Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.
BUK-TAB-Konferansen 14.06.2011:BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR     BYUTVIKLING OG FORTETTING              Magnus Boyse...
Oslo er den raskest voksende byen i Europa:Fra Kommuneplanen 2008 – 2025: statusrapport 2010:Befolkningsøkning i Oslo: ove...
Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:Grøntareal og boligvekst:
Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:Kulturelt mangfold - Global appeal:NETTVERK AV UTEROM FORENERBOKVALITET OG...
Hvilke erfaringer kan vi oppsummere?FORTETTING: 1998 – 2010: PILESTREDET PARK,GRØNLANDSKVARTALENE, WALDEMARS HAGE, ETC:Pil...
NOLLI ROMA 1750: BYEN SOM BYGNINGER ELLER OFFENTLIGE ROM ? ARKITEKTUR: BESTÅR AV LIKEVERDIGE DELER :         BYGNINGER OG ...
Byrommet: ”Bygulvet” som premiss forfortetting og byvekst: Allemannsbyen”BYGULVET”                     Kart over byens ”by...
BYBYGGING MED OFFENTLIGE UTEROMGIR BYUTVIKLING MERVERDI: Skal det private omkranses av Det offentlige rommet ?          p ...
Offentlig rom, torg og uterom er merverdiskaperUterom = MERVERDI, uansett sted og tettheti byutvikling: Bygulvet i BARCODE
Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:Parken som boligfortettingspotensial:Økning av boligpotensial = bygg nye p...
Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:Akerselva miljøpark – katalysator for 6000 nye boliger
Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:KDP for torg og møteplasser•   Behov for offentlige rom som sosial møtepla...
Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:Grøntplanen revideres og grøntområderregistreres
Byrommet som premiss for fortettingENSJØ: Veiledende prinsipplan for det offentlige rom                                   ...
Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:ENSJØ: Stålverksparken
Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:    ”Gladenggata” Den nye paradegata på Ensjø     Stram karakter med miljø...
Groruddalen: 10 x ENSJØ = 10 x 7000 boliger ?5 x Ensjø
Byrommet som premiss og merverdi for fortettingUtvikling av Grorud sentrum og stasjonsområde
Kommunedelplan for Alna Miljøpark:  Hølaløkka                    Alnaparken Gjenåpning langs terminalen                   ...
BREIVOLLNEW LOOK ?   PLANPROGRAM - VPOR
Kunstplan for permanent og temporær kunst i Almenningene i BjørvikaStrategiske grep:Satsing på temporære ogpermanente kuns...
Eivind / Jordleif  FugleperspektivStasjonsalmenningen         Bjørvika,         Stasjonsallmenningen
Stasjonsallmenningen        Broen åpnet        09.04.2011 !        Knytter Grønland til        Bjørvika og fjorden
Akerselva åpnes under Eufemias gate
Filipstad områderegulering – 7. juni 2011                         Allmenninger og plasser
”Levende Oslo”:  Ferdigstilte byrom Mai 2009: • Arbeidersamfundets plass • Jernbanetorget • Vinkelplassen – Majorstuen • S...
ARKITEKTUR ELLER BOLIGSTABLING?Hete debatter i 2000 tallet: Hva gjør vi ?
FORSLAG TILUTEAREALNORMERNormer for felles leke- ogoppholdsarealer for boligbyggingi indre Oslo (høringsutkast 2011)Utarbe...
EMPIRI : I dag: ikke skille mellom offentlige og private utearealer:I dag: 25% av boligarealet: ca 15 – 20m2 pr leilighet ...
Utearealer = balkonger + private hager + fellesarealermellom husene = 25%,Men hvor er fellesareal for balspill?
EMPIRI :   PBE: Undersøkelse av 20 boligprosjekter i indre by   med ca 4500 boliger: 2007 – 2008:
Konklusjoner fra undersøkelsen av20 prosjekter med 4.500 boliger1.   Barna får ikke uteplass for lek og ballspill i nye bo...
Differensiering av utearealer:Definisjoner avutearealer somblir brukt i normen:MFUA:Minste Felles UteArealSFU:Samlet Felle...
Forslag til kvalitetsnormer for uteareal:• Arealnorm: krav til uteareal ut fra tetthet:    Differensiert for fire områdety...
Små og store uterom i sammenheng:SCHOUKVARTALET MED SAMMENSATTE UTEAREALER:Boligfortetting i etflerfunksjonelt kvartalmed ...
Tiedemannsfabrikken på Ensjø:Felt D 280 boliger
Filipstad områderegulering:Normen anvendt på kvartalutforming:
Kvartal på Sørenga:Utearealnorm som byformingsverktøy:
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Magnus boysen

