Eirik J. Irgens:Skolebasert kompetanseutvikling:      Hvordan utfordrer det oss?    Nettverkssamling Gardermoen           ...
Skolebasert kompetanseutvikling i             følge UDIR:Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at  skolen, med ledelse...
Det at vi har en felles erfaring (f.eks. at alle deltar påsamme kurs) er verken tilstrekkelig for at det skal bli         ...
Utdrag fra direktoratets rammeverk:• …Hensikten er varig virkning og å videreutvikle  skolen som organisasjon,…Dette forut...
5-trinnsmodellen for læringsprosessen                Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen:          ...
5-trinnsmodellen for læringsprosessen                   EVU/opplæring/kurs,                   prosjektdeltakelse
Lære nye ord ogmodeller  5-trinnsmodellen for læringsprosessen
Overføre til egne kunnskaper,erfaringer og utfordringer           5-trinnsmodellen for læringsprosessen
Konsekvenser for lærernes praksis,            5-trinnsmodellen for læringsprosessenog resultater hos elevene
Konsekvenser for kollektiv praksis         – bærekraftige resultater5-trinnsmodellen for læringsprosessen
Hva kan gjøres forHva kan gjøres forHva kan gjøres forå Hva kan gjøres forå redusere hindringene mellom hvert  redusere fi...
Planlegg helhetlig - også fra toppen av stigen ogned!
Den enkelte skole bør ha en strategi for oppfølging førde blir med!                          Hva kan vi gjøre i forkant fo...
Den enkelte skole bør ha en strategi for oppfølging førde blir med!                          Hva kan vi gjøre i forkant fo...
Kunnskap på individ-, gruppe- og      organisasjonsnivå
Kunnskap på individ-, gruppe- og      organisasjonsnivå         Individuell   • Begrenset til          kunnskap       enke...
Kunnskap på individ-, gruppe- og      organisasjonsnivå                       • Delt i for eksempel en          Gruppe-   ...
Kunnskap på individ-, gruppe- og      organisasjonsnivå                         • Tilgjengelig i organisasjonen.        Or...
Betydningen av oppfølging fra ledelsen• DeSmet, McGurk og Schwartz (2010):• Opplæring kan gå galt på mange forskjellige må...
Betydningen av oppfølging fra ledelsen               (forts.)• Denne gang bestemte ledelsen seg for å følge opp i praksis....
Ansvar på individnivåKompetanseprogram   (Lesing, skriving,regning, klasseledelse)Kompetanseprogram         • Ansvaret er ...
Ansvar på individ- og gruppenivå Kompetanseprogram                          •Ansvaret er gruppens. Kompetanseprogram   (Le...
Ansvar på alle nivå Kompetanseprogram         • Ansvaret er hele skolens.                           • Ledelsen følger opp ...
Hvorfor er det viktig å tenke helhet?                   (1)• Elever får bedre resultater i skoler med  konsistente undervi...
Hvorfor er det viktig å tenke helhet?                  (2)• I skoler med høy grad av kollektivt  læreransvar er det både b...
Rammeverk- Som UDIRs dokument?- Som skolens felles praksis og ideologi?
Hva betyr et felles rammeverk           i den enkelte skole?• Et felles rammeverk for undervisning betyr at  forskjellige ...
Hva kan ledelse og lærere selv gjøre            for at de skal…• Stå frem med det samme budskapet?• Bruke det samme begrep...
Hva kan ledelse og skoleeiere gjøre for å:•   Tilrettelegge for kunnskapsdeling?•   Etablere gode administrative støttesys...
