vann- og kraftkrise i Regnvannshøsting er en gammel en tilsynelatende enkelhet ved seg. Uganda tradisjon som tas mer og mer i bruk Flere land iverksatte storstilte vann- Ugandas kraftproduksjon er basert igjen. Ved å samle opp eller bremse transportprosjekter i løpet av 1990- på vannkraft fra vannkraftverkene regnvannet lokalt før det renner tallet. Imidlertid er slik overførsel av på den hvite Nilen, i utløpet fra bort, klarer en å utnytte en verdifull ressurser fra et sted til et annet ikke Victoriasjøen. Disse kraftverkene er ressurs uten å måtte investere i dyre uten videre uproblematisk: det in- en av grunnene til at vannstanden demninger, kanaler og rørledninger. nehar en sterk politisk dimensjon og i Victoriasjøen har sunket. Likevel Byenes store vannforbruk legger et store miljømessige konsekvenser. vil ugandiske myndigheter bygge et enormt press på grunnvann, elver I Kina bygges nå et nettverk av stort vannkraftverk i nærheten av de og innsjøer i de bynære strøkene, kanaler (The North South Water gamle. Bare 3-5 prosent av landets samtidig som store regnskyll fører til Diversion) fra vannrike områder i befolkning er forsynt med strøm. flom. I stedet for å betrakte regnvan- sør til tørrere områder i nord, bl. a. Mange mener at småskala og desen- net som et problem, har enkelte byer Beijing. Kanalene vil koste 50 mrd traliserte produksjonsanlegg vil være verden rundt begynt å ta i bruk denne euro. Landet har også planer om å en bedre løsning enn store kraftverk. vannressursen. lede vann fra Tibet.
  • 6. Kampen om vannet Vann er en knapp ressurs i mange områder av verden, samtidig som e�erspørselen og konkurransen mellom ulike brukere bare øker. Ut- ny�elsen av mange vassdrag er i tillegg preget av en lite bærekra�ig utvikling. Vannbaserte økosystemer er de mest ødelagte på jorda – som følge av dambygging, drenering av våtmarksområder, u�ak av vann til industri, jordbruk og husholdninger, og forurensing fra disse kildene. Hver eneste dag har verdens be- økonomi, forvaltningsorganer eller folkning et forbruk av ferskvann ekspertise til å sørge for velfunge- som tilsvarer det dobbelte av hva rende sanitærsystemer. Paradoksalt som til enhver tid finnes i alle nok omfa�er vannkrisen også om- elvene på jorda. Forbruket av vann råder hvor det er overflod av vann, øker raskere enn befolkningsvek- på grunn av uforsvarlige men- sten. Mens verdens innbyggertall neskelige inngrep i naturen. Flere ble tredoblet i forrige århundre, land har i dag store vannproblemer steg vannforbruket med det seks- som truer helse og økonomi. Den dobbelte. Til tross for det enorme eksplosive befolkningsøkningen i vannforbruket vi har i dag, savner verden, særlig i storbyene, utgjør så mange som én av fem men- en stor trussel for vannets kretsløp. nesker trygt drikkevann. Av den grunn kan vi snakke om en global Tørste byer vannkrise. Den globale vannkrisen Halve jordas befolkning bor i byer er egentlig et se� av lokale vannkri- – i Europa, USA og Latin-Amerika ser som brer seg og øker i omfang. så mye som 70 prosent Urbanise- Vi finner forurensning, forsaltning ringen skjer raskt, og befolknings- og vannknapphet som følge av veksten vil først og fremst skje i overu�ak av ferskvannsressursene byer. Da menneskene begynte å danne permanente bosetninger i overgangen fra jeger- og sanker- samfunnet til et jordbrukssam- funn, var stabil vanntilgang en av de viktigste forutsetningene for byutviklingen. I dag bestemmer teknologi, økonomiske, sosiale og politiske forhold i større grad enn ressurstilgangen hvor folk bose�er seg. Man har utny�et det tilgjenge- lige vannet ved hjelp av nye tek- nologiske framskri� og utbygging av infrastruktur. Men på veien har vi “glemt” at grunnvannet ikke er en uutømmelig ressurs. Et annet problem er at det er liten sammen- heng mellom hvor folk bor og hvor nedbøren faller. Truer jordbruk og økonomisk vekst Midtøsten er en region med lite nedbør og en stor befolkning. Her Forbruk av vann per innbygger i ulike er grunnvann den viktigste vann- land. De røde områdene indikerer størst eller forringelse av økosystemene kilden. I blant annet Jordandalen “fotavtrykk”, dvs. belastning på vann- i alle land. Problemet blir spesielt er forbruket av grunnvann så høyt ressursene. Kilde: FN alvorlig i fa�ige land som ikke har at flere og flere brønner tørrleg-
  • 7. VANNPROBLEMATIKK ges. Også i USA, Russland, Kina bruksvanning. Nesten halvparten kevann forvandles til udrikkelig og India har grunnvannsstanden av verdens matproduksjon kom- brakkvann. i enkelte landsdeler sunket med mer fra slikt jordbruk. Mange land 10-20 meter eller mer. Offentlig gir tilskudd til vanning, noe som Forurensning og klima vannforsyning blir dermed en fører til at bøndene ikke investerer Trusselen mot ferskvannet i Euro- utfordrende oppgave, mens land- i dryppvanning eller andre vann- pa er først og fremst forurensning. bruksproduksjonen blir vanskelig besparende systemer. Graden av forurensing i de indus- å oppre�holde. trialiserte landene er i ferd med å Salt i såret gå dramatisk ned, mens den er i Knapphet på vann er også en trus- Ved siden av overforbruket, har ferd med å øke i utviklingsland. sel for voksende økonomier i blant kunstig vanning mange steder ført annet Kina, India og Indonesia. til betydelige problemer for mat- Klimaendringer er en annen alvor- Uten vann er grunnlaget for all jorda. Fordi fordampningen blir lig trussel mot vannressursene på vekst borte. Selv om landbruket er kunstig høy, hoper salt seg opp i jorda. Økte temperaturer vil føre den absolu� største vannforbruke- det øvre jordlaget. Forsaltning har til økt fordampning og endringer ren, kan industrien også bidra til å i dag begrenset bruksverdien for i nedbørsregimene. Det er ingen tappe områder tomme for vannres- omtrent en femtedel av verdens ir- tvil om at omfanget blir dramatisk, surser, noe som skjer blant annet i rigerte landområder, for det meste men hvordan klimaendringene vil Sør-Spania, California og deler av i de tørre, tropiske regionene, hvor slå ut lokalt, er vanskelig å forutsi. Australia. omfanget av fa�igdom og sult fra før av er alvorlig. I kystområder Landbruket tapper vann fra grunn- kan overu�ak av grunnvann føre vannsreservoarer, elver og innsjø- til at sjøvann trenger inn i grun- er. Vannet brukes hovedsakelig til nen. Rundt Middelhavet er de�e irrigasjon, det vil si kunstig land- et stort problem, hvor godt drik- Tørke i Mexico City For innbyggerne i Mexico by er grunn- og enda lavere – i 2000 meters høyde drikkevann utenom det offentlige vannsreservoarene under byen den under byen for å pumpe opp vann nettet. I dag slår bygningene og infra- opp-rinnelige og eneste nære vannk- fra Cutzamala-elva. Den økonomiske strukturen i byen sprekker (inkludert ilden. Forbruket til 24 millioner men- belastningen for landet er skyhøy, og vannrør!). Befolkningsveksten har ført nesker er formidabelt og fører til at mange av hovedstadens innbyggere er byen på gyngende grunn og til en ut- grunnvannsstanden synker gjennom- vikling som snittlig én meter årlig. Bakkenivået bokstavelig i enkelte deler av hovedstaden har talt ikke også sunket med så mye som ni me- holder ter. Byen ble anlagt på bunnen av en vann. innsjø, som de spanske conquistado- rene drenerte vekk i et forsøk på å ta knekken på aztekerne. Den opprinnel- ige vannkilden til byen er derfor for lengst forsvunnet. I dag står ca 12 000 pumpestasjoner og pumper opp 45 000 liter grunnvann i sekundet. Likevel er ikke dette på langt nær nok. I 1982 begynte myndighetene å pumpe vann fra kilder som ligger 100 kilometer unna Akvedukt fra og 1000 meter lavere. I 1990 måtte nødt Azteker-tiden man gå enda lenger – 200 kilometer - til å kjøpe i Mexico by 7
