Sandpapir nr. 74 2010 HQ

1,559 views

Published on

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
1,559
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
165
Actions
Shares
0
Downloads
1
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Sandpapir nr. 74 2010 HQ

  1. 1. Årsrevy for Malermesterlauget i Bergen ByNr. 74 DESEMBER 2010 74. årg.
  2. 2. på ats idag S linger lær– Hvis bedriften din skal leveogså i fremtidenKvalifiserte fagarbeidere er en forutsetning for at næringslivet skal kunnemøte utfordringene i fremtiden. Derfor må bedriftene satse på systematiskfagopplæring nå. Rekruttering er viktig for å sikre neste generasjon maler-og byggtapetserere.• Malereyrket • Utfordrende – variasjon og ansvar og framtidsrettet Maler- og Byggtapetserermestrenes Opplæringskontor Trond-Harald Alvær, daglig leder Telefon 55 20 78 30 – Telefaks 55 20 02 26 – Mobil 930 15 839 E-post: trond-harald.alvaer@maler-byggtapet.no ats på S en em tid fr
  3. 3. MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGEN 3RedaksjoneltNytt år og nye muligheter, uten at Sandpapir Og så kan festen ta til.nr.1 har andre ambisjoner enn å holde tradi- I år som i fjor er detsjonen ved like. Vi presser ut noen linjer, enn Håndverkeren i Veitensi fyller vårt bestemte sidetall dette året også. som skal danne ram-Med fjoråret friskt i minnet, med en langvarig men rundt vår tradisjo-kald og snørik vinter er vi i disse tider spent nelle årsfest. Hvert år ipå hva årets vinter vil bringe. Kanskje fikk vi vår snart 120 årige his-en forsmak med snøfall allerede i slutten av torie har det vel ikkeoktober, sist det skjedde var for 37 år siden. vært avholdt årsfest,Men det er ikke været som er viktig for for- men antagelig de aller Redaktør Magne Lønningen.eningens indre liv. fleste, uten at vi kan For 65 år siden hadde fremsynte malermes- tallfeste det nøyaktig. Men det er heller ikketre en ide om hva fremtiden skulle kunne viktig, årsfestens tradisjon sitter i malermes-frembringe. Etter fem lange år med unntaks- trenes sjel, men antagelig også hos våre leve-tilstand sto man igjen på terskelen med ny randører som i alle år har gjort det mulig åfremtidstro med vekst og velstand. Ny tid holde liv i så vel årsfest som i Sandpapir nr.1,med enorme oppgaver krevde ny effektivitet i som begge er så nært knyttet til hverandre.både praktisk arbeid og nye rutiner. Og tan- Festkomiteen ønsker derfor hver i sær, maler-ken om et rimelig likt utgangspunkt for bereg- mester som leverandørrepresentant vel tilning som kunne gi både riktige og rettferdige rette på årets malerfest.anbud både for utbyder og anbyder vokstefrem. Malermestrenes Målekontor ble etab-lert i 1946 og har vel gjennom alle disse årvært en viktig del av foreningens liv og virke, STYRET 2010og ikke minst arbeidsbesparende for hver Bjørn Blindheim formannenkelt malermester. Nå har ny tid krevd nye Tore Knudsen nestformannendringer. At måleberegningene er gjort digi- Stein André Hansen styremedlemtale og oversendes via e-post er ikke nytt, det Petter Bjarnoll styremedlemnye er at Målekontoret er gjort om til egen Terje Kvittingen varamedlemselvstendig juridisk enhet i form av A/S. Og Trond-Harald Alvær daglig ledernavnet som er valgt, Pentur, bærer i seg enmalertradisjon i navnet selv, og på samme tid REDAKSJON OG FESTKOMITÉ Morten Bjarnollhar det en moderne form av et enkelt og fyn- Trond-Harald Alværdig ord som er lett å huske, men samtidig har Magne Lønningenen mening. Oppmåler Geir Marøy tar tradisjo-nen med seg over i ny tid. Annonser: Geir Marøy
  4. 4. 4 MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGEN Formannen har ordet Vi lever i interessante må stille krav til lærlingene et minstekrav må jo tider stod det i lederartik- være å holde arbeidstiden være høflig og ærlig, så kelen til ”Malerens”` før- får vi gjerne være litt mer tålmodig når det gjelder ste nummer i år. Det er det faglige. det nok delte meninger Skal vårt fag overleve må vi ha en aktiv organi- om, men alle tider har sasjon som kan ivareta våre interesser både faglig sine muligheter. og politisk. Vi må derfor ha både Foreningen og Vi kom fra en høy- MLF. Det koster penger å være med, men det er konjunktur der vi leiet vel anvendte penger hvis man ser viktigheten av å inn utenlandsk arbeids- opprettholde vårt fags interesser og bruke med- kraft og tok litt for lemskapet aktivt i markedsføringen ut mot kun- lett på rekrutteringen. dene. For å påvirke hva organisasjonen skalFormann Bjørn Blindheim. Finanskrisen kom og arbeide med å bruke midler på må vi stille påFoto: Lars J. Løtvedt. store deler av oppdrags- Generalforsamlingene og der beslutningene blir mengden forsvant, vi fikk tatt.konkurranse fra våre nye landsmenn fra øst. Når Tverrfaglig samarbeid lokalt og sentralt er jegvi nå begynner å se lysere tider utover året står vi overbevist om er en nødvendighet for å ha påvirk-igjen med sviktende rekruttering og en bransje ningskraft til å gjennomføre interessene til bygge-med mange useriøse aktører. familien. Vår sentrale tverrfaglige organisasjon Det interessante med tiden er at skal bransjen BNL gjør en god jobb, men de må ikke glemme deoverleve må vi få fart på rekrutteringen igjen, ha små fagene selv om de har store vyer for fremti-priser som forsvarer lønninger som gjør at folk vil den.bli malere. Vi har mye å tilby på faglige utfor- Bygningsgruppen er nå gjenoppstått i ny drakt.dringer, trivsel og frihet under ansvar, men man dens oppgave er å være et talerør og påvirknings-må kunne leve av lønnen sin. gruppe for håndverks laug og foreninger i Bergen. Målekontoret er jo nå blitt Pentur as og står på Bygningsgruppen sto som kjent bak den storeegne ben. Denne omorganiseringen har gjort at mediedekningen i Bergens Tidende før jul. Å haserviceagiften og kontingenten til foreningen er fokus på svart arbeid, useriøsitet i bransjen og hvablitt halvert. Starten har vært spennende med god ROT fradraget kan gjøre i denne sammenhengenordretilgang noe vi håper fortsetter. Jeg vil med er viktige faktorer å trekke frem. Dette er godedette takke Magne Lønningen for navnet Pentur reportasjer som jeg mener BNL bør følge opp og giog flott logo, det er godt med sånne kreative med- enda større kraft.lemmer. Jeg vil også takke Geir Marøy for arbei- Nok en gang vil jeg påpeke det fine fellesskapetdet han utfører som daglig leder og styremedlem i som vi får gjennom medlemsmøtene, julemid-Pentur. dagen, årsfesten og ikke minst den årlige vårtu- Rekruttering har jeg så vidt vært inne på. Det å ren. Samvær og hyggelig lag er viktig, det er oftebesøke skoler, fortelle om faget er viktig. Spesielt her de gode tankene blir født.på VG1 der grunnlaget for valg av fag blir lagt. Jeg vil takke Trond-Harald for et flott samarbeidPersonlig har jeg mest tro på å hente lærlingene og god støtte. Han innehar mye kunnskap og errett fra ungdomskolen. Det er mange fine talenter alltid sulten på ny.blant skoletrøtt ungdom. Vi må heller ikke Videre vil jeg takke styret for godt samarbeid.glemme litt eldre ungdom som gjerne har hatt Sist og ikke minst vil jeg takke medlemmene,annen skole eller yrkeserfaring. uten medlemmene hadde vi ikke hatt en forening. Vi malermestere må også gå i oss selv å se omdet er ting vi kan gjøre bedre. Det er viktig å gi Bjørn Blindheimlærlingene selvtillit og meningsfull opplæring. Vi FORMANN
  5. 5. MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGEN 5
