Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.
ESSAY – HEIDEGGER-seminaret ved Bergen Arkitekt Skole – VEILEDER var Bjørn Holgernes v/ Filosofisk inst. Universitetet i B...
VI TENKER IKKE ENNÅ – et essay om Heideggers filosofi og fysiske omgivelserSom en del av mastergradsutdanningen ved Bergen...
Og ved hjelp av Heideggers filosofi kan vi få innsikt i at vår tid er veldig preget av en særskilttenkning, noe som preger...
Nå tenkte jeg å ta en liten pause på de veldig gamle filosofenes spissfindigheter – og trekke opp hvaHeidegger synes var i...
Søylen i tempelet må bli fysisk bearbeidet for å komme i en gjenkjennelig form, som vi anerkjennerog kan være enige om er ...
Vi mister den innbyrdes sammenheng på tilvirkningsprosessen med både ei søyle og en bil hvis viisolerer 1 av de 4 fasene f...
innenfor teknikkens ”samfunn”. For å trekke en tråd eller 2 tilbake til Aristoteles og hans begrep omontologien bak ting –...
oppvektsmiljø. På sensommeren 2009 hørte jeg på radioen at mange norske barn ikke vet hva ordet”bekk” betyr. Dette synes j...
Ved prosjektene våre vil vi introdusere nettopp en hjemlighet, som Heidegger påpeker er betingelsentil vår biologiske eksi...
Vårt innlegg på reguleringsnivå var som nevnt en vektleggelse av det eksisterende bebygde miljøet.Som jeg skal komme inn p...
Laksevåg har en sentral kjerne av historiske trehus. De representerer både større forretningsgårderpå bymessige knutepunkt...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Vi tenker ikke ennå - Heidegger og arkitkt

1,537 views

Published on

Norwegian Essay on the Philosophy of Art of Heidegger connected to local urban planning and architecture in Bergen, Norway

Published in: Design
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Vi tenker ikke ennå - Heidegger og arkitkt

  1. 1. ESSAY – HEIDEGGER-seminaret ved Bergen Arkitekt Skole – VEILEDER var Bjørn Holgernes v/ Filosofisk inst. Universitetet i Bergen”Vi tenker ikke ennå – Om Martin Heidegger oghans filosofi knyttet tilarkitektur” Student Harald BRYNLUND-LIMA Bergen Arkitekt Skole Kull 19/2.avd./Eco Urbanism Master Course
  2. 2. VI TENKER IKKE ENNÅ – et essay om Heideggers filosofi og fysiske omgivelserSom en del av mastergradsutdanningen ved Bergen Arkitekt Skole (heretter ”BAS”) kan det leveresen tekstoppgave knyttet til den tyske filosofen Martin Heidegger og hans tanker knyttet tilarkitektstudiet eller arkitektur generelt.I denne teksten ønsker jeg å belyse mitt prosjekt i Laksevåg i Bergen ved hjelp av Heideggers filosofi.Denne filosofen har tradisjonelt blitt knyttet til arkitektstudier i flere deler av verden fordi en størredel av hans arbeider problematiserer forhold som også er relevante for arkitekter og deres virke.Dette skal jeg komme tilbake til.Jeg vil bruke innsikter vunnet gjennom lesing av et kompendium med pensumartikler og enforelesningsrekke ved skolen til å sette mitt prosjekt i en større, arkitekturteoretisk sammenheng.Mitt prosjekt i Laksevåg med tittel ”EcoUrbanism” problematiserer den tradisjonelle, oppbygdestrukturen i det gamle strandstedet, særlig med fokus på emnene infrastruktur, lokalklima,befolkningstetthet og fysiske omgivelser og deres betydning for oppvekst.Noe senere i teksten skal jeg utbrodere ytterligere om prosjektets strategier og løsninger, men lameg i begynnelsen av denne besvarelsen introdusere Martin Heidegger og hans filosofi i korte trekk.Heidegger ble født i 1889 i Messkirch, i delstaten Baden-Württemberg i Tyskland. Han var ensamtidig med Henri Bergson, Max Horkheimer, Theodor Adorno, Ludwig Wittgenstein, GeorgSimmel, Max Weber, Walter Benjamin, Rudolf Steiner, Friedrich Nietzsche, Karl Jaspers og AlbertEinstein. Noen av disse hadde han en god del til felles med, andre har en løsere tilknytning tilHeideggers innsikter og filosofiske retning.Disse navnene klinger gjerne gjenkjennende for noen og andre er kanskje noe ukjente. Poenget medå nevne disse personlighetene er å gi et bilde av en rik tid, der meninger ble ytret ogsamfunnsaktørene brynet argumentene sine mot hverandre.I 1909 ble den britiske kanal for aller første gang krysset av et fly, Bergensbanen åpnet og skipet RMSTitanic ble bygget (det ble i sin tid kalt ”Skipet som ikke kunne synke”). Når Heidegger var 20 år virketblant andre arkitektene Peter Behrens og Adolf Loos, de representerte modernismen innenarkitekturen – en retning og et syn på samfunnet som skulle prege mange steder det kommendehundreåret til i dag, 2010.Filosofien til Heidegger og hva den bygger påI dag er hverdagen vår i Norge veldig preget av hjelpemidler og ofte en sterk tendens til utføreoppgaver raskest mulig. Etter min oppfatning ble denne tendensen forsterket ved industrialderen på1800-tallet, og ble spesielt påtrengende ved forrige århundreskifte.