  • 8. Vann – en kilde til konflikt og en nøkkel til samarbeid Vann er nødvendig for vårt liv og virke. Vann er en begrenset og truet ressurs og er det er ikke uten grunn at vann er kilde til mange konflik- ter. Vannkonfliktene vil det bli mer av i takt med at rent og trygt vann blir mer og mer sjeldent og dermed dyrebart. E�er at Pakistan og India skilte lag i På denne måten skaper Libya stor mis- 1948, gjorde India inngrep i strømret- nøye blant sine naboer. ningen til to elver, slik at de ikke lenger rant inn i Pakistan. Sikhenes kamp for Vannkra� er arealkrevende selvstyre i India innebærer derfor en Store vannkra�utbygginger eller ned- kamp om å få vannet tilbake. På det demminger av områder er også kilder indiske subkontinentet er det store til bitre konflikter O�e er det svakeres- problemer med å få til en god naturfor- tilte grupper som organiserer motstand valtning. Hugging av skog i �ellsider mot styresmaktene eller mot mektige og dalfører skaper store erosjons- og industriselskaper. Indianerne i Brasil flomproblemer som får følger for flere har i lengre tid kjempet en kamp mot land. Mangelen på en samordnet for- den latinamerikanske elitens planer om valtning har tilla� stater å bygge dem- å utny�e Amazonas y�erligere. For å ninger som er til skade for land lenger bygge Chixoy-demningen i Guatemala nede i elveløpet. Et eksempel på de�e terroriserte regjeringen landets innbyg- er Farakka-demningen på Ganges-flo- gere og drepte 378 mennesker, fordi de den i India. Denne demningen har re- ikke frivillig ville fly�e fra landsbyen dusert vanntilgangen og dermed leve- Rio Negro, som ville bli oversvømt. I grunnlaget for 40 millioner mennesker Malaysia har også etniske minoriteter, nedstrøms. I praksis er det nabolandet som Penan-folket, kjempet for å overta- Bangladesh som blir rammet, siden le sine styresmakter om å stoppe plane- demningen ligger på grensen mellom ne om den gigantiske Bakun-demnin- landene. gen i regnskogen i Sarawak. Ved siden av FIVAS dannet flere andre norske Verdens lengste elv organisasjoner en protestaksjon for å få På samme måte som India i stor grad de norske selskapene til å trekke seg ut påberoper seg kontrollen over van- av prosjektet. net på det indiske subkontinentet, har Egypt i lang tid ha� stor innflytelse I Afrika har kjempereservoarer ført over vannet i Nilen. De�e til tross for at til at store folkegrupper er bli� revet Nilen stammer hovedsakelig fra Sudan opp med rø�ene: Kariba-demningen og Uganda. Alle de ni landene i Nilen- (Zimbabwe) på Zambezi-elven førte til bassenget har omfa�ende problemer tvangsfly�ing av hele Tonga-folket på med vannmangel og strides om van- 50 000 mennesker, Akosombo-dammen net. I dag finnes det en mellomstatlig i Volta i Ghana førte til forfly�ing av 80 avtale, det såkalte Nilen-initiativet som 000 innbyggere. I Kina fører byggingen forsøker å oppnå samarbeid og unngå av den kjempemessige Tre Klø�er- konflikter. dammen til fly�ing av mellom 1,3 og 1,8 millioner mennesker. Det er ikke bare overflatevannet det strides om. I utkanten av Nil-områ- Kamp om Tigris og Eufrat det driver Libya en mer underjordisk En elv med stor historisk betydning for virksomhet. Landet tapper ut vann fra utviklingen av et tidlig organisert jord- grunnvannsårene, som danner et ne�- brukssamfunn, Eufrat i det tidligere 8 verk gjennom Tsjad, Egypt og Sudan. Mesopotamia, er nå i ferd med å bli
  • 9. VANNKONFLIKTER redusert til en tiendedel ved utløpet, Forvaltning av delte vannressurser er mange land kny�er det seg konflikter på grunn av demningene som Tyrkia svært utfordrende siden landene vil til utny�elsen av vannet, for eksempel og Syria har bygget på elva. Ilisu er ha overlappende, det vil si konkur- mellom befolkningsgrupper på lands- del av Southeast Anatolia Project, et rerende interesser. Felles for mange av bygda som utny�er elvene til jordbruk gigantisk vannkra�- og irrigasjonspro- dagens vannkonflikter er at de bærer og fiske, og næringsinteresser i byene sjekt på Eufrat og Tigris i den kurdiske preg av ”den sterkestes re�”. Re�ighe- som trenger store mengder vann til delen av Tyrkia, som, når og hvis det tene til vann er o�e svakt formalisert, industriproduksjon. blir ferdig, er forventet å skulle produ- og det er derfor mer eller mindre fri� sere 27 300 GWh per år, og gi kunstig fram for sterke interesser med øko- For nasjonalstaten ligger grunnlaget vanning til et stort landbruksområde. nomisk, politisk og teknologisk makt for all økonomisk aktivitet i rikelig Prosjektet skal e�er planen omfa�e til å utny�e ressursene. Kontrollen av tilgang på vann, og elektrisitet er helt 22 dammer og 19 kra�verk, og kost- vannet er o�e oppspli�et og underlagt nødvendig i moderne utvikling. Man- nadene beløper seg til 32 milliarder uklare, uu�alte eller selvmotsigende ge hevder derfor at vannet - og ikke dollar. Syria og Irak er svært kritiske juridiske prinsipper. Derfor klager oljen - er i ferd med å bli den viktigste til prosjektet, fordi det vil gi Tyrkia naboene nedstrøms på landene lenger og mest strategiske ressursen. Mangel stor kontroll over Eufrat og Tigris, oppe i elveløpet, slik Syria klager på på trygt vann betyr svakere velferd for vannressurser som Syria og Irak også Tyrkia, Pakistan klager på India og innbyggerne. Derfor må man på lik er svært avhengige av. Egypt klager på Etiopia. linje med nasjonal matvaresikkerhet, e�erstrebe en nasjonal ferskvannssik- Re�en til vannet Dersom ferskvannsressursene for- kerhet. Faktum er at vann noen ganger På jorda finnes 245 elver som deles valtes forsvarlig er det nok vann på er en av de få mulighetene som finnes mellom to eller flere land. Elver snor jorda til å dekke behovet til verdens for dialog i ellers opphetede konflikter seg gjennom land og kontinenter, og befolkning. Problemet er ikke en glo- mellom to land. Vann kan bidra til å mange innsjøer og hav grenser til flere bal mangel på vann, men en rekke bygge opp tillit, utvikle samarbeid og land. Ferskvann er en knapp ressurs lokale vannkriser - kriser som skyldes unngå konflikter selv i spesielt om- og kan derfor le� bli en kilde til kon- overutny�else av vannet, politiske stridte områder. flikt. De fleste stater er avhengig av å konflikter eller helt enkelt dårlig for- dele vannet i elvene med sine naboer. valting av vannressursene. Internt i 9
  • 10. Mesterverk og motstand Byggingen av moderne store demninger og kra�verk kom for alvor i gang fra slu�en av 1800-tallet. Den gang var demninger nærmest udiskutable symboler på framgang og status. I dag er disse byggverkene gjenstand for deba� og motstand på grunn av både økonomiske, sosiale og miljømessige betraktninger. Da de første kra�verkene ble bygget, elvene har godt over halvparten store var det mange som betraktet dem som demninger. Fra begynnelsen av 1950- teknologiske mesterverk som bidro til årene og fram til midten av 1970-tallet velstand og utvikling ved å gi elektri- ble nærmere 1000 demninger ferdig- sitet, drikkevann og jordbruksvanning. stilt hvert eneste år. Demninger har lenge vært beundret fordi de har temmet flommer, gjort I Norge har vi de siste årene se� en ørkener til oaser og garantert for den storstilt satsing på mikro-, mini- og nasjonale uavhengighet til land som småkra�verk, og det er grunn til å ville klare seg selv. anta at disse energikildene vil få økt oppmerksomhet også i andre deler av Kraftverkenes Hvorfor bygges demninger? verden. O�e tjener en demning flere formål, meritter: men kra�produksjon og vannforsy- Økt motstand mot utbygging ning til jordbruket (irrigasjon) er de to En rekke problemer kny�et til store viktigste formålene med demninger. demninger og vannkra�anlegg har Halvparten av verdens demninger skapt deba�en og motstanden. Debat- USA: er bygget for irrigasjon. Under den ten rundt slike utbygginger har vært I 1882 var det første grønne revolusjonen fra 1960-årene stor siden 1980-tallet. vannkraftverket bygd i økte presset på grunnvannet betyde- den amerikanske delstaten lig, fordi nye plantesorter krevde mer Spørsmålene vi må stille er om nega- Wisconsin. intensiv vanning. Parallelt med denne tive konsekvenser kan begrenses eller utviklingen ble store vannreservoarer, forhindres, eller om enkelte utbyggin- Kina: o�est i tilknytning til vannkra�an- ger bør stoppes. Er demninger alltid Landet med flest demninger legg, viktige for utviklingen i den nye den beste måten å møte behovene? over 15 m; 22 000 demninger. formen for landbruket. O�e inngår vannforsyning til landbruksformål fordi utbyggingsinteressene le�ere får Nurek, Tadsjikistan: kontrakter på såkalte “flerbruksdem- Verdens høyeste demning, ninger”. høyde 300 m. I dag bygges færre, men større dem- Owen Falls, Uganda: ninger. Siden år 1900 er det i gjennom- Bruker Victoriasjøen som sni� bygget en ny stor demning (dvs. reservoar. Kapasitet: 2 700 høyere enn 15 meter) hver eneste dag. milliarder m3 vann. Rundt om i verden finnes flere enn 45 000 store demninger. Av de 227 største Itaipu, Brasil/Paraguay: Verdens største kraftstasjon, kapasitet 12 600 MW. Kongo (DRC): Det eneste landet i verden hvor vannkraft står for 100 % av elektrisitetsproduksjonen.
