<ul><li>Datatilsynet </li></ul><ul><li>14. februar 2011 </li></ul><ul><li>Marika Lüders, forsker ved SINTEF IKT / [email_a...
<ul><li>Historisk tilbakeblikk: Teknologiutvikling og personvernsutfordringer. </li></ul><ul><li>Personvernsutfordringer 2...
<ul><li>Instantaneous photographs and newspaper enterprise have invaded the sacred precincts of private and domestic life;...
<ul><li>Fotografiets tidsalder forløper helt parallelt med det privates inntog i det offentlige, eller snarere med fremvek...
<ul><li>Much more than print media, television thrusts the personal, private realm into the public arena. Television provi...
<ul><li>” Pressures on privacy created by the information processing revolution” </li></ul><ul><li>Den alminnelige tendens...
<ul><li>Personvernsutfordringer i hovedsak som en konsekvens av at personlig og privat informasjon samles inn, arkiveres o...
<ul><li>Informasjon som samles inn om oss og som vi ikke kan kontrollere.  </li></ul><ul><li>Informasjon vi selv velger å ...
<ul><li>Hovedprinsipp: </li></ul><ul><li>Individet har selv rett til å bestemme hva andre skal vite om hans/hennes personl...
Personopplysningsøkonomi <ul><li>Personopplysninger er handelsvare :  Vi er vant til at innhold og tjenester er gratis på ...
<ul><li>K20: Det eneste som man tenker på er vel det at de har rettighetene på bildene dine, hva du legger ut, at man må t...
Terms of Service: 4203 ord
Har du bare ignorert brukervilkårene? M16: Ja. Hvorfor det tror du? M16: Det virker trygt egentlig når så mange andre av v...
M33: Men jeg skjønner ikke helt det, altså du gir skaperen tilgang til en del informasjon som de forbeholder seg retten ti...
K23: Jeg legger ikke ut hvis jeg har en dårlig dag. Jeg viser bare solskinnssida” (ler). M33: Man legger jo ikke inn det n...
<ul><li>Brukerne kjenner ikke nødvendigvis til mulighetene som finnes i Facebook. </li></ul><ul><li>Det er for komplisert ...
People have really gotten comfortable not only sharing more information and different kinds, but more openly and with more...
TEKNOLOGI-UTVIKLING SOSIALE NORMER
<ul><li>Aksepten for å dele personlig innhold og å være synlig øker.  </li></ul><ul><li>Samtidig klare normer for hvordan ...
<ul><li>Mobilt Internett og geolokasjon (vel, der er vi jo allerede). Meld alltid fra hvor du går? </li></ul><ul><li>Samha...
<ul><li>Streams of data were now fighting for time and space around us. The pretty girl I had just FACed was projecting my...
<ul><li>TAKK FOR MEG! </li></ul><ul><li>[email_address] </li></ul>
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Fremtidens teknologier, samhandlingsmønstre og personvernsutfordringer

455 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
455
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
2
Actions
Shares
0
Downloads
2
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Takk for invitasjonen. Jeg skulle ønske jeg klarte å se inn i fremtiden, men dessverre kan jeg ikke svare på utfordringen jeg fikk fra Datatilsynet om å snakke om fremtidens personvernsutfordringer uten å se tilbake:
  • Jeg kommer derfor til å innlede med et kort historisk tilbakeblikk for deretter bruke litt tid på samtidens personvernsutfordringer. Først da føler jeg at jeg har et grunnlag for å snakke om fremtidens utfordringer. Strengt tatt kommer jeg til å la andre snakke for meg når det gjelder det historiske tilbakeblikket: Forholdet mellom teknologiutvikling og personvernsutfordringer har nemlig blitt kommentert omhyggelig de siste 100 årene:
  • Teknologiutviklingen er knyttet tett sammen med våre forståelser av det private og det offentlige. Utviklingen av medieteknologier generelt henger nært sammen med privatsfærens stadig mer fremtredende plass i offentligheten, og Warren og Brandeis’ bekymringer har blitt gjentatt utallige ganger siden 1890.