  6. 6. 6 MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGEN TRIKKENI disse bybanetider i Bergen kan det kanskje være inter-essant å se hvordan offentlig befordring ble løst før i tiden. Bybanen er vel egentlig en trikk det også, og startet i 1896 og skinneleggingen startet i Olavsporvei er jo ikke noe nytt. Den første tanken om Kyrresgt., med tyske skinneleggere. Parallelt medsporvei i Bergen kom i 1882. Da var det en inge- skinnelegging ble det arbeidet med vognhall,niør Jacobsen som søkte om tillatelse til å opprette kraftstasjon og kontaktledninger. Den 1. marsfem hestesporvognlinjer i byen. Utgangspunktet 1897 ankom de 8 første vognene fra Hamburg, deskulle være Torget, og linjene skulle gå til siste 8 vognene kom den 24. mars. BergensTollboden, Kalfaret, Mariakirken, Nygård og tea- Tidende skrev at ”De elektriske Sporvogne erteret (den gang teateret lå i Komediebakken). baade smukt udførte og bekvemme. Udvendig erMagistrat og formannskap utarbeidet retningslin- de lyst lakerede med en mørkegrøn Bord, der overjer for sporveien, men da kommunestyret ga sin hele Længden bærer Ordene: Aktieselskabettilslutning var Jacobsen død. Det ble gjort noen Bergens Elekriske Sporvej”. Første prøvetur fantnye fremstøt om hestesporvei i 1889 og 1891, men sted 18. juni fra Herman Foss gate tilplanene ble oppgitt. Men i 1893 ble det opprettet Nygårdsbroen. I Nordisk sammenheng var detteen hesteomnibusslinje fra Torget over Strandgaten tidlig, det var bare Oslo som hadde vært tidligeretil Tollbodalmenningen, og en rute fra Torget over ute med elektrisk sporveisdrift. (dog sier davæ-Nygårdsgaten til Nygård. Det var vognmann rende ordfører Harry Hansen i sin tale da sisteMünster som sto for disse rutene, som hadde vog- trikketuren gikk i 1965 at Bergen var den førstener med 12 sitteplasser, men det ble ingen suksess byen i Norge med trikk, men og den første byenog rutene nedlagt i 1898. Rutene ble senere gjen- som også nedla trikkedriften). Offisiell åpning varopprettet, men i 1903 ble den nedlagt, for godt. planlagt den 6.juli 1897, men siden anlegget varMen allerede 17.mai 1893 ble det søkt om konse- ferdig og klart for drift ble det besluttet å frem-sjon for bygging og drift av elektrisk sporvei i skynde den, og åpningen fant sted den 29. juni forBergen. De som stod bak var kjøpmann John spesielt innbudte, mens åpning for publikum fantLund, ingeniør N. H. Bruun og konsul L. Samson. sted dagen etter. Den første helgen benyttet caDet ble søkt om konsesjon for 7 forskjellige ruter. 14.000 mennesker anledningen til å prøve det nyeSøknaden ble selvsagt gjenstand for en rekke for- befordringsmiddelet. ”Trikken havde igaar enhandlinger, og i det endelige utkastet ble konse- glimrende dag. Fulde Vogne uafbrudt. Man tog sigsjonstiden satt til 30 år, og kommunen kunne på en tur som en Søndagsfornøjelse” skriver Bergensvisse betingelser innløse anlegget etter 20 år, men Tidende. Så skulle det gå 68 år med vakter, linje-fristen for fullførelse av anlegget ble satt til 1 ? år. omlegging, nedleggelser av linjer, enmannsbetje-Linjen gjennom Strandgaten ble oppgitt på et tid- ning, vognanskaffelser, tilhengervogner, bybrannlig tidspunkt, man mente at det ble alt for risi- og nye reguleringer og overtagelse til norske hen-kabelt med sporvei i en så trafikkert og smal gate. der. Det ble krig og knapphet, nedleggelser av hol-I 1882 var det jo under tvil gitt tillatelse til heste- deplasser, men også økning i trafikkmengden ogsporvei i Strandgaten, men under forutsetning av det ble satt i gang konduktørkurs for kvinner ogat søkeren skulle fjerne sporet hvis ulempene man fikk de første kvinnelige konduktører i 1943.skulle bli for store. Konsesjonssøknaden for elek- Nedleggelser eller opprettholdelse av linjer var veltrisk sporvei fikk sin tilslutning av formannskapet et tema hele tiden, og så sent som i 1926 ble detog forelagt bystyret i 1894. Allerede samme dag konkludert med at linjene til Møhlenpris ogfikk man to protestbrev fra eiendomsbesittere på Nordnes aldri ville kunne gå med overskudd, og iBryggen. Det ble litt diskusjoner rundt de vedtatte 1940 vedtok bystyret at disse linjene skulle erstat-konsesjonsløsninger, noen endringer ble gjort og tes med trolleybusser, men på grunn av material-sommeren 1895 ble det gitt konsesjon for 6 strek- mangel ble disse trolleybussene mange år forsin-ninger. A/S Bergens Elektriske Sporvei såg dagens ket, først i 1950 var trikken erstattet med trolley-lys ved konstituerende generalforsamling i 1896. busser på strekningen Mulen – Møhlenpris .Aksjekapitalen var på 1 million kroner og det var I 1928 startet Bergen Sporvei med bussdrift,inngått avtaler med det tyske firmaet Union linje 5 fra Mulen til Nøstet var den første ordi-Elektricitäts Gesellshaft som skulle stå for byg- nære busslinjen. På hele 1920 tallet var det jo engingen av anlegget. UEG (gikk inn i AEG i 1904) storstilt satsning på bussruter over hele landet. Dehadde aksjemajoriteten med de tre gründerne som ble vel regnet for å være mer fleksible enn spor-minoritetsaksjonærer. Byggingen av anlegget vogndrift. I stedet for nye trikker ble det i 1951
  7. 7. MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGEN 7 Oslo og Drammen også, at Bergenspolitikerne ville legge ned trikken var ikke vanskelig å forstå, for over hele Europa var det en sterk nedbygging av sporveisnett. Oslo hadde gjort samme vedtak i 1960, men der går nå trikken fremdeles. I Bergen ble det endelige vedtak om nedleggelse av trikke- linjen gjort i 1963, og for å spare penger ble det satt inn busser etter kl.18.00 på hverdager, i 1964 også på søndager. I perioden 1961 – 65 hadde man bare en halv sporvognslinje som kun kjørte på dagtid. Siste frist for nedleggelse ble satt til juni 1966, men anlegget var så nedslitt at man foreslo å fremskynde nedleggelsen til 31. desember 1965. Men ikke før man kunne lese i avisen om ned-Trikken (i dag museumstrikken). leggelsen av sporveisnettet i 1965 kunne man lese om planer om en skinnebane fra Bergen tilbesluttet å anlegge trolleybussanlegg på linje 2 Nesttun. ”Bare” 45 år senere ble det en realitet,Nattlandslinjen, men ombygging kom ikke i gang bybanevogn nr. 201 ankom Bergen 7. desemberfør i 1954, og trolleybussene på plass først i 1957. 2009, vinteren og våren 2010 foregikk det fullDa var det bare en trikkelinje igjen, det var linje 1 opplæring og prøvekjøring for bybanens perso-strekningen Minde – Sandviken. Men etter 1957 nell, og 14 dager før driften kom i gang skjeddevar egentlig også denne linjens dager talte, det ble det første trafikale bybaneuhellet. En vogn sporetikke satt i gang større arbeider med skinnegangen, av og kolliderte med en annen vogn, men kunog i 1960 vedtok bystyret å legge om den nordlige med materielle skader, og allerede uken etter fore-delen Sentrum – Sandviken til bussdrift, hvilket kom det første trafikkuhellet med bil involvert.skjedde i 1961. Regulær drift kom i gang 22. juni 2010. Og selvføl- Men selv trolleybusser var begynt å gå av gelig reiste vi med bybanen første dagen, det varmoten, Stavanger la ned sine trolleybusslinjer i jo gratis!1963 og samme år startet man på nedleggelser i red.Bybanen testkjøring vinteren 2010.
  8. 8. www.allegro.no Foto: Dag Nordsveen PRIMA MALING FOR FLEKKFRIE VEGGER! * Malingens overlegne tekniske egenskaper* gjør den spesielt godt egnet til overflater som stiller høye krav til slitestyrke og vaskbarhet – for eksempel i barnehager, skoler, institusjoner og trappeoppganger. Vanskelige flekker fjernes lett fra overflaten og veggen forblir like fin og silkematt etter vask. For kunden representerer Prima Clean et enklere vedlikehold, og for deg blir det enklere å overlevere plettfrie vegger ved utført oppdrag! JOTAPROFF – Utviklet av malere for malere. jotun.no
  9. 9. MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGEN 9 Stabilserien Mange spennende nyheter i serien spesielt konstruert for vanntynnede malingskvaliteter, nå også utvidet utvalg i skråpensler og radiator. Kontakt Håndverkskonsulent Per Myhre tlf 990 08 981, Salgssjef Håndverk Stig Rugeldal tlf 992 36 117 eller Jostein Brekka tlf 901 88 115 for demonstrasjon.