  • 11. Myter om vannkraft og demninger ”Vannkraft er billig” ”Demninger kontrollerer flom” Vannkraft kan være billig å produsere når Demninger kan regulere de sesongmessige vannkraftverket først er på plass. Men flommene, men klarer oftest ikke å holde kostnadene ved bygging er ofte enorme. igjen vannmassene ved unormale flomtopper. Verdens Damkommisjon har beregnet at Regulerte vassdrag gir ofte falsk trygghet, verdens demninger i gjennomsnitt har med følgene at flomsletter blir bygget ut. kostet mer enn det dobbelte av det som Klimaendringer forventes å øke omfanget av var planlagt. I tillegg er det ofte slik at større flommer, noe som også vil gå ut over ingeniører og byggherrer overestimerer sikkerheten til demningene. Samtidig spiller kapasiteten til kraftverkene for å få større flomsletter og våtmarksområder viktige roller aksept for utbyggingen. ved å drenere vekk vannet. ”Vannkraften er ren” ”Irrigasjonsmagasiner reduserer sult” Vi kan nok hevde at mange vannkraftverk i Utbyttet av de store vannmagasinene for Norge er forholdsvis snille mot miljøet. Men landbruksvanning har i stor grad vært over- situasjonen i andre land, spesielt i tropiske drevet. Slike anlegg er ofte vandrevet og områder, byr på helt andre miljøutfordinger. sløser bort mye vann. Tidligere fruktbart De fleste vannkraftverk og demninger har jordbruksland legges under vann samtidig alvorlige sosiale og økologiske konsekvenser. som kunstig vanning mange steder gjør at Ofte blir et stort antall mennesker saltholdigheten i jorda øker og øker. Store berørt, mennesker som gjerne lever av vanningsprosjekter har fortrengt det tradi- naturressursene. Utslipp av drivhusgasser sjonelle småbruket og banet veien for det er ofte enorme når landområder i tropene intensive landbruket. oversvømmes, på grunn av råtnende organisk materiale.
  • 12. Er vannkra� miljøvennlig? Nordmenn oppfatter gjerne vannkraft som en ”ren” energikilde - fordi drivkraften er rent vann, og fordi driften ikke åpenbart fører til utslipp, verken i form av gasser eller miljøgifter. En rekke andre forhold gjør at vannkraft i mange tilfeller ikke kan kalles spesielt miljøvennlig. Alle demninger og kunstige vannre- Gode lokaliteter for kra�stasjoner er servoarer medfører betydelige land- ikke ubegrensede. Dessuten blir vann- skapsmessige endringer, og dermed kra�verkene foreldet og magasinene konsekvenser for miljøet. En demning fylles opp med slam. Når elva renner er en fysisk barriere som i alle tilfeller inn i et reservoar, reduseres hastighe- vil forandre den naturlige vannførin- ten og sedimentene synker til bunnen. gen, skape erosjon og hindre artsvand- Dermed er det bare et tidsspørsmål før ringer, blant annet av fisk. Et se� reservoaret vil bli fylt opp. Levetiden av demninger på en elv kan således for mange vannmagasiner og dem- utsle�e økologiske funksjoner til hele ninger er derfor relativt kort, spesielt i elva, hvor e�er hvert et ny�, mindre tropiske områder hvor elvene frakter komplekst, men mer sårbart økosys- mer sedimenter. Turbinene i kra�sta- tem ersta�er det gamle. sjonene slites også raskere på grunn av sandpartiklene. Sedimentene har I vannreservoaret kan vannkvaliteten dessuten en god evne til å lagre gi�ige bli forandret, både når det gjelder kjemikalier som tungmetaller. temperatur, oksygen og næringssalter. Vannet blir o�e ubrukelig som drik- Miljøpåvirkninger undervurderes kevann der ny� land oversvømmes, bevisst som følge av forråtnelse og erosjon. Miljøkonsekvensene av en planlagt De�e vannet skaper problemer for fisk demning er vanskelig å forutsi, og blir og annet liv i elva når det slippes gjen- derfor vanligvis kartlagt i en miljøkon- nom slusene. Den stadig varierende sekvensutredning. En slik utredning vannstanden i regulerte vann skaper i bør gjøres av uavhengige konsulenter. tillegg en unaturlig stressfaktor for ar- Men o�e er det slik at utbyggingsinte- ter i elva nedstrøms og de artene som ressene selv står for kartleggingen av lever i strandsonen. miljøkonsekvensene. Manglende pen- ger og ekspertise i mange utviklings- Fornybar energi? land er også skyld i at konsekvensut- redninger o�e blir ta� alt for le� på. Konsulentfirmaene har dessuten en sterk egeninteresse av å ”være snille” i forhold til oppdragsgiver, slik at de er sikret videre oppdrag, også av andre. Øverst: Karuma-fallene. Til venstre: Bujagali-strykene. Uganda vil bygge vannkra�verk på begge disse stedene på den hvite Nilen, som renner ut av Victoriasjøen.