  • Datainnsamling Personregistre Deling av data Elektronisk betaling
  • På 2000-tallet har vi i tillegg begynt å skape problemer for oss selv og for andre. Det er betegnende at det er 1970-tallets fremvekst av ny datateknologi som aktualiserer problemstillinger knyttet til tilgjengeliggjøring og arkivering av personlig informasjon. Det betyr ikke at problemstillinger knyttet til enkeltindividets autonomi samt grensene mellom det private og det offentlige først dukket opp med utbredelsen av data- og nettverksteknologi. Snarere kan slike problemstillinger knyttes til medieutviklingen generelt. Fremveksten av nye teknologier og praksiser for automatisk innsamling og lagring av personlig informasjon skaper derimot problemer, særlig fordi innsamling og arkivering kan forekomme uten at enkeltindivider er klar over det. Hovedprinsippet må likevel være at
  • Hovedprinsippet knyttet til personvernet er uansett at individet selv har rett til å bestemme hva andre skal vite om hans/hennes personlige forhold . Dette er vanskeligere enn det først høres ut til fordi nettverksteknologien i større grad kompliserer informasjonsflyten og den individuelle kontrollen over personopplysninger.
  • PERSONOPPLYSNINGER ER HANDELSVARE I våre dager kan vi for eksempel snakke om en PERSONOPPLYSNINGSØKONOMI: Vi er vant til at både innhold og tjenester er gratis på nettet. Dette er kun tilsynelatende . Nettsider tilbyr innhold og tjenester vederlagsfritt mot at brukeren oppgir personlig informasjon. Dette innebærer at personopplysninger i stadig større grad blir en handelsvare . For de aller fleste brukere av sosiale nettverkstjenester er derimot denne personopplysningsøkonomien vanskelig å få tak på . Vi vet vi betaler med våre egne personopplysninger, men det er vanskelig å forstå helt hvordan . Jeg tenkte jeg skulle trekke frem en studie av Facebookbrukere som vi har gjennomført på SINTEF for å belyse typiske holdninger i så måte. En viss anelse har man, blant annet fordi det har vært en del mediedekning av vilkår i Facebook. Norske medier har ved flere anledninger blant annet trukket frem problematiske eierforhold til bilder og innhold Facebookmedlemmer publiserer, og dette har informantene i vår Facebookstudie lagt merke til.
  • Nå påstår ikke Facebook at de eier medlemmenes bilder, men at de må ha lisens til å publisere bildene for at tjenesten i det hele tatt skal fungere. Poenget er uansett at det er stor uklarhet omkring betingelser og personvernsvilkår, og at det er vanskelig å sette seg inn i og forstå vilkårene som gjelder. Brukervilkårene til Facebook er mildt sagt lange og uforståelige for de aller fleste av oss, meg selv inkludert.
  • Vilkårenee er på 4203 ord. Men så kommer i tillegg dette… Privacy policy Payment terms Etc. Og da har jeg ikke en gang snakket om språket som brukes. Juridisk og svært utilgjengelig for de aller fleste av oss. Terms of service er skrevet for å sikre Facebook juridisk , ikke for at registrerte brukere skal forstå dem. Facebookmedlemmer finner i stedet trygghet i at tjenesten har et stort antall brukere (og dermed må være til å stole på). Vi oppfatter at tjenesten er trygg å bruke i og med at så mange allerede er medlemmer uten at de har hørt om noen konkrete uheldige episoder:
  • Videre er det vanskelig å forholde seg til risikoen ved å bruke en tjeneste som Facebook, fordi den kommersielle utnyttelsen av persondata fremstår som både uklar og lite sannsynlig .
  • [Gå over i svart skjerm] Vi har rett og slett resignert i forhold til at visse ukjente og uklare) betingelser er prisen å betale for å bruke Facebook. Vi vil heller betale med personlig informasjon enn betale for tjenesten i kroner og øre, og vi forstår at de som driver tjenesten på et eller annet vis må tjene penger . I forhold til personvernsvilkår og brukerbetingelser er det klart at et rettslig og organisatorisk vern er nødvendig for å sikre våre rettigheter i kommersielle sosiale medier. I tillegg er selvregulering nødvendig. Det nytter ikke med rettslig vern, sikre systemer og tekniske løsninger dersom brukerne kompromitterer seg selv (og andre). Våre studier tyder på at vi i det minste hevder å tilpasse egen iscenesettelse slik at de synes den er forsvarlig i en Facebooksammenheng. I intervjuene snakker alle mye om hvordan denne selvreguleringen foregår, og de fleste gir uttrykk for at de har klare grenser for hva de deler av personlig informasjon. De er bevisst sin egen iscenesettelse, og det er forskjell på hvordan de bruker ( semi-) offentlige kommunikasjonsarenaer (som veggen i Facebook) sammenlignet med private kommunikasjonskanaler . Dette gjøres i hovedsak for å kontrollere tilgang til personopplysninger blant venner og kjente, og i mindre grad for å unngå kommersiell utnyttelse av data. Informantene er noenlunde samstemte når det gjelder hvordan man bør opptre på Facebook, og anser tjenesten for å være relativt trygg dersom man tar noen forholdsregler: Å dele negative og tragiske opplevelser oppfattes som å være ”for personlig”.
