Ict In Norwegian Ed Uddannelsesforum

922 views

Published on

Uddannelsesforum 2009
Odense, 03 Nov 2009
Venue: Odense Congress Centre

Published in: Education, Business
  • Be the first to comment

Ict In Norwegian Ed Uddannelsesforum

  1. 1. Organisation for Economic Co-operation and Development 1 1 (OECD) ICT in Norwegian Education: Strategies and Challenges Øystein Johannessen CERI, OECD
  2. 2. 2 2 Dagens tekst r Norske IKT-strategier r IKT-strategiske tiltak og prioriteringer r Utfordringer for fremtiden r Dokumentasjon: r www.slideshare.net/oysteinj r http://oysteinj.typepad.com
  3. 3. 3 3 Hvorfor IKT i utdanning? Ì Støtte økonomisk utvikling Ì IKT inngår i reformarbeid i utdanningssektoren Ì Støtte skoleutvikling, skoleledelse og bedre administrasjon Ì Kilde: Kozma, 2008
  4. 4. 4 4 IKT-strategiske byggeklosser Ì Infrastruktur -> tekniske ressurser Ì Lærerutdanning (grunnutdanning og videreutdanning) Ì Teknisk støtte  Infrastruktur og programvare  Integrasjon av IKT i fagene Ì Endringer i pedagogikk og læreplaner Ì Innholdsutvikling Ì (Kozma 2008)
  5. 5. 5 5 Norske IKT-planer Ì Egne planer frem til slutten av 2008. Nå integrert i overordnede planer og styringsdokumenter Ì Infrastruktur --> kompetanse og innhold --> syntese og helhet Ì Fra individ til system
  6. 6. 6 6 Kvalitet i norsk skole - mål Ì Lære mer Ì Fullføre Ì Mestre og trives Ì Viktigste satsinger  Tidlig innsats  Styrket lærerkompetanse  Oppfølging av resultater  Ledelse og veiledning
  7. 7. 7 7 IKT er integrert i norske læreplaner • Grunnleggende ferdigheter i alle fag på alle nivå: Lese, skrive, regne, muntlig språkferdighet, bruke digitale verktøy • Læreplanene for fag er organisert i kompetansemål for ulike fag/trinn • Lærerne har frihet i valg av metode • Grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy: – Verktøy (simulering, beregning etc) – Produksjon, eleven som medskaper – Genreforståelse og kritisk bruk av IKT – Digitale kunnskapskilder
  8. 8. 8 8 Digitale ferdigheter i naturfag Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registreriag, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger.
  9. 9. 9 9 Samfunnsfag - kompetansemål • Digitale ferdigheter: ”…gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevantinformasjon om faglege tema.” • 4. klasse: Bruke bilder, film og andre kilder for å fortelle om viktige landskap oglandskapsformer i Norge. • 7. klasse: Lage visuelle framstillinger av to eller flere tidlige elvekulturer gjennom bruk av digitale verktøy (Historie) • 10. klasse: Søke etter og velge ut kilder, vurdere dem kritisk, og vise hvordan ulike kilder kan gi forskjellige framstillinger av historie
  10. 10. 10 10 Kunst og håndverk - kompetansemål
  11. 11. 11 11 Dagens IKT-strategiske prioriteringer • Senter for IKT i utdanningen fra 2010 • IKT er integrert i kompetanseløpene • Vurderer nasjonale prøver/kartleggingsprøver i digitale ferdigheter • Kvalitetsprinsipper for digitale læringsressurser • Feide (Felles elektronisk identitet) rulles ut i skolen
  12. 12. 12 12 Senter for IKT i utdanningen • Sammenslåing av ITU, Uninett ABC og utdanning.no • Budsjett 2010: 85 mill NOK • Mål (utvalg) – Utvikle og spre forskningsbasert kunnskap – Fremme digital dømmekraft og jobbe for universell utforming av IKT – Styrke digital kompetanse hos elever, lærlinger og studenter uavhengig av bosted og sosial bakgrunn – Styrke arbeidet med innføring og faglig bruk av IKT – Bidra til at IKT blir en pådriver for pedagogisk innovasjon – Følge opp arbeidet med Feide – Samle og tilgjengelig info om utdanning og yrker
  13. 13. 13 13 ITU Monitor 2009: Elevers tidsbruk
  14. 14. 14 14 ITU Monitor 2009: Læreres tidsbruk
  15. 15. 15 15 Regional undersøkelse om IKT i skolen
  16. 16. 16 16 Regional undersøkelse (cont.)
  17. 17. 17 17 Regional undersøkelse (cont.)
  18. 18. 18 18 IKT i skolen: Sentrale utfordringer • What works: Om IKT og kvalitet • Myte eller realitet: Om New Millenium Learners • Innovasjon og implementering
  19. 19. 19 19 IKT og kvalitet: Hva vet vi • Ikke mulig å etablere statistisk signifikant mellom IKT og bedre læringsutbytte --> mangel på metoder og studier. • Impact 2 (UK 2002): Positive sammenhenger i noen fag • Uventede sammenhenger som ikke lar seg forklare (PISA 2003 og 2006) • Studier av enkeltfaktorer (bredbånd, interaktive tavler) viser som regel positive sammenhenger • Elearning Nordic2006: Opplevde positive effekter
  20. 20. 20 20 Becta's oppsummering • Overall, there is a strong body of evidence linking the use of technology to improvements in learning and outcomes for learners. The relationship is not a simple one. Time taken to embed the use of technology, school-level planning and learner competency and focus of use, and link to models of learning, are all important in mediating the impact of technology on outcomes. • Kilde: Becta, Evidence in the impact of technology on learning and educational outcomes, 2009
  21. 21. 21 21
  22. 22. 22 22 Cognitive skills Social values and lifestyles development •Visual-spatial skills •Media competition •Non verbal intelligence •Effects of video-games •Collecting evidence in other areas •Socialisation in the third space: •Growing importance of informal learning Educational achievement •Unexpected new evidence •The threshold phenomenon 22
  23. 23. 23 23
  24. 24. 24 24
  25. 25. 25 25
  26. 26. 26 26 Hva har vi lært? – IKT er et virkemiddel for å støtte læringsstrategier og læringsutbytte – Kontinuitet og langsiktighet – IKT-strategisk helhet: Læreplaner, leder- og lærerkompetanse, vurdering/eksamen – Praksis – FoU – Policy: Mediatører er viktige – Kunnskapsdannelse, kunnskapsspredning og veiledningsbehov – Innovasjon fra innsiden – Implementeringsstrategiene må være helhetlige og robuste
  27. 27. 27 27 Innovasjon og implementering Ì Innovasjon fra innsiden  Drevet frem av engasjerte lærere i fagene  Identifisere “innovasjonssoner” i fagene --> hvilket deler av faget er godt egnet for IKT-drevet innovasjon?  Lærende Netttverk et mulig virkemiddel Ì Robuste implementeringsstrategier  Ta hensyn til kompleksitet i utvikling og implementering av IKT-strategier  Viktig å minimere teknologistøy på grunn av utstyr som ikke virker  Gi rom for lærere som vil prøve ut nye ting
  28. 28. 28 28 Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) Thank you More info at www.oecd.org/edu/nml

×