Ndla futurelab 30 aug 2011

733 views

Published on

Innledning på seminar for NDLA
Venue: Kristiansand
Date: 30 Aug 2010

  • Be the first to comment

Ndla futurelab 30 aug 2011

  1. 1. NDLA Future(Lab) - til evigheten og forbi Kristiansand, 30.8.2011 Øystein Johannessen Chief Strategy Officer, Cerpus AS Fellow, Education Impact oysteinj@cerpus.com 1tirsdag 30. august 2011
  2. 2. Dagens tekst (JOH 30.08) Fremtidens skole - hvilken skole? Kunnskapsgrunnlag: Skola 2021 Digitale læremidler: fra stillstand til innovasjon Kunnskapsgrunnlag: OECD (ymist), Rambøll Teknologitrender - fra enfold til mangfold Digital kompetanse og teknologibasert innovasjon Slides:  h*p://slideshare.net/oysteinj/ 2tirsdag 30. august 2011
  3. 3. Tidsskjema • 10:15-­‐11:15:  Innledning  .l  tema  1-­‐3 • 11:15-­‐12:00  Gruppearbeid • 12:00-­‐13:00  Lunsj • 13:00-­‐13:30  Gruppearb  forts. • 13:30-­‐14:00  Tilbakemelding  fra  gruppene • 14:00-­‐14:20  Innledning  tema  4 • 14:20-­‐15:00  Plenum  og  avslutning 3tirsdag 30. august 2011
  4. 4. Egenpresentasjon • TromsøguE • Tyskfilolog • UH-­‐sektoren  fra  1989 • Fjernundervisning  på  90-­‐tallet • Den  norske  filmskole  1997 • Kunnskapsdepartementet  1999-­‐2011 • OECD  2009 • Idag:  Cerpus  AS  +  Educa.on  Impact 4tirsdag 30. august 2011
  5. 5. Reiseglorie? 5tirsdag 30. august 2011
  6. 6. Bakteppe:  Digital  kompetanse • IKT  over  alt,  eEer  hvert  også  i   sta.s.kkene • Administra.ve  og  teknologiske  gevinster   («efficiency») • Pedagogiske  gevinster  («effec.veness») • Oppdatering  av  skolens   samfunnsoppdrag 6tirsdag 30. august 2011
  7. 7. Digital  kompetanse  2003 7tirsdag 30. august 2011
  8. 8. Digital  kompetanse  anno  2004-­‐2005 • Digital  kompetanse  består  både  av  IKT-­‐ferdigheter,  ;lsvarende   det  å  lese,  skrive  og  regne,  og  mer  avanserte  ferdigheter  som   sikrer  en  krea;v  og  kri;sk  bruk  av  digitale  verktøy  og  medier.   IKT-­‐ferdigheter  omfa@er  det  å  ta  i  bruk  programvare,  søke,   lokalisere,  omforme  og  kontrollere  informasjon  fra  ulike   digitale  kilder.  Kri;sk  og  krea;v  bruk  fordrer  også  evnen  ;l   evaluering,  kildekri;kk,  fortolkning  og  analyse  av  digitale   sjangre  og  medieformer.(PfDK,  2004) • Digital  kompetanse  er  ferdigheter,  kunnskaper,  krea;vitet  og   holdninger  som  alle  trenger  for  å  kunne  bruke  digitale  medier   for  læring  og  mestring  i  kunnskapssamfunnet  (ITU:  Digital   skole  hver  dag,  2005) 8tirsdag 30. august 2011
  9. 9. Den  digitale  kompetansepyramide Kilde:  Rolf  Baltzersen,  2009 9tirsdag 30. august 2011
  10. 10. Hva  er  innovasjon? 10tirsdag 30. august 2011
  11. 11. Innovasjonsprosesser  i  dag • Sosiale  prosesser • Offentlig  og  privat  sektor • Systemisk  innovasjon • Syklisk  natur • Helhet  og  sammenheng • Utdanning  og  innovasjon  -­‐  gjensidig  forhold • Kunnskap  spiller  en  nøkkelrolle • Kilde:  OECD  Innova;on  Strategy,  2010 11tirsdag 30. august 2011
  12. 12. Teknologibasert  innovasjon:  Hva  har  vi   lært? • Ubalanse  mellom  investeringer  (infrastruktur,   innhold,  lærerkompetanse)  og   kunnskapsbasen • Spenning  teknologi  -­‐  pedagogikk • Akse  radikal  -­‐  inkrementell  innovasjon • Komplekse  tema  som  krever  en  bredspektret   og  flerfaglig  .lnærming • Kilde:  Inspired  by  Technology  -­‐  Driven  by  Pedagogy  (OECD,  2010) 12tirsdag 30. august 2011
