Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.

Metodekurs 2010

634 views

Published on

Forelesning til kurs Vitenskaplig metode, STV 3074 ved UiT, problemstillinger og metode i case Omstillingen av Store Norske

  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Metodekurs 2010

  1. 1. Delprosjekt ”Menneskesyn i omstillingsprosessene i Store Norske” Det store kullrushet: Et case - flere problemstillinger og metoder <br />Forlesning til metodekurs 25. mars 2010<br />Førstelektor Mariann Solberg<br />
  2. 2. Konjunktur og kultur –Forskningsprofil<br />Tilnærmet aksjonsforskningsprofil :<br />”at forskerne gjennom hele perioden både gir kontinuerlig tilbakemelding om sine funn og på andre måter kan inngå i dialog med bedriften om erfaringer og videre utvikling<br />Flerfaglig, ikke tverrfaglig<br />25.03.2010<br />2<br />
  3. 3. Konjunktur og kultur - Hovedproblemstilling<br />Hvilke interne og eksterne forhold kan forklare den positive utviklingen Store Norske har gjennomgått de siste 5- 10 årene, <br />hvordan spiller disse forholdene sammen og <br />hvilken betydning vil disse ha for bedriftens fremtidige utvikling?<br />25.03.2010<br />3<br />
  4. 4. Innhold i denne forelesningen<br />Hvilke tema og problemstillinger kunne vi se?<br />Hvilke metoder har man tilgjengelig som filosof? <br />Empiri og filosofi <br />Den filosofiske samtalen - hvordan vi brukte den som metode i Store Norske-prosjektet<br />Om ”blikk” og normative føringer som følger av fag og metode<br />25.03.2010<br />4<br />
  5. 5. Menneskesyn i omstillingsprosessene i Store Norske – problemstillinger <br />Har omstillingen medført en endring i menneskesynet i bedriftskulturen?<br />Hva slags menneskesyn ligger i den ”nye” bedriftskulturen, kan en merke at dette skiller seg fra den ”gamle”?<br />Har de ansatte blitt myndiggjort i omstillingen?<br />Hvordan er det å være menneske i Store Norske?<br />
  6. 6. Utgangspunkt<br />Filosofisk teori: Opplysningsfilosofi, Kant, Marx, Vetlesen<br />Arbeidslivsforskning: New publicmanagement, Røvik, Sollund m. fl., Karlsen, Hardy & Leiba-O’Sullivan<br />Tidligere forskning på Svalbard & Store Norske<br />Filosofisk samtale, dokumentstudier<br />
  7. 7. Begreper vi ville forholde oss til<br />Myndighet <br />Myndiggjøring <br />Autonomi <br />sentrale for å forstå de grepene ledelsen peker ut som viktige i forhold til medarbeiderne i bedriften <br />er forbundet med det menneskesynet som råder i bedriftskulturen?<br />
  8. 8. Mål for samtalene<br />Å få de ansattes, fagforeningenes og ledelsens perspektiv på omstillingsprosessene<br />Justere det jeg foreløpig hadde tenkt om dette – evt avkrefte antakelser & justere teoretisk innretning<br />Åpne opp for ”realitetene” i erfaringene<br />Få et materiale å reflektere ut fra <br />Å gi de ansatte og ledere noen ”verktøy” å tenke med - om menneskesyn & vise en resonansbunn <br />
  9. 9. Spørsmål vi ville stille<br />Hva var bakgrunnen for at ledelsen satte inn de ulike tiltakene som peker mot en myndiggjøring av arbeiderne? <br />Hva var begrunnelser for å gi tilbud om utdanning? <br />Hvorfor ville en redusere antall regler? <br />Hvordan var det ifølge medarbeidere før en fikk ny ledelse, før en satte i gang utdanningstiltakene og før en reduserte antallet regler og instrukser? <br />Hvordan opplevde man endringene, og hva er forskjellig etterpå? <br />
  10. 10. Føringer I<br />ikke ha for fastlåste spørsmål <br />åpen for det samtalen fører med seg, <br />lytte <br />viktigste spørsmål: hvorfor, hvordan er dette for deg, hva mener du med det?<br />introduserer ikke de spesifikke begrepene<br />