  • 13. MILJØ Vannkraftindustrien har alltid vært avhengig av subsidier. Forkjemperne for store demninger og vannkraft profilerer nå i sterkere grad enn før sine prosjekter som “klimavennlige” - i et forsøk på å oppnå karbonfinansiering som Kyotoprotokollen åpner for. Men nå viser det seg at vannmagasiner er betydelige kilder til drivhusgasser som karbondioksid og metan. Vannkra� har tradisjonelt bli� oppfat- kra�verk drevet på fossile brensler. klimaforandringer kan få store utslag tet som en utslippsfri eller “ren” ener- på størrelsen av flommer. Klimaend- gikilde. Kjøp og salg av CO2-kvoter Dersom store demninger blir vurdert ringer kan føre til mer nedbør i Norge, som Kyotoprotokollen tilre�elegger som miljøvennlige og får karbonk- som kan gi økt kra�produksjon. Land for, har gi� ny optimisme i vannkra�- redi�er, kan satsing på ny, fornybar med degraderte økosystemer er ven- bransjen, fordi vannkra� kan gi kar- energi bli svekket. tet å bli svært sårbare overfor klima- bonkredi�er. endringer. Omfa�ende fa�igdom gjør Klima i forandring det vanskeligere å tilpasse seg endrin- Vannkra�bransjen øyner en nisje blant E�er den industrielle revolusjonen fra gene somkommer. De�e gjør det enda annet i Kyotoprotokollens Grønne 1750 og utover, har konsentrasjonen mer risikabelt å basere elektrisitetspro- Utviklingsmekanisme (CDM), som av karbondioksid, metan og nitrogen- duksjon på vannkra�, eller å investere skal gi rike land mulighet til å opp- oksidgasser i atmosfæren økt kra�ig. i nye, store vannkra�prosjekter. re�holde sine høye klimautslipp mot Økningen skyldes menneskeskapte å bygge ut klimavennlig energi i Sør. utslipp, og har gi� en forsterket driv- Vannsystemer som vi i dag planlegger Men spørsmålet om vannkra�produk- huseffekt. I følge FNs klimapanel har og investerer i, må være sikre og ef- sjonen er utslippsfri og miljøvennlig de�e ført til en økt global gjennom- fektive under fremtidige hydrologiske er omstridt. Verdens Damkommi- sni�stemperatur. Bare i løpet av 1990- forhold. Det er en utfordring fordi sjon har sa� søkelys på at utslipp fra årene økte temperaturen med 0,6 °C. det er vanskelig å forutsi framtidens vannreservoarer kan være betydelige. klimascenarier. Men det vi vet, er at Særlig i tropiske strøk viser det seg at Et globalt klimaski�e kan gi lite ned- flom og tørke utgjør en stadig større vannreservoarer slipper ut metan og bør til områder som før har vært ned- del av naturkatastrofene, hyppigheten andre klimagasser i et omfang som i børsrike, og mye nedbør i områder av dem øker, og det er de fa�ige i utvi- de verste tilfellene er på høyde med et som tidligere har vært tørre. Selv små klingsland som vil være mest sårbare. Vannkraftverkets konsekvenser VANNRESERVOARET • Oversvømmer o�e skog, landbruksjord og våtmarker • Vannstanden blir variabel som følge av vannreguleringer. Fragmenterer leveområder for planter og dyr • Øker tilfellene av vannrelaterte sykdommer, som malaria og bilharzia • Kan påvirke aktiviteten i jordskorpen • Kan inneholde råtnende vegetasjon som gir utslipp av klimagasser og reduserer vannkvaliteten DEMNINGEN ELVA NEDSTRØMS økologiske betingelsene. • Befolkningen noen steder vil • Forstyrrer vannføring og • Forstyrret vannføring og oppleve dårligere vannkvalitet, sedimentstrøm i vassdraget sedimentstrøm reduserer lavere landbruksproduksjon og • Blokkerer fiskens vandringer biomangfoldet og øker erosjon reduserte fiskebestander • Vinterstid kan temperaturen i elva • Gamle konstruksjoner er variere med utslipp og forandre de potensiell fare for sikkerheten 13
  • 14. Gir vannkra� og dammer mindre Historien har vist at noen vannkra�prosjekter har store konsekvenser for lokalsamfunn. Tanken bak prosjektene er utvikling for alle. Imi- dlertid har mellom 40 og 80 millioner mennesker bli� tvunget bort fra jorda si for å bane vei for vann-magasiner, kra�verk og tilhørende infrastruktur. Noen vil mene at noen få mennesker fastslå� av myndighetene, og kan være Filippinnene ser man det samme – det må ofre noe for samfunnsutviklin- langt mindre enn det jorda egentlig er er ne�opp i de områdene hvor det gen. Men hva slags offer er det snakk verdt. lever urfolk, at de store demningene om? De fleste tvangsfly�ede er fat- blir planlagt. tige mennesker som er avhengige Mennesker som har bli� forvist til et av naturressursene for si� levebrød. ny� område, vil o�e legge et press Det kan virke le�ere å iverkse�e pros- Når de tvangsfly�es, blir de o�e enda på naturressursene og andre knappe jekter i distrikter hvor befolkningen er fa�igere, selv om de har bli� lovet ressurser der de bose�er seg. En større fa�ig og har lite å stille opp med over- kompensasjon av myndighetene eller befolkning vil o�e oppleve at rent for myndighetene. Utbyggingspros- utbyggerne. Millioner av mennesker vann, fiske, vilt, beiteland, mat- og jekter har i tillegg gjerne større nega- nedstrøms demninger har ofret leve- ny�eplanter, tømmer og brensel er tive innvirkninger på urfolk, fordi de brødet si�, for eksempel ved at de vanskeligere å få tak i enn før. I tillegg gjennom fly�ing fra sine opprinnelige har mistet de sesongmessige overs- til en lite bærekra�ig utvikling gir slike levesteder mister levebrød, kultur og vømmelsene de var avhengige av for situasjoner grobunn for konflikter. åndelige verdier, for eksempel gravst- dyrkingsjorda, samtidig som fisken i eder. I mange tilfeller går den sosiale elva har bli� borte. Verdens Damkommisjon (se side 21) strukturen i oppløsning. Flere urfolk har funnet at kjønnsforskjeller o�e bor i dag i områder som de betrakter Endring i levekår forsterkes hos tvangsfly�ede familier. som deres siste mulige leveområde, og Fly�ing vil medføre en forandring i Det er fordi kvinnene i større grad får mange har det vanskelig på grunn av menneskers levekår. Mange fly�er en tyngre hverdag samtidig som de i tidligere tvangsfly�inger, utny�else og til byene for å skaffe ny� arbeid, noe større grad blir diskriminert når inn- marginalisering. som krever en tilpasning til kapi- tekter eller annet skal fordeles. taløkonomi med faste inntekter. De�e Re�ferdig utvikling? skjer o�e fordi det ikke er noen god Urfolk rammes mest Formålet med et vannprosjekt må dyrkingsjord å få som erstatning for Statistikken viser at urfolk er overrep- være at det skal gagne samfunnet i sin den man må�e fly�e fra. De færreste resentert i forhold til andre befolkn- helhet. De menneskene som blir berørt bønder i utviklingsland har doku- ingsgrupper når det gjelder tvangsflyt- negativt, må få en re�ferdig erstatning. mentert eiendomsre�. De står derfor i ting. I følge regjeringen i India er 40 Selv om et vannkra�prosjekt kan en vanskelig posisjon for å gjøre krav prosent av den tvangsfly�ede befolk- skape store inntekter til staten og legge på ny jord eller en erstatningssum. ningen adivasier, et stammefolk i India. grunnlaget for blant annet industriut- Når det gis pengeerstatning for en Likevel utgjør denne gruppen bare 6 vikling, betyr det ikke at godene au- tapt eiendom, er denne o�e en sum prosent av innbyggerne i landet. På tomatisk tilfaller de fa�ige i distriktene
