VÅRHEIA2012   Nord Architects | Og arkitekter                                         [vårheia mulighetsstudium]   [bergen...
...I dette spennet,mellom forlengelsenav det urbane Bergenog den umiddelbarenærheten til flotte fjellog naturområder, er d...
NORDArchitects   Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + NordCopenhagen
innholdsfortegnelse             FORORD.......................................................................................
FORORD
NORDArchitects   Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + NordCopenhagen
Og Arkitekter og Nord Architects har sammen utarbeidet en visjon for etfremtidsrettet boområde med identitet i Indre Arna....
VISJON
1600-1800-tallet:                                                                     VESTLANDSK BYGGESKIKK OG TUNBEBYGGEL...
Lemstove og RøykstoveRøykstove og Lemstove-tradisjonen på Vestlandet eren flere hundre år gammelbyggeskikk, og handleti st...
EN FREMTIDSRETTET VISJON OG ET FOREGANGSPROSJEKT                                                                     Det v...
3 tim                                     8 min                                                                           ...
ANALYSE
Arna                                                                                                                      ...
Arna er den “drabantbyen” som ligger “nærmest”Bergen Sentrum sett i forhold til lokaltogets 8 minuttersreisetid fra Arna s...
Sti til Ytre Arna Sentrum, fotballbane etc                                                                     Bekk       ...
SOLFORHOLD                                                                    22.12.Vårheia ligger forholdsvis åpent til o...
NORDArchitects   Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + NordCopenhagen
7. Spredt: desentralisert planleggingsprinsipp   8. Rutenett: rutenett som planleggingsmetode                             ...
NORDArchitects   Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + NordCopenhagen
[vårheia mulighetsstudium]   [bergen kommune 2012]   [Og + Nord]ANALYSE                                                [si...
KONSEPT
SITUASJON                Forut for å omskape visjon, må vi forstå situasjon.                Å til få mest og best mulig ku...
Valuemap                         K       D                                 K             D                             C  ...
DELOMRÅDENE A-D OG 1-9                                  Delområdene er hver for seg kartlagt vurdert                      ...
Byggefelt                       2                                          3                                  4           ...
KONSEPT OG STRUKTUR                                                              Landskap til rekreativ og rekreerende bru...
Konsept / Struktur                                                                                      Ullberg Parken    ...
Atkomster                                                                                                                 ...
KNYTTE VÅRHEIA TIL ARNA STASJONEksisterende gang- og sykkelvei følgerE 39 150 m før den går under E39.Med økt trafikk på d...
K           D                                                                                                    C        ...
Bygningsstrukturene for fellesområdet/ senteret baserer seg på urbane typologierder hensikten er mulighet for privat og of...
DESIGNPARAMETRE             En nytolkning av det vestlandske klyngetun ligger til             grunn for utformingen av de ...
Design parametre Tunet er organisert rundt et            Offentlige funksjoner er sentralt                  Tunets bygning...
BEBYGGELSESTRATEGIERNår de prinsipielle designparameterne anvendes på delområdeneA-K, 1-10, og deres kvaliteter og potensi...
Forskjellige bebyggelsesstrategier                                                 Vei                                    ...
BYGNINGSTYPER
Tun og organisering                                                                                              Høyblokk ...
Graderte størrelser      Bergen Kommune har uttrykt at det ikke lenger skal bygges eneboliger i tradisjonell      forstand...
Atriumshus                             I utgangspunktet kjøper en en tomt         Innenfor tomten på 14 x 11,5 m har     D...
Metamorfose      Utgangspunktet          På tomten er      for det fleksible       det en mini-      atriumshuset er      ...
Mulige planløsninger                                                                              1 ETG.                  ...
Atriumhuset energiprinsipp                     Byggegrense                                   Delt vegg mellom to enheter f...
Rekkehus                                                                      Det typiske rekkehuset er en repitisjon av d...
Tunets organisering           “Piazzaen” - det lukkede           tunet. Dette gir et beskyttet           indre rom og pass...
Etasjehus                                                                      Etasjehuset kan organiseres på mange forskj...
Bygging i terrenget                  ATRIUMSHUS               REKKEHUS - M/UTLEIEHYBEL             ETASJEHUS              ...
Parkeringsløsninger                                                                      Parkering under blokk            ...
BYGNINGSTYPERHvert delområde og tundannelse kan nå møbleres med forskjellige          Skal det ikke bygges flere enebolige...
KONKLUSJONER
NORDArchitects   Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + NordCopenhagen
5 hovedfelt                                          Felt D          Felt B                            Felt K             ...
FASER                                                                     En etappevis utbygging skal både ivareta        ...
D         A                        AFase 1                   Fase 2                     D                                 ...
NORDArchitects   Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + NordCopenhagen
[vårheia mulighetsstudium]   [bergen kommune 2012]   [Og + Nord]KONKLUSJON                                             [si...
FELT A NORD Architects   Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + Nord Copenhagen
Snitt AA, 1:400 (A3)                       [vårheia mulighetsstudium]   [bergen kommune 2012]   [Og + Nord]               ...
FELT B NORD Architects   Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + Nord Copenhagen
Snitt KK, 1:400 (A3)Snitt BB, 1:400 (A3)       [vårheia mulighetsstudium]   [bergen kommune 2012]   [Og + Nord]           ...
FELT C NORD Architects   Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + Nord Copenhagen
Løsningsprinsipp for felt B-D                                [vårheia mulighetsstudium]   [bergen kommune 2012]   [Og + No...
FELT D NORD Architects   Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + Nord Copenhagen
Snitt DD, 1:1000 (A3)                        [vårheia mulighetsstudium]   [bergen kommune 2012]   [Og + Nord]             ...
FELT K NORD Architects   Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + Nord Copenhagen
Snitt K2, 1:1000 (A3)Snitt KK, 1:1000 (A3)                                     [vårheia mulighetsstudium]   [bergen kommun...
AREALOPPGAVE                                                                                                              ...
PARKERINGSDIAGRAM                                    Parkering langs vei                                    Felles parkeri...
ETTERORD
Først møter man shuttle-busstasjonen, kanskje med tilliggende                                                             ...
[vårheia mulighetsstudium]   [bergen kommune 2012]   [Og + Nord]                                                       [si...
Vi håper at vi gjennom vårt arbeid og med denne                                                                     muligh...
Prosjektgruppe            Mulighetsstudie Vårheia                 Parallelle oppdrag                            11087 /   ...
Bergen – 20.01.12Nord Architects | Og arkitekter          NORD          Architects   Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kom...