556 views

Published on

BYROMMET SOM PREMISS FOR FORTETTING

  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Magnus boysen

  1. 1. BUK-TAB-Konferansen 14.06.2011:BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING Magnus Boysen Seniorarkitekt Plan- og bygningsetaten, Oslo
  2. 2. Oslo er den raskest voksende byen i Europa:Fra Kommuneplanen 2008 – 2025: statusrapport 2010:Befolkningsøkning i Oslo: over 180.000 personer fra 2010mot år 2030 dvs til 768.000 i 2030Behov for 90 - 100 000 nye boliger - en stor del i GroruddalenRegulert boligpotensiale: 19000 boliger hvorav 14000 i indre byTotalt boligpotensial : 69.000 boliger hvorav 32.000 i indre by Boligbygging 2000 –2010 Foreløpig kjent ”potensial”
  3. 3. Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:Grøntareal og boligvekst:
  4. 4. Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:Kulturelt mangfold - Global appeal:NETTVERK AV UTEROM FORENERBOKVALITET OG LIVSFORMER.DETTE GIR BYUTVIKLING MERVERDIFRA STOREOFFENTLIGEPLASSER, PARKEROG GATEROMTIL DEN INTIME”LOMMEPARKEN”:
  5. 5. Hvilke erfaringer kan vi oppsummere?FORTETTING: 1998 – 2010: PILESTREDET PARK,GRØNLANDSKVARTALENE, WALDEMARS HAGE, ETC:Pilestredet Park Stiklestadkvartalet Waldemars HagePilestredet Park Stiklestadkvartalet: Teaterplassen Akerselva
  6. 6. NOLLI ROMA 1750: BYEN SOM BYGNINGER ELLER OFFENTLIGE ROM ? ARKITEKTUR: BESTÅR AV LIKEVERDIGE DELER : BYGNINGER OG UTEROMMET !Nolli definerte byensom det offentligerom ute og innei offentligebygninger.Dette er det urbanerommet i Roma.
  7. 7. Byrommet: ”Bygulvet” som premiss forfortetting og byvekst: Allemannsbyen”BYGULVET” Kart over byens ”bygulv”
  8. 8. BYBYGGING MED OFFENTLIGE UTEROMGIR BYUTVIKLING MERVERDI: Skal det private omkranses av Det offentlige rommet ? p p p p Grünerløkka, Manhattan off p p p p eller off Skal Det offentlige rommet innkapsles av det private ? p Skeidar, Pudong(Shanghai) ”off” p (Gated comunities & Cities) p
  9. 9. Offentlig rom, torg og uterom er merverdiskaperUterom = MERVERDI, uansett sted og tettheti byutvikling: Bygulvet i BARCODE
  10. 10. Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:Parken som boligfortettingspotensial:Økning av boligpotensial = bygg nye parker !Eks.: Milano:Utbygging: trekkraft for nye grøntarealer og omvendt
  11. 11. Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:Akerselva miljøpark – katalysator for 6000 nye boliger
  12. 12. Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:KDP for torg og møteplasser• Behov for offentlige rom som sosial møteplass for kulturelt og etnisk mangfold, handel og spektakulære hendelser• Sikre at alle deler av byen får gode og allment tilgjengelige uterom med utforming som skaper identitet i bystrøket• Medvirkning fra bydel og lokale krefter• Særlig viktig for barn, unge og eldre• Trygge byrom/plasser og (trafikktrygge) forbindelser• Ett nytt torg i hver bydel innen 5 år
  13. 13. Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:Grøntplanen revideres og grøntområderregistreres
  14. 14. Byrommet som premiss for fortettingENSJØ: Veiledende prinsipplan for det offentlige rom Østre parkdrag – Sentral Tverrforbindelse - Reguleringsforslag fra EBY: FØRST PLAN FOR GRØNT – SÅ BOLIGER !
  15. 15. Byrommet som premiss og merverdi for fortetting:ENSJØ: Stålverksparken
  16. 16. Byrommet som premiss og merverdi for fortetting: ”Gladenggata” Den nye paradegata på Ensjø Stram karakter med miljøprioritert gjennomkjøring, forretninger og attraksjoner Raust gatetverrsnitt (30 m) med god plass til trafikanter, vannkanal og grønt/trær•