  10. 10. 10 MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGEN Familiens sorte fårDet var jo Ole Bull jubileum i år, Allerede som barn utmerket han seg med åmen han er jo så kjent at det ikke tegne og male familiemedlemmer og venner. Litt malerfaglig utdannelse hadde han fått hostrengs noen nærmere omtale. Jacob M Calmeyer, men allerede som 15 åring Sånn rent håndverksmessig har han jo ble han elev hos I.C. Dahl, en av Dahls yng-utmerket seg med sin aparte sveitservilla på ste norske elever, født det året I.C. Dahl forla-Lysøen, med den iøynefallende kuppelen som ter malerfaget for å videreutdanne seg somminner mest av alt om en minaret og Ole Bull kunstmaler ved Akademiet i København. I.C.selv kalte sin villa for mitt lille Alhambra. Og Dahl hadde jo forlatt malerfaget, det vi erher fikk i alle fall dyktige malere i Os fikk stolt over at han er en del av, men nå er Dahlutfolde seg med pensel og pøs, som tidens allerede en fetert kunstmaler, og Knud Bullmote forlangte i 1880 årene så skulle det være dro til Dresden i 1833-34 for å lære faget hosådring og marmorering, hva var da mer natur- ham. Men oppholdet varte ikke lenge, og hanlig en å male noe av furupanelet i – ja akku- fikk aldri noen formell utdannelse i verkenrat, furuimitasjoner. det faget eller annet, han var muligens som en rullende stein det ikke kunne gro mose på. Men det var hans eldste lillebror Knud Han dro tilbake til Bergen og forsøkte å skaffe(1811-1889) vi hadde tenkt å trekke frem seg maleroppdrag uten å lykkes. Det er ikkedenne gangen. Han var antagelig like kunstne- mange arbeider av Knud Bull som er kjent frarisk begavet som sin bror Ole, men det var den tiden, men det finnes et maleri med titte-tegneferdighetene han utmerket seg med. len Foss ved Tvinde som er fra tiden like etterSkulle nesten tro at det var han som skulle bli hjemkomsten fra Dresden. Det høres ut somarkitekt, men det var det den enda yngre bro- han har vært i Vossetraktene, og han har ogsåren Andreas som ble. malt et bilde med tittelen Tuengen ved vestre Aker, så noe er i alle fall bevart. Men historien forteller at han hadde en utstilling i Bergen i 1936 (????1836???) med 200 motiver. I 1843 er han i Stockholm på jakt etter opp- drag men lykkes ikke bedre der heller. Han treffer sin allerede berømte bror i London i 1845, og han må hjelpe han finansielt, det ser ut for at Knud har pengeproblemer. Noe som gjør at han bruker sine evner på en måte som får store konsekvenser for den unge kunstner. Høyst profesjonelt lager han en trykkplate av en norsk 100 spesidalerseddel, som iKnud Bull. dagens pengeverdi ville vært om lag 20.000
  11. 11. MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGEN 11kr. Han kjøpte, sammen med sin medsam- På overfarten maler han to bilder, og havnermensvorne, papir nok til sedler for 200 000 etter måneders sjøreise i Tasmania blant despesidaler (38 mill. i dag). Trykkplaten ble mange andre straffedømte i England som dan-delt i 4 deler, og øverst sto det Lotteri, men ner grunnstammen i den nye befolkningen ihøyt nok oppe til at det kunne klippes vekk. Australia.Gravøren som ble forelagt oppgaven spurtehva Norges Bank betydde, og da svarte Knud På grunn av en byråkratisk feil slapp han friBull at det var hans navn. før tiden, til tross for at han hadde et fluktfor- søk i 1850 hvor han prøvde å komme seg til Men til tross for en fantasifull forklaring ble Melbourne. Etter at han ble en fri mann igjengravøren mistenksom og kontaktet det norske prøvde han å livnære seg som maler, så velkonsulat, etter hvert ble både Norges Bank og portrett som landskapsmaler. I 1860 ble hanJustisdepartementet koblet inn i saken, Og fargeblind og virksomheten som maler avtokKnud Bull ble arrestert, så å si med trykkpla- gradvis. Men han er også tegnelærer ved fleretene i hendene. Rettsaken ble betalt med halv- av byens utdanningsinstitusjoner. Siden detparten av den Norske Bank og halvparten var få kunstnere i Australia på den tiden bleover statsbudsjettet. Her hjemme ble saken han faktisk en av dem som var med på å eta-dysset ned så godt det lot seg gjøre. Han blir blere en nasjonal Australsk kunsttradisjon, ogtiltalt for falskmyntneri og dømmes i Central en tid var han den eneste profesjonelle land-Criminal Court i London den 19. desember skapsmaler i landet, og ble tilslutt en aner-1845. I domspapirene står det visst at han kjent maler i Australia, og var representertprøvde å få trykket falske Pundsedler, men med to malerier fra Hobbard, ved verdensut-falskmynteri er vel det samme uansett hvil- stillingen i Paris. Han giftet seg og fikk treken valør. sønner som alle fulgte i sin fars forspor, som malere vel å merke. Men han vendte aldri til- Han idømmes i alle fall 14 års straffarbeid, bake til Norge og døde i Sydney i 1889.og blir sendt til Australia. m.l.Knud Bull: Mount Wellington Tasmania 1846. Knud Bull: Fra Fortundalen.
  12. 12. 12 MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGEN FAR GE R I K F O RT I DDet er vel ingen grunn til å tro at livet på jorden ringen har endret seg under fossiliseringen, menpå den tid dinosaurene regjerte hadde særlig nye funn, bl.a annet i en alge, viser at den inne-annerledes farger enn i dag. Men sikker kunne holder mye av grunnstoffet bor, hvilket detman ikke være, det som er funnet er jo stort sett omkringliggende materiale ikke gjør, slik at den iforsteinede rester, fossiler i mer eller mindre bra alle fall ikke har tatt farge av omgivelsene. I fossi-stand. Og fra dyreriket er det skjeletter uten sær- ler fra krittiden har man funne små blærer medlig rester av pels eller fjær. Og i tilfelle, hvor mye inntakt fargestoff.kan fargen være forandret gjennom den lange pro- Man kan altså i dag se noe av de samme fargersessen fra levende organisme til fossil ? som man gjorde for 150 millioner år siden. Fargen Naturlige farger fra tidlige geologiske perioder på de store dinosaurene er noe forskerne harer for det meste tapt, men funn fra juratiden har måtte gjette seg til, men i rester etter den fuglelig- bevart en rødlig farge man nende fjærkledde dinosauren sinosauropteryx mener er den opprinnelige. som levde for 120-130 millioner år siden, har man Sjøliljen Liliocrinus har i alle slått fast at fargene var svart, brun, orange og fall bevart noe av sin opp- hvitt. Akkurat det var kanskje ikke så overras- rinnelige farge. Forskere har kende, altså har ikke landdyrene forandret farge undret seg over om pigmente- særlig mye ser det ut for. m.l.
  13. 13. MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGEN 133014_Ardex.indd 1 05-11-08 13:45:02www.raktpa.se SPARKEL ECO – FOR VAKRERE VEGGER – OG BEDRE MILJØ! Nordsjö Sparkel Eco er Norges første miljømerkede sparklemasse! I dag må vi tenke miljø i alt vi gjør. Og nå har du muligheten til å gjøre miljøsmarte valg – selv når du bare skal velge en sparkel. Valget er faktisk ekstra smart, siden Sparkel Eco i tillegg er markedets beste i bruk. Den er lett å påføre og lett å slipe, og gir et perfekt underlag til malingsarbeidet. For vakre, miljøvennlige rom – fra sparkel til grunning og toppstrøk!* NYHET * Nordsjö Grunn+ og Mester Akryl-serien Grønt rom. IC ECOLAB RD Fra sparkel NO EL til grunning og toppstrøk! Akzo Nobel Coatings AS, Postboks 565, 1411 Kolbotn, tlf: 66 81 94 00, post@nordsjo.no. www.nordsjo.no
  14. 14. 14 MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGEN TAPETVåre interiører har gjennom århun- skulle oppholde seg der. Disse teppene kunnedrer vært preget, mer eller mindre, av også spennes opp i rammer før de ble hengt opp.bruken av tapeter. I over 500 år har Etter veggteppene kom gobelinen, eller tapis-tapetkunsten vært en imitasjonskunst serie som de ble kalt på slutten av 1600 tallet, oghvor fabrikanten har imitert motiver derved er vel tapetnavnets opprinnelse ogsåav så vel ullstoff, damask og gobelin plassert. Tapetsere stammer fra det franske ord ”tapis” som betyr teppe, tapetsere vil si åmed mer. betrekke, overdekke eller bekle en flate eller et møbel. Tapet, eller skal vi si tepper, ble laget i flotte Gobelin er maskinell fremstilling av billedvev,farger og mønstre, og det var, den gang som nå, først kjent fra utkanten av Paris 1662. (Dog for-trender som gav utslag i valg av farger og møn- teller Sigrid Undset fra omvisningen på slottet ister. Trendene varte bare så mye lengre før i Stockholm etter utdelingen av Nobelprisen itiden. Tapet har meget gamle forgjengere i form 1928, om da overintendanten på slottet fortellerav vevde tepper som hadde som formål å deko- om de hygieniske forskrifter for Gobelinvevernerere veggene, men også å isolere for trekk. i Paris i 1290 !?) Ikke alle hadde råd til slik luk-Allerede i vikingtiden kan vi lese i Gudruns sus, og da ble disse tapisseriene forbilder og imi-kvida: ” Der biletvævnad var vyrkt med hagleik tasjoner, og gjerne også malt direkte på veggen.på tjeld….” Men det er eldre enn som så, for Mange variasjoner har gjennom tidene gjort segtapetsering har vært brukt siden den hellenis- gjeldende som fornem veggpynt, fra vevde tep-tiske sivilisasjon, altså fra Aleksander den stores per til gyllenlær, jfr. maurernes lærtapeter kalttid rundt 150 f.Kr. Det er funnet rester av slike corduanus etter den spanske provinsenveggtepper fra det 3. århundre f.Kr. Cordoba. Navnet fulgte med til Frankrike hvor Verdens eldste bevarte ”tapet” er the Bayeux lærtapetkunsten nådde store høyder allerede påtapestry som skildrer slaget ved Hastings, nord- 1200 tallet. Videre kan man følge utviklingenmennenes suksessinvasjon av England i 1066. fra lerretstapeter til papir- og våre dagers vinyl-Dette er sannsynligvis laget i 1070, bestilt av og kunsstofftapeter.biskop Odo av Bayeux, halvbror til William ero- En ny æra innen veggdekor med tepper