Rapport vårheia
Rapport vårheia
Rapport vårheia
Rapport vårheia
Rapport vårheia
Rapport vårheia
Rapport vårheia
Rapport vårheia
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Rapport vårheia

675 views

Published on

Parallelloppdrag for Bergen Kommune. Januar 2012.

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
675
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
6
Actions
Shares
0
Downloads
3
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Rapport vårheia

  1. 1. VÅRHEIA2012 Nord Architects | Og arkitekter [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] [side 1]
  2. 2. ...I dette spennet,mellom forlengelsenav det urbane Bergenog den umiddelbarenærheten til flotte fjellog naturområder, er detVårheia skal finne sinform...
  3. 3. NORDArchitects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + NordCopenhagen
  4. 4. innholdsfortegnelse FORORD...........................................................................................................................s.6 VISJON............................................................................................................................s.10 ANALYSE.........................................................................................................................s.16 KONSEPT.......................................................................................................................s.26 BYGNINGSTYPER......................................................................................................s.42 KONKLUSJON..............................................................................................................s.54 ETTERORD.....................................................................................................................s.74 [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] [side 5]
  5. 5. FORORD
  6. 6. NORDArchitects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + NordCopenhagen
  7. 7. Og Arkitekter og Nord Architects har sammen utarbeidet en visjon for etfremtidsrettet boområde med identitet i Indre Arna. Området er stort, kupert, og deter en utfordring å knytte boområdet til bydelssenteret Indre Arna. Å knytte den øvreog den nedre delen av ”Vårheia” sammen tror vi ikke nødvendigvis er oppnåelig.Kanskje en må erkjenne at de nedre deler innenfor planområdet vil være myenærmere Øyrane Torg og sentrum av Indre Arna enn de øvre delene. Vi har vektlagtå særlig arbeide med hvordan bebyggelsen kan virke romdannende og derigjennomskape en et nivå av sosial struktur mellom ”den ene” og ”de mange”. Å tilretteleggefor møter, mellom naboer, mellom beboere i samme tun, innenfor de enkeltedelområder og topografiske områder, er en sentral utfordring vi har forsøkt å antydesvar på. Ett av disse svarene er å forsøke å skape et sted. Et sted som strekker segfra portalen inn i området – broen – til friluftsområdet ved Spåkevatnet. En fortettetbymessig struktur som knyttes sammen med ulike parkmessige og opparbeidedegrønn / blåe flater. I dette området ligger kiosken, busstoppet for shuttlebussen,skolen, naturbarnehagen, flerbrukshallen, allaktivitetshuset, arealer forikke-programmert næring med mer. Her ligger også byrommet, parken medskulpturen og scenen - her feirer vi 17 mai. Det er her vi kommer fra i Bergen. [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] FORORD [side 9]
  8. 8. VISJON
  9. 9. 1600-1800-tallet: VESTLANDSK BYGGESKIKK OG TUNBEBYGGELSE På Vestlandet var tidligere klyngetun et vanlig fenomen i tradisjonell byggeskikk. Husene i klyngetunet var plassert tett sammen og gjerne uregelmessig i forhold til hverandre. Klyngetunene oppstod ved sambruk av jordstykker som skulle deles likt, der husene var samlet på tunet, med jordstykkene spredt rundt. En slik sammenbygging av flere hus, med alle funksjoner samlet rekkevis under samme tak, kan sees som en variant av langhustradisjonen fra middelalderen; her skulle det være rom for både folk og fe under ett tak. Til høyre er et eksempel på typisk vestlandsk tun-bebyggelse fra 1700-tallet, med en samlet klynge av hus, med individuelle jordbruksteiger fordelt rundt. Slike tun bestod av ulike typer hus med ulike typer funksjoner. Her var sambruk en viktig del av tun-driften, og en kunne dele fjøs, uthus, redskapshus og lignende. Låvene som var mest utsatt for vær og vind fikk “værhud”, en brakjevegg, som bestod av flettet brakje - brakjen gjorde at regnet prellet av, samtidig som den sørget for god lufting. Selve bolighusene bestod av røykstove, senere utviklet til lemstove - en boligtype som var delt inn i “kalde” og “varme” soner; den kalde sonen, gjerne i form av svalgang, skykkj og skot fungerte som bod og arbeidsværelser, mens den varme, indre kjernen av bygget fungerte som selve oppholdsrommet. En slik inndeling av funksjoner var både funksjonell og varmebesparende.NORDArchitects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + NordCopenhagen
  10. 10. Lemstove og RøykstoveRøykstove og Lemstove-tradisjonen på Vestlandet eren flere hundre år gammelbyggeskikk, og handleti stor grad om å brukevarmebesparende løsninger ihusene.Til venstre er en illustrasjonpå Røykstove fra 16-1700tallet hvor arbeidsværelsersom skykkje, skot ogsvalgang er plassert ytterst,mens kjernen av boligen - 1600-1700-tallet: Røykstoveoppholdsrommet - er plassertinnerst.Ved å legge “kalde”soner ytterst, fikk disseen isolerende effekt påden varme kjernen - selveoppholdsrommet.En moderne fortolkningkan være å legge selveboligen, den indrekjernen, adskilt og Boliginnrammet av kalderesoner som garasje, bod Garasjeog et åpent vindfag. Bod VF [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] VISJON [side 13]