  • 15. fa�igdom? eller i byene. Mange land som satser stort på vannkra�, har et lite demok- ratisk eller re�ferdig statsapparat. Pengene fra utbygging tilfaller o�e de rike, som gjerne er et fåtalls personer – og de samme personene som sto bak Kampen mot utbygging utbyggingen. FIVAS mener ikke at alle vannkra�- prosjekter og demninger er dårlige utviklingstiltak, men spørsmålet er hvordan beslutningsprossessene tas. Motstanden mot store vannkra�utbygginger har de siste årene økt Slike prosjekter må veies opp mot over hele verden. Motstanderne er lokalbefolkning, miljøbevegelse og alternativene og må ses i sammenheng med større samfunnsøkonomiske grasrotorganisasjoner. Det er folk som føler at deres stemme ikke blir hensyn, da de så o�e viser at kost- hørt av myndighetene og utbyggerne. nadene ikke veier opp for gevinstene. Motsetningene i en prosjektert vann- kra�- eller damutbygging går o�e mellom folk i lokalsamfunnene som Dårlig gjennomtenkte utviklingsplan- jonene må respektere urfolks re� til må fly�e, eller på annen måte blir er, tvangsfly�inger og nye bose�inger selvbestemmelse. I følge FNs men- påvirket av utbygging, og interessene uten gode stønadsordninger kan neskere�ighetserklæring har urfolk fra storsamfunnet om å utny�e van- skape konflikter og true menneskers re� til å si nei mot utbyggingspros- nressursene. Norge har bli� bygget på sikkerhet, selvbestemmelse, levebrød jekter som berører deres leveområder vannkra�, så man kan tro at dersom og livsgrunnlag. O�e finnes det ingen negativt. vi hjelper andre land med å bygge ut mekanisme som gjør det mulig for vannkra� og demninger, vil vi hjelpe de berørte menneskene å klage eller FIVAS si� arbeid er basert på samar- disse landenes næringsutvikling på en forhandle om bistand. Vannkra�in- beid med de lokale motstandsbev- lignende måte. Imidlertid er det store dustrien på sin side framholder gjerne egelsene. Vi se�er søkelys på norsk forskjeller på vannkra� her i landet og at de som kritiserer demninger eller deltakelse i prosjekter som rammer i land i Sør, både når det gjelder natur- motse�er seg å fly�e for å rydde plass lokalbefolkningen på en negativ måte, forhold, befolkningsforhold, nasjonal til å bygge dem, er i mot utvikling og fordi vi her som en norsk organisasjon økonomi og interessene som står bak. ikke vil landets beste. Ved å påvise de har størst ansvar og mulighet til å øve mange tilfellene der lokalsamfunnets innflytelse. Dersom viklarer å påvirke re�igheter og ressursene er bli� for norske selskaper og finansieringsinsti- dårlig kartlagt, har de skadelidende tusjoner slik at de ikke involverer seg lokalsamfunnene gå� foran i kam- i de mest kontroversielle prosjektene, pen mot det de mener er svake eller har vi likevel en jobb å gjøre videre. feilaktige beslutningsgrunnlag for Andre land vil stå parat for å overta å bygge ut. De har også krevd at andeler i prosjektene, og det vil ikke institusjonene må stå til regnskap for nødvendigvis gi noe bedre utfall. skadene. Lokalbefolkningens kamp Derfor er det viktig for FIVAS å jobbe handler ikke bare om økonomisk bredt innenfor det internasjonale kompensasjon, men om menings- ne�verket som følger med på store ut- fulle mo�iltak. Myndighetene må ha bygginger. Men noe av det viktigste vi folkets frie og informerte forhånds- gjør er å fremme andre muligheter for godkjennelse før finansieringen blir kra�produksjon og vannforsyning, al- godkjent og byggingen kan ta til. ternativer som ikke innebærer så store Lokalbefolkningen krever å bli ta� kostnader for miljø og samfunn. med når vitenskapelige vurderinger og utbyggingsplaner blir utarbeidet, og myndighetene og finansinstitus- 15
  • 16. Narmada i India - symbolet på motstand India kalles o�e “verdens største demokrati”, men når det gjelder dambygging, har landet et stort ”demokratisk underskudd”. Utbyggingen av den store Narmada-dalen har bli� stående som et symbol på prestisjeprosjekter der hensynet til demokrati, menneskere�igheter og miljø overkjøres. NARMADA- PROSJEKTET ...Historien om Redd Narmada-bevegelsen... Formål: Irrigasjon og Medha Patkar var en 30 år gammel solidaritets- lende forflytning og erstatning for de som ville vannforsyning hovedsake- aktivist og forsker da hun for første gang kom få hjemmene sine ødelagt, gikk bevegelsen nå lig til delstaten Gujarat. til Narmada-dalen i India i 1985. Hun skulle over til å kjempe imot hele prosjektet. Grunn- Utbyggerne sier hovedfor- jobbe i forskjellige landsbyer i den nær 200 leggende i bevegelsen er bruk av utelukkende målet er å skaffe vann til kilometer lange dalen. Felles for alle landsby- ikkevoldelige midler, i tråd med Gandhis ånd. tørkeutsatte områder i de ene var at de snart ville bli lagt under vann. Verdensbanken var hovedfinansør av Sardar mest fjerntliggende områ- Myndighetene og Verdensbanken planla to Sarovar-utbyggingen. Etter hvert fikk Narma- dene i Gujarat. Kritikerne store demninger og en rekke mindre demnin- da-bevegelsen kontakter som la press på Ver- mener det hovedsakelig er ger nedover Narmada-elven, i den hensikt å gi densbanken, samtidig som internasjonal presse industri og mer velstående bedre vanningsmuligheter for landbruket og satte søkelys på motstandskampen. bønder langs den første produsere strøm. Området går over tre delsta- delen av kanalen som vil ter hvor befolkningen snakker fem forskjellige Medha Patkar fikk tale foran Verdensbankens nyte godt av prosjektet. språk, og over halvparten av innbyggerne er medlemmer - og opplevde forståelse for sin stammefolk (adivasier). sak. Så, i 1993, fikk Folkebevegelsen Redd Nar- Tvangsflytting: Titu- mada-elven, med 250 ikke-statlige organisa- senvis av husholdninger Ved hjelp av sine gode taleevner og organisa- sjoner fra hele verden i ryggen, for første gang har mistet hus og land på toriske evner fikk Patkar tillit hos innbyggerne i historien Verdensbanken til å trekke seg ut av grunn av reservoaret og i dalen. Aktivister med ulike interesser innen et damprosjekt. kanalen, og 35 000 flere menneskerettigheter, miljø, religion eller land- familier kommer til å bli bruk sluttet seg etter hvert til hennes gryende Sardar Sarovar-utbyggingen satte søkelys på berørt av prosjektets nes- bevegelse. Felles for dem alle var at de fryktet prosesser innen utviklingsprosjekter og para- te fase. Det er mangel på for framtiden. digmet som ”utvikling” i seg selv er. Den lange erstatningsjord og forhol- og intense kampen mot utbygging både i India dene i områder som folk I Narmada-dalen ble det dannet allianser på og i resten av verden har svertet ryktet til Ver- blir flyttet til, er langt tvers av kaster og klasser, særlig blant adiva- densbanken og vannkraftindustrien. dårligere enn i Narmada- siene. I 1989 fikk nettverket formelt navnet dalen. Mange har nektet å Narmada Bachao Andolan (Redd Narmada- Fra P. McCully; Silenced Rivers. The Ecology and flytte. elven). Fra å jobbe med å sikre en tilfredsstil- Politics of Large Dams, 2001. Finansiering: Verdens- banken finansierte starten av utbyggingen, men etter seks år med stadige doku- mentasjoner av sosiale og miljømessige ødeleggelser, stilte Verdensbanken krav som gjorde at India i 1993 sa opp det resterende lå- net. I dag: Den over tjue år lange kampen mot de storstilte utbyggingene fortsetter. India har også en rekke andre dammer under planlegging, utredning eller bygging.