startetbreren. Dette ”tapetet” er over 70 m langt, og i Europa i det 14. århundre, først i Tyskland,første gang nevnt i skriftlige kilder i 1476. Nå er senere i Sveits, Frankrike og Holland.jo dette veggteppet, som er brodert, et godt I det 14. og 15. århundre ble Arras i Frankrikestykke fra det vi mener med tapet, men idèen er en betydelig tekstilby og spesialisert i finere ull,den samme, å forskjønne, skjønt her fortelles og disse fine ullteppene ble solgt som veggdeko-det jo også en historie. rasjoner til borger og palasser over hele Europa. Tapestry, som veggtepper, ble populære på Men å male ornamenter og andre dekorativegrunn av sin transportvennlige form, de kunne elementer i stedet for å veve tekstiler ble min-tas ned og rulles sammen og bringes med fra dre kostbart, og de første etterligninger ble maltden ene residensen til en annen når herskapet på tynt lerret eller papir, og denne malte vegg- dekor ble kalt for tapet. De første tapetene ble ofte bestilt etter mål, og motivønske ble gjerne også oppgitt, og den ferdig preparerte veggdekor ble spent opp på vegg, slik man kjenner det fra 1400 tallets Holland. I Norge kom denne form for veggdekor først på 1600 tallet. En type tapet som kom i bruk i Norge på 1700 tallet var voksduktapet. Dette kunne være lin- lerret, eller hamp og jute , som ble overtrukket med en oppløsning av voks, terpentin og kan- skje tilsatt pigmenter. Når dette var tørt kunneDel av Bayeux teppet. man male på den, men denne type tapet hadde
  15. 15. MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGEN 15store ulemper idet den ble sprø når det var kaldtog illeluktende og klebrig i varmen. Dennetypen tapet finnes i dag bevart på Fana folke-høgskole på Store Milde, muligens flyttet overfra et annet hus, da hovedhuset er fra midten av1700 tallet, og disse tapetene var brukt på slut-ten av 1600 til begynnelsen på 1700 tallet. I det 16. århundre ble Flanderen et senter forEuropeisk tapetindustri. Fargene i tapetene har alltid vært inspirert avtre ting: tradisjon, mote og hva som var tilgjeng-elig av farger. Farger vi i dag tar som en selv-følge var ikke nødvendigvis tilgjengelig i tidli-gere tider. Gjennom tiden har tapeter det kjennetegn atde hadde sterke farger og kontraster, ofte blirman i møte med gamle tapeter overrasket overhvor sterke og kraftige fargene var. Men påsamme tid var det gjerne farger som falmet kraf-tig, slik at mange av de tapetene vi ser i eldre William Morris wallpaper, 1862.bevarte miljøer, gjerne fremstår som duse, menegentlig bare er en kraftig falming. som Assyria og Baylonias storhetstid. Men aller- ede i 1350 fantes lerretstapeter imitert på papir Tapet er fra gammelt av kjent som silketapet, i Europa. (Kineserne laget papir i år 100, ara-lintapet, lærtapet og fløyelstapet, berne lærte seg kunsten på 600 tallet, kunsten Papirtapet er av mye nyere begrep og har kom til Spania først rundt 1100, det eldstesammenheng med utvikling av trykkekunsten kjente papirdokument i Europa er fra 1228,og trykkfarger og teknikker på materialsiden. mens papiret kom til Norge på 1300 tallet, del- De tidligste papirtapetene vi kjenner her i lan- vis formidlet via hanseatene). De første papirta-det er fra 1600 tallet, men de første papirtape- petene var håndmalte, senere ble de fremstilttene i Europa stammer fra 1500 tallet, da det ble ved hjelp av sjabloner eller valser.produsert trykket papir til å pryde vegger med, Nå er man kommet så langt frem i tid at tryk-altså en tapet. Det eldste papirtapetet vi kjenner kemetoder er kjent, og de første slike tapeter bletil er fra Cambridge, datert 1509. Slikt trykket fremstilt i England rundt 1730 med mønster ipapir var imidlertid brukt så langt tilbake i tid sjablonteknikk, og hadde sin forløper i papirark TEFLONBESKYTTELSE En glatt fornøyelse Opplev hvorfor Teflon lakkbeskyttelse utgjør en forskjell Finn ditt nærmeste Tefcar Senter på www.tefcar.no og la oss gjøre Tefcar til en selvfølgelighet for deg også
  16. 16. 16 MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGENpå ca 30x40 cm som ble limt opp ved siden av gjerne litt mer harmoniske, litt mildere kan manen annen, og hvor hvert enkelt ark hadde sitt gjerne si. (Norges best bevarte rokokkobygningavsluttende mønster, slik at det til sammen ikke er Damsgård Hovedgård, her er det mange godedannet noe større motivkomposisjon, men dan- eksempler på originale tapeter.) Det blir gjernenet et ”uendelig” mønster etter hvert som disse sagt ”den engelske retningen” som var kraftigble limt opp etter hverandre i høyde og bredde. både i trykk og farge. William Morris, gjerneWilliam Morris, en engelsk arkitekt, kunstner kalt det moderne kunsthåndverkets far, sineog forfatter med mer, tegnet tapetmønster, ofte motiver er toneangivende og siden blitt klassi-med naturen som utgangspunkt. kere, og Morris sine tapetmotiver var myntet for Denne tidlige tapettype i form av ark er datert alminnelige hjem. I denne perioden ble møn-til ca 1510 og holdt seg frem til 1688. Da fant strene lettere og mer ”feminin” enn den noefranskmennene på å lime arkene sammen til en mer maskuline og kraftige barokken. I rokokko-uendelig rull, og man begynte også med flerfar- perioden sa man gjerne at det gikk litt mer i dengetrykk. Det ble da brukt håndskårne blokker i franske retningen, men mønstrene var også hertre, og metoden er vel omtrent som når ungene dominert av blomsterranker.i barnehagen i dag lager mønster med potet- Louize-size perioden (1780-1800) gjerne kalttrykk. klassisismen, som ble en kort men intens stil- Noen har kanskje lurt på hvorfor dagens stan- periode og den fikk sine helt spesielle kjenne-dard tapetrull har det noe ukurante målet 10,05 tegn. Det typiske er at tapetmønstrene ofte blex 0,53, (eller 0,52) og det har en sammenheng trykket i vertikale blomsterranker. Dette gav enmed de tidlige tapetark som siden ble limt sam- stripeeffekt som man kan kjenne igjen også imen til en rull, og med arkenes mål gav det også utvendige detaljer i form av pilastre og søyler.mål til rullen. Det ble nemlig bestemt at en Fargene er lyse og lette, men også innslag avtapetrull skulle inneholde 24 ark limt sammen mørke toner.til en lengde av 34 fot, og en bredde på 20 tom- Neste stilepoke er Empiren, gjerne også kaltmer som i våre mål gir ca 10,40 m x 0,51 m. keiserstil. (ca 1800-1835) Det er fra denne tidenDette har vel i ettertid blitt justert, bl.a hadde vi vi ser bruk av tapetborder, både langs taklist ogjo på tidligere tapetruller en jarekant på begge gulvlist. Tapetmønstrene var gjerne rosetter isider av mønsteret, hvor den ene kanten ble kontraster til bunnfargen.skåret bort, alt etter hvilken vei man tapetserte, På denne tiden er vi for lengst i gang medmed overlapp mot lyset. tapetproduksjon i Norge, den første tapetfa- De første trykte tapeter var velourtapeter som brikk her i landet ble startet rundt 1750, menble laget ved at forsiden ble påført lim, og vel- tapetfabrikken til F.H. Frølich i Christiania caourstøv ble blåst på og festet seg til limmønste- 1845-48 er vel den første man har sikre kilderret, dog uten særlig kvalitet. Det var tyskerne til.som utga en fremstilling av denne tapetteknik- I 1849 kom de første maskintrykte tapetene ogken i 1775. De første trykte papirtapetene var det ble et stort oppsving i tapetproduksjonen.det en tysker med navn Zuber som var mester Franskmennene ble de ledende tapetprodusen-for. Han bygde et katun trykkeri i nærheten av ter og den først så ringe aktede papirtapet ble tilElsass i 1790, og etter utallige forsøk lykkes han pryd i alle fornemme hjem, men siden gikki å trykke mønster på papir ved å la det gå over papirtapetet fra å være et dyrt håndlaget pro-valser. Han ble således vår tids tapettrykktek- dukt for de bemidlede, til et billig allemannseie.nikks fødselshjelper og far. Men først etter at Det er ikke så vanskelig å se forskjell på etman hadde fremstilt papirrullen i 1820 ble det håndtrykket tapet og et maskintrykket tapet.fart i tapetindustrien, da de ”uendelige” papir- Håndtrykket tapet har ofte små kratere i fargen,rullene gav nye muligheter. som er rester etter luftbobler. Vi er nå i slutten av Barokkens stilperiode (ca Det var tre tapetprodusenter i Norge i årene1650-1760) og tapetets farger avspeiler den rundt 1865-1870, mengenerelle fargebruken på bygninger og interiø- Norges mest kjente og lengstlevende tapetfa-rer. Fargene er kraftige og sterke, og det brukes brikk er Vallø, som startet i 1873 som Vallø papgjerne store og voldsomme mønstre. & uldfabrik. Fabrikken sto ferdig i 1874, og De kraftige fargene og mønstrene ble ofte med hadde i hovedsak svenske arbeidere. I 1880 bleover i neste epoke. Rokokko (ca 1760-1790) det satt i gang tapetproduksjon, men denne blefulgte etter barokken, men fargene fremtrer ødelagt i brann i 1889. ( Vallø produserte også
  17. 17. MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGEN 17sandpapir som etter hvert avløste pimpesteinen) Norge kostet en rull tapet om lag 40 øre i 1860,I 1891 ble Vallø tapetfabrikk stiftet, etter opp- men det ble produsert tapeter i mange kvalite-kjøp av den gamle pappfabrikken. Da kunne ter og prisklasser.fabrikken med 5 trykkemaskiner produsere Alle har vel hørt uttrykket eller begrepet ”på1000 ruller om dagen, allerede ved århundre- tapetet”, som vil si å bringe på bane eller ta oppskiftet var årsproduksjonen på ca 700 000 ruller. en sak. Dette skal ha sammenheng med denProduksjonen opphørte i 1984. Bruken av tapet opprinnelige betydning av ordet tapet, og senereble svært populært i slutten av 1800 tallet og blitt til ”et grønt teppe på forhandlingsbordetrundt 1880 skal det ha vært en årsproduksjon hvor akten var plassert”.på ca 20 millioner tapetruller i Europa. Her i m.l. William Morriswallpaper, 1896.