  11. 11. EN FREMTIDSRETTET VISJON OG ET FOREGANGSPROSJEKT Det vil ta lang tid, kanskje 20 år, før Vårheia er ferdig utbygd. Hva vi oppfatter som fremtidsrettet i dag, er morgendagens fortid. Kanskje ligger det en motsigelse i å regulere nå, områder som kanskje ikke vil bebygges på flere tiår, slik det heter i programmet. Kanskje burde man ved den konkrete utformingen av de enkelte delområder (spredt over de neste tiår jfr. program) utlyse konkurranse for utforming, typologier, ambisjon for energibruk osv. Og kan det være dette som utgjør prosjektets element av å gå foran – å være et foregangsprosjekt? Det er likevel ikke tvil om at fremtiden fremtvinger, slik programmet også gir som føring, at det tas miljøhensyn, at det bygges energieffektive boliger, at det er klimanøytralt, at transporten er miljøriktig, at området gis karakter og profil, at boligkonseptene peker fremover, og at det er universelt utformet. Vi legger til: - At beboerne på Vårheia derfor gis rett til å bo på et sted og at området ikke bare har egenkarakter eller profil, men utformes som sted, med elementer som kan være stedsdannende; parker, plasser, offentlige tilgjengelige bygg som skole, barnehage, flerbrukshall, allaktivitetshus (servicesenter for eldre, stedet for 40 årslag osv), en butikk for ”melk og brød”, en kiosk og eventuelt mindre private tjenesteytende virksomheter som en cafè, frisør, et galleri. - At stedet kan forstås som Indre Arnas svar på Bergen sentrums Skansen, nært til byfjellene, og et steinkast fra Indre Arnas sentrum. Vi bor ved fjellet - men tett på byen - At nærheten til Byfjellene brukes både i tilnærmingen, forståelsen og utformingen av stedet. - At livsløpet kan leves i området og i tunene og at begrepet “demografisk spredning” gis innhold. - At landskapet også forstås som et tjenesteytende landskap. - At aktiviseringen av landskapet kan starte nå, gjennom midlertidige tiltak, eller quick fix intervensjoner. - At å reise med tog til byen gjøre lettere ved å etablere ny gangvei, og opprette shuttle-buss forbindelse til togstasjonen.NORDArchitects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + NordCopenhagen
  12. 12. 3 tim 8 min Konsept: Aktivitet og fellesskapÅ bo på fjellet – tett på byen Prosjektet definerer fire boligområder, ett senterområde og fire aktiveVårheia har en unik plassering – i naturen og i kort landskapssoner. Alle felt bindes sammen av et stisystem som igjen knytteravstand til Bergen sentrum. Fra Arna Stasjon tar seg til resten av Arna og Bergen. Hvert boligområde har byggefelt som erdet åtte minutter å komme til Bergen Togstasjon. organisert ut ifra tydelig definerte fellesområder.Ta utgangspunkt i områdets egenskaper Skape nye muligheter og tilbud i områdetProsjektet tar utgangspunkt i Vårheias egenskaper og kvaliteter. Området er i Ut fra Vårheias eksisterende potensiale, kobleskort avstand til Arna sentrum, har utsikt over Arnavågen, og flere steder også boligkvaliteter sammen med fritids og livsstilstilbudpanoramautsikt mot vann. Området er forbundet med stinettet somsammenbinder Vidden og bergensfjellene. I området er det flere små vann ogbratte bakker som kan utnyttes til forskjellige aktiviteter. [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] VISJON [side 15]
  13. 13. ANALYSE
  14. 14. Arna (o.Åsane) Vårheia Bergen 40 min 3 timer ØIEN D EN-FL -VID ARNA timer BERGENSBANEN / OSLO 6/8 in 8m RUM NT SE Arna EN E RG (o Nesttun) /B Bergen NA 50 min ARNORDArchitects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + NordCopenhagen
  15. 15. Arna er den “drabantbyen” som ligger “nærmest”Bergen Sentrum sett i forhold til lokaltogets 8 minuttersreisetid fra Arna stasjon til Bergen sentrum.Bilvei og bussforbindelser til Bergen sentrum går viaNesttun og Åsane.Til fots tar det 3 timer fra Kvamme til Fløien.Med etablert tursti fra Vårheia til Kvamme vil det kunneta ca 3,5 timer fra Vårheia til Fløien. [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] ANALYSE [side 19]
  16. 16. Sti til Ytre Arna Sentrum, fotballbane etc Bekk Skytebane Stemmevatnet Spåkevatnet Klubbhus - skytterklubb Fiskevann - ørret ++ Fisk / småørret + div smått Badeplass, skeplass Drikkevann / dårlig sk Ullbergvatnet Kvamme VÅRHEIA Sump / ingen sk Grunnevatnet Delvis ny traktorvei langs ellsiden Kraftstasjon (?) Tursti til Vidden Såteskaret Eksisterende traktorvei - potensiell tursti Vårheim- Bro til boligfelt nedenfor Vårheim Mjeldheimssåta Skyttergraver - fredet Indre Arna Kjøpesenter + o entlige kontorer, Nav, lege etc Lokaltog til Bergen, 8 min Lokaltog til Voss, 1 time Bergensbanen til Oslo, 6-8 timerNORD KirkeArchitects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + NordCopenhagen
  17. 17. SOLFORHOLD 22.12.Vårheia ligger forholdsvis åpent til og har relativtgod solinnstråling gjennom hele året.De solvendte øvre områdene i Vårheia harsolinnstråling hele dagen, mens lavereliggendeområder kan miste kveldssolen. 16.20 10.52Tiltaksområdet har et oseanisk preget klimamed fuktige og milde vintre, og relativt kjøligesomre.Det faller mest nedbør i månedene 15.00september - november, og minst i april - mai.Årsmiddeltemperatur ligger på 6,9 grader, med julisom varmeste måned (0,5grader).I de høyereliggende delene av Vårheia kan en del SOLFORHOLDnedbør komme som snø i vinterstid. 22.06. 23.02 04.17Vårheia ligger i den mellomborealevegetasjonssonen, som er dominert av barskoger.Myr dekker videre store arealer. De lavestliggendeområdene ned mot Arnavågen, befinner seg i densørboreale vegetasjonssonen. Også denne erbarskogdominert og omfatter i tillegg store arealer VINTERmed oreskog. I solvendte lier med godt jordsmonnfinnes også bestander av edellauvskog.Tiltaksområdet har et sparsomt løsmassedekke, SOMMERmen både øst og vest for Vårheia opptrermorenemateriale i lavereliggende partier. 15.00
  18. 18. NORDArchitects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + NordCopenhagen
  19. 19. 7. Spredt: desentralisert planleggingsprinsipp 8. Rutenett: rutenett som planleggingsmetode [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] ANALYSE [side 23]
  20. 20. NORDArchitects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + NordCopenhagen
  21. 21. [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord]ANALYSE [side 25]
  22. 22. KONSEPT