  13. 13. Hva  har  vi  lært?  (ii) • «Nye»  forskningsdisipliner  må  på  banen • Pågående  arbeid  om  vurdering  er  avgrenset  .l   digital  kompetanse • Behov  for  sosial  dialog  med  alle  interessegrupper • Forskning  må  «overseEes»  .l  meningsfylt  kunnskap   for  bedre  praksis • I  hvilken  grad  blir  forskningsbasert  kunnskap  faset   inn  i  lærernes  utdanning  og  praksis? 13tirsdag 30. august 2011
  14. 14. d i 2009 (figur 1): 9. trinn 5 76 13 6rer at de bruker datamaskin VG2 19 34 46 Rikets  .lstand 0% 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % t og 1 prosent (7. trinn og 9.10 timer eller mer. Aldri < 3 timer 4-9 timer > 9 timerært en tydelig økning i antallskinen mer enn 4 timer hver FIGUR 2 PROSENTANDEL ELEVER SOM BRUKER DATAMASKINarer at de bruker datamaski- OFTERE ENN 4 (FIRE) TIMER PER UKE PÅ SKOLEN Utvikling i andel fra 2003 til 2009ent på 7. trinn og 19 prosent 80 n 4 timer eller mer per uke. 70 e elevgruppen i forhold til 60evene på 7. trinn og 9. trinn r i uken. 50 40oner i tidsbruk mellom elever, 30mye tid elevene bruker på 20 10regående skole brukte mer 0g skoleuke enn elever på 7. og 2003 2005 2007 2009 . Figur 2 viser hvor stor andel 7. trinndatamaskin, 4 timer eller mer 9. trinn7 og 2009. Det har vært en VG2ole som bruker datamaskinen FIGUR 3t i 2003 til 76 prosent i 2009). PROSENTANDEL ELEVER SOM BRUKER DATAMASKIN OFTEREer datamaskin mer enn 4 timer ENN 4 (FIRE) TIMER PER UKE TIL SKOLEARBEID UTENFOR SKOLEN Utvikling fra 2005 til 2009 14til 21 prosent), men vi ser en tirsdag 30. august 2011
  15. 15. Kvinne 41 41 18 23 prosent). For begge disse klass VG2 Mann 28 44 28 fra 2007 til 2009, fra 16 prosent ti prosent til 15 prosent på 7. trinn. Rikets  .lstand Lite: 0-3 t uke 0 20 Middels: 4-9 t uken 40 60 Mye: over 9 t uken 80 100 En mulig forklaring kan være at s i 2009 ikke krever IKT i samme g FIGUR 5 BRUK AV IKT TIL UNDERVISNINGSFORMÅL bakgrunn i at Kunnskapsløftet ve Prosentandel lærere som bruker IKT i undervisningen mer enn 4 timer i uken med fagene. Utvikling per trinn, 2005-2009, tall i prosent Læreres bruk av data > Lærere på videregående rapporte til undervisning sammenlignet m > 12,5 prosent av lærere i videreg enn 13 timer i uken. > Lærere på 9. trinn rapporterer maskin i undervisningen i 200 trinn har passert lærere på 9. tr Resultater fra ITU Monitor 2009 bruker datamaskin oftere enn lær bruker nesten hver tredje mannli lærer i VG2 datamaskin i undervi Videre finner vi på VG2 at 12,5 % mer enn 13 timer i uken. TABELL 1 UKENTLIG ELLER OFTERE BRUK AV DATAMASKIN I NORSK, SAMFUNNSFAG, ENGELSK, NATURFAG OG MATEMATIKK ITU Monitor 2009 Ser vi på utviklingen over tid (figu FAG 7. trinn 9. trinn VG2 som bruker datamaskin i underv 15 Norsk 38,2 40,9 73,5 ser vi at lærere på 7. trinn har økttirsdag 30. august 2011 Samfunnsfag 29,1 22,5 45,7 ikke har økt bruken. Vi finner ogs