  18. 18. 18 MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGENSVENNEPRØVE 1930 – 1971 Den siste svenneprøven hvor det enda var et snev av kunstnerisk innslag var fra den tiden malerfaget var inndelt i tre kategorier, og hver hadde sin prøve. Det var A bygningsmalere og møbelmalere, oppgitte veggfarge. Dessuten utføres nedenforB skiltmalere og C bil og vognlakkerer. Denne omhandlede arbeider enten samtlige under Aprøven ble innført ved Kgl. res. 28. mars eller under B eller under C, etter den prøve-1930. For bygningsmalernes del betød det ”En avleggendes valg: (B og C er her utelatt)dør side kvistlakkes, grunnes, flekksparkles, A: Bygningsmalere og møbelmalere:sparkles to ganger, males to ganger, stafferes 1. En papirvegg (størrelse 1,20 x 2,25 m)(heri innbefattes en linje på fyllingene) og lak- limes og males to ganger. Veggen deles i to fel-keres således at den harmonerer med den ter, hvorav det øvre felt 1,20 x 1,30 m nøy-
  19. 19. MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGEN 19aktig angir den fargetonen som skal utføres.Det nedre felt 1,20 x 0,80 m males i en farge-tone som harmonerer med øvre felt. Mellomøvre og nedre felt anbringes en enkel ca0,15 m bred bord hvorpå males uten sjablong,enten etter oppgitt tegning, egen komposisjoneller etter gipsmodell. Det øvre felt omram-mes med et bånd og en linje, eller utstyre meden annen enkel dekorasjon. På veggens nedredel i en høyde av ca 0,20 m anbringes enenkel inskripsjon. 2. Fellesprøven skal harmonere med far-gene på den under pkt.1 nevnte veggflate. Det var to enkle oppgaver til, bl.a en limfar-geprøve og lasurprøve, dog kunne limfarge-prøven sette noen hver på prøve, limfargenmørknet svært mye i tørr tilstand i forhold til Bildene viser svenneprøve fra tampen avvåt maling. perioden, den er fra våren 1970, og deler av samme prøve 40 år senere, nå montert på lau- Denne type svenneprøve måtte maler- gets prøvestasjon på Tjønnen. Så får manlærlingene forholde seg til gjennom 41 år, fra undre seg hvem som har holdt seg best, prø-1930 og frem til 1971, og det betyr at alle ven etter 40 år sammenrullet på et mørkt loft,prøvekandidatene som utførte denne prøven eller prøvekandidatens like mange år ute i deter sterkt avtagende i dagen malerbedrifter, er fri.de ikke pensjonister ennå så nærmer de seg red.sterkt den statusen. iQ Natural Homogent vinylgulv med en naturlig og fornybar mykgjører basert på fornybare råvarer. iQ Natural er lett å legge og vedlike- holde uten unødvendige rengjørings- midler. 100% resirkulerbart. iQ Natural er det naturlige gulvval- get for offentlige lokaler med hard slitasje, som for eksempel i skoler og på sykehus. www.tarkett.no
  20. 20. 20 MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGEN ÅR S F E S T OTradisjonen tro avholdt MBF sin til annen, var årsfesten også rammenårsfest på nyåret, mens vinteren rundt tildeling av heder og ære til denennå holdt et lite grep om års- eller de som har gjort seg fortjent til det. Itiden. Ute var det vinterkaldt år var det to. Tidligere formann og ellersmen inne var det godt og varmt skattet medlem, nå formann i Bygnings-og god stemning, som det pleier å gruppen i Bergen, Kenneth Nilsen ble høy-være. tidelig slått til Ridder av den Gylne stige. Etter applausen å dømme hørtes det ut for Og denne gang var vi tilbake i å være en populær og fortjent tildeling.Håndverkets høyborg i Veiten. Våre gjes- Det samme kan man også si om tidligereter fra MLF og MAL, samt en del repre- formann og hedersmann, Einar Stien somsentanter fra våre leverandører benket seg ble utnevnt til nytt Æresmedlem i for-rundt bordet sammen med oss malermes- eningen for sitt mangeårige virke fortre og våre utvalgte, også det i tradisjonell forening, fag og stand. Høyst fortjent tilrutine gjennom mange år. Mat og drikke, begge to. Og festen fortsatte ut i de småog ikke minst den hyggelige praten bordet timer…..rundt gjør dette til en årsfest mange ikkevil gå glipp av. Og i år, som det skjer fra tid mlFra v. Jan G. Halsøy, Egil Knudsen, Magne Lønningen, nyslått Ridder av den gylne stige Kenneth Nilsen, Einar Stien ogTrond-Harald Alvær.
  21. 21. MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGEN 21G HEDERFra v: Egil Knudsen, Æresmedlem Einar Stien, Formann Bjørn Blindheim, Nyslått ridder Kenneth Nilsen, Magne Lønningen,Jan G. Halsøy og Trond-Harald Alvær. Lister, verktøy, maskiner og utstyr for gulv og vegg www.ibg.no
  22. 22. 22 MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGENFA R G E S YS T E M E RFor oss i malerfaget er det vel blitt eller Terra de Sienna etc. Da visste han hvilke farge- pigmenter han fikk, navngitt etter fremstillingensen del av hverdagen å både tenke og lokalisering. Jord fra Sienna er vel ikke så vanskeligomgås fargesystemet NCS, men å forstå. Likeledes med jernoksyrød og koboltblå som er navngitt etter fremstillingsprosess. Menhvorfor er kanskje ikke like klart. maleren kjøpte et halvfabrikat, malingen og fargen han blandet kom han frem til selv, og som oftestHvorfor har vi egentlig et farge- uten å gi den noe navn. Det var det andre som komsystem, eller skal vi si farge- frem til når man skulle fortelle hvilke farge man hadde fått. Da kunne man kanskje se at det var gultsystemer? og si at det liknet på solsikker for eksempel, eller kanskje en rødfarge som lignet på en valmue. Verre Før i tiden gav man fargene navn fra naturen. En er det med den folkelige benevnelsen magnolia,tomatrød farge kan vel de fleste danne seg et bilde navngitt etter planten eller blomsten. Men hvilkenav hvordan den fargen ser ut, selv om også tomater farge, eller nyanse, kan så det være når man vet atpå et visst stadium også er grønne. Eplegrønn er det det finnes mer enn 200 forskjellige arter, og mangekanskje noe verre med, eller for eksempel hjorte- med forskjellige farger på blomsten som har gitt nav-brun og lignende. Her vil jo de ulike nyansene net. Farger er naturens smil heter det, og mange erkomme frem, og den individuelle oppfattelse gjør det som har viet deler av sitt liv til både fargenes gle-seg gjeldende. Men dette er jo de folkelige fargebe- der og forskning på fenomenet. Man kom vel tidlignevnelsene. Når maleren skulle kjøpe sine farger frem til en viss fargesirkel hvor man startet med enkunne han bestille Venetiansk rød, Kasselerbrun farge og blandet seg videre frem til man endte medFrihet leder folket, Eugène Delacroix.