  • Positive meldinger oppfattes som ufarlige og passende i Facebooksammenheng, og budskapet skal være passende for alle kontakter og venner man har. Det er typisk å bli overrasket over hva andre publiserer av personlig informasjon , samtidig som man mener at de selv har klare grenser for hva de anser som for privat for Facebooks offentlighet. Iscenesettelsen kontrolleres med andre ord ved at informantene (hevder at de) alltid vurderer hvorvidt uttrykk og innhold er passende . Som tidligere nevnt, tilbyr Facebook i tillegg en rekke muligheter for å begrense tilgangen til profiler og personlig informasjon , slik at Facebookmedlemmer kan kontrollere iscenesettelsens tilgjengelighet. Iscenesettelsen kontrolleres med andre ord ved at informantene (hevder at de) alltid vurderer hvorvidt uttrykk og innhold er passende . Nå tilbyr jo Facebook i tillegg en rekke muligheter for å begrense tilgangen til profiler og personlig informasjon , slik at Facebookmedlemmer kan kontrollere iscenesettelsens tilgjengelighet
  • Våre brukeroppgaver viste derimot at det er vanskelig å finne ut hvordan man endrer personvernsinnstillingene for å begrense hvem som har tilgang til hvilken informasjon, eller i hvilken grad endringer i profilen blir kringkastet til alle i vennekretsen. Problemet er ikke at Facebook ikke tilbyr slike muligheter, men at brukerne for det første ikke nødvendigvis kjenner mulighetene, og for det andre at det er komplisert å finne frem til de aktuelle innstillingene (En av hovedutfordringene når det gjelder den nye synlighetens konsekvenser for folks personvern og deres rolle som forbrukere, er derfor kompetansebygging i forhold til selvreguleringsmulighetene som eksisterer i tjenester som Facebook. . For svart skjerm: HVA SÅ MED FREMTIDEN? Vil det bare bli verre fremover? Is privacy dead? Det er ingen grunn til å slutte å snakke om Facebook i så måte. De har blitt en voldsomt stor aktør globalt, og er også med på å endre hva vi som brukere oppfatter som helt vanlig i forhold til å dele personlig informasjon.
  • For ett år siden uttalte Mark Zuckerberg følgende. Facebook er interessert i at vi deler så mye innhold med så mange som mulig. Nå undervurderer nok Zuckerberg Facebooks betydning som en driver av endrede oppfatninger om grensene mellom det private og offentlige, men han har definivit rett i at vi også må se på sosiale normer for å forstå utviklingen.
  • Hvis vi skal forstå utviklingen som har skjedd, og da særlig i forhold til bruk av samhandlingsteknologier som eksponerer våre private liv offentlig, må vi altså både se på utviklingen av sosiale normer og på teknologiutviklingen. Det er kun i løpet av de siste 10 årene at det har blitt mulig og enkelt for hvem som helst å dele personlig innhold med større offentligheter på nett. Og for de fleste av oss tok det også litt tid før vi begynte å bruke disse mulighetene. Sakte men sikkert, eller kanskje ganske fort bryter vi grenser vi tidligere hadde. Vi deler mer og med flere enn før fordi vi kan og fordi det gir oss noe. Det betyr at teknologien påvirker hvilke grenser vi har. Og så er det nok altså slik at tjenestetilbydere ser at vi er villige til å dele mer, og dermed legger til rette for nettopp dette. Da har vi en selvforsterkende utvikling. Lar denne utviklingen seg stoppe? Det kan da godt tenkes? Kanskje kommer det en mot-reaksjon med forbrukere som nekter å bruke tjenester som ikke tilbyr enkle muligheter til å kontrollere delingen av personlig informasjon. I så fall må tjenestetilbydere forbedre sine tjenester. Facebook har jo faktisk en rekke ganger opplevd at de pusher grensene mye lengre enn brukerne deres ønsker.