  • 17. Aktører i vannkra�bransjen Norge i utlandet skeptiske til vannkra�prosjekter, fordi Skepsisen blant private selskaper er E�er hvert som utbyggingen av el- kostnadene er store og risikoen høy. en av grunnene til at Verdensbanken vene i Norge har avta�, har norske nå har u�rykt at de igjen skal øke sat- bedri�er i vannbransjen engasjert seg Risiki er konstruksjonsfeil, budsjet- singen på infrastruktursektoren, både stadig mer i andre lands utbyggings- toverskridelser, forsinkelser, uante med direkte prosjektfinansiering og prosjekter. Norske bedri�er er tungt miljøkonsekvenser (lovbrudd) og der- som garantister for prosjekter i regi inne i Sørøst-Asia, Kina, det sørlige og til erstatningskrav. Regjeringsski�er av privat sektor. østlige Afrika og i Sør-Amerika. Minst kan bety store endringer i politiske 200 vannkra�prosjekter verden over prioriteringer, og fluktuerende olje- Nam Theun 2-kra�verket i Laos (se har bli� realisert med bidrag fra nor- priser kan bety endrede behov for neste side) er et omstridt prosjekt ske bistandspenger, konsulenter, ut- vannkra�. I utviklingsland hvor det er med en garantiordning på 140 mil- styrsprodusenter eller entreprenører. et stort behov for utenlandsk eksper- lioner dollar. Som garantist kan Ver- Norsk vannkra�industri har dermed tise og utstyr, reduseres gevinsten ved densbanken bidra til at prosjektet får en ledende rolle på det internasjonale å bygge ut betraktelig. Levetiden for den nødvendige kapital, uten å bli markedet. demninger i mange tropiske områder stående som direkte ansvarlig dersom er dessuten mye kortere enn vi er vant problemene begynner å melde seg. Finansiering er avgjørende til i Norge. I mange tilfeller er leveti- Kontrakten er en såkalt BOT-modell I dag kommer 20 prosent av den den ikke mer enn 30-40 år. (se boks), som grovt se� går ut på at globale elektrisitetsproduksjonen fra et privat selskap har inngå� en avtale vannkra�. Det naturgi�e potensialet Betingelsene endres med regjeringen om å stå for utvik- for vannkra� er mye større. For utbyg- Det faktum at betingelsene alltid vil ling, eierskap og dri� av kra�verket gerne er finansene gjerne det svakeste være i forandring, og det at motstan- over en viss periode. Når vannkra�- leddet. Vannkra� er høyrisikoprosjek- den kan øke e�er hvert som prosjektet prosjekter får privat finansiering, kan ter som innebærer enorme investerin- blir kjent, kan medvirke på lønnsom- målet om å oppfylle BOT-modellen ger, og derfor spiller o�e finansinsti- heten og den politiske viljen til gjen- medføre dårlig eller varierende kva- tusjonene en avgjørende rolle når det nomføring. Noen ganger kan hele litet på forarbeidet, spesielt gjelder skal bestemmes om en demning skal grunnlaget for å bygge en demning, de�e miljøkonsekvensutredninger. bygges eller ikke. De fleste demninger falle sammen. I Narmada-dalen i India FIVAS frykter derfor at kravet om på den nordlige halvkule er bygget gikk Verdensbanken ut av prosjektene økonomisk fortjeneste i enda større med statlige midler. Land i Sør, deri- e�er omfa�ende press fra motstandere grad vil overskygge hensynet til miljø mot, sper på sine slukne statskasser og fordi India til slu� ikke ville ikke ta og samfunn. med store lån fra utviklingsbanker og imot lån (se side 16). bistandsinstitusjoner. Verdensbanken, Garantier den største av de offentlige låneinsti- Verdensbanken har anslå� at deres De fleste vannkra�- og damprosjekter tusjonene, er ivrig på å gi lån fordi det finansierte prosjekter har ha� en gjen- er fortsa� avhengige av statlig del- gir store kontrakter. Land i Sør vil på nomsni�lig kostnadsoverskridelse på takelse i en eller annen form. Private sin side gjerne ha lånene fordi det vil 30 prosent. Verdens Damkommisjon finansinstitusjoner er o�e uvillige til å gi tilførsel av store pengesummer i (se side 19) har funnet at tidssprek- gå inn i store infrastrukturprosjekter deres retning. ker innen vannkra�- og dambygging i lavinntektsland uten å få statlige ligger på 14-280 prosent. På kostnads- garantier. Pengebinger eller pengesluk? siden er overskridelsene langt større, På ni�itallet ble økt privat deltakelse i med et gjennomsni� på 342 prosent. Ved siden av Verdensbanken og vannkra�prosjekter (”public-private- Mange demninger hadde nok aldri regionale utviklingsbanker, har ek- partnerships”) fremmet av Verdens- bli� bygd, dersom man på forhånd sportkredi�byråer bli� en av de stør- banken som et vidundermiddel for kjente til alle kostnadene, både øko- ste kildene til finansiering av store å finansiere infrastrukturprosjekter i nomiske, humanitære og økologiske demninger. Eksportkredi�byråenes lavinntektsland hvor det ikke finnes kostnader. oppgave er å fremme egne lands ek- tilstrekkelige offentlige midler. Men sport og investeringer. Disse garante- mange private selskaper er 17
  • 18. Nam Theun 2 rer o�e for risiko og dekker normalt klingsbankene, men åpner i tillegg Nam Theun 2 er et 1070 MW kraftverk ekspropriasjon, krig og boiko�. For for at et eksportkredi�byrå kan under utbygging på en sideelv til Mekong. at eksportkredi�institusjonene skal bruke lavere standarder dersom de Utbyggingen vil føre til at 450 kvadratkilo- gi garantier til private prosjekter, ”finner det nødvendig.” meter tropisk skog blir lagt under vann, og kreves o�e såkalte motgarantier fra mer enn 6000 mennesker (urfolk) må for- vertslandene. Tidligere har den intense konkur- flyttes. Imidlertid er det ikke innbyggerne ransen mellom eksportkredi�by- i Laos som vil få bedre strømforsyning. Motgarantien omfa�er blant annet råer ført til et kappkjør som driver Nesten all kraften er ment å bli eksportert kompensasjon for forsinkelser el- miljø og sosiale standarder nedover. til Thailand. ler avbrudd i dri�en som følge av Et klassisk eksempel på de�e var Ifølge de som står bak prosjektet, vil endrede forhold i vertslandet, for finansieringen av de gigantiske Tre inntekter fra Nam Theun 2 brukes til fat- eksempel et regjeringsski�e. Regje- Klø�er-demningene i Kina. Selv om tigdomsbekjempelse. Det er imidlertid ringer kan forplikte seg til å kjøpe Verdensbanken og det amerikanske stor usikkerhet om inntektsprognosene, og kra� til en gi� pris i et visst antall Export Import Bank valgte å ikke Verdensbanken har selv vært svært kritisk år framover, eller garantere mot stø�e prosjektet på grunn av de til landets institusjonelle kapasitet. Det økonomisk tap som følge av valuta- omfa�ende miljømessige og sosiale finnes ingen garanti for at inntekter brukes svingninger, ved å avtale pris i ame- konsekvensene, var blant andre til fattigdomsreduksjon. Siden Laos er en rikanske dollar i stedet for landets de kanadiske, franske og nordiske ettpartistat med manglende ytringsfri- het, har innbyggerne heller ikke hatt reell egen valuta. Dermed overføres det eksportkredi�byråene villige til å mulighet til å uttrykke sine bekymringer meste av risikoen fra garantisten til finansiere prosjektet. rundt prosjektet. Til tross for prosjektets vertslandet. Hvis regjeringen i verts- høyrisikoprofil – både miljømessig, sosi- landet ikke lever opp til sin del av alt og økonomisk - har Verdensbanken, avtalen, vil eksportkredi�byråene herunder Norge som medlemsland, ikke dekke de�e beløpet og regjeringen foretatt en helhetlig vurdering av andre vil stå i gjeld. alternativer. Det finnes ingen juridisk bindende Prosjektet har en total kostnad på 1,25 milliarder dollar. I tillegg til Verdensban- retningslinjer på hvordan eksport- ken, er 15 kommersielle banker, en rekke kredi�byråer skal ta hensyn til utviklingsbanker og fire eksportkredittin- miljømessige og sosiale aspekter i stitutter, inkl. norske GIEK, en del av fi- sine prosjekter. De såkalte ”Com- nansieringspakken. Nam Theun 2 faller inn mon Approaches” (retningslinjer under ”public-private partnership” model- for miljø) som OECD-land bruker, len (PPP) med et konsortium som består re�er seg e�er standardene til Ver- av det franske elektrisitetsselskapet EdF, densbanken og de regionale utvi- to thailandske selskaper samt den laotiske regjeringen. BOT: BUILD - OPERATE - TRANSFER Build: Et privat selskap eller konsortium Transfer: Etter konsesjonsperioden over- BUT: til syvende og sist er det skattebe- inngår en avtale med regjeringen om å in- føres eierskapet fra den private aktøren talerne (både i Sør og i Nord), staten eller vestere i et offentlig infrastrukturprosjekt til regjeringen eller en annen offentlig kundene som må betale i form av avgifter, og sikrer egen finansiering til utbyggingen. instans. På begynnelsen av nittitallet ble økte priser på varer/tjenester eller økt BOT-prosjektene fremmet som et vidun- offentlig gjeld. Det har vist seg at de fær- Operate: Den private aktøren eier, ved- dermiddel for å finansiere infrastruktur- reste BOT-prosjektene faktisk har fullført likeholder og administrerer prosjektet prosjekter i lavinntektsland hvor det ikke alle stadiene uten at det private selskapet for en avtalt konsesjonsperiode (vanligvis finnes tilstrekkelige offentlige midler. bryter avtalen. Befolkningen har få mulig- mellom 20 og 30 år) og tjener inn kostna- heter til å stille BOT-operatøren til ansvar, dene gjennom toll og avgifter. når de får oppleve de sosiale og miljømes- sige konsekvenser.
