Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.

Biblioteket og bibliotekaren i en digital tid

74 views

Published on

Gjesteforelesning på UiT 9. september 2019.

Published in: Education
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Biblioteket og bibliotekaren i en digital tid

  1. 1. Biblioteket og bibliotekaren i en digital tid Jannicke Røgler, forbundsleder Bibliotekarforbundet Forelesning på UIT for studenter i emnet bibliotek, samfunn og ledelse. Mandag 9. september kl. 10.00-14.00, SVHUM B1004
  2. 2. Stikkord • Introduksjon til biblioteket i den digitale tid • Hvilke kompetanser trenger biblioteksjefen/bibliotekaren • Nasjonal bibliotekstrategi • Hva gjør bibliotekene og NB for å utvikle bibliotekene/bibliotekarene og brukerne • Bibibliotekutvikling.no, Data Detox, 23 ting, 23 offentlige ting, Digidel etc, Kunnskap til lunsj/kvelds. • Digitale tjenester i biblioteket • Utfordringer, utviklingsprosjekter og tjenester. Eksempler: e-bøker, e-lydbøker, statistikk, nettkurs, Webløft, Helsebiblioteket • Meråpent • Skolebibliotek • Biblioteksjefers ansvarsområde
  3. 3. Egen fagbakgrunn • Master i bibliotekfag fra HIOA/OsloMet • Erfaring fra arkiv og bibliotek innenfor det private og offentlige • IKT-rådgiver på Buskerud fylkesbibliotek • Nå forbundsleder i Bibliotekarforbundet • Fra nyttår, seksjonsleder i Viken for Bibliotek og samfunn • Prosjektleder for ulike digitale tjenester som e-bøker i Buskerud, Norsk bibliotekindeks og nettkurs • Blogg: http://jannicke.webloft.no/ • Slideshare: http://www.slideshare.net/janniro
  4. 4. Hvilke digitale bibliotektjenester bruker du?
  5. 5. Hvordan forbli relevant når “alt” finnes på denne?
  6. 6. Samfunnsoppdraget «Et godt folkebibliotek kan bidra til å minske kløften mellom de som kan og de som ikke kan, mellom de som har og de som ikke har.» (Bibliotekplan Troms, 2017 – 2028) «Dårlige bibliotek bygger samlinger, gode bibliotek bygger tjenester, mens de beste bibliotekene bygger lokalsamfunn.» (David Lankes)
  7. 7. Biblioteklovens § 1., formålsparagrafen • Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. • Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. • Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. • Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. • Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.
  8. 8. 5 drivere for endring
  9. 9. 1. Et sosial paradigmeskifte
  10. 10. 1. Et sosial paradigmeskifte
  11. 11. 2. Stedsutvikling
  12. 12. 3. Opplevelse 4. Skaperkultur
  13. 13. 4. Skaperkultur
  14. 14. Rammevilkår – planer og strategier • Kommunale planer og strategier • Regionale bibliotekstrategier • Kulturmeldingen • Ny nasjonal bibliotekstrategi
  15. 15. Kulturmeldingen (2018) la vekt på at bibliotekene:
  16. 16. Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023
  17. 17. Viktigste tiltakene 2020-2023 Målet er å videreutvikle bibliotekene som relevante og viktige kunnskapsinstitusjoner som skal bidra til folkeopplysning og dannelse for befolkningen. Tiltak langs tre hovedlinjer: • 1. Formidling • 2. Samarbeid og utvikling • 3. Infrastruktur
  18. 18. Formidling – tiltak: • NB skal årlig lyse ut midler til aktiv formidling, slik at folkebibliotek og fylkesbibliotek i hele landet kan skape gode tiltak for å styrke lesingen og øke utlånet av fysisk og digitalt materiale fra samlingene. • NB skal sette i gang prosjekter knyttet til oppsøkende bibliotekvirksomhet for å nå frem til nye brukergrupper/lesere, blant annet i skolen. • NB vil støtte tiltak som utvikler metoder for digital formidling. • NB skal opprette et nettsted for formidling av NBs samling til elever i ungdomsskolen. • NB skal utvikle nettsider for Kartsenteret som også vil inneholde opplegg skoler kan bruke i undervisning. • NB skal formidle egne arrangementer gjennom en strømmetjeneste, og åpne for arrangementer fra andre bibliotek etter en redaksjonell vurdering.