  • Jeg fokuserer her utelukkende på samhandlingsteknologier, men det er klart vi kan tenke oss at disse tjenestene i samspill med overvåkings- og datalagringsteknologier. AR: brukes typisk i dag sammen med mobilteknologi for å vise hvordan en historisk plass så ut i sin tid, jfr. dette bildet fra prosjektet Situated Simulations, men vi kan jo tenke oss at den samme teknologien brukes rettet mot mennesker slik at vi får tilgang til all data vi ønsker om vedkommende?
  • Fremtidens teknologier, samhandlingsmønstre og personvernsutfordringer

    1. 1. <ul><li>Datatilsynet </li></ul><ul><li>14. februar 2011 </li></ul><ul><li>Marika Lüders, forsker ved SINTEF IKT / [email_address] </li></ul><ul><li>Fremtidens teknologier, samhandlingsmønstre og personvernsutfordringer </li></ul>
    2. 2. <ul><li>Historisk tilbakeblikk: Teknologiutvikling og personvernsutfordringer. </li></ul><ul><li>Personvernsutfordringer 2011 </li></ul><ul><li>Scenarier for fremtiden. Er personvern noe som hører fortiden til? </li></ul><ul><li>Fortid, samtid og fremtid </li></ul>
    3. 3. <ul><li>Instantaneous photographs and newspaper enterprise have invaded the sacred precincts of private and domestic life; and numerous mechanical devices threaten to make good the prediction that &quot;what is whispered in the closet shall be proclaimed from the house-tops.&quot; For years there has been a feeling that the law must afford some remedy for the unauthorized circulation of portraits of private persons; and the evil of invasion of privacy by the newspapers (…) </li></ul><ul><li>Warren, S., & Brandeis, L. D. (1890). The right to privacy. Harvard Law Review, 4(5). </li></ul><ul><li>Historisk tilbakeblikk: fotografi og presse </li></ul>
    4. 4. <ul><li>Fotografiets tidsalder forløper helt parallelt med det privates inntog i det offentlige, eller snarere med fremveksten av en ny sosial verdi, nemlig offentliggjøringen av det private. </li></ul><ul><li>Barthes, Roland ([1980] 2001). Det lyse rommet. Tanker om fotografiet. Oslo: Pax </li></ul><ul><li>Historisk tilbakeblikk: fotografi </li></ul>
    5. 5. <ul><li>Much more than print media, television thrusts the personal, private realm into the public arena. Television provides the type of information we are acccustomed to responding to when we are with family members and friends. Compared to print, television provides a rich personal profile of the communicator. The separation between private emotion and public communication is blurred. </li></ul><ul><li>Meyrowitz, J. (1986). No Sense of Place: The Impact of Electronic Media on Social Behavior . New York, N.Y.: Oxford University Press. </li></ul><ul><li>Historisk tilbakeblikk: fjernsynet </li></ul>
    6. 6. <ul><li>” Pressures on privacy created by the information processing revolution” </li></ul><ul><li>Den alminnelige tendensen til utvidet innsamling av data og registrering. </li></ul><ul><li>Kredittopplysningsselskapenes utvikling av personregistre. </li></ul><ul><li>Den økte effektiviteten i datainnsamling som datamaskiner gjorde mulig. </li></ul><ul><li>Nye offentlige programmer som krevde mer personlige data. </li></ul><ul><li>Datamaskinteknologien som gjorde det mulig å dele data. </li></ul><ul><li>Erstatningen av kontanter med elektronisk betalingsformidling. </li></ul><ul><li>Westin (1967), referert av Bing, Jon (2010) ”Elektroniske spor” i Clemet, K. og Egeland, J.O. (red.) Til forsvar for personvernet. Oslo: Universitetsforlaget </li></ul><ul><li>Historisk tilbakeblikk: Informasjonsteknologi </li></ul>
    7. 7. <ul><li>Personvernsutfordringer i hovedsak som en konsekvens av at personlig og privat informasjon samles inn, arkiveres og/eller publiseres utenfor enkeltindividets kontroll. </li></ul><ul><li>Historisk tilbakeblikk: oppsummert </li></ul>
    8. 8. <ul><li>Informasjon som samles inn om oss og som vi ikke kan kontrollere. </li></ul><ul><li>Informasjon vi selv velger å dele med andre i mer og mindre offentlige rom uten å være særlig bevisst konsekvensene. </li></ul><ul><li>2000-tallet: To typer utfordringer </li></ul>