  3. 3. Og ved hjelp av Heideggers filosofi kan vi få innsikt i at vår tid er veldig preget av en særskilttenkning, noe som preger vår hverdag. I min oppgave velger jeg å som nevnt knytte Heideggersfilosofi til min oppgave ”Eco Urbanism” på mastergradsutdanningen ved BAS. Videre, jeg vil fokuserepå filosofens drøfting og innsikter knytta til teknikk og samfunn – fordi dette ser jeg som særsnærliggende til mitt prosjekt og min arkitektoniske drøfting.De klassiske filosofene hadde et annet forhold til teknikken enn hva vi anerkjenner teknikk ogteknologi som nå. I antikken ble teknikken først og fremst ansett som en erkjennelseskategori, knyttatil menneskenes tenkeevne! Dette vil jeg forklare videre i denne teksten. Men la oss her begynne noegrunnleggende.Heideggers tanker og etter hvert innflytelsesrike filosofi bygger på et utgangspunkt i klassisk greskfilosofi. Ja, du kjenner Sokrates, Platon og de kara der – ikke sant?Den klassiske filosofien fra gamle Hellas fokuserte spesielt på elementer av virkeligheten ogspekulasjon knyttet til fenomener som vanskelig lot seg forklare før mange hundre år senere, som foreksempel tyngdekraften som Newton ble kjent med – ja, ved hjelp av et eple visstnok!Det som var særskilt med filosofien som Heidegger utviklet, var at den på en grunnleggende måtebrøt med hvilke emner innen filosofi som var interessante. Heidegger mente at man ikke måtte tafenomenet menneskets tilværelse for gitt, dette fenomenet måtte også settes under lupen, dettemåtte også undersøkes. Dette grepet distanserte etter hans mening filosofien sin fra en lang rekkefilosofer med tradisjoner fra Platons diskusjoner og tanker. La oss nå i starten av besvarelsen se påhva Platon synes var viktig.Platon utviklet en lære om det metafysiske som Heidegger tok tak i. Platon mente at alle verdenselementer, strevet mot en et ideal, et mål eller telos på gresk. Han kalte det ”form” og at bådeutdanning, skjønnhet, planter og håndverksprodukt strevet mot dette. Han mente videre at disseidealene eller universelle forbildene ikke kunne sanses av kroppens sanseorganer – som for eksempelsees. Disse formene kunne kun forstås av intellektet til menneskene. Vi mennesker gjenkjenner tingfordi det ligner på noe, mente Platon. Tingene, eller substansene som han kaller det - ligner påformen. Denne tankerekken ble etter hvert kritisert av hans student og etterfølger Aristoteles. Hanmente at Platons formbegrep ikke var en avlukket ”sfære” som ikke var tilknytta menneskenessanseapparat, men at det heller var å se på som et uforløst potensial i hvert objekt eller substans.Aristoteles utviklet dette poenget videre og her er Heidegger mer enig, fordi i motsetning til Platonhadde Aristoteles et noe mer helhetlig tankesett på dette området. Som en videreutvikling av Platonstanker introduserer Aristoteles konseptet ousia som behandler 2 moduser av en ting, substans ogessens.Han mener at det i en tilvirkning av en ting er 4 faser som hver prosess inneholder. Fra hver utviklingfra substans til essens, eller fra frøet til et epletre til et eple – skjer det fire trinn. Aristoteles i sinfilosofi så på arbeidsprosessen til en håndverker. En ting kan reduseres til det nevnte form men ogsåstoff. Dette er begreper også Heidegger benytter seg av. Felles for både Platon, Aristoteles ogHeidegger er at deres arbeid innen filosofien omhandler det emnet vi kaller metafysikk, en forklaringav det abstrakte eller umaterielle for å si det fritt etter Aristoteles. Disse 4 fasene skal jeg komme innpå noe senere i denne teksten.