  16. 16. Resultat bruker d Rikets  .lstand bruker n lærer i V Videre fi mer enn TABELL 1 UKENTLIG ELLER OFTERE BRUK AV DATAMASKIN I NORSK, SAMFUNNSFAG, ENGELSK, NATURFAG OG MATEMATIKK ITU Monitor 2009 Ser vi på FAG 7. trinn 9. trinn VG2 som bru Norsk 38,2 40,9 73,5 ser vi at Samfunnsfag 29,1 22,5 45,7 ikke har Engelsk 25,2 23,9 46,7 like kraf Naturfag 20 22,5 14,1 Matematikk 17,4 14,3 25,9 Hvis vi s mer diss 7. trinn r mens bå Vi må de ulikheter 16tirsdag 30. august 2011 datamas
  17. 17. Monitor  2010 • IKT  er  mer  utbredt  i  VGO  enn  grunnskolen • Forskjellen  mellom  aldersnivåene  har  økt  fra  2003   .l  i  dag. • Store  variasjoner  mellom  skoler,  trinn  og  elever   (gjelder  både  elever  og  lærere • IKT  brukes  hyppigst  i  norsk.  Skriving  er  den  hyppigst   forekommende  ak.vitet. • Tidligere  monitor-­‐undersøkelser  tyder  på  store   forskjeller  mellom  elever  mht  bruk  av  datamaskin 17tirsdag 30. august 2011
  18. 18. Monitor  2010 • Forskjellene  ser  ut  .l  å  samvariere  med   skoleprestasjoner  og  andre  faktorer  (SES) • Elevenes  digitale  kompetanse  påvirkes  av  den   enkelte  skoles  satsing  på  IKT. • Skoler  med  IKT-­‐ansvarlig  i  full  s.lling  viser  høyere   bruk  av  IKT  i  fagene  enn  skoler  uten  IKT-­‐ansvarlig  i   full  s.lling. 18tirsdag 30. august 2011
  19. 19. Digitalt  innfødte 19tirsdag 30. august 2011
  20. 20. Lex  JOH  (NKUL  2011) • «Vi  er  jo  vante  Tl  å  adressere  pedagogisk   kompleksitet....vi  kan  alle  vår  Vygotsky,   Maslow.....»   • «..men  evner  vi  i  samme  grad  å  adressere   den  teknologiske  kompleksiteten,  dersom  vi   ønsker  at  utdanningssystemet  Tl  fulle  skal   klare  å  dra  veksler  på  det  pedagogiske   potensial  som  ligger  i  digitale  medier? 20tirsdag 30. august 2011
  21. 21. Lex  JOH • «E]er  min  vurdering  er  svaret  nei,  og  det  er   en  intellektuell  og  systemisk  unnlatelse  som   skaper  et  glasstak  som  hindrer  oss  å  ta  IKT  i   norsk  skole  Tl  neste  nivå». 21tirsdag 30. august 2011
  22. 22. Horizon-­‐rapporten • Teknologier • Nøkkeltrender • KriTske  u`ordringer • Metode 22tirsdag 30. august 2011
  23. 23. 2011  Horizon  Report  K12  (2010): Teknologier • 1  år  eller  mindre – Cloud  CompuTng  (Cloud  CompuTng) – Mobiles  (CollaboraTve  Environments) • 2-­‐3  år – Game-­‐Based  Learning  (Game-­‐Based  Learning) – Open  Content  (Mobiles) • 4-­‐5  år – Learning  AnalyTcs  (Augmented  Reality) – Personal  Learning  Environments  (Flexible  Displays) 23tirsdag 30. august 2011
  24. 24. Teknologi:  1  år  eller  mindre • Cloud  CompuTng – Distribuert  datalagring  og  kapasitet – Lavterskel  -­‐  lavkost – Flere  applikasjoner  -­‐  insTtusjonell  effekTvitet – Nye  Tlnærminger  Tl  "personlig  bruk",  ref  1-­‐1 • Mobiles – Mobile  telefoner,  applikasjoner  og  ne]verk – Smartphones  og  iPads  -­‐-­‐>  mer  avanserte  applikasjoner – Lagring,  dokumentasjon  og  feltarbeid 24tirsdag 30. august 2011
  25. 25. Teknologi:  2-­‐3  år • Spillbasert  læring – Lang  historikk,  langsomt  gjennombrudd – Mange  subgenre,  bl  a  MMO  og  Serious  Games – Mestring,  problemløsning,  samarbeid,  rollespill,   simulering – Fagspesifikke  spill  på  vei  inn • Open  Content – Konvergens  av  fri  programvare,  åpent  innhold  og  re-­‐mix-­‐ kulturen – Deling  og  bearbeiding  av  innhold.  Dele  praksis 25tirsdag 30. august 2011