  23. 23. SITUASJON Forut for å omskape visjon, må vi forstå situasjon. Å til få mest og best mulig kunnskap om tomtens topografi, lokalklimatologi, naturtyper med mer, er grunnleggende for å kunne avgjøre hvor vi mener det er byggeland og hvor vi bør avstå fra å bygge. Også andre tilnærmingsmåter er her brukt. Det er utarbeidet flere temakart hvor disse er forhold er vektet, hvor kartene er lagt over hverandre og hvor det er avtegnet D et bilde av hvor vi vurderer at gitte kvaliteter, topografi og naturtyper tilsier at vi bør avstå fra å bygge på, og K tilsvarende hvor vi vurderer at det er tilrådelig å bygge boliger. Analysemetoden er avhengig av av utøvelse av skjønn. I resultatet nedenunder er ligger det også C andre vurderinger til grunn enn de viste tema. Det viste felt er delt inn i A, B, C, D og K, og er igjen delt B inn i underfelt 1-9, der det best egnede byggeland er. A Valuemap Ved å sammenlegge flere lag av analyser over området, skapes et sett av verdier – et valuemap – eller et verdikart. De overlappende felt danner grunnlag for fire avgrensede byggefelt (A-D), som ligger optimalt plassert i forhold til solforhold, og som ikke forstyrrer områdets forskjellige biotoper. Utover dette utpeker det seg et grønt senterområde (K) med funksjoner som server hele Vårheia.NORDArchitects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + NordCopenhagen
  24. 24. Valuemap K D K D C C B B A A Høyspentmaster Biotoper K D K D C C B B A A Skygge Topografisk analyse [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] KONSEPT [side 29]
  25. 25. DELOMRÅDENE A-D OG 1-9 Delområdene er hver for seg kartlagt vurdert med tanke på kvaliteter og potensiale for uteoppholdsareal og bebyggelse. Topografiske trekk som terrengets helning, brattheng, topper, vannflater og myrdrag samt egnethet for aktivitet, lek og uteopphold er vurdert, så vel som utsyn og utsiktsretning. På D 8 mulighetstudienivå er denne kartleggingen nødvendigvis grovmasket, men peker i retning av arelbruken innenfor det enkelte området. K 6 På dette nivå er også kostnad og økonomi 7 vurdert. 5 10 4 3 C 9 B A 2 1NORDArchitects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + NordCopenhagen
  26. 26. Byggefelt 2 3 4 51 Skrent Dal Lav bakke Bakke og sjøSkrent 7 8 9 106Bratt skrent og sjø 2 Platåer Bratts krent / Liten dal Mange små bakker Mange små bakker Terrænets faldretning Skape byggefelt ut fra lokalt potensiale. Udsigt Mulighed for Ut fra lokale landskapsmessige, og utsiktsmessige kvaliteter defineres fælles grønt byggefeltene av en størrelse som både kan være økonomiske å utbygge, men som også er av en størrelse som kan definere en identitet til byggefeltet. Stejl skrænt Vand [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] KONSEPT [side 31]
  27. 27. KONSEPT OG STRUKTUR Landskap til rekreativ og rekreerende bruk Et tjenende landskap betyr at landskapet i størst mulig grad brukes aktivt øst for dette, er tenkt å kunne opparbeides som friluftsområde. FjellpartietMed utgangspunkt i de avsatte områder for bebyggelse kan det og ikke bare er til estetisk nytelse. Å tilrettelegge fysisk aktivitet kan ha bør vurderes som mulig plass for fjellklatring.utarbeides struktur. En vei skal nå opp til byggeområdene B-D og K og store individuelle og samfunnmessige gevinster. Vi ser økende tendens tilderfra koble Våreheia-området til Kvamme. Vi har ønsket å lage en effektiv at fysisk aktivitet og trening utgjør viktig sosial kapital, og å tilrettelegge Kolonihagebelter for produksjon og lokal komposteringstruktur hvor man når klare, bilbaserte funksjoner som for eksempel en for at slik aktivitet og trening kan foregå lokalt, utendørs så vel som (Kvamme)dagligvarehandel så snart man er kommet opp i den sentrale feltet. innendørs, vil redusere bilbasert transport. Utover dette kan det utgjøre Landskapet i nærhet til Vårheia kan tas i bruk til matproduksjon. MindreTanken om at det Øvre Vårheiaområdet også kan bli betjent av en en sosial arena som er med å knytte mennesker sammen og slik sett være private hager kan frigjøre mer areal til felles uteoppholdsareal, og i detteshuttlebuss som tar beboerne til togstasjonen har også vært avgjørende. samfunnsbyggende. felles uteoppholdsarealet kan mindre plantefelt anbringes. Bonitet ogHerfra sprer sekundære atkomstveier seg til henholdvis område B og C-D Det aktive landskapet eller det tjenende landskapet er også tenkt å kunne jordybde på Vårheia utmerker seg ikke som særlig for å kunne tas i bruksamt K, som er forutsatt å ha en mindre trafikkbelastning og i større grad gi mulighet for aktiviteter og idretter som ikke foregår på bane eller i hall. direkte til matproduksjon. Utbygningen må forventes å legge press påkunne nås til fots eller med sykkel. De høyeste toppene som høydedraget nordover fra Mjeldheimssåta vil siste rest av det marginale landbruket som drives på randområder avSammen med veier for biltrafikk, men også i stor grad helt uavhengig av alltid være et ettertraktet sted for det vide utsynet. Bratthenget mellom kulturlandskapet på Kvamme. Kortreist mat med kontroll over opprinnelsedette, bør det utvikles et nett for gang- og sykkevei, gangsti og snarveier. felt A og B kan tenkes benyttet til downhill/freeride/terrengsykling og og innflytelse på produksjonsmåte kan tenkes å kunne demme opp forVi ser på dette som å klarlegge ”barnetråkk” der dette ikke finnes. Nettet bakkeløp. Området nordvest av K og skolen er tenkt som oppland og dette presset. Dette kan revitalisere de marginaliserte driftsformene påav veier og stier samt tråkk for myke trafikanter er også ment å skulle bruksområder for skole Kvamme og styrke jordvernet på lang sikt.tilrettelegge for løping og sykling med aktiv livstil og trening som mål i det og barnehage. Dalføret nordover fra Ullbergvatnet , og bukten ogvi kaller ”det tjenende landskap” eller ”det aktive landskapet”. svaberget ved Spåkevatnet, samt det tilnærmet vertikale fjellpartiet Landskap som park – det estetiserte landskapetNettverket forbinder Vårheia-området med de tilstøtende områdene. Området som går på tvers av Vårheia-området kan forstås som en grønnKvamme, Ytre Arna og Mjeldheim. Forbindelsen til Byfjellene er viktig korridor. I denne korridoren kan landskapet behandles med ulike grader avog flere alternative ruter fra de ulike byggemorådene A-D og K kan føre parkmessig opparbeiding og beplantning og samtidig beholdeturgåeren til det nærmeste aksesspunktet til Byfjellene og Vidden. Nettet områdets funksjon som del av naturlig overvannshåndtering.av veier og stier skal kunne nås av alle, og slynger seg derfor gjennom- ogi nærhet til alle byggeområdene. NORD Architects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + Nord Copenhagen