Noen kilderHvis du vil lese en innføringsbok om hva profesjonsutdannede trenger å kunne i et organisert arbeidsliv: Irgens...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Irgens gardermoen 191112 Skolebasert kompetanseutvikling

1,917 views

Published on

Professor Eirik Irgens NTNU har mange kloke tanker om skolebasert kompetanseutvikling og organisasjonsendringer

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
1,917
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
20
Actions
Shares
0
Downloads
34
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Irgens gardermoen 191112 Skolebasert kompetanseutvikling

  1. 1. Eirik J. Irgens:Skolebasert kompetanseutvikling: Hvordan utfordrer det oss? Nettverkssamling Gardermoen 19. november 2012
  2. 2. Skolebasert kompetanseutvikling i følge UDIR:Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.(Direktoratets definisjon, Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2012-2017, min kursivering)
  3. 3. Det at vi har en felles erfaring (f.eks. at alle deltar påsamme kurs) er verken tilstrekkelig for at det skal bli felles kunnskap eller felles utvikling!• Beslutninger som blir tatt i møter…• Personalseminarer som blir enkeltstående hendelser…• Diskusjoner år etter år om felles rutiner for håndtering av ordensproblemer…• Forsøk på ens bruk av IT i undervisningen…• Gode intensjoner om å innføre nye undervisningsmetoder… Ny Giv stretegi, vs usk.satsingen)
  4. 4. Utdrag fra direktoratets rammeverk:• …Hensikten er varig virkning og å videreutvikle skolen som organisasjon,…Dette forutsetter…• en systematisk utvikling på organisasjons- og individnivå over tid• det blir skolelederens oppgave å legge forholdene til rette for læring i et kollegium, og å sørge for at kunnskapen blir en del av organisasjonen.
  5. 5. 5-trinnsmodellen for læringsprosessen Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget
  6. 6. 5-trinnsmodellen for læringsprosessen EVU/opplæring/kurs, prosjektdeltakelse
  7. 7. Lære nye ord ogmodeller 5-trinnsmodellen for læringsprosessen
  8. 8. Overføre til egne kunnskaper,erfaringer og utfordringer 5-trinnsmodellen for læringsprosessen
  9. 9. Konsekvenser for lærernes praksis, 5-trinnsmodellen for læringsprosessenog resultater hos elevene
  10. 10. Konsekvenser for kollektiv praksis – bærekraftige resultater5-trinnsmodellen for læringsprosessen
  11. 11. Hva kan gjøres forHva kan gjøres forHva kan gjøres forå Hva kan gjøres forå redusere hindringene mellom hvert redusere filter 2? 5-trinnsmodellen for læringsprosessenå å redusere filter 3? redusere filter 1?trinn?
  12. 12. Planlegg helhetlig - også fra toppen av stigen ogned!
  13. 13. Den enkelte skole bør ha en strategi for oppfølging førde blir med! Hva kan vi gjøre i forkant for at kompetanseutviklingen skal gi varig effekt?
  14. 14. Den enkelte skole bør ha en strategi for oppfølging førde blir med! Hva kan vi gjøre i forkant for at kompetanseutviklingen skal gi varig effekt?
  15. 15. Kunnskap på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå
  16. 16. Kunnskap på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå Individuell • Begrenset til kunnskap enkeltpersoner
  17. 17. Kunnskap på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå • Delt i for eksempel en Gruppe- faggruppe / et team som kunnskap samhandler. • Oftest uformell. Individuell • Begrenset til kunnskap enkeltpersoner
  18. 18. Kunnskap på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå • Tilgjengelig i organisasjonen. Organisatorisk Uavhengig av den / de som først lærte. kunnskap • Kan være både formell og uformell. Gruppe- • Delt i for eksempel en faggruppe / et team som kunnskap samhandler. • Oftest uformell. Individuell • Begrenset til enkeltpersoner kunnskap
  19. 19. Betydningen av oppfølging fra ledelsen• DeSmet, McGurk og Schwartz (2010):• Opplæring kan gå galt på mange forskjellige måter, men de største feilene blir gjort utenfor klasserommet .• Når ledere sender sine ansatte på etterutdanning, er det av stor betydning at de viser interesse og følger opp sine ansatte.• En bedrift kurset sine arbeidsledere i coaching og effektiv kommunikasjon. Tilbake etter opplæringen tok imidlertid arbeidslederne i liten grad i bruk sine nye ferdigheter. Forklaringen de ga var blant annet tidspress og oppdukkende oppgaver.• Men de kunne også fortelle at ledelsen over dem aldri tidligere hadde fulgt opp hvordan det hadde gått etter at kursene var ferdig.