  23. 23. MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGEN 23utgangspunktet. Fargesirkelen er naturgitt og kan spektralfargene, altså lys og bølgelengder, eller enikke endres, det blir som å spille falske toner, man matematisk definert lysgjengivelse, mens PMShører, eller ser, med en gang at her er det noe som (Pantone color institute i USA) er leverandør av far-ikke stemmer. Disharmonien er lett å oppdage, men gesystemer for grafisk design, trykk, publisering,det har ikke vært like lett å forklare disharmonien, tekstil og plast. RAL er vel noe tilsvarende, selv omog enda vanskeligere å beskrive eller uttrykke hvor- maleren også har kjennskap til dette systemet somdan fargene ser ut. Opp gjennom tidene har det vært kom i 1927. Da lanserte tyskerne 40 farger undergjort en del forsøk på å utvikle systemer som beskri- navnet RAL840, i 1961 var det blitt til 210 farger,ver fargene ”riktig”. Humanisten, dikteren og natur- som stort sett henvender seg til industrien som leve-forskeren Johann von Goethe (1749-1832) var en av randør av standardfarger til for eksempel trafikk-dem som tidlig begav seg ut i studier av fargenes skilt, varselfarger eller farger til offentlig profileringvesen. Han utga sin fargelære allerede i 1810. Mitt som Post, Televerk og lignende. Og da er vi til sluttførste møte med fargelæren var i H.P.Hofseths lille tilbake til begynnelsen, NCS, Det naturlige fargesy-røde yrkeslære for malere. I denne var det vel stem, og dette er så langt fra et nytt fargesystem.Delacroix fargesirkel som var brukt. Eugene Allerede i 1874 ble det utviklet av den tyske psyko-Delacroix (1798-1863) var jo som kjent en fransk logen og forskeren Ewald Hering (1834-1918) sommaler fra den romantiske periode, som også fikk stor gav det navnet Det naturlige systemet for fargefor-innflytelse på de senere impresjonister. Han illus- nemmelser. Han var uenig med tidligere fargefor-trerte bl.a en del av Goethes skrifter, kanskje det var skere som mente at det menneskelige øyet sansetder han kom i kontakt med fargeforskning. fargene i termer av tre primærfarger, rød, grønn ogDelacroix utga også sin egen fargelære, men hans blå. Han mente heller at det visuelle baserte seg påmest kjente verk er jo det berømte bildet La libertè et system av fargemotsetninger. Hering hellet mer tilguidant le peuple (frihet leder folket), motivet med at det var seks primære farger koblet i tre par, nem-den barbrystede kvinnen som hever trikoloren til lig rød-grønn, gul-blå og hvit-svart som også innebarseier over den etablerte makten. (Men det stod det et etterbilde med komplementærfargen. Herings teo-ingenting om i vår yrkeslære.) rier ble forresten rehabilitert i 1970 da amerikaneren En annen som var på banen i denne tiden var den Edwin Land (1909-1991) lanserte the Retinex teoritysk-baltiske Wilhelm Ostwald (1853-1932) fra Riga, da han arbeidet med Polaroid kamera og lysfilter.bl.a Nobelprisvinner i kjemi. Han drev også med far- Systemet ble senere videreutviklet av den svenskegeforskning og ikke minst harmonilære. Men det var fargeforskeren Trygve Johansson som offentliggjordejo flere som forsket på samme felt uavhengig av resultatene sine i boken Färg i 1937. Den nåværendehverandre. I USA drev professor Albert H. Munsell utformingen av NCS systemet er det stifteren av(1858-1918) med sin fargeforskning, og utgav Atlas Svensk Färginstitutt i 1964, Anders Hård, som harof the Munsell color system i 1915. Hvorfor jeg var stått for. NCS er standard fargesystem i mange land,så dum å låne bort mitt eksemplar av dette farge- bl.a ble det Norsk standard for farger i 1984. Menatlaset for 30 år siden er ikke godt å si, men det kom maleren nøyer seg jo stort sett med å bestille sinaldri tilbake til eieren. maling med den rette fargen hos sin lokale leveran- Den som kanskje har fått størst utbredelse er dør uten å bry seg særlig om verken hva fargenavnJohannes Itten (1888-1967) Ittens fargelære brukes eller kodenummer betyr. Hvorfor eller hvordanpå de fleste kunstfagskoler over hele verden. Han fargesystemet virker er jo ikke så viktig. Det viktigehadde sin egen kunstskole i Wien, men presenterte er jo at kunden får den fargen han vil ha, entensin egen fargesirkel i 1961, kun få år før han døde. fargen er pen eller stygg. Forresten, det finnes ingenDette er vel de personer og systemer som har basert stygge farger, bare uheldige fargekombinasjoner.sin fargeforskning og fargeforståelse på den fysiske Men det aller viktigste er jo at maleren sitt arbeid eropake fargegjengivelse. i trivselens tjeneste. CIE-systemet fra 1931 derimot baserer seg på m.l.NCS Fargesirkel. NCS Fargesirkel II Ostwalds fargesirkel.
  24. 24. 24 MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGENHanseatene styrte Nord-EuropaEt løst forbund av kjøpmenn i forskjellige ner over hele Skandinavia og det meste av Nord-byer tvinges til å slutte seg sammen på Europa. De viktigste Hansa byene, 12 i tallet, var foruten1200 tallet. Usikre hav og handelsruter er hovedkvarteret i Lübeck, Bremen, Hamburg,årsaken. Over alt risikerte kjøpmennene Visby og Gdansk. I Bremen, som var tatt opp i for-farer og ruin, til lands i veikryss og bus- bundet i 1260, lå det i byens havn på 1300 talletkas lå det bander på lur, klar til å kaste tett i tett med Kogger som gikk ned elven Weser og ut i Nordsjøen og fraktet varer til Kontorene,seg over kjerre og last, og ribbet dem for primært til London og Bergen. Hamburg handletdyrebare varer. Til sjøs herjet piratene, de mye med England og Nederland. Skandinaviasplyndret handelsskip som seilte alene, og eneste Hansa by var Visby på Gotland. (I 1645 blekjøpmennene som var med på reisene den gamle Hansa byen en del av Sverige.) Herfra styrte de tyske kjøpmennene handelen med detrisikerte å bli kidnappet og det ble krevd Baltiske området og i løpet av 1300 tallet ble detstore summer for løslatelse. etablert handelsstasjoner i bl.a Novgorod i øst. Før grunnleggelsen av St. Petersburg i 1244 var Dette var en av grunnene til at kjøpmenn i Novgorod russernes port mot vest. Byen husetLübeck søkte østover på 1200 tallet, langs viking- hanseatenes østligste kontor og pelsjegerne strøm-enes gamle handelsruter mot kysten av Baltikum. met til byen for å selge luksuriøse sobel-, herme-Men også her lurte farer, derfor søkte kjøpmen- lin-, og reveskinn til kjøpmennene fra Hansa for-nene seg sammen i et fellesskap som kunne sikre bundet. Gdansk, Pommerens viktigste havneby,både skip, mannskap og last. Til å begynne med innledet samarbeid med Lübeck i 1244 og i 1361var hansasamarbeidet begrenset til kjøpmenn fra ble Gdansk fullverdig medlem i Hansa forbundet.samme by, som betalte for opprettelsen av en fel- Byen ble snart et sentrum for handelen med Øst-les milits som kunne tilkalles når farer truet. Europa og korn og pelsverk ble transportert langsByene langs Rhinen alene kunne mønstre en flåte de polske elvene fram til regionens travleste havn.på om lag 600 krigsskip, etter tidens forhold en Handelsstasjonene var inndelt i Kontorer oggigantisk flåte. Faktorier. Av Kontorer var det bare fire, og Bergen Dette igjen gjorde at Hamburg søkte samarbeid ble regnet som det viktigste. Et annet viktigmed Lübeck i 1241. Kontor var Novgorod i Russland, de to andre Disse to byene lovte å beskytte hverandre og Kontorene var London og Brugge. Det var 13handelsrutene. Disse byene handlet bl.a med underkontorer, eller såkalte Faktorier. Fra BergenNederland og England. Styrkingen med en militær ble handelen med fisk fra Nord-Norge den viktig-sikkerhetsstyrke fikk handelen raskt til å blom- ste handelsvaren. Fisk var en veldig viktig han-stre, og Bremen ble tatt opp i samarbeidet i 1260 delsvare, spesielt sild, for på denne tiden varog forbundet fikk navnet Hansa, det gammeltyske Europa i stor grad katolsk, og katolikkene sto i køordet for sammenslutning. for å kjøpe fisk og sild til de religiøse festdagene 100 år senere er Hansa byene blitt den domine- da kjøtt var forbudt. Særlig Lübeck hadde teftenrende makt i Nord-Europa. Uten skrupler knuser for denne fiskehandelen og det Hamburgske saltetde sine konkurrenter. Skipene deres, koggen, revo- ble brukt til å konservere de enorme mengdenelusjonerer sjøhandelen. Disse