Hvordan kan Wikipedia brukes som bakgrunn for lederartikler? Av Olav Bergo Bergensavisen
Hvem er jeg? <ul><li>Forsker ved Norsk Regnesentral (1971-75). </li></ul><ul><li>Sjefredaktør og adm dir for Bergensavisen...
 
Wikipedia har størst verdi for glokale redaksjoner (global/lokal) <ul><li>Foreløpig! </li></ul><ul><li>Facebook styrker sv...
Hvorfor? Fordi:  <ul><li>Wikipedia er lite utviklet på lokalt innhold, med noen glitrende unntak. </li></ul><ul><li>En lok...
Hvordan? Slik: <ul><li>Wikipedia er et godt verktøy for raskt å bekrefte/avkrefte det vi tror vi vet: </li></ul><ul><ul><l...
Et eksempel: <ul><li>BAs hovedleder torsdag 2 april 2009 om det kommende møtet i G20-gruppen om et felles opplegg for å ko...
 
Bakgrunn fra Wikipedia <ul><li>G20 </li></ul><ul><ul><li>Forrige møte </li></ul></ul><ul><ul><li>Medlemsland </li></ul></u...
Noen andre kilder: <ul><li>Downing street 10 (Number10.gov.uk) </li></ul><ul><li>Economist (economist.com) </li></ul><ul><...
Hvorfor er Wikipedia nr 1? <ul><li>Fordi kunnskapen er oversiktlig, lett tilgjengelig og aggregert på ulike måter. Ofte go...
Når er Wikipedia upålitelig?  <ul><li>Faktaområder der det skjer hyppige endringer og Wikipedia ikke . </li></ul><ul><li>F...
Når er andre bedre egnet? <ul><li>Dialog med nyhetskilder og/eller publikum </li></ul><ul><li>Faktasjekk eller redaktørvur...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Hvordan Kan Wikipedia Brukes Som Bakgrunn For Lederartikler

355 views

Published on

Slideshow to be used at Wikipedia Academy, 13th October 2009 in Bergen, Norway.

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
355
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
3
Actions
Shares
0
Downloads
2
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Hvordan Kan Wikipedia Brukes Som Bakgrunn For Lederartikler

  1. 1. Hvordan kan Wikipedia brukes som bakgrunn for lederartikler? Av Olav Bergo Bergensavisen
  2. 2. Hvem er jeg? <ul><li>Forsker ved Norsk Regnesentral (1971-75). </li></ul><ul><li>Sjefredaktør og adm dir for Bergensavisen fra 1994-2009. </li></ul><ul><li>Medlem av ledelsen i A-pressen da pressegruppen ble omorganisert til konsern og kjøpte TV2. </li></ul><ul><li>Tillitsvalgt i Mediebedriftenes landsforening 1996-06. </li></ul><ul><li>Startet www.ba.no og www.bergen360.no. </li></ul><ul><li>Prosjektleder for A-pressen interaktiv 1997-2000, som startet pressegruppens øvrige nettaviser. </li></ul><ul><li>Styremedlem i bl a WAN, ENPA, NTB og ANB. </li></ul>
  3. 4. Wikipedia har størst verdi for glokale redaksjoner (global/lokal) <ul><li>Foreløpig! </li></ul><ul><li>Facebook styrker svake vennskap, Wikipedia styrker små redaksjoner med glokalt perspektiv. </li></ul><ul><li>Hvorfor? Hvordan? </li></ul><ul><li>Wikipedia har størst verdi som kunnskapskilde på områder der vi har overflatisk og ufullstendig kunnskap. </li></ul>
  4. 5. Hvorfor? Fordi: <ul><li>Wikipedia er lite utviklet på lokalt innhold, med noen glitrende unntak. </li></ul><ul><li>En lokal redaksjon har mye mer kunnskaper og bedre kilder til lokal kunnskap enn Wikipedia. </li></ul><ul><li>Men Wikipedia har rikt på innhold på: </li></ul><ul><ul><li>Geografi </li></ul></ul><ul><ul><li>Biografier </li></ul></ul><ul><ul><li>Tidens store spørsmål </li></ul></ul><ul><ul><li>Linker til andre nyhetskilder </li></ul></ul>
  5. 6. Hvordan? Slik: <ul><li>Wikipedia er et godt verktøy for raskt å bekrefte/avkrefte det vi tror vi vet: </li></ul><ul><ul><li>Fakta </li></ul></ul><ul><ul><li>Relevante aktører </li></ul></ul><ul><ul><li>Stavemåter </li></ul></ul><ul><ul><li>Historikk </li></ul></ul><ul><ul><li>Omriss av problemstillinger </li></ul></ul><ul><ul><li>Andre aktuelle kilder </li></ul></ul>
  6. 7. Et eksempel: <ul><li>BAs hovedleder torsdag 2 april 2009 om det kommende møtet i G20-gruppen om et felles opplegg for å komme gjennom finanskrisen. </li></ul>
  7. 9. Bakgrunn fra Wikipedia <ul><li>G20 </li></ul><ul><ul><li>Forrige møte </li></ul></ul><ul><ul><li>Medlemsland </li></ul></ul><ul><ul><li>Hovedaktører </li></ul></ul><ul><li>IMF </li></ul><ul><ul><li>Kinas stemmevekt </li></ul></ul><ul><ul><li>Aktuelle problemstillinger </li></ul></ul>
  8. 10. Noen andre kilder: <ul><li>Downing street 10 (Number10.gov.uk) </li></ul><ul><li>Economist (economist.com) </li></ul><ul><li>Spiegel online (spiegel.de) </li></ul><ul><li>New York Times (nytimes.com) </li></ul><ul><li>Det hvite hus (whitehouse.gov) </li></ul><ul><li>Det internasjonale pengefondet (imf.org) </li></ul><ul><li>OECD (oecd.org) </li></ul><ul><li>Verdensbanken (worldbank.org) </li></ul>
  9. 11. Hvorfor er Wikipedia nr 1? <ul><li>Fordi kunnskapen er oversiktlig, lett tilgjengelig og aggregert på ulike måter. Ofte god oversikt over andre kilder i link-listen. </li></ul><ul><li>Fordi tiden er knapp. </li></ul><ul><li>Fordi Wikipedia er faktapreget, og en lederartikkel søker å presentere fakta på en nøytral måte, men tilrettelegge for faktabaserte, poengterte og debattskapende vurderinger. </li></ul>
  10. 12. Når er Wikipedia upålitelig? <ul><li>Faktaområder der det skjer hyppige endringer og Wikipedia ikke . </li></ul><ul><li>Faktaområder som krever tett redaktørstyring. </li></ul>
  11. 13. Når er andre bedre egnet? <ul><li>Dialog med nyhetskilder og/eller publikum </li></ul><ul><li>Faktasjekk eller redaktørvurderinger. </li></ul><ul><li>www.bergen360.no </li></ul><ul><li>www.twitter.no </li></ul><ul><li>www.facebook.no </li></ul><ul><li>www.ba.no/skattelisten </li></ul><ul><li>www.google.no </li></ul><ul><li>www.regjeringen.no </li></ul>

×