  4. 4. Nå tenkte jeg å ta en liten pause på de veldig gamle filosofenes spissfindigheter – og trekke opp hvaHeidegger synes var interessant, ja til og med provoserende.Han påpekte jo at selve værensrollen til mennesket, tilværelsen som gjerne er det mest egnedenorske ordet – ja, denne må jo også problematiseres! Han kritiserte de tradisjonelle læremestrenefra Hellas for å ta på lett på dette kjernespørsmålet, ”hvorfor er vi her?”. Kanskje var denne saken fornært, for opplagt? Kanskje de sa: ”Ja, vi er jo her!”Heidegger la med dette ut på et omfattende, et enormt prosjekt, nemlig å rekonstruere grunnlagetfor vestlig filosofisk tradisjon. Det er nok ikke gjort på en ettermiddag! En viktig utgivelse er ”Værenog tid” i 1927. Her starter filosofen på en nedbygging og en gjenoppbygging av et filosofisk grunnlag.Hva handler boka ”Væren og tid” om? Som nevnt, ville han ta tak i værensdimensjonen tilmennesket, tilværelsen. Han introduserte begrepet (og det tyske ordet) Dasein som på norsk kanoversettes med Væren. Heidegger påpeker det opplagte, mennesket tenker og dette er spesielt formennesket. Ingen andre arter i dyre- eller planteriket har en tenkeevne, og dermed en bevissthet.Filosofiinteresserte vil nok nikke gjenkjennende til Rene Descartes berømte setning ”cogito ergosum”, nemlig ”Jeg tenker, dermed er jeg”. Dette er kjernen i Heideggers filosofi. Og hvordan utviklerhan dette videre?Heidegger gikk videre på dette med tilværelsen eller ”Væren”. I vår tilværelse finnes en stadig, jagrunnleggende sorg. Dette er knyttet til at vi alle vet at vi er forgjengelige. Vi er ikke så veldigforskjellig fra en blomst, nemlig at vi skal dø vi også. Videre mener Heidegger at vi i moderne tid harflyktet fra denne evinnelige sorgen – vi har flyktet inn i teknikkens verden. Her har vi ankommet tilhva som jeg vil fokusere på av hans filosofi i forhold til mitt prosjekt.Teknikkens stilling, teknologiens rolle i vårt hverdagsliv gjennomgår en ren disseksjon ellerpulverisering i Heideggers arbeider. For å grundig skjønne hans angrep på dette, er det nødvendigmed en grunnleggende introduksjon til hva teknologi er for noe.Også dette har noe med grekerne å gjøre. Husker du, Heidegger ville jo rekonstruere mye av denvestlige filosofiens grunnlag – og da må man dra til Hellas, og spesielt Aristoteles.Hva ville Heidegger med Aristoteles? Jo, han var interessert i de tidligere nevnte 4 fasene av prosess,overgangen fra essens til substans, konseptet ousia. Nå ville jeg her utbrodere disse fasene, og viderelegge vekt på hva som har skjedd med dette etter Heideggers oppfatning. Fordi disse fasenebeskriver en ontologi, eller læren om dannelsen av ting – beskriver det grunnsteinene i mye av vårkultur og ulike livssyn hos oss her i Vesten.Ontologien til Aristoteles er delt i fire deler, de fire fasene av dannelsen. Det er lett å liste dem oppmed navn, nemlig causa materialis, causa efficiens, causa formalis, og causa finalis. Og dissebegrepene er på et annet språk, men jeg listet dem opp etter kronologisk rekkefølge. For når noedannes, dannes det uansett i forhold til tid, altså en prosess. Og videre, i en fysisk beskaffenhet.Dette er et materiale, i en eller annen opprinnelse eller for eksempel vekt eller farge. Her kommerordene causa materialis inn. Og dette materialet, la oss bli enige om marmorstein? Denne skal bli tilen søyle, i et tempel.