solide båtene var fisk som Lübeckerne handlet.ikke mer enn ca 23 m lange og hadde en bredde Tusenvis av unge Hansamenn jaktet på de etter-på 7,5 m. Men de var dypere enn tidligere båtty- traktede læreplassene ved faktoriene og konto-per, ca 3 m og tok en last på 150 – 200 tonn. rene. Det kunne bli starten på en karriere somKoggen ble ryggraden i hanseatenes transporter, kjøpmenn og et liv i rikdom. Svært mange kom idessuten slagkraftige som krigsskip. Koggen var en alder av 15-20 år, men det var ikke uvanlig atstabil, effektiv og billig i drift. Forgjengerne deres disse handelslærlingene bare var 13 år gamle,på havet, vikingskipene, var sjødyktige men sågar helt nede i 11 års alder er det registrert han-hadde mye mindre lastekapasitet. Koggen kunne delslærlinger til Bergen. I Drengeprotokollene kanfrakte tonnevis av varer som igjen brakte både rik- vi lese lærlingens navn, alder, byen han reiser fra,dom og makt til de nord tyske byene. Lübeck blir fars navn og yrke, skipperens navn, Brygge-Nord-Europas navle og imperiet strakte seg fra kjøpmannens eller muligens en fullmektigs navn,Amsterdam til Riga. når han ankommer Bergen og når han blir inn- Hansa forbundet besto av mer enn 100 Hansa skrevet i protokollen og hvilken gård på Bryggenbyer, eller handelsstasjoner, fra Nederland i vest han tjenestegjør i. I følge protokollene ser det uttil Estland i øst, og de hadde slike handelsstasjo- for at de fleste har en læretid på 6-8 år før de
  25. 25. MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGEN 25avlegger en slags eksamen. At de også hadde en til I 100 års perioden 1671-1760 er det innført i pro-dels grusom opptaksseremoni som kunne gå på tokollen 1333 handelslærlinger til Bergen, og ilivet løs, og muligens er forløperen for de senere tidsrommet 1675 – 1763 er det registrert 620seremonier som 1700-1800 tallets håndverkssven- geseller, de som nok har utstått sin læretid. Detner måtte gjennom etter endt læretid, er en annen kan se ut som om en del av de registrerte nyan-historie, men en smakebit av de brorskapslig- komne handelslærlinger ikke har fullført sin lære-nende fellesskapet, og det var strenge regler og tid.bisarre opptaksritualer kan vi ta med: Planen var kanskje at de før eller siden skulle Elevene eller lærlingene ved de forskjellige kon- returnere til sin fødeby og kanskje derfor ikke ertorene bodde sammen i små enklaver alt etter innført i protokollen som gesell i Bergen og fort-hvilken by de kom fra. Her tilbrakte de stort sett satte sin handelsvirksomhet der, men mange bleall sin tid uten kontakt med omverdenen. En vok- værende i den byen de ble sendt til, for aldri mersen formann holdt en streng justis blant de unge å returnere. Disse Hanseatene hadde jo forbudsom var i lære. De yngste ble straffet fysisk hvis mot å gifte seg med, eller øve samkvem med dede brøt kontorets regler, mens de eldre kunne risi- norske kvinnene, for derved å utvanne den hevd-kere fengselsstraff. Alle måtte leve i sølibat fordi vunne makten eller røpe handelshemmeligheter.Hansaforbundet fryktet at guttene ville røpe for- Likevel ser vi at svært mange hanseater bleretningshemmeligheter hvis de kom i kontakt med værende i Bergen, noen dannet nye handelsdynas-lokale kvinner. En ting var altså de strenge tier etter Hansatens oppbrudd, andre gikk over ireglene, noe annet var de mange tradisjonene som vanlige borgerlige sysler. Men vi ser også at sværtvokste frem, etter hvert grusomme prøvelser som mange av disse hentet seg koneemner fra sitt egetde nyankomne måtte gjennom. hjemsted eller i nærliggende byer i Tyskland. Avfallsvask var en slik sak. Mens de yngre lær- Hanseatenes velmaktstid var det 14. og 15.lingene ble oversmurt med illeluktende avfall og århundre. Fra reformasjonen (1536) gikk det til-avføring ble de nyankomne kryssforhørt av de bake. Columbus hadde oppdaget Amerika i 1492eldre om livet sitt. En annen prøvelse kunne være og handelen forskjøv seg gradvis vestover mot detå bli halvvegs druknet. Guttene ble tatt med ut på nye kontinentet mens handelen på Østersjøen blesjøen og senket under vann. Førs da han hadde mindre. Hansabyene hadde sine årvisse sam-slukt så mye sjøvann at han nesten druknet dro de linger, de såkalte Hansadager, men i 1669 var barehan opp i båten igjen, og denne prøven ble gjen- ni byer deltakere på det som ble den sistetatt to ganger. En tredje prøvelse var å bli pisket til Hansadag. Etter dette møtet var det bare Lübeck,blods. Dersom han tålte kryssforhøret og druk- Bremen og Hamburg igjen som medlemmer.ningen ble gutten traktert med en god middag. Hansaforbundet ble oppløst i 1760 årene. I BergenEtterpå spilte musikere opp mens 24 maskerte var da samtlige gårder på Bryggen avhendet tilmenn pisket ham til blodet fløt. Først når han norske borgere. Den formelle oppløsningen avskrek så høyt at han overdøyvde musikken var Hansaforbundet skjedde i 1862.ritualet over. mlHansakogger…
  26. 26. 26 MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGEN OPPSIGSpråket er i stadig forand- døren sparkles og males, og til slutt haring og ungdommen går et strøk med klar oljelakk. Oljelakkene hadde som kjent en liten annen konsis-gjerne foran med nye ord og tens og utflytingsevne enn malingen,uttrykk. den hadde en tendens til å sige over staffkanten, særlig i hjørner, hvis man Siste år var det vulkanutbruddet på ikke var årvåken nok og passet på åIsland og ord med aske de store nyor- stryke det overflødige vekk i tide. Vardene, askefast ble vel det mest kjente man litt sein i vendingen kunne slikenyordet, da man satt fast på en eller etterstryk gi penselstriper i lakken.annen flyplass, eller andre steder, siden Like kjent er det i bransjen at noenflyene ikke kunne fly som normalt. ganger gikk det galt, og gode råd var Noen ord lar man seg kanskje irritere dyre. Kunne det hjelpe ved å snu dørenover, skjino og skjøtt i stedet for kino og opp ned ved påføringen av lakk, ellerkjøtt, er visstnok i ferd med å feste seg om uhellet var ute, få lakken til å sigei språket vårt, men det går mest på tilbake? Noen ganger kunne manuttale. Andre ord blir man kanskje mer glemme seg under den prosessen også,fasinert over, lar oss rett og slett impo- og siget tørket. Men døren skullenere over hvor fantasifulle de kan bedømmes i rett posisjon og prøve-være. Noen slike ord kan rett og slett nemnda fikk seg en overraskelse.være motstridende i sin nyvunne over- Oppsig. En umulighet, men like fulltbevisning, men blir like fullt uttalt med var det slik. Ikke akkurat en positivselvfølge. Oppsig. Smak på ordet, det er opplevelse for prøvekandidaten, kan-rett og slett en umulighet, men for de skje ikke for prøvenemnda heller. Menunge har jeg forstått at dette er noe det er nok ikke herfra de unge har hen-positivt, selvfølgelig det motsatte av tet sitt nye uttrykk heller. Oppsig, etnedsig. Men i vår bransje er det kan- artig uttrykk, egentlig.skje ikke noe nyord likevel? I ”gamledager” da den unge malerlærling skulleavlegge sin svenneprøve skulle fyllings- red
  27. 27. MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGEN 27
  28. 28. 28 MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGEN)#%# Vårturen 20 Vårens vakreste eventyr 2010 ble maler- og byggtapetsermestrenes tur til Kroatia. Dubrovnik ligger i fylket Dubrovnik-Neretava som har et areal på 14.335 km2 og en befolknig på ca 43.000.Selve gamlebyen er ikke stor, og de fleste av byens innbyggere bor utenforbymurene. Dubrovnik var mye i nyhetene i 1991, da verden satt lamslått og såpå at serbiske styrker bombet den uvurderlige gamlebyen i Dubrovnik sønder ogsammen. Men Dubrovnik har blitt møysommelig bygd opp igjen stein for steinpå den tradisjonelle måten med tilsvarende materiale som var brukt tidligere.Restaureringen har gjort underverker. Og dette fikk vi se med egne øyne da vi Med på turen tok vi med sjøtroll som maskotter da det gir deg lykkeruslet rundt i gamlebyen. og hell på turen.Vi fikk også se at sjømenn satt klar klar på båtene sine for enten og gå ut for å fiske eller ta ut turistene på små opplevelsesturer. Noe sjømenne er kjent for er sangog underholdning. Neste dag ville vi oppleve Adriaterhavet, så vi leide en gammal båt fra 1907 med hyggelig besetning.