    9. 9. <ul><li>Hovedprinsipp: </li></ul><ul><li>Individet har selv rett til å bestemme hva andre skal vite om hans/hennes personlige forhold. </li></ul><ul><li>Men nettverksteknologien kompliserer informasjonsflyten og den individuelle kontrollen over personopplysninger. </li></ul>
    10. 10. Personopplysningsøkonomi <ul><li>Personopplysninger er handelsvare : Vi er vant til at innhold og tjenester er gratis på nettet, men dette er kun tilsynelatende: Vederlagsfritt mot at brukeren oppgir personlig informasjon. </li></ul>
    11. 11. <ul><li>K20: Det eneste som man tenker på er vel det at de har rettighetene på bildene dine, hva du legger ut, at man må tenke litt på det. Og så at folk kan se hva du driver med. Hva syns du om det da, at de har rettighetene til bildene dine? K20: Det er jo litt betenkelig at de har det. Man betaler jo ikke noe for å være medlem eller noen ting så. Hva betaler man med tror du? K20: Det går vel på at de får penger på hvor mange som er innom nettsiden. </li></ul>
    12. 12. Terms of Service: 4203 ord
    13. 13. Har du bare ignorert brukervilkårene? M16: Ja. Hvorfor det tror du? M16: Det virker trygt egentlig når så mange andre av vennene mine har det og gjør det. Tror du de har lest brukervilkårene da? M16: Nei det tror jeg ikke. Men det har ikke skjedd noe med dem så.
    14. 14. M33: Men jeg skjønner ikke helt det, altså du gir skaperen tilgang til en del informasjon som de forbeholder seg retten til å kunne bruke. Men hva skal de bruke det til? K23: Men jeg skjønner ikke akkurat hva de kan bruke mine ting til. Hva er det de skal ha det til?
    15. 15. K23: Jeg legger ikke ut hvis jeg har en dårlig dag. Jeg viser bare solskinnssida” (ler). M33: Man legger jo ikke inn det negative om seg sjøl. (…) Man prøver jo liksom å selge seg, og det gjør man jo uansett. (…) Men man ser jo det på alle man kjenner godt som har en Facebookprofil at det er jo ikke hele sannheten. Alle har jo gode og dårlige sider. Og det legger man jo ikke ut.
    16. 16. <ul><li>Brukerne kjenner ikke nødvendigvis til mulighetene som finnes i Facebook. </li></ul><ul><li>Det er for komplisert å finne frem til de aktuelle innstillingene. </li></ul>
    17. 17. People have really gotten comfortable not only sharing more information and different kinds, but more openly and with more people. That social norm is just something that has evolved over time. &quot;We view it as our role in the system to constantly be innovating and be updating what our system is to reflect what the current social norms are. http://www.readwriteweb.com/archives/facebooks_zuckerberg_says_the_age_of_privacy_is_ov.php
    18. 18. TEKNOLOGI-UTVIKLING SOSIALE NORMER
    19. 19. <ul><li>Aksepten for å dele personlig innhold og å være synlig øker. </li></ul><ul><li>Samtidig klare normer for hvordan det er ”lov” og ”ikke lov” å opptre. </li></ul><ul><ul><li>Bevisste selvpresentasjonsstragier </li></ul></ul><ul><li>Fremtiden: sosiale normer </li></ul>
    20. 20. <ul><li>Mobilt Internett og geolokasjon (vel, der er vi jo allerede). Meld alltid fra hvor du går? </li></ul><ul><li>Samhandlingsteknologier koblet opp mot overvåkings- og datalagringsteknologier… </li></ul><ul><li>Augmented Reality og nye muligheter for å koble audio-visuelle data med den fysiske verden. </li></ul><ul><li>Fremtiden: Samhandlingsteknologiene </li></ul>Gunnar Liestøl: http://inventioproject.no/sitsim/
    21. 21. <ul><li>Streams of data were now fighting for time and space around us. The pretty girl I had just FACed was projecting my MALE HOTNESS as 120 out of 800, PERSONALITY 450, and something called SUSTAINABILITY at 630. The other girls were sending me similar figures. </li></ul><ul><li>Gary Shteyngart: Super Sad True Love Story </li></ul><ul><li>Science fiction? The äppärät </li></ul>
    22. 22. <ul><li>TAKK FOR MEG! </li></ul><ul><li>[email_address] </li></ul>

    ×