  17. 17. Groruddalen: 10 x ENSJØ = 10 x 7000 boliger ?5 x Ensjø
  18. 18. Byrommet som premiss og merverdi for fortettingUtvikling av Grorud sentrum og stasjonsområde
  19. 19. Kommunedelplan for Alna Miljøpark: Hølaløkka Alnaparken Gjenåpning langs terminalen Konsert i ”Alna Miljøpark”
  20. 20. BREIVOLLNEW LOOK ? PLANPROGRAM - VPOR
  21. 21. Kunstplan for permanent og temporær kunst i Almenningene i BjørvikaStrategiske grep:Satsing på temporære ogpermanente kunstuttrykk.Etablering av ”Kunsthall Oslo”:og ”Sukkerbiten”20 millioner NOK(eks. mva.)(i overkant av 1% avinvesteringsbudsjettet) til kunst.25% til temporær kunst og 75%til permanent kunst.
  22. 22. Eivind / Jordleif FugleperspektivStasjonsalmenningen Bjørvika, Stasjonsallmenningen
  23. 23. Stasjonsallmenningen Broen åpnet 09.04.2011 ! Knytter Grønland til Bjørvika og fjorden
  24. 24. Akerselva åpnes under Eufemias gate
  25. 25. Filipstad områderegulering – 7. juni 2011 Allmenninger og plasser
  26. 26. ”Levende Oslo”: Ferdigstilte byrom Mai 2009: • Arbeidersamfundets plass • Jernbanetorget • Vinkelplassen – Majorstuen • St Olavs plass St Olavs plass:
  27. 27. ARKITEKTUR ELLER BOLIGSTABLING?Hete debatter i 2000 tallet: Hva gjør vi ?
  28. 28. FORSLAG TILUTEAREALNORMERNormer for felles leke- ogoppholdsarealer for boligbyggingi indre Oslo (høringsutkast 2011)Utarbeidet av Plan- og bygningsetaten iOslo, -
  29. 29. EMPIRI : I dag: ikke skille mellom offentlige og private utearealer:I dag: 25% av boligarealet: ca 15 – 20m2 pr leilighet fordeles på:- private balkonger og private takterrasser- Ca 8 -12 m2 uteareal/leil blir areal på bakken som så brukes til uteboder/sykkelparkering etc.Resultat:Fellesareal ned til 4 –5m2/leilighetAltså: lite avklart og spesifisert hva som skal være FELLES UTEAREAL
  30. 30. Utearealer = balkonger + private hager + fellesarealermellom husene = 25%,Men hvor er fellesareal for balspill?
  31. 31. EMPIRI : PBE: Undersøkelse av 20 boligprosjekter i indre by med ca 4500 boliger: 2007 – 2008:
  32. 32. Konklusjoner fra undersøkelsen av20 prosjekter med 4.500 boliger1. Barna får ikke uteplass for lek og ballspill i nye boligprosjekter. De minste barna (1–5 år) tilgodesees2. Uteareal for lek og ballspill må sikres i nærområdet, hvis tomteutnytting overstiger 250 - 300%3. Boligfortetting må skje innenfor større byområder for å sikre trafikktrygg tilgang for barn til utearealer4. Kvalitetskrav til utearealer må brukes tidlig – i skisseprosjektet
  33. 33. Differensiering av utearealer:Definisjoner avutearealer somblir brukt i normen:MFUA:Minste Felles UteArealSFU:Samlet Felles UtearealSykkel- søppelboder påterreng regnes ikke med iutearealet hvis ikke disseelementene inngår ilekeutstyr, utforming avterreng m.m.
  34. 34. Forslag til kvalitetsnormer for uteareal:• Arealnorm: krav til uteareal ut fra tetthet: Differensiert for fire områdetyper 1. Tettest: Kvadratur/Sentrum 2. Tett Knutepunkt/Sentrumsrand 3. Mindre tett Kvartaler/”Murbyen” 4. Åpnere Lamellbebyggelse/Byvillaer• Rommelighetsnorm Minstekrav til sol Avstander• Utformingsnorm – kvalitet Brukbarhet Vegetasjon Lekearealer
  35. 35. Små og store uterom i sammenheng:SCHOUKVARTALET MED SAMMENSATTE UTEAREALER:Boligfortetting i etflerfunksjonelt kvartalmed samlet ogsammenhengendeuterom?Eller:Kandidat tilByboligaksjonens” Gråbeinpris”?•
  36. 36. Tiedemannsfabrikken på Ensjø:Felt D 280 boliger
  37. 37. Filipstad områderegulering:Normen anvendt på kvartalutforming:
  38. 38. Kvartal på Sørenga:Utearealnorm som byformingsverktøy:

×