  28. 28. Konsept / Struktur Ullberg Parken Stort Grønt “Kyssestien” område med En belyst sti badesjø. Spåkevattnet D med små Aktivitets område med K opholdsnisjer klatrevegg med bade og fiskemuligheter. C B Vårheiabroen - Høyt plasert fotgjengerbro, med utsikt over Arnavågen. AByggefelt Det aktive landskapet VeierA-D: BoligK: Senterområde Nye Vårheia Tvers gjennom Vårheia går Vårheiavegen som forbinder Arnavegen og Kvamsvegen. Herfra kan man nå de fire boligområdene samt senterområdet med fellesfunksjoner for hele området. Tilknyttet de fire boligområdene er det fire tilsvarende tematiserte landskap som tilbyr forskjellige natur- og fritidsopplevelser for områdets beboere og gjester. Stinettet løper gjennom området og forbinder boligområdene med naturen, og med stinettet til Bergensfjellene. [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] KONSEPT [side 33]
  29. 29. Atkomster in 10mTETT PÅ ARNA >Vårheia ligger i kort avstand til Arnasentrum, hvorfra man lett kan komme +til Bergen. min 30 + min 20 in 5m ia he Vår 8 min sjon a Sta Bergen Arn NORD Architects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + Nord Copenhagen
  30. 30. KNYTTE VÅRHEIA TIL ARNA STASJONEksisterende gang- og sykkelvei følgerE 39 150 m før den går under E39.Med økt trafikk på denne gang- ogsykkelveien, særlig med sykkel, er detteikke akseptabelt. Gang- og sykkelveienfra/til Arna Stasjon bør legges om ogundergangen bør erstattes av en nygang- og sykkelbroforbindelse for ågjøre veien sikrere, mer attraktiv, utgjøreen selvstendig trasé som oppleves somkortere enn hva den ville vært om denhadde fulgt bilveien.Atkomstveien er til Vårheia er brattog har et stigende dramatisk forløpi det den nærmer seg skaret innmot Grunnavannsflaten. I følge vårsituasjonsanalyse / valuemap er terrengetlangs øvre del av veien og til over veienbratt og det er i denne omgang valgt åikke bygge her. Belysningen av veienbør vies særlig oppmerksomhet. Dissevil kveld og natt og om vinteren være”løypemarkører”. En kan vurdere å brukesolpaneldreven ledbelysning hvor ogsåmastene kan lyse.Viadukten kan erstatte en nærmere500 meter lang vei som ikke vilkunne gi veiutløsning for tilliggendebyggeområder i skrent/dalside sørøstvestav Grunnavatnet, trafikken vil deretterbelaste skolevei og område K (VårheiaSenter). Vi mener en viadukt i skaretmellom delområde C og B vil kunnevære med å danne en portal til områdetog dessuten være et vartegn forområdet. Broen vil kunne være synlig fraStasjonsområdet og Øyrane Torg, ogpå den måten være med å knytte ØvreVårheia til Indre Arna. Viadukten kan gisform utover ren funksjon for å forsterkeden identitetsskapende funksjonen, ogden kan belyses for også å ha sammevirkning om kvelden, natten og omvinteren. [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] KONSEPT [side 35]
  31. 31. K D C Bnen Aet for 1 2 3 NORD Bygningsstrukturene for fellesområdet/ senteret baserer seg på urbane typolo- Architects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + Nord Copenhagen
  32. 32. Bygningsstrukturene for fellesområdet/ senteret baserer seg på urbane typologierder hensikten er mulighet for privat og offentlig interesser, i kombinasjon.1.Invinterende kvaliteter - landskapsmessig. Vei, fortau, vegetasjon, belysningmm. Bro eller forbindende element mellom B og C.2.Kombinasjon av de inviterende kvalitetene og møte med det “urbane”Vårheia.3.Servicesenter/torg.Omsorgsboliger.Barnehager.Tide Buss sentral.Pub -konsert.Offentlig service.Butikk.Kultur og arrangement.1-3 er sterkest representert i område K (knutepunkt) og server feltene A-D i storgrad. Vårheias urbane potensial ligger her og vil i utstrekning og variasjon laseg kombinere til passende miks og behov for omkringliggende strukturer. [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] KONSEPT [side 37]
  33. 33. DESIGNPARAMETRE En nytolkning av det vestlandske klyngetun ligger til grunn for utformingen av de enkelte byggeområdene innenfor hvert delområde. Bygningsvolumene vil på denne måten kunne skjerme for kalde nordlige- og våte vestlige vinder. Bygningene er også romdannende og derfor felleskapsdannende; beboerne sokner til stedet som skapes mellom husene og hvert rom som dannes tar vare på de på de gitte naturkvaliter og blir derfor forskjelligartede og unike og og det oppnås høy kvalitet på uteområder. Et halvoffentlig rom oppstår hvorpå beboere som omkranser dette kan bruke til uteopphold. Her kan det også etableres trafikksikre lekeområder og kanskje mindre felt med parsellhager. I bygningstrukturen innenfor hvert tun kan et hus eller en leilighet - gitt at samlet størrelse er over en viss margin - avsettes til felleshus eller leilighet hvor eksempelvis åremålsdager kan holdes, eller en gjestehybel kan deles. I tunet eller i tunets periferi kan det integreres boliger som er særlig tilpasset mennesker med særlige behov. Det tradisjonelle kårhuset står gjerne et lite stykke fra gårdstunet det er del av, men samtidig noe skjermet fra gårdstunets aktivitet. Integrasjon vil i noen grad også være avhengig av å kunne være seg selv. Boliger tilpasset for eldre, omsorgsboliger, boliger for unges økonomiske kjøpeevne eller overgangsboliger, kan tenkes å tilhøre- og å være en mer eller mindre integrert del av tunet. Slik oppnås det en demografisk spredning i bomiljøet, og en for stor grad av ensartethet avverges. De foreslåtte bebyggelsene tar utgangspunkt i det historiske ”tunet”. Forskjellige prinsipper utvikles ut fra Begrepet livsløpsbolig gis herved nytt innhold – vi kan nå den historiske bebyggelsestypologien. snakke om et “livsløpstun”. Innenfor hvert stortun kan det være mindre klynger av boliger som utgjør mindre felleskap. Tunene forbindes med gang- og sykkelvei, og snarveier. Tunstrukturen er variert; typologi, størrelse, proporsjon, og materialbruk og fargesetting vil kunne variere.NORDArchitects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + NordCopenhagen