  20. 20. Betydningen av oppfølging fra ledelsen (forts.)• Denne gang bestemte ledelsen seg for å følge opp i praksis. De insisterte på at de nye ferdighetene skulle tas i bruk, de gikk ut i produksjonen og observerte at det virkelig skjedde, og de snakket med arbeidslederne om viktigheten av å prøve ut det de nå hadde lært.• Dette var ubehagelig for alle parter, skriver forskerne, men det ga resultater: Innen to måneder ble det påvist forbedring både når det gjaldt produktivitet, kvalitet og sikkerhet. Produktiviteten økte med så mye som 25 %.• Konklusjonen til DeSmet, McGurk og Schwartz: Opplæring kan gå galt på mange forskjellige måter, men de største feilene blir gjort utenfor klasserommet.
  21. 21. Ansvar på individnivåKompetanseprogram (Lesing, skriving,regning, klasseledelse)Kompetanseprogram • Ansvaret er den enkeltes. • Hver lærer gjør sitt beste. (Lesing, skriving, • Hver enkelt lærer iverksetter de tiltak hun/hanregning, klasseledelse) mener er nødvendig for å forbedre egen praksis.
  22. 22. Ansvar på individ- og gruppenivå Kompetanseprogram •Ansvaret er gruppens. Kompetanseprogram (Lesing, skriving, •Faggrupper og klasseteam gjør sitt beste.regning, klasseledelse) (Lesing, skriving, •Det planlegges og evalueres i fellesskap.regning, klasseledelse)Kompetanseprogram • Ansvaret er den enkeltes. • Hver lærer gjør sitt beste. (Lesing, skriving, • Hver enkelt lærer iverksetter de tiltak hun/hanregning, klasseledelse) mener er nødvendig for å forbedre egen praksis.
  23. 23. Ansvar på alle nivå Kompetanseprogram • Ansvaret er hele skolens. • Ledelsen følger opp arbeidet. (Lesing, skriving, • Ledelsen sørger sammen med arbeidsplasstillitsvalgte for at det skapes tid og rom for utvikling, og for at fellesregning, klasseledelse) rutiner kommer på plass. Kompetanseprogram Kompetanseprogram •Ansvaret er gruppens. (Lesing, skriving, •Faggrupper og klasseteam gjør sitt beste. (Lesing, skriving, regning, klasseledelse) •Det planlegges og evalueres i fellesskap.regning, klasseledelse)Kompetanseprogram • Ansvaret er den enkeltes. • Hver lærer gjør sitt beste. (Lesing, skriving, • Hver enkelt lærer iverksetter de tiltak hun/hanregning, klasseledelse) mener er nødvendig for å forbedre egen praksis.
  24. 24. Hvorfor er det viktig å tenke helhet? (1)• Elever får bedre resultater i skoler med konsistente undervisningsprogrammer (Newmann, Smith, Allensworth, & Bryk, 2001).• Lærere utvikler sterkere profesjonsfellesskaper når de har en felles holdning til undervisning og læring (Bryk, Sebring, Allensworth, Luppescu, & Easton, 2010).• Det er en klar sammenheng mellom graden av kollektivt læreransvar og elevers læring (Goddard, Hoy, & Hoy, 2000; Lee & Smith, 1996).