  • 19. Verdens Damkommisjon med retnings- linjer for vannkra�utbygginger En uavhengig kommisjon har evaluert verdens demninger og vannkraft, med tanke på hvor effektive slike prosjekter har vært i forhold til utvikling. Demninger og vannkraft har gitt viktige bidrag til samfunnsutviklingen, og utbyttet fra dem er store, men i altfor mange tilfeller har kostnadene for å sikre disse gevinstene vært uakseptabelt og ofte unødvendig høye. Damkommisjonen har foreslått et sett med retningslinjer og standarder for utviklingsprosjekter. Verdens Damkommisjon (World Rapporten gir utførlige eksempler Commission on Dams) ble nedsa� på at store demninger har mislyktes som en uavhengig kommisjon i å gi så mye kra�, vannforsyning av Verdensbanken og World og flomsikring som tilhengerne Conservation Union (IUCN) i 1998. av utbyggingsprosjektene lovet. Kommisjonen lanserte slu�rapporten Spesielt gjelder de�e tvangsfly�ing i 2000. Rapporten avslu�et to og et av mennesker og konsekvenser halvt års forskning og konsultasjon, for mennesker nedstrøms, for noe som gjør Verdens Damkommisjon ska�ebetalere og for naturen. til den mest omfa�ende globale og Rapporten foreslår retningslinjer til uavhengige evalueringen av konkrete framtidige utbyggingsprosjekter. utviklingsprosjekter noensinne. World Commission on Dams fant at: � over halvparten av demningene de skulle � gevinstene har i hovedsak gått leverer mindre kraft enn lovet � noen demninger som var ment til rike, mens fattige har båret � én av fire demninger irrigerer å skulle gi økt flomsikring har i kostnadene mindre enn 35 % av ordbruksland av stedet gjort samfunn langs elva mer � av de 40-80 millioner mennesker det de var ment å gjøre sårbare for flom. Folk har bosatt seg som er rammet av damutbygginger, � kostnadsoverskridelsene for bygging i områder som før var regnet som utgjør urfolk en uforholdsmessig stor er gjennomsnittlig 56 % flomutsatte, og bygging av demninger andel. � ¼ av verdens demninger leverer har gitt dem falske forsikringer om at mindre enn halvparten av det vannet det er trygt å bosette seg langs elva World Commission on Dams anbefaler: Damkommisjonen konkluderer med at Det har lenge vært slik at politikere, Kommisjonen har anbefalt blant det vil være uakseptabelt å fortsette myndigheter, vannkraftbransjen annet at avtaler mellom land og planleggingen og byggingen som før. og utviklingsbanker har favorisert berørte parter må foreligge før en Istedet anbefales en ny tilnærming til utbygging av vannkraft og demninger. hver utbygging. Internasjonale finan beslutningsprosesser, basert på fem Slik utbygging har muliggjort sieringsinstitusjoner må ikke gå inn hovedprinsipper: korrupsjon og har skjøvet avgjørelser i prosjekter med manglende avtaler, bort fra rimeligere og mer effektive for eksempel med land som ligger � likhet muligheter. Et vannkraftprosjekt har enger nede i elva. � effektivitet større muligheter til å bli politisk � deltakende beslutning akseptert av alle parter (også den � bærekraftighet berørte befolkningen) dersom � ansvarlighet alternativer har blitt utredet på forhånd. 19
  • 20. Vann som vare Folk rundt om i verden opplever vann som en stadig mer begrenset ressurs. Vann behandles dermed mer og mer som en økonomisk vare. I Kina, med verdens største befolkning, er halveres innen 2015. Én av tre men- det anslå� at landets vannressurser bare er nesker har heller ikke tilfredsstillende nok for 650 millioner mennesker. Det vil si sanitære forhold, og Tusenårsmålene at halvparten av kineserne lever i områder innbefa�er også en halvering av denne som går en alvorlig vannmangel i møte. andelen. Myndighetene i mange fa�i- Kina har allerede bygget 22 000 demnin- ge land får nå tilbud av private firmaer ger, som i tillegg til elektrisitetsproduksjon innenfor vann- og sanitærbransjen. bidrar til vannforsyning og irrigasjon for Med en slunken statskasse, eller sky- jordbruket. Likevel er ikke de�e nok, og høy utenlandsgjeld, kan det være fris- Foto: Sigurd Jorde eksplosjonen i Kinas økonomi vil bryte tende å se�e bort den dyre vann- og sammen uten tilgang på vann. Det er avløpssektoren til utenforstående. spådd at vannmangel i tiden framover vil bli Kinas og mange andre lands mareri�. Store vannselskaper Private interesser som ser på vann Fra felles til privat ressurs? som en verdifull vare som bør re- Den grunnleggende posisjon vann har guleres av markedet, legger i dag et for mennesker og samfunn, gjør at betydelig press på fa�ige land for å forsyning og administrasjon av vann kommersialisere sin vannforsyning og tradisjonelt har vært en offentlig opp- vannforvaltning. En rekke store mul- gave. Staten har innkrevd avgi�er for tinasjonale selskaper har spesialisert å dekke ledningsne�, pumping, rens- seg på vanntjenester, sanitærtjenester ning, osv. Vann, som en grunnleggende og kra�produksjon. De lobber overfor re�ighet, har bli� se� på som en av egne myndigheter og internasjonale fellesgodene som bør bli styrt av of- institusjoner for å bedre investerings- fentlige instanser. mulighetene og rammevilkårene. Private finansieringsinstitusjoner se�er Kommersialisering av vannressurser større krav til effektivitet og lønnsom- har siden nyliberalismens inntog på het. De som hevder at privatisering vil 1980-tallet sku� fart, og statens rolle styrke vannforsyningen og bedre sani- som eier og forvalter av vannet har tærforholdene i lavinntektsland, legger bli� utfordret av aktører på det private til grunn at privat dri� vil være mer markedet. Vannets rolle som en øko- kostnadseffektivt. Private bedri�er har nomisk ressurs er i dag gjenstand for gjerne mulighet til å mobilisere kapital mange politiske beslutninger som kan raskere og mer effektivt enn offentlige være av stor betydning for hvem som beslutningsorganer. Politikere finner at skal bruke, eie og forvalte vannet i ti- valgene mellom private eller offentlige den fremover. løsninger kan bli vanskelige. FNs Tusenårsmål Vann er makt Det store spørsmålet er om vannfor- Det store dilemmaet er at de som eier syningen vil bli mer effektiv hvis den eller kontrollerer en så grunnleggende kommer på private hender, og om den og strategisk ressurs som vann, vil si�e vil nå ut til flere, inkludert den fa�ige på mye makt. Et demokratisk utbygd befolkningen. I følge FNs Tusenårsmål og fungerende stats- og re�sapparat skal folketallet uten rent drikkevann betraktes i de fleste industrialiserte 20