  11. 11. Føringer II<br />snakke om de konkrete tiltakene <br />kronologisk gjennomgang på: <br />hva tiltakene har betydd for den enkelte<br />hva den enkelte har tenkt om det <br />hvilken forskjell har det gjort (praktisk, i forhold til identitet, etc.)<br />
  12. 12. Tema for samtalene<br /> Tre konkrete tiltak som vi gikk ut fra bedriften hadde gjennomført – samtalepartners historisk gjennomgang :<br />tilbud om utdanning (videregående nivå og teknisk fagskole) <br />reduksjon av regler og instrukser <br />eventuelt endringer i mellomledernes posisjon og myndighetsområde<br />
  13. 13. Filosofisk samtale - kjennetegn<br /> Utviklingssamtale med filosofisk praktiker <br />dialog (ekte samtale vs ”terapi”) <br />svake / manglende konsistens- og koherenskrav <br />flertydig ikke entydig<br />ikke intervjuer versus informant, men to samtalepartnere. Likeverd?<br />skal være refleksiv og selvrefleksiv<br />prosessorientert, ikke resultatorientert (?) <br />
  14. 14. Filosofisk samtale som metode?<br /> Forskjell fra intervju? <br />Kan ikke ha for fastsatt dagsorden<br />Detaljert intervjuguide kan ikke nyttes<br />”Resultatet” kan i liten grad planlegges<br /> Forskjell fra filosofisk samtale?<br />Kan ikke legge så mye vekt på det selvrefleksive<br />
  15. 15. Hvem er samtalen til for?<br />I filosofisk samtale er det samtalepartner som skal komme inn i en prosess, få ”resultater” av samtalen<br />I våre samtaler: vi som forskere skulle inn i en forståelsesprosess, og få ut noen ”resultater”, men også mål om at det skulle bety noe for de ansattes forståelse av omstillingen<br />
  16. 16. Kan filosofisk samtale sies å være en- vitenskapelig metode? - vitenskapelig metode? <br /> Problematiske trekk? <br />Svake / manglende konsistens- og koherenskrav <br />Prosessorientert <br /> Problematisk ideal? <br />Flertydighet <br />Apori (dilemma, villrede, uvisse) <br />
  17. 17. Kan filosofisk samtale bidra med noe andre metoder ikke kan bringe fram?<br />Hvis kombinert med teoretisk/filosofiske refleksjoner i forkant og etterkant… Kan gi et alternativt blikk på virkeligheten ifht andre fag <br />En ro i forhold til det uavsluttede, uavklarte, åpne<br />Glidende overganger i forskjell mellom filosofi og andre samfunnsvitenskapelige disipliner heller enn prinsipielle <br />
  18. 18. Samtalene versus begreper og teorier<br />Begrepene brakt inn på forhånd - og koplet inn i etterkant – i skriftlige refleksjoner over samtalenes innhold<br />Nye distinksjoner trådte fram i løpet av samtalene, eks; gyldiggjøring heller enn myndiggjøring som hadde foregått? <br />
  19. 19. Har menneskesyn noe å si for suksessen?<br />Ansatte, uavhengig av posisjon, er begeistret over arbeidsplassen<br />Ledelsens konsekvente fokus på og samarbeid med gruvearbeiderne er et særpreg<br />Ledertroikaens holdninger, politiske & moralske verdier har hatt stor betydning<br />Noe må tilskrives det særegne samfunnet (historie & kultur)<br />Noe må tilskrives felles ytre ”fiender”<br />25.03.2010<br />19<br />
  20. 20. Hva er bakgrunnen for – og hvordan kommer man fram til – ulike problemstillinger i samme case?<br />Se side 274, 277 og 278 i Det Store Kullrushet, Eksempelet med avgrensning av begrepet omstilling<br />Ulike fag åpner opp et felt, et case på ulike måter<br />Ulikhet mht tema og metoder gir ulikt blikk<br />25.03.2010<br />20<br />
  21. 21. Takk for oppmerksomheten!<br />Førstelektor Mariann Solberg<br />U-vett, University of Tromsø<br />9012 Tromsø <br />Norway<br />E-post: mariann.solberg@uit.no<br />Hjemmeside: http://bit.ly/bu7LUI<br />Twitter: http://twitter.com/msolberg<br />25.03.2010<br />21<br />

×