  5. 5. Søylen i tempelet må bli fysisk bearbeidet for å komme i en gjenkjennelig form, som vi anerkjennerog kan være enige om er – en søyle. Denne formen er en fase, og denne bearbeidelsen er en annenfase. De to kalles causa formalis og causa efficiens. I den først nevnte her, causa formalis er etspringende punkt tingens funksjon, at den fungerer. Causa efficiens omhandler denhåndverksmessige erfaringen og kunnskapen som ligger i en håndverker eller en kunstnerskroppsarbeid for å omdanne marmorsteinen til en form, nemlig den nevnte søyleformen. Den sistefasen er causa finalis og har kobling til dette med tingens brukssammenheng, i dette eksempelet enkonstruksjon kalt tempel. Et essensielt poeng i dette tankebyggverket til Aristoteles er at disse 4fasene må sees som en sammenheng, ikke ta ut fasene fra sin sammenheng.I det gamle Hellas var kanskje teknikken på en god del annerledes og mindre utviklet enn hva viomgir oss med. Vi henter olje mange, mange meter under havbunnen med kunstige mennesker kaltroboter – de sprøyter luft inn i lange borrede hull, og suger ut olje og gass. I det gamle Hellas drakkde vin og malte på krukkene. Dette setter nok ting i perspektiv? Og hvilket perspektiv?Nettopp! Denne skikken med maling på krukkene og andre bruksgjenstander knyttet til husholdningeller ritualer er det vi kaller ornamentikk. Og ornamentikk, eller pynting på greit og moderne norsk,har røtter også inn i klassisk og historisk arkitektur. Heidegger og Aristoteles påpeker begge at dettehar røtter i mytologien og hulemaleriene. Nemlig gjøremåten, vaner, regler, oppførsler, viktigehendelser – det ble alt logget og registrert og formidlet på Hellas, Romerriket men også Egyptsbruksgjenstander og også gudshus.De 4 fasene som jeg nylig gjennomgikk, inkluderer også en ornamentikk som angir bruksformålet. Påen krukke til bruk i tempelet var det gjerne en offerhandling tegnet inn – og på faraoers sistehvilested var det tegnet inn denne lederens største bedrifter, slik han ble husket.Ornamentikk og en ustrakt bruk av tegninger eller utsmykninger – det gir uttrykk for en kultur. Detteer kjernen i innsikten til grekerne, romerne og egypterne med flere, når vi med Heidegger ogAristoteles ser på teknikken i disse gamle kulturen. Som nevnt ovenfor, teknikken var enerkjennelseskategori, en forklaring eller rett og slett del av et livssyn.Det er videre viktig å skjønne dette som skjer med de 4 fasene som Aristoteles utarbeider i ettankebyggverk. I vår moderne tid ser vi på den ene fasen, nemlig causa efficiens som energi.Og dette synet på causa efficiens har implikasjoner. Dette innebærer at vi tar et begrep ut av sinopprinnelige sammenheng. Vi tillegger en enkeltfase en annen betydning enn hva den i en logikk, etsystem hadde. Selvfølgelig bidrar dette grepet til en isolering av causa efficiens fra de andre fasene.Vi vektla denne ene delen av en tings tilblivelse høyere enn andre. Causa efficiens omhandler joenkeltmennesket som en kunstner, håndverker eller annen med kunnskap knyttet til fysisk tilvirkningav en ting, for eksempel en søyle.Men også en bil. Og hva skjedde på bilfabrikkene i USA med Henry Fords viktige prinsipper omeffektivitet? Fordismen eller taylorismen innebar en veldig omforming av produksjonsformer forbåde biler og andre produkter vi i dag tar for gitt. I et ledd (men et nøkkelledd) i en utvikling franettopp det gamle Hellas, hadde causa efficiens – den fysiske tilvirkningsfasen fått forrang for foreksempel fasen knytta til materialer, bruksformål eller funksjon.
