Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.

Jo Dedommen

4,080 views

Published on

  • Be the first to comment

Jo Dedommen

  1. 1. JØDE Et folk, og en religion… Egne notater + Strøm Håkon: Religioner i dag (Her følger ingen garantier med :O)
  2. 2. Utbredelse <ul><li>USA, 6. mill. tilhengere </li></ul><ul><li>Israel: 3. mill. tilhengere </li></ul><ul><li>Baltikum: 2.6 mill. tilhengere </li></ul><ul><li>Diasporajøder – utflyttet fra Israel </li></ul>
  3. 3. Et folk på vandring Fire ganger i løpet av 4000 år, har de vandret - mot det land som Gud har lovet dem
  4. 4. <ul><li>1800 f. kr. På Abrahams tid. </li></ul><ul><li>1250-1200 f. kr. Moses - gjennom ørkenen. </li></ul><ul><li>538 f. kr. Perserkongen Kyros, lar dem få lov til å dra hjem fra sin landflyktighet i Babylon. </li></ul><ul><li>Vandringen pågår den dag i dag… </li></ul>
  5. 5. GUD Det absolutte. Alt utenom Gud - er skapelsen. Gud er visdommen.
  6. 6. Mennesket <ul><li>Skapt i Guds bilde. Har en guddommelig og udødelig sjel. </li></ul><ul><li>Har et ansvar – fornuften. </li></ul><ul><li>Kollektivet er viktig ikke individet. </li></ul><ul><li>Står i en mellomstilling. Gud – skapelsen. </li></ul><ul><li>Ikke arvesynd – følg budene – optimistisk. </li></ul><ul><li>Gjerning framfor tro. </li></ul>
  7. 7. Jødedommen <ul><li>Åpenbaringsreligion: Historien </li></ul><ul><li>Gud åpenbarer seg i : Naturen, personer, hellige skrifter og hellige steder. </li></ul><ul><li>Definisjon på jøde: En som er født av jødisk mor. Etterkommere av Abraham og Sara, som fikk sønnen (patriarken) Isak </li></ul><ul><li>Ikkemisjonerende </li></ul><ul><li>Starter sin tidsregning år 3700 f. kr. </li></ul>
  8. 8. Pakten 1800 f. kr. Guds løfte til Abraham <ul><li>Den første pakten </li></ul><ul><li>1.Mos 12, 2: </li></ul><ul><li>Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Du skal bli til velsignelse. </li></ul><ul><li>Den andre pakten </li></ul><ul><li>Da Moses kom ned fra Sinai og slo i stykker gullkalven. </li></ul>
  9. 9. Tre hovedgrupper Jøder <ul><li>Ortodokse (rett troende) jøder: Herren er vår Gud. Stor innflytelse religiøst og politisk. Er kjent for sine lange svarte kapper, og hatter, samt lange lokker ved ørene. Kjemper mot alle forandringer. </li></ul><ul><li>Reform jøder (mest ytterliggående): Herren er en. Liberale - et resultat av opplysning, stiller seg fritt til skriftene. </li></ul><ul><li>Konservative jøder (står i mellom de to andre): Hør Israel Bevarer troen mot skriften Thora men lever i tiden. </li></ul><ul><li>Sefardiske jøder: Spania, orienten, og arabiske land (islamsk verden). </li></ul><ul><li>Askenasiske jøder: Tysk- sentral Europeiske og østeuropeiske jøder. </li></ul>
  10. 10. Jødisk Mystikk <ul><li>Kabbalismen (tradisjon): Oppstod på 1200 tallet i Spania. Isaac Luria, skrev bøker om Gud – påvirket av gresk filosofi. </li></ul><ul><li>Hasidismen: Sprang fram på 1700- tallet i Øst Europa. Har en rik litteratur, kjent er Martin Buber (1868-1965) religionsfilosof og professor som fører Hasidismens tanker videre i sin bok: Jeg og Du. Han sier mennesket først finner seg selv i kontakt med et dobbelt Du: Gud og menneskene. Gjennom denne dialog vil mennesket finne sin oppgave. Også jøden Elie Wiesel , professor i filosofi ved City University i New York er forfatter, tildelt Nobels fredspris i 1986. Har skrevet Den hellige glød . </li></ul><ul><li>Haskala: Moses Mendelsom – opplysning. Jødene skal være en del av samfunnet. Skulle assimilere seg, den liberale jødedom – uortodoks – studere skrifter og kultur objektivt, mer akademisk. </li></ul><ul><li>Sionisme: vokste fram som et resultat av biologisk antisemittisme. Theordor Herzl ville at jødene skulle ha eget land. Har betydd mye for Israel, og hans grav er flyttet dit – 1948. </li></ul>
