Forfatternes presentasjon til bok lansering seminar på Institutt for samfunnsforskning 14 mars 2013

2. Om boken
Liker- Liker ikke
Bernard Enjolras
Boklansering 14 mars 2013

3. Bokens tema og hensikt
Hvilke konsekvenser sosiale medier
har for samfunnsengasjement,
demokratisk deltakelse og for
offentligheten?
www.samfunnsforskning.no

4. Bokens datamateriale
- Unikt datamateriale om bruk av sosiale
medier: i omfang, utforming, tematisk
bredde og endringer over tid
- Tre spørreundersøkelser om sosiale
medier som ble gjennomført i mars/april
og i august 2011, samt i mai 2012
- Hovedtall fra TNS Gallups kvartalsvise
undersøkelser av befolkningens bruk av
sosiale medier, fra 2002 og fram til i dag.
www.samfunnsforskning.no

5. En oversikt over boken
- Kapitlet: «Sosiale medier,
samfunnsengasjement, deltakelse og
offentlighet», identifiserer sentrale
begrep.
- Sosiale medier som både medier og
nettverk.
www.samfunnsforskning.no

6. - Kapitlet «Ny mediestruktur – nye
skillelinjer?» gir vi en oversikt over det
nye medielandskapet.
- I kapitlet «Ny mobilisering?»
undersøker vi om og hvordan sosiale
medier bidrar til politisk mobilisering.
www.samfunnsforskning.no

7. - I kapitlet «Ny debatt?» tar vi
utgangspunkt i fragmenteringstesen og
undersøker forutsetningene for denne
empirisk.
- I kapitlet «Ny politisk kommunikasjon»
studerer vi de som følger partier og
politikere på Facebook
www.samfunnsforskning.no

8. - I det siste kapitlet
«Samfunnsengasjement, deltagelse og
offentlighet i en Facebook-tid»
diskuterer implikasjonen av våre
empiriske funn for en velfungerende og
demokratisk offentlighet.
www.samfunnsforskning.no

9. Sosiale medier som medium og nettverk
www.samfunnsforskning.no

10. I. Sosiale medier som nettverk:
- Vi lever i en ”liten verden”.
- 19 separasjonsgrader mellom to
dokumenter på World Wide Web.
- Digitale nettverkenes viktigste egenskap er
å være grenseoverskridende
www.samfunnsforskning.no

11. Small-world: individer er linket i klynger
www.samfunnsforskning.no 11

12. Small World-effekt og kaskader
- Når individer er koblet sammen i
nettverk:
∙ Informasjonskaskader: individer tar beslutninger
på en sekvensiell måte
∙ Eks: mote, kjendiser og best-sellers popularitet
- Sosiale mediers nettverks «small-world»
struktur informasjonskaskader
www.samfunnsforskning.no

13. Informasjonskaskade
www.samfunnsforskning.no

14. Rich-gets-richer effekt
www.samfunnsforskning.no

15. Oppsummering sosiale medier som nettverk
- Digitale nettverk og sosiale medier
handlingsmuligheter (affordances )
- Nettverkseffekter (small-world og Rich-get-
richer)
- Endret maktforhold i den offentlige sfære:
demokratisering og nye digitale eliter
www.samfunnsforskning.no

16. Sosiale medier som medium: konvergens
- Sosiale medier blander teknologier.
- Dette fører til en form for
mediekonvergens:
∙ ulike typer innhold (video, lyd, tekst) blir kommunisert
gjennom den samme digitale mediekanalen
∙ ulike digitale mediekanaler (nettavis, nett-TV, nettradio)
kommuniserer den samme typen innhold
∙ medieforbrukere selv blir en del av medieinnholdet og
medieproduksjonen
www.samfunnsforskning.no 16

17. Sosiale medier som medium: mer informasjon eller
fragmentering?
- Muligheten til bare å eksponere seg for
medieinnhold man allerede er interessert i
- Offentligheten kan fragmenteres i ulike
segmenter, såkalte ekkokamre
- Kan bidra til å svekke muligheter for felles
opplevelse og felles referanser
www.samfunnsforskning.no 17

18. Oppsummering sosiale medier som medium
- Mediekonvergens fremmer deltakelse og
medieproduksjon
- Mediekonvergens fremmer de-differensiering og
valgfrihet
- Endret medielandskap:
∙ risiko for fragmentering/cyber-balkanisering
∙ ny kanal for desentralisert mobilisering og koordinering
www.samfunnsforskning.no

19. Nye medier – nye skiller?
Rune Karlsen

20. • Fragmentering
• Konvergens
• Digitale skiller
– Tilgang til og bruk av nye medier
– Diffusjonsprosess?
– Forskjeller knyttet til hva slags bruk