  6. 6. Vi mister den innbyrdes sammenheng på tilvirkningsprosessen med både ei søyle og en bil hvis viisolerer 1 av de 4 fasene fra Aristoteles sammenheng. I en stor grad av menneskers modernetilvirkningsprosesser har maskiner overtatt. Fordismen, taylorismen eller et mer kjent og omfattendeord, industrialiseringen har fjernet mennesker fra den tilvirkende del av hverdagen og kulturen. Vihar fått en kultur og hverdag der vi ikke ser tilvirkninger, vi ser ikke prosesser! Kanskje er det enoverdrivelse å si at vi ikke ser prosesser? Vi kan vel skjønne noe når vi sitter i skoletimene påbarneskolen og slår ned noen spikre slik at trebitene henger fast?Heideggers poeng er at vi har fjernet oss fra sammenhengene. Ikke bare tingenes dannelse, menogså deres bruksformål og deres symbolikk og historikk. Kjennskapen til gamle tiders pynting avbruksgjenstander krever nå i moderne tid cirka 4-5 år på et universitetsstudium – og det er enforskjell fra Hellas og hverdagen med ornamentikk på nivå med tegneserier, pyntingen var overalt.Hva skjer med oss når vi ikke skjønner sammenhenger?Martin Heidegger påpeker at vår kultur har mistet noe viktig av syne. Når vi ikke skjønnersammenhenger knyttet til vår hverdag og omgang med brukstingene – skal vi da klare å skjønne dekosmiske sammenhengene? De tidlige tiders mytologi og senere mer organiserte, religiøse ordningerhadde en viktig rolle for menneskeheten og burde ha en viktig rolle. I vårt dagligspråk sier vi gjerne atreligiøse innstiftninger, religionens rolle i samfunnet er blitt sekularisert. Hva betyr dette? Detinnebærer at religion og utøvelse av trosliv har blitt svekket i samfunnet. Den vanlige forståelsen avbegrepet ”sekularisering” er at ”vi har kommet videre”, ”rasjonaliteten har vunnet innpass” medvidere.Med Heidegger kan vi se det noe annerledes. Ja, vi har nok kommet videre – rent tidsmessig. Men vihar blitt mer fanget av teknikkens verdensanskuelse. Teknikken har blitt vår form for sannhet, den ertydelig for oss, det virker! Nettopp dette med at noe ”virker” er et eksempel på at det norske språkethar blitt infiltrert av teknikkens sannhet. Vi bruker ofte uttrykket ”det virker” på generelt noe somdet går bra med, etter hensikten. Det hender at vi bruker det på mennesker, og er ikke det rartegentlig? Hvis noe ikke virker med kroppen vår er det jammen noe galt tenker vi – noen ganger utenå ta innover oss hvor komplisert vårt kroppslige og sjelelige liv egentlig er.Når ousia-komplekset til Aristoteles er splittet opp og vi står igjen med fokus på kun den fysisketilvirkningsfasen, da kan teknikken bli et middel for oss. Et middel for å oppnå et mål. Hvilket mål?Det er besnærende å trekke inn målet om lønnsomhet i dagens hverdag, hvor finansstrukturer harbidratt til en større krise i hele verden. Begrepet om lønnsomhet, målet om profitt kan spores tilbaketil generelt protestantismen innen kristendommen, men gjerne og Jean Cauvin. Ifølge Max Weber oghans begrep ”den protestantiske etikk” kan Cauvins opponering mot den kristne arvesynden og hansteologiske arbeider ha lagt grunnlaget for kapitalismens utvikling. Som mange av oss kjenner til, etsentralt element i kapitalistisk økonomi er kravet om profitt og utbredelse.Heidegger påpeker at når vi er fanget av teknikkens vesen, da hersker beregnende tenkning. Denberegnende tenkning kjennetegnes av fraværet av besinnelse og ettertenksomhet. Videre knytterHeidegger dette med den beregnende tenkning til hvilken kunnskap som er nødvendig for handling