  34. 34. Design parametre Tunet er organisert rundt et Offentlige funksjoner er sentralt Tunets bygninger karakteriseres ofte Tunets bygninger varierer ofte i høyde semi-offentlig rom. plassert på tunet. ved varierende materialbruk. og proporsjon. I tunets sentrum er det ofte plassert Et tun består som regel av bebyggelser på mellom 8-25 bygninger. Slik sikres et I de større tunene er det ofte små et ”grendahus” med fellesfunksjoner. fellesskap, og det kan dannes et felles rom mellom bygningene. fortetninger. Som regel går det en vei gjennom Tunet består av en blanding av bolig- En mulig utbyggingsstrategi kan ta Seterhuset kan fungere som et tunets senter. typer, eksempelvis rekkehus og utgangspunkt i ”seter”-huset, plassert anneks med tillegsfunksjoner til tunet: frittstående hus. i naturen utenfor tunet. overnatting, verksted, beboelse, mindre erverv etc. [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] KONSEPT [side 39]
  35. 35. BEBYGGELSESTRATEGIERNår de prinsipielle designparameterne anvendes på delområdeneA-K, 1-10, og deres kvaliteter og potensial er hensyntatt, samt nårsekundære og tertiære atkomstveier har funnet sine traseer som 3 5 7i størst mulig grad hensyntar terreng og legges med minst muligskjæring og fylling med adekvate stigningsforhold, så formgis deenkelte tun og klynger.Delområde A2 er forstått og behandlet på en annen måte enn de 4 9øvrige felt; nærheten til Indre Arna sentrum, tettheten sometter hvert finnes på motsatt side av Arnavågen, utsiktene til at 1også østsiden vil kunne bli ytterligere fortettet, og fjellsiden som 6 8bakteppe (og Asplan Viaks konseptstudie) er alle momenter sompeker i denne retningen. Vi ser det ikke som overveiende sannsynlig 10at vi kan få beboerne til å føle at de sokner til “Vårheia sentrum”,område K 5-6, når Øyrane Torg ligger fire til fem minutter unna. En 2tettere tverrstilt og sørvendt struktur med brudd, for ikke å opplevesfor regimentær, er valgt med avtrapping i tetthet mot syd og deneksisterende bebyggelse, samt en ny fotballbane og enbarnehage. I delområde K 5-6 har vi lagt stedet Vårheia. Via Bebyggelsesstrategiene for de ti byggefeltene sikrer at bebyggelsen som blir etablert, tar hensyn til landskapets kvaliteter ogportalen til Vårheia, Viadukten til område B, ankommer man stedet. fokuserer på å skape sammenhengende og fellesskapsdannende boligområder.NORDArchitects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + NordCopenhagen
  36. 36. Forskjellige bebyggelsesstrategier Vei Bebyggelse Fellesareal Friholdt natur 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] KONSEPT [side 41]
  37. 37. BYGNINGSTYPER
  38. 38. Tun og organisering Høyblokk Lavblokk Rekkehus Atriumshus Bygningene henvender seg mot et Ved bruk av forskjellige typologier skapes fellesrom. Fellesrommet kan da sees på variasjon og spenning. Overgangen og som tunet. samtalen typologiene imellom er viktig å ivareta. NORD Architects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + Nord Copenhagen
  39. 39. Graderte størrelser Bergen Kommune har uttrykt at det ikke lenger skal bygges eneboliger i tradisjonell forstand. Vi introduserer allikevel noe vi kaller Vårheias ”enebolig”. Fordelene er stor grad av frihet i forhold til utforming og ekspansjonsmuligheter. Vi s er for oss at innstegsprisen reflekterer et minimumsareal som er utbygget men hvor potensialet ligger i fremtidig utvikling. Rekkehuset er et mer energieffektivt byggeri da to av hovedveggene ligger rygg mot rygg. Vi tror denne bygningstypen passer Vårheias behov og vil kunne tilpasse seg både sted og terreng for å oppnå maksimal kvalitet. Etasjehuset er hovedsakelig representert i Vårheias utbyggingsområde A. Typologien er den mest energi og arealeffektive. Det er dog kun noen steder denne typologien passer inn. [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] BYGNINGSTYPER [side 45]
  40. 40. Atriumshus I utgangspunktet kjøper en en tomt Innenfor tomten på 14 x 11,5 m har Dersom en trenger/ønsker det har på 14 m x 11,5 m hvor halvparten en opsjon på en utbygning av 50% en også en opsjon på bygging av av tomten er bebygd, da med en av 1. etasjearealet. Hvis en da får 50% av tomtens areal i 2. etasje. 3 roms bolig på ca 80 m2. Dette et andre barn, eller ønsker litt mer Dette gjør at en totalt kan få et vil da være ideelt for en nyetablert plass, kan en da bygge ut og få atriumshus opp mot 200 m2 stort. familie som ikke enda har mulighet omkring 40 m2 ekstra areal. til større enebolig, men som heller ikke har nok plass i en liten leilighet. NORD Architects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + Nord Copenhagen
  41. 41. Metamorfose Utgangspunktet På tomten er for det fleksible det en mini- atriumshuset er mumsbebyg- en tomt på 160 gelse på 80 m2 m2. En kan ta i I 2. plan kan bruk 50% av en ta i bruk det resterende opp til 50 % av arealet på 1. grunnarealet. plan En skaper en hustype med en privat hage, mulighet for en tett strukturering og et spennende og variert uttrykk, som har en stor fleksibilitet i måten det organiseres på. Dette skaper En kan f. eks et mangfold av velge å ha en muligheter og “enebolig” på forskjellige uttrykk. opp mot 160 m2 og ha en stor takterrasse og en liten hage. [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] BYGNINGSTYPER [side 47]
  42. 42. Mulige planløsninger 1 ETG. Langvegg - rygg mot rygg til nabo. Ingen vinduer i denne. 11500 11500 "Tomt" 160 kvmFungerer en 160 kvadratmeter tomt KJØKKENBENK/VEGG OPPBEVARING KJØKKENBENK/VEGG OPPBEVARING Room Room Room Roomog hvordan løses den? 8,19 m² ØY 7,80 m² 7,97 m² ØY 7,80 m²Kan en tilføre en fleksibilitet i Utgangspunkt for kjøp BYA 80 kvm Room Room 7000 3,00 m² 2,94 m²atriumhuset tilsvarende det en finner FASE 1 OPPBEVARING OPPBEVARING OPPBEVARING Room Roomi en enebolig, men fortsatt bygge en 10,62 m² Room 10,34 m² 3,76 m² 14000tett og energieffektiv struktur? Room Opsjon for 12,15 m² utbygging 1. 7000 etg = 40 kvm ATRIE ATRIE Room 12,16 m² FASE 2 5750 5750 5750 5750 1514 2 ETG. Langvegg - rygg mot rygg til nabo. 11500 11500 Ingen vinduer i denne. Opsjon for utbygging 80 kvm 7000 TAKTERRASSE FASE 3 Room Opsjon for 20,20 m² utbygging 2. etg 7000 7000 OPPBEVARING = 40 kvm ATRIE TAKTERRASSE ATRIE FASE 3 5750 NORD Architects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + Nord Copenhagen