  19. 19. Samarbeid og utvikling – tiltak: • NB vil lyse ut prosjekt- og utviklingsmidler for å stimulere til: Nye måter å samarbeide på • Utdanningsdirektoratet lyser ut tilskudd til skolebibliotek, og satsingsperioden utvides med to år; fra 2021 til 2023. • Ansvaret for å hente inn statistikk om skolebibliotek skal overføres fra NB til Utdanningsdirektoratet. • NB vil ta initiativ til en evaluering av hvilken effekt utviklingsmidlene har hatt for bibliotek i høyere utdanning.
  20. 20. Infrastruktur – tiltak: • NB forhandle om utvidelse av Bokhylla-avtalen. • Filminstituttet skal evaluere og videreutvikle innkjøpsordningen for dataspill. • Norsk kulturråd skal etablere et pilotprosjekt for skolebibliotek i innkjøpsordningene. • NB, Unit og UH-sektoren, bidra til å sikre tilgang til de store trykte utenlandske tidsskriftsamlingene som finnes i norske bibliotek i høyere utdanning. • NB og Unit skal etablere en nasjonal metadatabrønn som sikrer én autorisert kilde til metadata for norske bibliotek, og som muliggjør gjenbruk av metadata både mellom bibliotekene og mellom bibliotekene og andre aktører. • NB skal i samarbeid med Unit bidra til at Felles autoritetsregister blir implementert i de ulike biblioteksystemene i Norge, og utvides til å inkludere flere autoritetstyper. • NB skal videreutvikle Nasjonalt lånekort. • NB skal i samarbeid med fylkeskommunene arrangere seminarer og konferanser som gir kunnskap om og opplæring i bruken av nasjonale bibliotektjenester. • NB vil styrke bibliotekutvikling.no som en faglig ressurs for bibliotekansatte.
  21. 21. Nasjonal bibliotekstrategi Mangler: • Tiltak for minoritetsspråklige • Kompetanseløft • Regionale nivået • Bibliotekanalyse, statistikk og metodeutvikling
  22. 22. Strategien og skolebibliotek Opplæringslova § 10-8.
  23. 23. Bibliotekarforbundet og skolebibliotek
  24. 24. Skolebibliotek i Finnmark 2016 2018Juni 2016 Juni 2018 September Oktober November Desember Fylkestingsak 14/16. 8. Juni 2016 Rapport fra fyb 1. Juni 2018 Kick off I Alta 13. september Arbeidsgruppe oppstart 2. okt2018 Rapport fra arbeidsgruppe om skolebibliotek Markering mot kuttene Fylkesting 12. desember 1. november Arbeidsmøte I Alta 18. Okt 2018 Dissensrapport fra arbeidsgruppe om skolebibliotek 2. november 12. desember Åpent brev til verneombud, politikere og fylkesrådmann 26. november Stor mediedekning Brev til Fylkesmannen Fase 1 Fylkeskommunen m kuttforslag Fase 2 Arbeidsgruppe Aktivering av BF Fase 3 Jobbe, plan- og involveringsfase Fase 4 Innspurten, full mobilisering
  25. 25. Aksjon skolebibliotek • Påvirkningsarbeid mot beslutningstakere • Langsiktig strategisk arbeid • «Hard kjerne» Foreningen !Les, NBF, Leser søker bok og NBL
  26. 26. FNs bærekraftsmål
  27. 27. Eksempel Deichman Grunerløkka Illustrasjon: Sigbjørn Lilleeng/Deichman
  28. 28. Bibliotekaren har alltid vært digital Fra kortkatalog til søkbar bibliotekbase Fikk nettsider før resten av kommunen Mange «early adapters» og nysgjerrige bibliotekarer Tidlig med sosiale medier Tidlig med å integrere nye medier «Hybride bibliotek»
  29. 29. Kjernekompetanse –undersøkelse fra 2012 • Artikkel i Bob i 2012 «Den viktigste kompetansen i 2015: • Birgitta Olander mener at en faglig, dyktig bibliotekar bør inneha følgende seks ferdigheter og kvalifikasjoner: • Social skills - Sosiale ferdigheter • Communication skills - Kommunikative ferdigheter, formidling • Information management skills - informasjonshåndtering- og forvaltning, kat & klass, metadata • ICT skills - IKT ferdigheter • Openness to change - Endringsvilje • Strategic competence - Strategisk kompetanse