  7. 7. innenfor teknikkens ”samfunn”. For å trekke en tråd eller 2 tilbake til Aristoteles og hans begrep omontologien bak ting – kan vi si at teknikken fortsatt holder seg innenfor den ene causa, nemlig causaefficiens – hva får ting til å skapes fysisk? I den aristoteliske forståelsen innebærer dette enhåndverkskunnskap, hva betyr det i moderne tid – når causa efficiens er løslatt fra sin opprinneligeargumentasjon og sammenheng?En profesjonell yrkesutøver med utdannelse til å reise et bygg – har kunnskap om hvordan det skalsettes opp mursteiner for å konstruere en murvegg og etter hvert et murbygg. Dette ersammenhenger som har røtter langt tilbake til før etter min mening industrialismen satte agenda foreffektivitet og beregning.En av aspektene på industrialismen henger sammen at vi klarte å tøyle naturens krefter. Førmenneskeheten noen ganger maktet eller klarte å kontrollere naturen – hadde vi et annet forhold tilden. Den var vår grøde, våre omgivelser – vår helhet. Som vi har hatt som et overhengende tema,truer teknikken denne sammenhengens synlighet. Det er klart, hvis man bygger en bro over en elv –da kommer man over elva – men man kontrollerer ikke elva.Noen av industrialismens kjente ikoner er vannkraft eller elektrisk kraft generelt. Bjørn Holgernestrekker i sin tekst ”I teknikkens verden..” eksempelet med et kraftverk som skal bygges. Her er eningeniørs utgangspunkt at det skal bygges et kraftverk, ikke noe annet som skal skje. Ingeniøren erlåst til et profesjonelt utgangspunkt, det skal bygges et kraftverk – ikke et hønsehus. Holgernes viservidere begrepet ”å være bestilt”. Arbeiderne knyttet til byggingen av kraftverket, de er bestilt avoppgaven.Når vi ikke kan skjønne at vi er en del av en større sammenheng – da kan vi utføre kortsiktig politikkmed tanke på miljøvern, vi kan handle uansvarlig med tanke på våre sosiale omgivelser ogsamfunnets aktører som sådan blir blinde på enkeltmenneskers kumulative bidrag til en feil utviklingav vår livsverden.Våre bosettelser er kumulative bidrag i en større sammenhengI min oppgavebesvarelse på semesterkurset ”Eco Urbanism” hadde vi tidlig i skolehalvåret ellersemester en introduksjonsoppgave. En fin oppgave, vi kjente knapt våre medstudenter ellerlærerkrefter og en ikke altfor vanskelig oppgave. Men oppgaven ”My Everyday Convenience” satteperspektiv på mitt eget hverdagsliv og andre enkeltmenneskers hverdag. Både min mobiltelefon ogen kartong med melk, de har uansett forbindelser i hele verden. Ja, til og med en melkekartong –kontor- og fabrikasjonslokalene til kartongmakerene har verdensomspennende koblinger. Videre,kartongens beskaffenhet og opprinnelse var ikke bare globalt betinget – men tilvirkningen, eller etmer moderne ord, produksjonssyklusen har også utslipp av karbondioksid, vannforbruk og disseprosessene multipliseres i enorme tall.Disse introduksjonsoppgavene startet ikke bare kurset vårt med fokus på Laksevåg i Bergen ogsentrum av Florø. De startet også tankene våre i alternative, radikale baner. Nettopp radikale banerer nødvendig å tenke i når vi ser beskaffenheten av våre fysiske omgivelser, og ikke minst
  8. 8. oppvektsmiljø. På sensommeren 2009 hørte jeg på radioen at mange norske barn ikke vet hva ordet”bekk” betyr. Dette synes jeg er et talende eksempler på at der små barn ferdes – er ikke naturentilstede. Som vår engelskspråklige lærer sier det: ”Nature is not evident”. Utsagnet betyr, ”naturener ikke tydelig eller integrert. Det er klart, når elveløp eller små bekker kun får lov til å ha fritt løp idagen kun i påkostede villahager eller gentrifiserte sentrumsstrøk med behov for grønne scener, daer naturen kun en rekvisitt.Dette nevnte med at prosesser multipliseres i enorme tall kan sammenfattes i at det ”kumulerer”,det samles opp og får en større innvirkning eller konsekvens samlet enn isolert sett. Det er skummeltå tenke på at alle våre enkelte feilgrep – i lys av Heidegger ikke bare kan synes å være systematiske,men også mektigere enn vi tror og innser.Jeg vil trekke noe mer av Heideggers filosofi inn. Han utvikler også synet på hva vår menneskeligetilværelse dypest sett består i. Tidligere introduserte jeg Heideggers vinkling på beskaffenheten