  43. 43. Atriumhuset energiprinsipp Byggegrense Delt vegg mellom to enheter for energieffektivitet Byggegrense [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] BYGNINGSTYPER [side 49]
  44. 44. Rekkehus Det typiske rekkehuset er en repitisjon av det samme huset igjen og igjen over en lengre rekke. Dette er et energimessig effektivt grep da alle husene deler to hele vegger. Ingen av husene har særlig form for identitet og strukturen skaper ikke varierte rom. Ved å forskyve husene i forhold til hverandre skapes mer interessante soner. I tilfellet her er det derimot problematisk at en får noen inngangsoner som er private og noen som stikker langt ut og heller mer mot en offentlig inngangssone. Det samme skjer med hagene. I tillegg blir hagene som ligger mellom husene skyggefulle. Denne form for rekkehus vil ikke være like energieffektiv som den overstående da den ikke deler to hele vegger med nabohuset. Ved å korte ned på rekkene vil rekkehusene få et helt annet potensiale. Husene vil ha mer identitet i en kortere rekke. En kan skape spennende rom ved å kombinere rekkene på forskjellige måter. Samtidig er de fortsatt energieffektive. En forskyvninge av bygningen på denne måten gjør at inngangssone og hage blir mer privat. Samtidig vil strukturen være en mer spennende struktur enn den rette. NORD Architects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + Nord Copenhagen
  45. 45. Tunets organisering “Piazzaen” - det lukkede tunet. Dette gir et beskyttet indre rom og passer godt i områder hvor det er noe en vil skjerme mot eller for å avslutte en boligsekvens. Det åpne tunet henvender seg både innover og utover. Det passer godt i områder hvor en vil ha en mer utflytende struktur. Ved å bruke en annen rekkehusorganisering dramatiseres rommet. Dette vil kunne gjøres på ulike måter og passe godt inn i en tettere eller mindre tett situasjon. Gjennom en kombinasjon av organiseringer skapes spennende og fleksible rom. [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] BYGNINGSTYPER [side 51]
  46. 46. Etasjehus Etasjehuset kan organiseres på mange forskjellige måter. Her er en intern organisering hvor en får en lang gang og leiligheter mot begge sider. Den lange gangen gir institusjonspreg og er ikke ønskelig. Her får en et trapperom per fire leiligheter i hver etasje. Dette er en ønskelig situasjon, men den er for kostbar. Her får en et trapperom per åtte leiligheter i hver etasje. Dette gir en kortere gang og en unngår institusjonspreget samtidig som det er økonomisk forsvarlig. Leilighetene vil ligge på to sider. Svalgang er en effektiv og økonomisk gunstig løsning. En får gjennomlyste leiligheter og kan orientere sikten der det er ønskelig. Det er derimot problematisk at en ofte i slike leiligheter går forbi en annens soverom på svalgangen. NORD Architects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + Nord Copenhagen
  47. 47. Bygging i terrenget ATRIUMSHUS REKKEHUS - M/UTLEIEHYBEL ETASJEHUS 1-2 ETG 2-3 ETG 3-5 ETG ETASJEHUS 4-8 ETG ETASJEHUS 4-8 ETG [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] BYGNINGSTYPER [side 53]
  48. 48. Parkeringsløsninger Parkering under blokk Kjelleretasjen i blokkene kan brukes som parkeringskjeller. En kan også legge en parkeringsetasje i mellom bygninger i brattere terreng. Da får en større parkeringsplass og i tillegg nivåer i terrenget. Kan noe av arealet brukes til å avlaste parkering for områder der parkering blir vanskelig å løse? Parkering i mindre parkeringshus Om parkeringskjeller legges i naturlige nedsenkninger i bakken, vil en få deler av parkeringshuset under bakke, og deler over bakke. Arealet over parkeringen blir en forhøyning i terrenget som kan brukes til ballspill, skaterampe etc. Fordelen er at en sparer penger gjennom at en slipper å grave så mye som en må dersom en velger å legge hele parkeringshuset under flatt terreng. Parkering langs vei v/rekkehus En variant som kan være plassbesparende og løse problemet med rygging inn og ut langs trafikkert gang/sykkelvei. Parkering på skrå langs vegg En variant av parkering langs veg, tilpasset skråstilte rekkehus/ atriumhus Parkering i hus Den tradisjonelle varianten av parkering i hus. Ulempen er at den vil ta av arealet avsatt til bolig. NORD Architects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + Nord Copenhagen
  49. 49. BYGNINGSTYPERHvert delområde og tundannelse kan nå møbleres med forskjellige Skal det ikke bygges flere eneboliger i Bergen? Eneboliger forståttbygningstyper: Grovinndeling kan være punkthus , lavblokk, som et familiehus beliggende midt i en stor tomt på 1,5 mål errekkehus, kjededehus og kanskje den nye eneboligen. Det ikke en del av et fremtidsrettet bærekraftig utbygningsmønster iforutsettes at disse bygningstypene ytterligere differensieres i ulike Bergen. Det må likevel diskuteres om denne ”byggeskikken” harundertyper slik at nødvendig variasjon oppnås. kvaliteter som kan videreføres i en nytolket form. Tradisjonelt har dette vært en boligtype hvor huseier selv har kunnet påvirke ellerDet forutsettes alle boliger utføres som passivhus. Og at det ved bestemme utrykket på, enten ved å velge et typehus eller ved åutarbeiding av detaljplaner påses at innstråling fra syd er god. Det benytte arkitekt, og slik utrykke eller iscenesette egen identitet. Detkan vurderes om Ulrikstunnelen kan brukes til å føre fjernvarme til ligger en frihet i dette og vi synes det skal diskuteres om det kanIndre Arna og Vårheia. fortsette i en ny form. Sett om tomten som avsettes er 100 m2 og huset er tre etasjer høyt og eventuelt deler en vegg med nabohuset,Alle hus børe dele minst èn vegg med nabohuset. Og en bør og hvor det i tillegg avsettes en 1 etasje til næring/egen boenhetvurdere mulighet for høy andel av hus som kan deles av to - er bygningstypen da mer bærekraftig? Til dette kommer vi at vedhusholdninger. En bør videreutvikle hustyper som er fleksible med ”selvbygging” utvikles det et sterkt forhold til nabolag, og om flerehensyn til livsløp. Rekkehus med barneanneks og atriumshus med bygger sammen så forsterkes dette ytterligere. Vi foreslår en slikmodulbasert oppskalering kan være veien gå. type bebyggelse i Delområde K 2. [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] BYGNINGSTYPER [side 55]