  11. 11. Religiøse grupper innenfor Jødedommen <ul><li>Fariseer: De skriftlærde </li></ul><ul><li>Saddukeer: Prester (tok seg av templene og samarbeidet med Romerne, bare de fikk fred, en slags quislinger som i realiteten hadde makt). </li></ul><ul><li>Esserne: Forberedte endetiden, de var ikke mange, men skrev mye. </li></ul><ul><li>Samaritanene: Aksepterer Thora, men ingen andre skrifter ( ikke hele Tanak), finnes i dag i Israel, ofrer dyr. </li></ul>
  12. 12. Hellige skrifter Det transportable fedreland <ul><li>Tanak (GT) består av: </li></ul><ul><li>Thoraen - Loven: De fem Mosebøkene, inneholder 613 bud. 365 (dager i året) forbud, og 248 (ben i kroppen) påbud. 300 f. kr. </li></ul><ul><li>Neviim - Profetene: De historiske skriftene, 3 store og 12 små profeter (ikke Daniel). 200 f. kr. </li></ul><ul><li>Keturim - Skriftene: Salmenes bok,Høysangen, Ordspråkene og Jobs bok. 100 f. kr </li></ul>
  13. 13. Hellige skrifter Det transportable fedreland <ul><li>Talmud: Hellige skrifter. Nedtegnet på 500 tallet e. kr . 15 000 sider – 12 bind, med nedtegnelse av muntlige fortellinger. To verk som ble slått sammen. En fra Jerusalem, og en fra Babylon har blitt stående som kilde og autoritet. Mishna (den eldste) – gjentakelse : Tolkning av loven, skrevet ned 200 f. kr. av de skriftlærde (rabbinerne). og Germara: Rabbinernes tilleggskommentarer - studiet. </li></ul><ul><li>Haggada – fortellinger og legender og lignende (hovedsakelig i Mishna, men finnes også litt her og der uten å være en del av Talmud). </li></ul><ul><li>Halaka – lover og regler (hovedsakelig i Germana, men begge går litt over i hverandre). </li></ul>
  14. 14. Hellige skrifter Det transportable fedreland <ul><li>Siddur: En samling av bønner. Omkring 500 sider. Anvendes ofte i gudstjenester og er i dag en kjær skrift for den troende jøde. </li></ul>
  15. 15. Annen litteratur av betydning <ul><li>Talmudisten (den lærde) Moses Maimonides 1135-1204 . Jødisk filosof som levde i Spania (kultur senter) og skrev Jødisk troslære ned i 13 hovedpunkter, de fem første om Gud, 4 om åpenbaring og loven, resten gjennom Guds allvitenhet. Lønn og straff, menneskets ansvar og Messias som skal komme til slutt og de dødes oppstandelse. Var inspirert av Aristoteles som var viktig på denne tiden. Var liberal. </li></ul>
  16. 16. Kosher – lover for mat <ul><li>Kvinnens ansvar </li></ul><ul><li>Ikke </li></ul><ul><ul><li>blande melk og kjøtt </li></ul></ul><ul><ul><li>dyr med klover </li></ul></ul><ul><ul><li>Rovdyr – fugler </li></ul></ul><ul><ul><li>Sjødyr uten finner eller skjell </li></ul></ul><ul><li>Dyr skal slaktes slik at urede deler fjernes – og alt blod er borte. </li></ul>
  17. 17. Kvinner <ul><li>Hun er likestilt med mannen men har en begrenset funksjon (kan ikke skriftene). </li></ul><ul><li>Har ansvar for matregler. </li></ul><ul><li>Deltar ikke i gudstjenesten på samme måte som mannen. Henvises til et annet rom. </li></ul>
  18. 18. Synagogen – det åndelige hjem <ul><li>Har siden Tempelet ble utslettet i år 70 e. Kr. vært rammen omkring den jødiske gudstjeneste. </li></ul><ul><li>Alle som inntrer må dekke sitt hode med Kippha (en mørk kalott), og/eller bønnesjal (som kan trekkes over hode om man vil være privat). </li></ul><ul><li>Det må være minst 10 menn tilstede for å danne en gudstjeneste. </li></ul><ul><li>Kvinnene sitter på galleriet og dekket over hodet men uten bønnesjal </li></ul><ul><li>Kantoren leder gudstjenesten. Han synger og messer, mens menigheten svarer (mens de rugger frem og tilbake – hele kroppen skal være med) </li></ul><ul><li>Arken: et stort skap (bak trappen opp til prekestolen) som inneholder Torarullene. </li></ul><ul><li>Torarullene: Toraen som er håndskrevet på hebraisk, av eksperter. Hver rull er festet til to trestokker, og den er hyllet inn i farget silke eller fløyel og forsynt med ornamenter i sølv. </li></ul>