  • 21. land som en garanti mot de mest ne- Behov for reguleringer gative effektene av privatisering og et Det er behov for offentlige regulerin- fri� marked, og ikke engang i disse ger for å sikre at vannforsyningen når landene har det bli� vanlig å betrakte ut til alle, og for å sikre at prisen på vann som en ren markedsressurs. I vannet ikke overstiger betalingsev- de fleste utviklingsland hvor de de- nen for de fa�ige. De mest a�raktive mokratiske kontrollmekanismene er områdene å investere i, vil være vel- mangelfulle, og hvor det fra før av stående, urbane strøk. For å oppnå et o�e eksisterer skjeve sosiale makt- politisk mål om trygt og tilstrekkelig strukturer, blir derfor privatisering drikkevann også til de fa�ige, er det av vann og andre naturressurser en nødvendig med strenge føringer gjen- direkte trussel mot allerede marginali- nom konsesjonsvilkår til det selskapet serte grupper som har liten kjøpekra�. som driver vannforsyningen. I land De økonomiske fordelene går bare til med svak offentlig sektor og dårlig en liten, innenlandsk elite og til de styrese� kan vi se at de�e er en utfor- multinasjonale selskapene, mens lo- dring. kalbefolkningen må bære en rekke sosiale, helsemessige og økologiske Vannforsyning, i kra� av sin natur, er byrder. Den fa�ige delen av befolk- en bransje som i utgangspunktet ikke ningen må på sin side bruke en større innbyr til konkurranse, men derimot andel av det de har på en ressurs som til monopolisering. Markedsoriente- de fleste betrakter som et felles gode. ring garanterer ikke for effektivisering av sektoren. Derfor er det viktig at I land eller områder hvor innbyggerne en langsiktig og helhetlig forvaltning har innført private vannforsynings- styres av valgte fellesorganer. systemer, er det ikke uvanlig at vannet blir stengt av ved manglende betaling eller konkurser hos vannselskapet. Det er verdt å merke seg at noe slikt ikke vil skje i Norge, hvor vi har regler som besky�er husstandene mot å få avstengt vannet. SENTRALE SPØRSMÅL OM VANNPRIVATISERING: Foto: Sigurd Jorde • Er vann en felles ressurs, et sosialt gode eller en menneskerettighet? • Er vi villige til å betale dyrt for vann til private selskaper? • Er vannkraft og store vannmagasiner løsninger på vann- og energikrisen? • Er privat sektor mer egnet enn offentlig sektor i å sikre befolkningen vann? 21
  • 22. Vann og strøm til folket Samtidig som det er nødvendig å endre rimelige, lavteknologiske vanningssys- måten vi produserer og forbruker energi temer. Dryppvanning, pedaldrevne for å redusere de negative konsekven- pumper og regnvannshøsting er bare sene, er det utfordrende i seg selv å noen av de løsningene som finnes. skaffe verdens økende befolkning både vann og strøm. Regnvannshøsting - en eldgammel metode Vannforbruket Regnvannshøsting er egentlig en metode I stedet for flere store utbygginger kan som menneskene har brukt i uminnelige man hente mye på å forbedre effek- tider, siden essensen i den er enkel. Ved tiviteten til eksisterende vannforsyn- å høste og utny�e vannet så nært som ingssystemer. Det er mye å tjene på å mulig der det faller, og konsentrere van- redusere vannlekkasjer, oppgradere net fra et større område mot et mindre, systemer, og dessuten å gjøre noe med for eksempel et dyrket område, en tank, vannforbruket. en dam eller liknende, kan hver familie eller landsby ved hjelp av forholdsvis Mest å hente på effektivisering av vann- enkle og rimelige teknikker selv ta ans- Alternativer bruken finner vi hos den største kon- var for vannforsyningen. Desentraliserte løsninger sumenten: landbruket. Hele 70 prosent Småskala kraftverk av verdens ferskvann går til jordbruk- Byenes store vannforbruk legger et Oppgradering av eksister- sproduksjon. Av de�e forsvinner ca 60 enormt press på grunnvann, elver og ende verk og nett prosent gjennom lekkasjer og fordampn- innsjøer i de bynære strøkene, ved å ing. Dryppvanningsanlegg i India, Israel, påvirke både mengden og fordelingen, Andre energikilder Jordan, Spania og California har redusert samt kvaliteten på vannet. I stedet for å Vindkraft vannforbruket betraktelig, samtidig som betrakte regnvannet som et problem, har Bølgekraft avlingene er bli� større. enkelte byer, som Tokyo og Singapore, Jordvarme også begynt å ta i bruk regnsvannshøst- Jordbruket kan legge om til mindre ing. Behovet for drenering blir mindre, Solenergi vannkrevende matplanter, og bønder samtidig som presset på vannkildene Brenselceller som bruker irrigasjon kan få opplæring i reduseres i og rundt byene. Innbyggerne Biomasse bedre, vannsparende metoder. Samtidig blir dessuten mindre avhengige av sen- finnes det over 500 millioner familier i traliserte forsyningssystemer. Forvaltning av vannres- verden som driver småskala jordbruk og surser ikke har bli� nådd av den høy- Siden det er mange ulike tiltak som Bedre styring teknologiske tilnærmingen til vannfor- må se�es inn for å bedre tilgangen på Mer effektiv vannbruk syningen som representeres av store vann og redusere forurensningen, er Regnvannshøsting dammer, kanaler og vanningssystemer. samarbeid mellom offentlige beslutning- Endrede jordbruksteknikker Disse trenger stø�e til desentralisert stakere, industri og lokalsamfunn viktig lagring av vann, til bærekra�ig bruk for å oppnå resultater. Gjenbruk av avløpsvann av grunnvann og til utviklingen av Opplysningsarbeid
  • 23. – men hvordan? Energiforbruket Kina opplever nå en enorm vekst. Samtidig bruker landet energien sin svært ineffektivt. Energiforbruket se� i Her kan du lese mer: forhold til BNP er 3,8 ganger større enn Foreningen for Internasjonale Vannstudier gjennomsni�et for verden, og 11 ganger (FIVAS) www.fivas.org større enn for Japan. International Rivers Network (IRN) Som ved vann er det å spare på strøm- www.irn.org forbuket kanskje det enkleste og mest økonomiske tiltaket. De�e kan gjøres ved bruk av mer effektive elektriske World Commission on Dams (WCD) installasjoner og ved at hver enkelt www.dams.org reduserer si� forbruk. I Uganda kan så mye som 50 prosent av strømmen bli UN Water www.unwater.org borte på veien fra kra�produsenten til forbrukeren, fordi strømne�et er lite The World’s Water www.worldwater.org effektivt. Blue Planet Project www.blueplanetproject.net Men i Uganda, som i mange andre land i Sør, er det mindre enn 10 prosent av Freshwater Action Network (FAN) innbyggerne som har tilgang på strøm. Sentraliserte løsninger har ikke nådd www.freshwateraction.net de som trenger det mest - de fa�ige på landsbygda som ikke er tilkny�et strøm- World Conservation Union (IUCN) ne�et. Utbygging av desentrale produk- www.iucn.org sjonsanlegg og lokale distribusjonsne� vil da være den mest aktuelle løsningen. Citizens United for Renewable Energy and Valg av fornybare energiløsninger som Sustainability www.cures-network.org vind- og solenergi (se boks) gir de beste forutsetningene for å få de�e til. Worldwatch Institute www.worldwatch.org
  • 24. Er DU interessert i: � Rettferdig fordeling og bruk av naturressurser? � Nord-Sør-spørsmål? � Norsk næringslivs virksomheter i Sør? � Bærekraftige energiløsninger? � En bedre ivaretakelse av natur og menneskeliv? Denne informasjonsbrosjyren fra FIVAS gir deg en innføring i konsekvensene av store vannprosjekter i Sør. Ved siden av å gi et innblikk i de negative innvirkningene som store utbygginger har på naturen, forsøker vi å gi et bilde av de omfattende sosiale konsekvensene, blant annet når det gjelder tvangsflytting og økt fattigdom. Motstanden mot slike prosjekter kan være sterk, og vi vil fortelle deg hvorfor lokalbefolkningen og andre grupper protesterer, og hvordan de ulike interessene bak får igjennom sine prosjekter. Det finnes ofte andre og bedre løsninger for å tilfredsstille menneskenes behov for energi og vann!