  30. 30. Bestillerkompetanse Kilde: Pixabay.com • Kunne nok til å stille de riktige spørsmålene • Vite hvem man kan spørre • Faglig nettverk • Felles tjenester • Våge å tenke ut av boksen
  31. 31. Fylkesbibliotekets rolle • Kompetansesenter for bibliotekutvikling • Felles digitale tjenester • Felles prosjekter • Kursleverandør • Rådgiver i bibliotekspørsmål
  32. 32. Hva gjør fylkesbiblioteket for å møte utfordringene: • Kompetanseutvikling • Nettkurs • Formidling • Samlingsutvikling • Bibliotekrommet (mange bibliotek har utviklet rommet i Troms) • Statistikk som argumentasjon • KOSTRA • Norsk bibliotekindeks • Revidert folkebibliotekstatistikken • Felles tjenester • Webløft, transport, felles prosjekter
  33. 33. Kildekritikk og Informasjons kompetanse
  34. 34. Digidel og Digihjelpen • Bibliotek som sentrale steder for økt digital deltagelse • Digidel 2015-2017 • Digidel.no med ulike kursressurser • Lokale veiledningsstjenester i kommunene • Digihjelpen 2017 – Samarbeid mellom KS og KMD
  35. 35. Målet med 23 offentlige ting • Utforske og lære om de viktigste digitale offentlige tjenestene • Bli bedre i stand til å veilede publikum i bruk av tjenestene • Utforske en ny måte å lære på gjennom nettkurs
  36. 36. Digital dannelse – digital festival
  37. 37. Data Detox - https://www. datadetoxkit. org/no/home
  38. 38. Hva er Data Detox?
  39. 39. Live Detox
  40. 40. E-bøker • Buskerud startet opp i 2008 som først i Norge • Prinsipper for utlån utarbeidet av NBF • Utgjør kun 2 – 4 % av totalt bokutlån • Stor forskjell på folke- og fagbibliotek
  41. 41. Kulturrådets innkjøpsordning • 70 av eksemplarene er gjort digitale
  42. 42. E-lydbøker
  43. 43. Frie og åpne bibliotek VS proprietære systemer • Mest for pengene • Kontroll over egen utvikling • Community • Deichmanske leder an • Felles tjenester • Kompetanseutvikling
  44. 44. Bokanbefalin ger – en tjeneste fra Deichman
  45. 45. Deltagende bibliotek
  46. 46. Biblioteksystemer
  47. 47. NBs tjenester
  48. 48. NB og Bibliotekutvikling.no Prosjektmidler 1 Prosjektbase på Bibliotekutvikling.no 2 Digitale tjenester til folket og bibliotekene 3
  49. 49. Bibliotekutvikling.no
  50. 50. Oppgave
  51. 51. NBs digitale tjenester • NB.no • Aviser • Bilder • Digitalisering • Bibliotekutvikling.no • Norskbibliotekindeks.no • Tjenester direkte til innbyggere og bibliotek • Rettighetsproblematikk, gå på biblioteket for det man ikke kan få hjemme
  52. 52. Biblioteksøk • NB vil videreutvikle Biblioteksøk • Brukerne får én vei inn til både det fysiske og digitale materialet. • Brukerne skal få mulighet til å bestille lån og få tilgang til de digitale samlingene. • Bedre ressursdeling og ressursutnyttelse i biblioteksektoren. • Biblioteksøket gir alle innbyggere samme tilgang til litteratur • Bruken har økt jevnt og gir nå lånere god tilgang til selv å bestille litteratur fra alle landets biblioteker • Tjenesten avlaster og frigjør ressurser lokalt.
  53. 53. Meråpent • NBs statistikk for folkebibliotek for 2018 viser: • 151 (116 i 2017) kommuner har meråpent • 112 meråpne hovedbibliotek. • 39 kommuner har meråpne filialer. • Variasjonen i antall timer hovedbiblioteket er ubetjent varierer mye, fra to til 140 timer per uke. • Fag- og forskningsstatistikken har ingen informasjon om ubetjente åpningstider.
  54. 54. Meråpent som begrep Åbne biblioteker Meröppet Staff-less libraries «Nytale» Ubetjent eller selvbetjent åpningstid Foro: Kristin Strøm
  55. 55. Utvalg og respondenter • BFs tillitsvalgte ved folkebibliotekene (inkl. solister) • Utvalget var på 200 personer • 97 respondenter (ca. 50%) - o Hvorav 35 har svart positivt på at ubetjente åpningstider er innført på arbeidsplassen. Foro: Kristin Strøm