avteknikk, sett i lys av den klassiske greske helhetsforståelsen av tings dannelse. Her vil jeg vise til athan bruker etymologi, ords opprinnelse og betydning til å vise sammenhenger.Aspektene med oss menneskers tilværelse og at vi tenker omkring den – er spesielle for oss. Vi er ossselvbevisste, vi vet at vi er en del av noe og vi kommuniserer i varierende grad med andremennesker. En grunnleggende del av menneskers tilværelse er bosetning. Tradisjonelt sett har vimanifestert og tungt vært knyttet til stedet og vår bosetning. Vi arbeidet i jordbruksmarkene og varen tett del av lokalmiljøet, det være seg både klima, utvalg av bærbusker og dyreliv for eksempel.Vi dyrker jorden slik at vår biologiske eksistens kan opprettholdes. Heidegger knytter de gamlelatinske ordene cultura/colere og aedificare sammen i vår beboelse. Vi dyrker og vi bygger, vi bebor.Dette er bakgrunnen, grunnlaget for hjemmene våre. Heidegger kaller dette hjemlighet.Modernismen som historisk arv i vårt fysiske miljøVårt kurs i 2.avd. ved Bergen Arkitekt Skole innebærer en helhetlig forståelse av en bymessig fysisksituasjon. Det oppmuntres til å til rettelegge i en reguleringsplan, at enkeltmenneskene på Laksevågkan bruke lokale naturkrefter, lett oppsøke naturlige severdigheter og generelt leve i en bærekraftig,tettbebygd situasjon.En motsetning til dette synet innen arkitektur, det er den tradisjonelle funksjonalismen ellermodernismen. Innledningsvis nevnte jeg arkitekten Adolf Loos. Han ble kjent for uttrykket sitt”ornament er en forbrytelse”. Sammen med arkitekten Charles-Édouard Jeanneret-Gris/Le Corbusier,med sitt ”huset er en maskin for å bo” – er de representanter for en toneangivende utvikling som vifortsatt erfarer ødelegger våre naturlige omgivelser.Grunnen til at jeg trekker inn den gamle måten å tenke arkitektur på – henger sammen med at debygde, fysiske omgivelsene våre i både Laksevåg og Norge generelt har en historisk arv å takle. Dener sementert i retorikk, praktisk politikk og besluttende organer på flere fagfelt. Dette er beklageligog det er en truende utvikling at et beregnende syn på våre omgivelser skal ha fortsatt fotfeste.
  9. 9. Ved prosjektene våre vil vi introdusere nettopp en hjemlighet, som Heidegger påpeker er betingelsentil vår biologiske eksistens. Skolehalvåret ble som nevnt innledet ved en introduksjonsoppgave omvåre enkeltobjekter i hverdagens globale og industrielle sammenhenger.Videre brukte studentene flere uker på grundig analyse av både lokal- og regionalklima, arealbruk,lokalhistorie, økonomiske forhold og intervjuer med beboere. Vi brukte også god tid på å utarbeideen reguleringsplan for området Indre Laksevåg, mellom Puddefjordsbroa og bunkeren Bruno.I løpet av høsten hadde vi også 2 ekskursjoner til Florø der vi utarbeidet kunstinstallasjoner knyttet tilstedets forhold til sjøen, både med tanke på større økonomiske og geografiske forhold ellerhistoriske betingelser – men også svært lokale inngrep med fokus på barns lekeområder med mer.Under vises et bilde fra mitt personlige prosjekt fra andre tur til Florø, en jordbunn med speilarrangert slik at man kan få øye på himmelen.Som en videre fase etter analyse av stedet og et kunstkurs i Florø arbeidet vi fram 4 forskjelligereguleringsplaner for Laksevåg som skulle fortelle om fire visjoner for stedet.Jeg arbeidet på en gruppe der vi fokuserte på eksisterende bebyggelse og hadde et ganske tidsnærtog etter min mening ganske politisk reelt tilsnitt på reguleringen. Andre grupper valgte seg fokus påen kommende flyktningestrøm til Skandinavia koblet til eksisterende lav befolkningstetthet i storedeler av Bergen og Norge som helhet. Det var også en gruppe som valgte å introdusere grep for åintrodusere en ny livsstil for bydelen, en saktegående by. Det siste innlegget er klart inspirert av denitalienske bevegelsen Citta Slow.