21. Spørsmål
- Bruker ulike grupper sosiale medier ulikt?
- Fortrenger bruk av sosiale medier annen
mediebruk?
www.samfunnsforskning.no

22. Hva brukes Facebook og Twitter til?
Orienterer meg om hva som skjer blant venner 70 Holder meg oppdatert om nyheter 61
Gratulerer venner med dagen 62 Deler lenker knyttet til nyheter i mediene 28
Kommenterer venners bilder eller tekster 36 Deler humoristiske eller filosofiske
betraktninger 28
Chatter 23
Retvitrer 26
Gjør avtaler om å treffe venner 15
Deler lenker til kultur/underholdning 22
Skriver hverdagslige statusoppdateringer 14
Skriver hverdagslige statusoppdateringer 20
Bruker spill, quiz 14
Kommenterer lenker til nyheter om samfunn Deler oppdateringer knyttet til jobb 18
eller politikk 9
Orienterer meg om kulturtilbud 9 Kommenterer TV-programmer o.l 15
Deltar i interessegrupper eller aksjoner 8 Ber om informasjon eller hjelp fra andre 11
Legger ut lenker til nyheter om samfunn eller
politikk 7
Informerer om arrangementer 11
Kommenterer lenker til kultur og
underholdning som andre legger ut 7
Sender direkte meldinger til andre tvitrere 11
Legger ut lenker til kultur og underholdning på
min egen profil 6
Debatterer med andre tvitrere 10
Legger ut bilder/filmer av meg selv/venner 5
Lenker til arrangementer og/eller invitasjoner 7
Lager arrangementer og sender ut invitasjoner 4
Søker etter nye venner 3 Prøver å skaffe meg jobbtilbud eller oppdrag 4
0 10 20 30 40 50 60 70 80 0 10 20 30 40 50 60 70
www.samfunnsforskning.no

23. Fire overordnede bruksmønstre
- Diskusjon: diskutere og kommentere spørsmål som angår både
samfunn, politikk og kultur. Dette er koblet til også å produsere
lengre innlegg og å delta i politiske aktiviteter, slik som
interessegrupper og aksjoner. Dette er det mest politiske
bruksmønsteret.
- Hverdagssosialitet: orientere seg blant venner, kommentere
deres bilder og innlegg, samt legger ut oppdateringer og bilder
knyttet til sitt eget hverdagsliv.
- Sosial organisering: lage arrangementer og til å gjøre
avtaler, samt orienterer seg i ulike arrangementer. Denne
bruksmåten har en tydelig handlingsrettet dimensjon og
innebærer både å orientere seg i og å organisere det sosiale
livet.
- Tidsfordriv: underholde seg selv, enten ved å spille ulike spill
eller ved å søke etter nye venner.
www.samfunnsforskning.no

26. Antall minutter brukt på TV, papiraviser og
nettaviser etter hyppig Facebook-bruk
140
122
120
117 115
111 109
104
100
100
80
60
47 47
36 36 38
40 34 33
25 25 26 28
20 23
19
20
0
Konstant Flere ganger Flere ganger Ca. en gang i Noen ganger En gang i Noen ganger
pålogget i timen per dag timen i uken uken i måneden
TV Papiraviser Nettaviser
www.samfunnsforskning.no

27. Andelen som bruker Facebook og Twitter samtidig
som de ser på TV og hører og radio
80 TV 80 Radio
74
69 70
70
60
60 60
50 48 48
40 40
34
33 34
30 28 30
24 25
20
20 17 16
14
10
0
0
Konstant Flere ganger i Flere ganger Ca en gang om
pålogget timen per dag dagen Konstant Flere ganger Flere ganger Ca en gang
pålogget i timen per dag om dagen
Facebook samtidig som TV Twitter samtidig som TV
Facebook samtidig som radio Twitter samtidig som radio
www.samfunnsforskning.no

28. Konklusjon
- Digitale skiller knyttet til bruksmønstre
- Mer konvergens enn fragmentering
www.samfunnsforskning.no

29. Cyberbalkanisering?
Bernard Enjolras og Dag Wollebæk
Boklansering seminar 14 mars 2013

30. Mot et cyber-Balkan?
- Cyberbalkaniseringtesen:
•Stort omfang,
•Forsterkning
•Ekkokamre
www.samfunnsforskning.no

31. Omfang- Informasjon og debatt
Facebook-lenker blant de viktigste veiene til nyheter på nett blant unge
70%
60%
50%
Søkemotorer
40%
Henvisning TV-radio
30% Nettportaler
20% Tips på e-post
10%
FB-lenker
0%
16 20 24 28 32 36 40 44 48 52 56 60 64 68 72 76
Alder
www.samfunnsforskning.no 31