  25. 25. Hvorfor er det viktig å tenke helhet? (2)• I skoler med høy grad av kollektivt læreransvar er det både bedre læringsresultater og færre svaktpresterende elever (Lee & Smith, 1996).• Velfungerende profesjonsfellesskaper kjennetegnes av både individuelt og kollektivt ansvar for elevenes læring (Goddard, Hoy, & Hoy, 2000).
  26. 26. Rammeverk- Som UDIRs dokument?- Som skolens felles praksis og ideologi?
  27. 27. Hva betyr et felles rammeverk i den enkelte skole?• Et felles rammeverk for undervisning betyr at forskjellige lærere forsterker det samme budskapet, anvender samme begrepsapparat for å kommunisere budskapet, vet hvordan de skal skape forbindelse til det som har vært tatt opp tidligere, og forbedrer sin undervisning basert på felles evaluering.• Når elevers læringsmuligheter er integrerte og kumulative, heller enn fragmenterte og hastige, er sannsynligheten større for at vi får engasjerte elever og gode resultater.(Robinson, 2011, s. 85 – min oversettelse).
  28. 28. Hva kan ledelse og lærere selv gjøre for at de skal…• Stå frem med det samme budskapet?• Bruke det samme begrepsapparatet?• Skape forbindelse til det som har vært tatt opp tidligere?• Forbedre sin undervisning basert på felles evaluering?
  29. 29. Hva kan ledelse og skoleeiere gjøre for å:• Tilrettelegge for kunnskapsdeling?• Etablere gode administrative støttesystemer?• Skape tid og rom for utvikling?• Støtte lærerne, og samtidig stille krav og følge opp?
  30. 30. Noen kilderHvis du vil lese en innføringsbok om hva profesjonsutdannede trenger å kunne i et organisert arbeidsliv: Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: FagbokforlagetHer kan du bla. lese om lærende organisasjoner, kunnskapsorganisasjoner, kunnskapsledelse og forholdet mellom stabilitet og endring i arbeidslivet: Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: FagbokforlagetEt kapittel om forholdet mellom teori, praksis og profesjonalitet i læreryrket: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2012): Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s.195- 215Hvis skolelederes legitimitet og legalitet i relasjon til skoleutvikling er av interesse, kan denne artikkelen være relevant: Irgens, E.J. (2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s. 217-231Interessert i ulike forståelsesformer og betydningen av kunst og vitenskap for lederutdanning og ledelsespraksis? Irgens, Eirik J. (2011): Pluralism in Management: Organizational Theory, Management Education, and Ernst Cassirer. New York: RoutledgeHva med en artikkel om tidsbruk og skoleutvikling? Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s.125-145Hvis kunnskapsarbeid skaper nysgjerrighet hos deg: Kunnskapsarbeid. (Red.: Irgens, E. J. & Wennes, G.) Bergen: FagbokforlagetOg her er mer om skoleledelse: Kompetent skoleledelse. (Red.: Andreassen, Irgens & Skaalvik) Trondheim: Tapir 2010Enda litt mer om skoleledelse og skoleutvikling Skoleledelse. Betingelser for læring og ledelse i skolen. (Red. R.A. Andreassen, E.J. Irgens & E.M. Skaalvik) Trondheim: TAPIR Akademisk, 2009Hvis du er interessert i et prosessperspektiv på læring i organisasjoner og betydningen av kontinuitet: Hernes, T., & Irgens, E.J.(2012): Keeping things mindfully on track: Organizational learning under continuity. Akseptert for publisering i Management LearningSå kommer det i løpet av vinteren et bokkapittel om ledelsesformer i skolen, med klasseledelse som eksempel: Engvik, Hestbek, Hoel & Postholm: Eirik J. Irgens: Utvikling av ledelsesformer i skolen.Se også: http://ntnu-no.academia.edu/EirikJIrgens for en del artikler etc.Lysark for fri nedlasting: www.fagbokforlaget.no/proforg, www.fagbokforlaget.no/dynorg og ved henvendelse til undertegnede: Eirik J. Irgens - eirikji@svt.no

×