  50. 50. KONKLUSJONER
  51. 51. NORDArchitects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + NordCopenhagen
  52. 52. 5 hovedfelt Felt D Felt B Felt K Felt C [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] Felt A KONKLUSJON [side 59]
  53. 53. FASER En etappevis utbygging skal både ivareta økonomiske og bokvalitetsmessige aspekter. Det opplagte stedet å begynne er lengst mot nord i delfelt A 2, for så å bygge seg sørover. Deretter må vei til Øvre Vårheia anlegges. Vi ser for oss at utbygging av D 8 vil kunne være neste naturlige fase og at det må vurderes å bygge ut tjenestyting og skole / barnehage parallelt i felt K for å dekke behovet, ettersom dette øker ved utbygging av D 7, C 9 og C 10. Nå må broen til B bygges for å utløse delfelt B. Samme prinsipp anvendes her; først B 3 så B 4 og samtidig fullføres alle nødvendige tjenester i K.NORDArchitects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + NordCopenhagen
  54. 54. D A AFase 1 Fase 2 D D K K C C B A AFase 3 Fase 4 [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] KONKLUSJON [side 61]
  55. 55. NORDArchitects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + NordCopenhagen
  56. 56. [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord]KONKLUSJON [side 63]
  57. 57. FELT A NORD Architects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + Nord Copenhagen
  58. 58. Snitt AA, 1:400 (A3) [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] KONKLUSJON [side 65]
  59. 59. FELT B NORD Architects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + Nord Copenhagen
  60. 60. Snitt KK, 1:400 (A3)Snitt BB, 1:400 (A3) [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] KONKLUSJON [side 67]
  61. 61. FELT C NORD Architects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + Nord Copenhagen
  62. 62. Løsningsprinsipp for felt B-D [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] KONKLUSJON [side 69]
  63. 63. FELT D NORD Architects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + Nord Copenhagen
  64. 64. Snitt DD, 1:1000 (A3) [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] KONKLUSJON [side 71]
  65. 65. FELT K NORD Architects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + Nord Copenhagen
  66. 66. Snitt K2, 1:1000 (A3)Snitt KK, 1:1000 (A3) [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] KONKLUSJON [side 73]
  67. 67. AREALOPPGAVE Felt D: Atriumhus: 72 x 200m² = 14.400m² Rekkehus: 113 x 85m² = 9.605m² Total bygg: 24.005m² Område: 155.000m² Bebyggelses%: 15% Felt K: Total bygget: 6.790m² x 4 = 27.160m² Område: 170.500m² Felt B: Bebyggelses%: 16% Etasjebygg: 2310m² x 4 = 9.240m² Punkthus: 14 x 1000m² = 14.000m² Atriumhus: 12 x 200m² = 2.400m² Rekkehus: 95 x 85m² = 2.380m² Total bygg: 28.020m² Område: 95.700m² Bebyggelses%: 30% Felt C: Punkthus: 19 x 640m² = 12.160m² Atriumhus: 88 x 200m² = 17.600m² Rekkehus: 137 x 85m² = 11.645m² Total bygg: 41.405m² Område: 144.000m² Bebyggelses%: 28% Felt A: Etasjebygg: 14.255m² x 6 = 85.530m² Område: 112.600m² Bebyggelses%: 76% NORD Architects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + Nord Copenhagen
  68. 68. PARKERINGSDIAGRAM Parkering langs vei Felles parkerings ate Parkering i struktur [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] KONKLUSJON [side 75]
  69. 69. ETTERORD
  70. 70. Først møter man shuttle-busstasjonen, kanskje med tilliggende sykkelparkering med sykkelreparasjon, mulighet for en kopp kaffe, og kanskje en gjenbrukstasjon. Her ligger dagligvarebutikken slik at man på vei hjem kan få dette med seg før man forsetter til boområdene. Skulle en trenge noe etter stengetid kan man kanskje gå eller sykle til kiosken på kveldstid. I fortsettelsen ligger Grunnevannsparken med omkransende gangstier og benker, multifunksjonsgressflater og varierende grad av parkmessig opparbeiding. I avbøyningen nordover herfra ligger skolen, naturbarnehagen, flerbrukshallen, og servicesenteret / aktivitetshuset. Den urbane strukturen forsterkes av byrom og plassdannelser. Til dette er det lagt en tett urban boligstruktur; det urbane tunet? Skuteviken? Byvilla tett i tett? Selvfølgelig med mulighet for publimkusrettet aktivitet på gateplan. Det ender i Gullbergsletta - en svakt hellende gresslette hvor det kanskje også er bygd en scene. Dette er de sentrale møteplassene på Vårheia. Her spilles det løkkefotball, her slikker vi den første vårsolen, her treffer vi hverandre når vi leverer barn i barnehagen, går til spinning på kveldstid, eller til formiddagstreff for oss over 60. På Gullbergvatnet går vi med minstejenta på skøyter 2. juledag. Og på ettermiddagen 17. mai møtes vi til stor felles piknikk. Dette er stedet Vårheia.NORDArchitects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + NordCopenhagen
  71. 71. [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] [side 79]
  72. 72. Vi håper at vi gjennom vårt arbeid og med denne mulighetsstudien har belyst aspekter ved Vårheia som boområde. Aspekter som kan være med å bringe videre arbeidet med- og eventuelt utgjøre del av en reguleringsplan for Vårheia. Vi ønsker Bergen Kommune, våre oppdragsgivere Optimera og Block Wathne, samt utførende planleggere i Rambøll lykke til i fortsettelsen.NORDArchitects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + NordCopenhagen
  73. 73. Prosjektgruppe Mulighetsstudie Vårheia Parallelle oppdrag 11087 / Disse har vært med: Og Arkitekter - Bergen Johannes Sverdrup Marius Hatletveit Anette Basso Terje Grøstad Nord Architects - København Johannes Pedersen Simon Tornby [vårheia mulighetsstudium] [bergen kommune 2012] [Og + Nord] ETTERORD [side 81]
  74. 74. Bergen – 20.01.12Nord Architects | Og arkitekter NORD Architects Vårheia mulighetsstudium / Bergen Kommune / Og + Nord Copenhagen

×