  26. 26. Teknologi:  4-­‐5  år • Learning  AnalyTcs – Tolking  av  sammensa]e  datase]  om  elevers  fremdrim   (progresjon)  i  læringsløp – Fra  enkle  Tl  avaserte  datase],  datafangst – Tidlig  innsats  -­‐  Tlpasset  opplæring   • Personal  Learning  Environments – Systemer  som  muliggjør  individuell  eller  gruppebasert   læring.   – Stor  fleksibilitet.  Design  basert  på  individuelle  behov – Teknologibruk  Tlpasses  individets  preferanser  og  behov 26tirsdag 30. august 2011
  27. 27. Eksempler  fra  rapporten • Wikibooks • Mobil  matemaTkk  i  Sør-­‐Afrika • The  Capstone  Project • Videoer  fra  CoSN  Toolkit 27tirsdag 30. august 2011
  28. 28. Ser  vi  rikTg  horisont? • Ikke  rakeporskning.  Ingen  bibel • Amerikanisert  teknologiopTmisme? • Treffsikkerhet:  Rapporten  treffer  rimelig  godt  på   kortere  Tdshorisonter • Få  teknologier  velges  ut  innenfor  et  stort   teknologisk  mangfold • Vanskelig  å  treffe  disrupTve  teknologier • Eksempelbase  og  pedagogisk  relevans  er  vikTge   kvaliteter  ved  rapporten 28tirsdag 30. august 2011
  29. 29. Digitale  læremidler 29tirsdag 30. august 2011
  30. 30. VikTg  kilde:  Jan  Hylén 30tirsdag 30. august 2011
  31. 31. Giving  Knowledge  for  Free  (OECD  2007) • Frie  læremidler  i  UH  -­‐  utspring  i  åpenhetskultur  i   (deler  av)  sektoren. • Tema:  IPR,  Kost/ny]e,  Drivere/barrierer,  Tlgang  og   bruksvennlighet • Ome  brukt  som  supplement  i  undervisning • U`ordringer • Kvalitet  og  relevans • IPR • Økonomisk  bærekram  (inntektsmodell  m.v.) 31tirsdag 30. august 2011
  32. 32. Beyond  Textbooks  (OECD  2009) • IniTering • Minimal  involvering  av  interessenter • Svært  begrenset  anvending  av  forskning • Implementering   • Lite  bruk  av  piloter • Lite  fokus  på  organisatoriske  spørsmål • Oppskalering • Grensekostnadene  for  nye  brukere  er  nær  null • LangsikTg  bærekram  og  finanisering  er  et  nøkkelspm • Eksempler  på  grasroTniTaTv  har  bli]  kommersialisert  -­‐   motvillig 32tirsdag 30. august 2011
  33. 33. Beyond  Textbooks  (OECD  2009) • Oppfølging  og  evaluering • Oppfølging  skjer  gjennom  webstaTsTkk,  Tlbakemelding  fra   brukerne  (usystemaTsk)  og  markedsstaTsTkk • Formaliserte  evalueringer  er  lite  vanlig • Bruk  av  formalisert  kunnskap  (explicit  knowledge) • Kunnskapsbasen  på  90-­‐tallet  var  svak • Minimale  innsatser  for  å  styrke  kunnskapsbasen • RelaTv  liten  anvendelse  av  formulert  kunnskap  i   innovasjonsprosessen 33tirsdag 30. august 2011
  34. 34. Beyond  Textbooks:  Pådrivere  for   innovasjon • EffekTv  e]erspørsel  fra  skolen • Offentlig  finansiering  Tl  utviklingsprosjekt  og   offentlige  utlysninger • Nasjonal  plaporm  for  å  vise  frem  ressurser  og   finne  partnere • «Intraprenører»  hos  myndigheter  og  eiere • Le]  Tlgjengelig  informasjon  om  eksisterende   digitale  læringsressurser 34tirsdag 30. august 2011