  19. 19. Gudstjensten <ul><li>Sabbaten </li></ul><ul><li>Varer som regel i ca. 3 timer </li></ul><ul><li>Lovprisning av Gud </li></ul><ul><li>Bekjennelse </li></ul><ul><li>Bønn </li></ul><ul><li>Lesning av den hellige skrift (først og fremst Toraen) </li></ul><ul><li>Preken </li></ul><ul><li>Velsignelse </li></ul><ul><li>Høydepunkt: Prosesjon når Arken blir åpnet og Torarullene blir båret fram. Den enkelte bøyer seg i ærbødighet og kysser den. Den leses og bringes tilbake i samme prosisjon. </li></ul>
  20. 20. Sabbaten <ul><li>Hensikt er fysisk hvile og åndelig aktivitet. </li></ul><ul><li>Forbudt å tenne og slokke ild. </li></ul><ul><li>Ikke skrive, røyke eller bruke penger denne dag. </li></ul><ul><li>Skal helst ikke gå utenfor det området han hører hjemme (max 1200 m) </li></ul><ul><li>All mat er gjort klar før sabbaten. </li></ul><ul><li>Ved solnedgang tenner kvinnen to lys (sabbatslys) mens hun priser Gud. Far kommer tilbake fra gudstjeneste og velsigner familien, som setter seg til bords som er rikt og festlig dekket. </li></ul><ul><li>Neste dag, gudstjeneste og kvinnen avslutter sabbaten med bønn, ved solnedgang. </li></ul>
  21. 21. Jødiske høytider: Pilgrimsfester – til minne om historiske begivenheter <ul><li>Pesach – å gå forbi: Feires i mars/april i en uke. Til minne om befrielsen fra Egypt. Hjemmets fest, knyttet til fortid og nåtid og framtid sammen. Serverer symbolsk mat. </li></ul><ul><li>Ukefesten: 7 uker etter Pesach. Varer i to dager. Til minne om Guds åpenbaring på Sinai, og Toraen som er grunnlaget for deres tro. </li></ul><ul><li>Løvhyttefesten: 7 dager i sept./okt. Såfremt de klimatiske forhold tillater skal man oppholde seg i løvhytte i syv dager til minne om jødenes (forfedrenes) vandring i ødemarken. Til minne om utvandringen fra Egypt. Taket i hytta skal være så tett at det beskytter mot solen, og så gjennomsiktig at man kan se stjernene om natten. </li></ul>
  22. 22. Jødiske høytider <ul><li>Nyttårsfesten: sept./okt. Bestemt til bot, skal stå til regnskap for alt det gale. </li></ul><ul><li>Først og fremst til sine medmennesker (før man ber gud om forlatelse). </li></ul><ul><li>I gudstjenesten spiller man på Sjofar (bukkehorn) </li></ul><ul><li>Jom Kippur: Alvoret preger særlig forsoningsdagen : Den helligste av alle, sabbatenes sabbat . Gudstjenesten varer ofte i flere timer – ja fra morgen til kveld. Man faster hele døgnet ( heller ikke vann). </li></ul><ul><li>Shanukka: Lysfest i nov./des. til minne om seier over Syrerne i 165 f. Kr. Gjeninnvielse av tempelet. </li></ul>
  23. 23. Livsfaser <ul><li>Barndom: Brit Mila, får navn ved (Omskjæring) om det er en gutt. Om det er jente får hun navn i synnagogen. Etterfølges av selskap. </li></ul><ul><li>Voksenliv: Bar Mitsva (pliktens sønn) blir undervist før begivenheten. Alder 13 år. Bat Mitsva (pliktens datter) 15 år. </li></ul><ul><li>Ekteskap: en sterk stilling i jødedommen. Grunnleggende enhet i det rituelle liv. </li></ul><ul><li>Død: Bekjenner Sjema– hør - (Idonai – herren) (trosbekjennelsen) på dødsleie, om man ikke kan selv, gjør noen andre det. Begravelse finner sted så fort som mulig. Ligger vendt mot Israel. En uke med sørging, senere tennes ett lys hvert år for den døde (på dagen). </li></ul>

×