  10. 10. Vårt innlegg på reguleringsnivå var som nevnt en vektleggelse av det eksisterende bebygde miljøet.Som jeg skal komme inn på, var dette også toneangivende for mitt personlige prosjekt.Flere av de eksisterende geografiske, økonomiske og kulturelle faktorene med Bergen og Laksevåginspirerte oss til de grepene vi valgte å gjøre med Laksevåg.Med bakgrunn i både at Laksevåg ligger svært nær sentrum av Bergen kommune og denne høyerebefolkningstettheten her, industriens relativt arealintensive utstrekning i den attraktivehavnefronten og samt betenkeligheter med både villaer og større parkeringsarealer i ensentrumsnær bydel – bidro til at vi ville utfordre den eksisterende befolkningstettheten på Laksevåg.Vi 5 studenter fokuserte til inn på gatenivå i både flyfoto, egne foto, teknisk tegnefil og på bakgrunnav egne erfaringer fra turer dit. Her utviklet vi flatearealer mellom eksisterende infrastruktur ogbebygde areal, anslo en skjønnsmessig byggehøyde og la til grunn en tomteutnyttelse på 50%.Dette arbeidet bidro til visjonen vår ”Densify Identify” – som fritt oversatt til norsk betyr ”Fortett ogidentifiser”. Visjonen vår grunner i overbevisningen om at økt tetthet med enkeltmennesker iLaksevågs gater ikke bare vil bidra til en desentralisert og mer lokal forretningsstruktur, men ogsåkan bygge opp om en annen stedsbruk. En annen stedsbruk med tanke på miljøvennlig og sunntransport, forståelse for naturlige omgivelser og anledning til å dyrke egen mat til egen husholdning.Hvordan er koblingen min til Heideggers filosofi i denne oppgavebesvarelsen? Det klareste grepet ivår overordnede visjon og reguleringsplan, som er relevant for hans kritikk av teknikken i detmoderne samfunnet, må være vår tilrettelegging for jordbruk i tettbebygd bosituasjon. Dette er entrend som på nettlogger verden over gir seg utslag i større byer som London og New York, daenkeltmennesker her vil ha friskest og ferskest mulig grønnsaker. Videre er det flere av ordningene ivår reguleringsplan som kan kobles til innsiktene jeg har fått gjennom Heidegger-seminaret ved BAS.Ikke minst det individuelle prosjektets grep med å putte vindmøller og solceller på et stort flertall avbygningene som kan ha utbytte av det. Og hva spesifikt er mitt prosjekt i Laksevåg?
  11. 11. Laksevåg har en sentral kjerne av historiske trehus. De representerer både større forretningsgårderpå bymessige knutepunkt som gatehjørner eller ferjeterminalen og den gamle skolen. Men også småarbeiderboliger og klassiske lavblokker fra etterkrigstida er etter min mening viktige markører og børtas vare på. En sentral del av mitt konsept på prosjektet – er å ta eksisterende volumer, vinder ogvarme steder, som en ressurs. En innsikt med tanke på dette er de lokal og mikrometeorologiskeprinsipper om ly, varmemagasinering og tilgang til sollys. Fjellene Lyderhorn, Damsgårdsfjellet ogLøvstakken aktualiserer dette ytterligere.Mine hovedgrep som det illustreres ovenfor er å åpne det gamle elveløpet, bringe inn ekstrabebyggelse relativt skånsomt med strategier som ”ovenpå industribygninger” og ”imellomeksisterende boliger” og aktualisere 3 åpne steder mellom eksisterende og nye bygninger for årevitalisere Laksevåg som en bymessig arena. De ulike nye volumene kan kategoriseres som atrium,onfill, infill og solvegg. I tillegg opparbeider jeg 2 steder med park – og her kan det gjerne voksehusholdningsplanter som potet, bringebær eller tomat.Ved disse grepene er jeg overbevist om at Laksevåg kan få en utvikling mye mer i tråd medbærekraftige prinsipper. Både med tanke på sosiale forhold og bærekraft i forhold til våre naturligeomgivelser. Etter min mening handler det om å se naturen, og se den som en del av oss og vårhverdag. Bare slik kan vi riktig erfare den, i et mye videre og viktigere perspektiv enn at vi blir våte avregnet fra oven.Heideggers påpekning av vår angstAvslutningsvis syns jeg det passer å trekke inn angstbegrepet til Heidegger. Sentral i hans filosofi erogså poenget med at vi mennesker har en angst, vi har en angst knyttet til at vi skal forgå tilbake i dervi kommer fra. Goethe utvikler begrepet om lethe – vi skal alle tilbake til der vi kommer fra.Det må vi bare finne oss i. Ikke rømme inn til Playstation og teknikkens hjelpemidler i alle densfasetter. Og hva kan arkitekturen gjøre for oss?Jeg velger å si det med den nederlandske arkitekten Aldo van Eyck. Han sier “Architecture need notdo more, nor should it ever do less – than assist man´s homecoming”.

×