32. Diskuterer ikke: 56 % ♀, 44 år, 46 % h. utd.
45 % ♀, 51 år,
50 % h. utd
37 % ♀, 54 år,
45 % h. utd
Nettaviser
1%
33 % ♀, 42 år,
2% 45 % h. utd.
2%
37 % ♀, 40 år,
9%
36 % h.utd.
Diskuterer med venner,
kolleger, org.medl.
34 %
Sosiale
13 % medier
6%
56 % ♀, 40 år,
46 % h. utd
49 % ♀, 46 år, 50 % ♀, 39 år,
64 % h. utd. 55 % h. utd
www.samfunnsforskning.no

33. www.samfunnsforskning.no 33

34. Ekkokamre: Mange møter motstand og lærer noe nytt
av nettdebatter
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%
… å bli sikrere på egne meninger etter en
49 35 16
debatt
… å lære noe som du ikke visste fra før 43 44 13
… å bli sagt imot av noen som er helt uenig
35 50 16
med deg
… å bli smigret 10 58 31
… å endre mening etter en debatt 8 66 26
… å bli såret og lei deg 4 40 56
Ofte Sjelden Aldri
www.samfunnsforskning.no

35. Ekkokamre: Ikke sterkere ekkokammereffekt blant
innvandringskritikere
Blir ofte sagt imot Blir ofte sikrere på egne meninger
67
61 61
53 54
51
45
41
10% mest Moderat Moderat 10% mest
innvandringskritisk innvandringskritisk innvandringsliberal innvandringsliberal
(N=109) (N=235) (N=192) (N=129)
Personer som diskuterer innvandrings- og integreringsspørsmål
på nett
www.samfunnsforskning.no

36. Ekkokamre: Facebook: Den liberale venstresidas
ekkokammer?
Diskuterer ofte med folk med svært ulike grunnholdninger
Diskuterer ofte med folk med samme grunnholdning
13
Sterkt innvandringsliberal (N=129)
Personer som diskuterer på Facebook
32
11
Moderat innvandringsliberal (N=192)
22
13
Moderat innvandringskritisk (N=235)
19
21
Sterkt innvandringskritisk (N=109)
28
www.samfunnsforskning.no

37. Hovedkonklusjoner
- Omfang: de digitale mediene får økende
betydning for informasjon og debatt
- Forsterkningshypotesen får liten eller ingen
støtte.
- Ekkokammerhypotesen får en viss støtte
særlig blant debattanter på venstresiden.
www.samfunnsforskning.no

38. Begrensninger ved analysen
- Begrensninger ved forskningsdesign: tar
ikke hensyn til «the long tail»
- et fåtall svært aktive aktører former vårt
«common sense» inntrykket .
www.samfunnsforskning.no

39. Sosiale
medier, samfunnsengasjement
og offentlighet
- hva har vi funnet?
Kari Steen-Johnsen
Lansering, «Liker – liker ikke», 14.03.13

40. www.samfunnsforskning.no

41. Bredere deltagelse
- Nettdebatt
∙ Økonomi og utdanning liten betydning for deltagelse
∙ Ungdom overrepresentert, spesielt på
Facebook, Twitter og i diskusjonsfora
∙ Ungdom i nøkkelroller som trådstartere
- Aktivisme/demonstrasjoner
∙ Facebook en alternativ rekrutteringskanal
∙ Rekrutterer yngre og personer med lavere inntekt
www.samfunnsforskning.no 41

42. - men også nye skiller
- Maskulin dominans i nettdebattene
- De som bruker sosiale medier til rent tidsfordriv har
lavere inntekt og utdanning
- Bruk av sosiale medier til tidsfordriv henger
sammen med mindre tilgang til ressurser og lavere
tillit
- De mest aktive nettdebattantene har lavere tillit til
regjering, politi og forvaltning
- Unge storbrukere av sosiale medier har lavere tillit
til folk flest
www.samfunnsforskning.no 42

43. Nye eliter
- En avgrenset gruppe bruker sosiale medier
til debatt og samfunnspåvirkning
- Unge med høy sosial og politisk kapital
- Twitter i størst grad et elitemedium (unge
menn, høyere utdannelse, relativt høy
inntekt)
- De rike blir rikere
www.samfunnsforskning.no 43

44. En mer demokratisk offentlighet?
- Debatt og aktivisme med politisk relevans
- Bredere deltagelse, men også nye skiller og
hierarkier
- Skiller mellom ulike arenaer
- Men liten grad av fragmentering og
ekkokamre
www.samfunnsforskning.no 44

45. Nye forståelser av offentligheten
- Offentligheten er mer enn debatt
- Sosiale medier skaper en endret offentlig
forsamling – nye muligheter for
mobilisering av interesser og bekymringer
- Sentrale vilkår for slik mobilisering og
deltagelse legges gjennom eierskap, samt
regulering av personvern og ytringsfrihet
www.samfunnsforskning.no 45