  56. 56. Hvem var de viktigste initiativtakerne ved innføringen av ubetjente åpningstider? (Sett inntil 3 kryss)
  57. 57. Hva opplevde du som den viktigste begrunnelsen for å innføre ubetjente åpningstider?
  58. 58. Har biblioteket noen form for overvåkning, vakttjeneste eller lignende – fordelt på kommunestørrelse 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Total 1 - 4999 5000 - 19999 20000 - 99999 100000 - 700000 Prosent Vaktordning fra vaktselskap Frivillige vakter Kameraovervåking Utlån av rom for å skape aktivitet på kveldstid Vet ikke Annet
  59. 59. Utfordring: Mangelfull tilpasning av bibliotekrommet og teknologi • Biblioteket er dessverre ikke så selvbetjent som det burde være • Du skal være en god bibliotekbruker for å kunne klare deg alene uten bemanning • Hvor blir det av de virkelig gode selvbetjente løsningene? Foro: Kristin Strøm
  60. 60. Kommentarer: • At det blir mer rot betyr bare at biblioteket blir brukt, og det er kjempebra! • Populært for studenter og småbarnsforeldre • Meråpent er dyrt: mer vasking, rydding, slitasje på bygget og møbler, vakthold og overvåking • Gir mye bedre muligheter for å avholde kurs og møter for personalet • Mindre kontroll over personer og hendelser • Et ekstratilbud, ikke et sparetiltak
  61. 61. Oppsummering:  Primært for å utvide servicen, ikke spare penger.  Lite uro og hærverk.  Bruk av vaktselskaper.  I Oslo er meråpent innført på mange filialer.  Stadig flere fag- og forskningsbibliotek innfører ubetjent. Foro: Kristin Strøm
  62. 62. BFs mentorordning
  63. 63. • Hvilken myndighet vi mener skal legges til biblioteksjefen • Gjøre biblioteksjefene tryggere • Regulere forholdet mellom biblioteksjef og dennes leder. • Klart definerte ansvarsområder. OBS! Være skrevet ned • Ytringsfrihet • Inngå som del av planverket
  64. 64. 3 råd • Vær nysgjerrig og ta i bruk bibliotekets digitale tjenester • Læring hele livet for både innbyggere og bibliotekansatte • Ta i bruk nye felles tjenester og delta i felles prosjekter
  65. 65. Evig kamp på vegne av bibliotekbrukerne Kilde: Pixabay
  66. 66. Oppsummering • Bibliotekenes samfunnsoppdrag • Kontinuerlig utvikling, forbli relevante • Betydningen av planer og strategier, Nasjonal bibliotekstrategi • Bibliotekenes digitale tjenester
  67. 67. Takk for oppmerksomheten – slideshare.net/janniro
  68. 68. Referanser: • Kolstad, Anett Kristin; Olsen, Heidi Kristin; Røgler, Jannicke (2012) Den viktigste kompetansen i 2015. BoB : Bok og bibliotek 79(6) s. 8-11 • https://www.datadetoxkit.org/no/home • https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonale-mal-og- retningslinjer-for-apen-tilgang-til-vitenskapelige- artikler/id2567591/?q=%C3%A5pen%20tilgang • http://div.libriotech.no/kohapres/ • http://www.ub.uio.no/om/prosjekter/library-ux/ • http://www.kulturradet.no/litteratur/vis-artikkel/-/vil-fortsette-dialogen- om-innkjop-av-e-boker • http://www.mooc.no/course/ikomp/
  69. 69. Referanser: • http://kulturradet.no/litteratur/vis-publikasjon/-/asset_publisher/jID5/content/publikasjon- innkj%C3%B8psordningen-for-sakprosa • Bilder av Aat Vos • http://slks.dk/fileadmin/publikationer/rapporter_oevrige/AAbne_biblioteker._Rapport.pdf • http://www.webjunction.org/content/dam/WebJunction/Documents/webJunction/CFLBestPractices.pdf • Olander, B. (2010). Shaping the Information Professional of the Future. Evidence Based Library and Information Practice, North America, 5, mar. 2010. Lastet ned 22.10.2012: http://ejournals.library.ualberta.ca/index.php/EBLIP/article/view/7403>. • http://bibliotek.tromsfylke.no/index.php/planarbeid/regional-bibliotekplan-for-troms-2017-2028/

×