Spraakets

1,101 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
1,101
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
2
Actions
Shares
0
Downloads
3
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Spraakets

  1. 1. SPRÅKETS MØNSTRE RETTSKRIVING LARS ANDERS KULBRANSTAD KAP 4
  2. 2. Språknormering: (norm = anerkjent regel, rettesnor, mønster) <ul><li>Alle de offentlige ansatte er bundet av den offisielle rettskrivningen i arbeidet sitt, og lærebøker for grunnskolen og for den videregående skolen må holde seg til gjeldende rettskrivningsnormal. Det samme må også elever gjøre i sine skriftlige arbeider, men som vi skal se, har elevene større valgfrihet enn lærebokforfatterne. </li></ul><ul><li>Resten av befolkningen kan i prinsipp bøye og stave som de vil :O) </li></ul><ul><li>Riksmålsnormalen er en privat rettskrivningsnormal, Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur. </li></ul>
  3. 3. RETTSKRIVNINGSPRINSIPPER Det ortofone prinsippet: <ul><li>Når stavemåten av et ord er ortofon (lydrett), skal vi kunne slutte oss til hvordan ordet staves ved å ta utgangspunkt i uttalen av ordet. </li></ul><ul><li>Omvendt skal det være mulig å vite hvordan vi skal uttale et ukjent ord vi møter i skrift ved å se på hvordan det staves. </li></ul>
  4. 4. FORUTSETTNINGER FOR DET ORTOFONE PRINSIPPS FUNKSJON; <ul><li>At vi kjenner hvilke fonemer det innholder, og hvilke allofoner som brukes i hvilke sammenhenger. </li></ul><ul><li>At vi kjenner hvilke skrifttegn som benyttes, bl.a. hvilke grafemer og de vaneligste allografer. </li></ul><ul><li>Og hvilke grafemkombinasjoner som svarer til hvilke fonemer. </li></ul>
  5. 5. SAMMENHENGS PRINSIPPET <ul><li>Skrivemåten skal vise hvilket ord vi har med å gjøre også når ordet opptrer i bøyd form eller som del av en sammensetning, eller avledning. </li></ul><ul><li>Det ortofone rettskrivingsprinsippet viker for sammenhengsprinsippet. </li></ul><ul><li>Sammenhengsprinsippet ligger bak når vi for eksempel skriver; stygt i stedet for stykt. </li></ul>
  6. 6. DET ETYMOLOGISKE PRINSIPP <ul><li>Orda bør staves slik at det viser det språklige opphavet deres. </li></ul><ul><li>Vi skriver for eksempel bridge, stedet for britsj. Ord som kveld , uttales i dag med stum d, men har ikke alltid gjort det. Det samme med hjem…huset…osv. </li></ul>
  7. 7. OM SAMMENHENGS PRINSIPPET OG DET ETYMOLOGISKE PRINSIPPET… <ul><li>Selv om det for skriveren kan virke forvirrende, så er det sett med leserens øyne annerledes… </li></ul><ul><li>Begge de konkurrerende prinsippene bidrar til en lettere identifisering av ord og ordformer. </li></ul>
  8. 8. FORMTYPER AV RETTSKRIVING <ul><li>HOVEDFORMER; er former som alle kan bruke i alle sammenhenger. De er dels eneformer, dels jamstilte med en eller flere andre hovedformer; </li></ul><ul><li>Valgfrihet; bok –a/-en eller heim el. Hjem </li></ul>
  9. 9. SIDEFORM; en form eller bøyingsform av et ord. <ul><li>Uten valgfrihet; </li></ul><ul><li>baker –en, -e (er), - ne </li></ul><ul><li>Det som står i klamme er en alternativ form og kalles sideform. </li></ul><ul><li>Formen gjelder kun for de som er ansatt i statstjeneste eller de som arbeider med godkjenningspliktige lærebøker for grunnskole og videregående skole. </li></ul>
  10. 10. LÆREBOKNORMALEN <ul><li>Det er bare hovedformer som kan brukes i lærebøker. Disse kalles derfor lærebokformer. Summen av disse utgjør læreboknormalen. </li></ul>
  11. 11. MODERAT ELLER KONSERVATIVT BOKMÅL <ul><li>Tradisjonelle bokmålsformer; som har talemålsgrunnlaget sitt i midtre og høyere sosiale lag i byer og ikke i folkelig talemål, og som dessuten skiller seg fra formene som brukes i nynorsk. </li></ul><ul><li>Moderat; hun kasta alle plaggene i kurva </li></ul><ul><li>Konservativt; hun kastet alle plaggene i kurven. </li></ul>
  12. 12. RADIKALT BOKMÅL <ul><li>Folkemålsformer som legger seg så langt opp mot nynorsk som mulig </li></ul><ul><li>ho kasta alle plagga i korga. </li></ul>

×