  35. 35. Rambøll-­‐evalueringen  av  NDLA  (2009)   • Som prosjekt er dessuten NDLA unikt; ingen andre steder har man hatt tilsvarende ambisjon om innkjøp og utvikling av frie læremidler fra bunnen av. Dette innebærer at mulighetene til å feile er tilstede på lik linje med muligheten for læring. Slik vi vurderer NDLA har prosjektet vært innom begge disse dimensjonene, men det ser ut til at negative erfaringer enten har resultert i endret praksis, eller justeringer av organisasjonen, noe som i sin tur reduserer muligheten for å gjenta feilen. Aktørene i NDLA virker slik sett i stand til å lære av egnes og andres erfaringer i prosjektet, noe som viser et samlet lærings- og forbedringspotensial som kjennetegner en lærende organisasjon.(s 9 i rapporten) 35tirsdag 30. august 2011
  36. 36. Rambøll-­‐evalueringen  av  NDLA  (2009)   • Trekker  kvalitetstenkingen  e]  steg  videre • Ressursene  ikke  godt  nok  utviklet  Tl  å   skape  interesse • Det  pedagogiske  personales  kompetanse   Tl  å  ta  i  bruk  ressursene  er  avgjørende • Satsing  på  NDLA  krever  et  tydelig   brukerperspekTv • Kvalitetssikring  bør  oppre]holdes 36tirsdag 30. august 2011
  37. 37. Rambøll-­‐evalueringen  av  NDLA  (2009)   • Øke  volumet  av  Tlgjengelige  ressurser • Dekontekstualiserte  eller   kontekstualiserte  ressurser? • Målgrupper  for  ulike  ressurser  bør   klargjøres • Savner  roadmapping  («kart»)  over   Tlgjengelige  ressurser 37tirsdag 30. august 2011
  38. 38. Oppsummert:  Noen  sentrale  u`ordringer • Svak  innovasjonskultur  i  skolen? • Teknologisk  mangfold  og  kompleksitet • Forskjeller  mellom  fag,  skoler  og  kohorter • Ujevnt  kunnskapsgrunnlag  mht  digitale  læremidler  og   læringsprosesser.   • Hvem  tar  lederrollen/er  garanTsten  for  innovasjon  på   NDLAs  område? • Hvordan  påvirker  ny  teknologi  og  innovasjonsbehov   NDLAs  rolle  og  oppdrag? 38tirsdag 30. august 2011
  39. 39. Gruppearbeid • 5  grupper • Hver  gruppe  velger  en  leder  og  en  skrivar.  Skrivaren  legger   gruppens  «produkt»  inn  på  annotate.ndla.no • Spørsmål: • Hvordan  kan  nye  teknologier  berike  ressursene  i  di]  fag  og  for   NDLA  som  helhet? • Hvordan  kan  fagene  og  NDLA  jobbe  mer  systemaTsk  med   innovasjon? • Hva  er  DITT  bidrag  for  et  mer  innovaTvt  NDLA? • Hvordan  kan  innovasjon  og  ny  teknologi  styrke  måloppnåelse  mhp   prioriteringene  for  2012? 39tirsdag 30. august 2011
  40. 40. Skolens  u`ordringer   40tirsdag 30. august 2011
  41. 41. Skolens  u`ordringer   41tirsdag 30. august 2011
  42. 42. Skolens  u`ordringer   42tirsdag 30. august 2011
  43. 43. Skolens  u`ordringer   43tirsdag 30. august 2011
  44. 44. Skolens  u`ordringer   44tirsdag 30. august 2011
  45. 45. Skolens  u`ordringer   45tirsdag 30. august 2011
  46. 46. Skolens  u`ordringer   46tirsdag 30. august 2011
  47. 47. Skolens  u`ordringer   47tirsdag 30. august 2011
  48. 48. Skolens  u`ordringer   48tirsdag 30. august 2011
  49. 49. Skolens  u`ordringer   49tirsdag 30. august 2011
  50. 50. Norske  endringsbilder • Friskoler • Færre  grendeskoler • Gra.s  læremidler  opphører • Strengere  opptakskrav  .l  lærerutdanning • Økt  fokus  på  «Ordnung  muss  sein» • FriE  skolevalg  som  gjennomgående  prinsipp • «De-­‐schooling»  (Ivan  Illich:  Deschooling  Society,   1971) 50tirsdag 30. august 2011
  51. 51. NDLA: Til evigheten og forbi 51tirsdag 30. august 2011
  52. 52. NDLA: Til evigheten og forbi 51tirsdag 30. august 2011

×