Utdanning for morgendagens arbeidsmarked

664 views

Published on

Innledning på landsmøte i Fremskrittspartiet 21. april 2012

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
664
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
5
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Utdanning for morgendagens arbeidsmarked

  1. 1. Utdanning for morgendagens arbeidsmarked- hvordan kunnskap, teknologi og innovasjon forandrer spillereglene Paul Chaffey, Abelia
  2. 2. Noen spørsmål:• Hvor mye skjer på 20 år?• Tradisjonelle klynger eller ufødte kunnskapsbedrifter?• Hvor fort er fort? Hvem blir truffet av «the next iTunes-moment"?• Hvorfor trenger vi egentlig realfag?• Kan skolen bidra på en bedre måte?
  3. 3. Ikke så lenge siden 1990, men det harskjedd litt siden:• Internett• Mobiltelefoner• Sovjetunionen borte• Kina, India, Brasil…• 27 land i EU• TV2• Råvareprisfall og comeback• Fødselspermisjoner• Norge ble flerkulturelt• Kunnskapstjenester
  4. 4. Hva slags jobber?
  5. 5. Offshore Maritim oil and policies gas industry Ship design Human Specialized resource Maritime educationEfficient ship yards servicesfisheries Fra næringsklynger til Advanced Maritime R&D SHIPPING ship equip- ment knowledge hubs Shipping Logistics Maritime Effective systems finance Ports and IT terminals Shipping Shipping brokers management Shipping insurance Environm Shipping ental classificati standards on services
  6. 6. • Tre globale kunnskapsnav: – Olje/gass – Maritim – Sjømat• Tre komplementære kunnskapsnæringer – Finans – IT – Kunnskapsbaserte tjenester
  7. 7. Hvor fort er fort?
  8. 8. The next iTunes moment • Bank • Musikk • Reiseliv • Kataloger og kart • Aviser • Olje og gass • Film • TV • Utdanning • Helse • Omsorg
  9. 9. Fire innovasjonsområder: • Pasientjournaler og informasjons- systemer • Visualiserings- teknologi • Genetisk kartlegging • Omsorgsteknologi i hjemmet
  10. 10. • 20-25% av arbeidstiden brukes til å lete• Det finnes teknologi• Det finnes lignende utfordringer i andre bransjer• Hvordan frigjør vi hoder og hender?
  11. 11. Mobil ultralyd
  12. 12. Enten/eller utfordringen:100% sykehjem eller 5% hjelp hjemme• Det bør ikke være et mål å bygge flest mulig sykehjemsplasser• Sykehjem koster 850 000 kroner i året i drift, fire millioner i investering• Behov for å produktifisere «sikkerhetspakker» som tydeliggjør hva man får for ulike beløp
  13. 13. Skalerbarhetsutfordringen:- hvem svarer i den andre enden? • Fallsensorer • Fuktsensorer • GPS • Monitorering • Alarmer • Men hvor skal vi plugge inn utstyret?
  14. 14. Tre grunner til at realfag erviktigere enn før:1. Vi trenger forskningsbasertspisskompetanse på realfag for å væreledende på innovasjon
  15. 15. Fra Statfjord til Snøhvit Statfjord: • Tre store plattformer med 620 personer på jobb • Har produsert olje og gass for over 1000 mrd kroner • Verdensledende teknologi på 70-tallet Snøhvit: • Første utbygging uten installasjoner på overflaten • Fjernstyring fra landanlegg 140 km unna • Verdensledende på 2000- tallet
  16. 16. Neste etappe… • Integrerte operasjoner • Semantisk interoperabilitet • Trådløs kommunikasjon under vann • Plattform på havbunnen • Bore fra land
  17. 17. Tre grunner til at realfag erviktigere enn før:2. Vi trenger ansatte i arbeidslivet medhøyere kompetanse i realfag ogteknologi enn før
  18. 18. Kompetanse i eldreomsorgen:Trenger vi en «teknoterapeut»?• Strategisk: vurdere overordnet innretning på løsninger og virkemidler• Prosjekter: vurdere om man har utnyttet mulighetene• Individuell: vurdere hver enkelt brukers behov
  19. 19. Tre grunner til at realfag erviktigere enn før:3. Deltagelse i demokratiet vårt kreverkunnskap om realfag
  20. 20. For mye på en gang? 1. Nasjonsbygging og dannelse 2. Opplæring av hver enkelt til et yrke i arbeidslivet 3. Bygge ned sosiale skiller i samfunnet 4. Sørge for at landet har kompetanse til å konkurrere globalt
  21. 21. Noen ønsker• Ansvarlige skoler som lytter til næringsliv og myndigheter, men selv tar ansvaret for kvalitet, fagtilbud, strategier og innovasjonsprosesser• Konkurranse mellom skolene om studentene for å sikre fleksibilitet, kvalitet nødvendig omstilling.• Offentlige rammer og insentiver som innrettes slik at vi holder høy kvalitet og når noen overordnede kapasitetsmål, men unngår unødig detaljstyring• Insentiver for å få til en kraftfull satsing på livslang læring tilpasset individenes og virksomhetenes behov

×