  29. 29. MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGEN 2910 reiseskildring av Petter Bjarnoll Om bord vi fikk smake så mye vi ville på lokal mat og drikke. Vi gikk også i land på noen av de mangen øyene som var der Turen var fantastisk og vi gleder oss til neste tur som er til Krakow…
  30. 30. 30 MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGEN…eller historien om malermestrenes oppmålingskontorEtter 5 lange og harde krigsår var nivåer. Senere kom Andrè Omdahl Nilsen menoptimismen igjen rettet mot frem- han var kun en kort periode fra 2001. Det sammetiden, landet skulle gjenreises og den med Cecilie Ailen Johansen som var kontoransatt, og senere jobbet med oppmåling en periode.store og omfattende boligbyggingen Deretter kom Jan Gulbrandsen inn en periodemåtte før eller siden ta til også på etter årtusenskiftet. Han var malermester og med-Vestlandet. Nord-Norge hadde vel lem av foreningen. Det samme er Geir Marøy somførste prioritet ved tildeling av materi- bekler stillingen som oppmåler i dag. Kontoret blealer, bombet og brent som det ble den ”datafisert” rundt 1990 og har siden fått de tek-siste krigsvinteren, men det var vel et niske og elektroniske hjelpemidler som er nødven-visst forsvars og sikkerhetsperspektiv dig for å gjøre oppmåling og service til medlem- mene optimal.også med i beregningene. Målekontoret ble i 2010 utskilt fra foreningens virksomhet og etablert som et eget aksjeselskap og Malermestrenes Forening fikk ny formann i har fått navnet Pentur AS. Dette er et godt navn på1946, den unge og dynamiske Nils Paulsen hadde et slikt selskap, det er kort og fyndig slik man vilmange jern i ilden, og mange ideer til ny vekst og ha på et moderene selskap i dag, jfr. enova, mesta,velstand for fag og stand. Han hadde vært visefor- linto, tide etc., navn som stort sett ikke gir noenmann under hele krigen, og sett sin egen forret- indikasjon på hva de driver med, men er korte,ning krympe fra 30 til en ansatt gjennom fem fyndige og lett å huske. Slik også med navnetharde krigsår. Det hadde kostet å være prinsipp- Pentur, bare det at dette navnet i tillegg har enfast. Han hadde ikke sittet lenge i formannstolen skikkelig ”faglig” forankring. Alle ser at det erfør Malermestrenes oppmålingskontor ble etablert avledet av ordet paint eller painter, (og svenskei 1946 etter initiativ fra nettopp ham. Ideen med Liwa gruppen har en serie på 8-10 malingsproduk-målekontoret var jo å spare mestrene for mye ter med navnet Pentur) og det var en alminneligarbeid med nettopp anbudsoppmålingene, og yrkestittel for malerne i Norge i middelalderen, dakunne alle mestre som kjempet om de samme kaltes våre folk i faget for penturer, jfr. Magnusarbeidene ha likt utgangspunkt for sine bereg- Lagabøters bylov i Bergen fra 1276 der han henvi-ninger ville det bli både rettferdige og riktige ser alle penturar og sodlarar til samme området, ianbudsåpninger. Arbeidet måtte settes ut til kyn- stredet mellom Buaalmenningen og Breida-dige personer og den første oppmåler ble Finn almenningen, det vil si litt sør for Mariakirken.Larsen, han hadde malerfaglig bakgrunn og hadde Det var alminnelig for håndverkeren å titulere segvært ansatt i 7 år da arbeidsmengden krevde en med yrkesnavn i middelalderen, Søren Pentur ermann til og Alf Olsen ble ansatt som oppmåler i bare et eksempel, senere ser vi av Bergen borger-1953. Han hadde også malerfaglig bakgrunn og bok at den første maleren som ble skrevet inn hoshan ble værende lenge, da han takket av i 1985, magistraten i Bergen i 1602 var rett og slett Nilshadde han 32 års tjeneste som oppmåler i for- maler. Så det er grunn til å gratulere lauget med eteningen. I 1984 ble han tildelt Norges Vels flott og fyndig navn på det ”nye” målekontoret. Atmedalje for lang og tro tjeneste. Senere har det navn og forslag til logo ble foreslått av Magne Lvært noen oppmålere til, de fleste har nok kjenn- var vel heller ingen bombe?skap til Arne Bendixen, han har jo vært både opp-måler og lærer for våre malerlærlinger på diverse THA
  31. 31. Leo Xpress MALER- OG BYGGTAPETSERMESTRENES FORENING I BERGEN 31 GLEDE ER VÅR BUSINESS. BMW 116D PÅ LAGER NÅ – LEASING FRA KR 1.992,- PR. MD.* LEASINGTILBUD: Rente 3,95 %, leieperiode 36 md, kjørelengde 45.000 km og forskuddsleie kr 35.000,-** 1-serie116d 0,44 l/mil 118 g CO2 /km 90 hk Jæger Sentrum AS www.jaegersentrum.no T: 55 60 63 00 *Pris er inkl. frakt og lev.omkostninger. Etableringsgebyr og årsavgift kommer i tillegg. **Pris er inkl. MVA. Bildet kan avvike. Kokstadveien 42B
  32. 32. Malermester Eilif Andersen AS Byggtapetserer Kenneth Eliassen AS Jan Erik Aase AS Ole Pål Nesttun Malerfirma AS Ellerhusens vei 2 c/o Carlsen i Dreggen Torkjeldsveien 56 Friggs veg 24 5043 BERGEN Sandbrogaten 11 - 5003 BERGEN 5200 OS 5222 NESTTUN Mob: 934 63 070 - Tel: 55 95 15 70 Mob: 906 34 528 - Tel: 55 59 09 00 Mob: 951 38 232 Mob: 934 05 330 - Tel: 55 13 02 01 post@malermester-andersen.no firmapost@gulvbelegg.no Tel: 56 30 51 03 jeri-aas@online.no Malerfirma K. Nilsen AS Malermester J.C Andreassen Malermester Espetvedt Graawe AS Søndre Skogvei 33 Storheia 64 Astrups vei 35 Lars Holmaas A/S 5055 BERGEN Postboks 132 - 5239 RÅDAL 5067 BERGEN Øvre Fyllingsvei 81 B Mob:982 66 600 Mob: 917 79 740 Mob: 476 00 136 - Tel: 55 28 65 00 5162 LAKSEVÅG Tel: 55 29 87 05 - Fax: 55 20 18 50 jkaar-an@online.no malermester.espetvedt@broadpark.no Mob: 930 15 801 - Tel: 55 51 70 70 Kennnils@online.no post@lholmaas.no Malermester Angell DA Malermester Geir Marøy AS Malermester Meusburger AS Røldalsveien 24 Flaktveitsvingane 86 Instebø Torgersen AS Eitrheimsveien 126 5763 SKARE 5135 FLAKTVEIT Postboks 108 Kristianborg 5750 ODDA Mob: 971 67 502 - Tel: 53 64 19 03 Mobil: 934 41 887 - Tel: 55 19 32 03 5822 BERGEN Mob: 959 28 787 - Tel: 53 64 32 09 angelloe@frisurf.no gmaroey@c2i.net Mob: 913 22 026 - Tel: 55 38 01 50 firmapost@meusburger.no mttas@online.no Bergen Fasade Gruppe AS Fargehuset Villanger AS Norheimsund Fargehandel AS Trollhaugmyra 8 Kvernhusmyrane 19 Malermester Per Johannessen AS Postboks 184 5353 STRAUME Knarvik Senter Vestre Muralm.11-13 5602 NORHEIMSUND Mob: 924 87 601 - Tel: 55 34 34 04 5914 ISDALSTØ 5011 BERGEN Mob: 950 66 796 - Tel: 56 55 17 33 jan@bfg.no Mob: 909 25 025 - Tel: 56 34 30 80 Mob: 926 40 616 - Tel: 55 32 82 35 tingbakk@online.no oddvar@fargehuset.no perjohannessen@c2i.net Bergen Gulvleggerservice AS Malermester O. Paulsen Co AS Trollhaugmyra 8 Fasade Interiørgruppen AS Malerfirma O. Kjelsnes AS Postboks 6006 Postterminalen 5353 STRAUME Storebotn Næringspark 14 Eide 5892 BERGEN Mob: 930 80 560 - Tel: 55 34 44 10 5300 KLEPPESTØ 5414 STORD Mob: 911 58 800 - Tel: 55 59 92 60 stein@bergen-gulvleggerservice.no Mob: 930 86 470 - Tel: 55 20 37 99 Mob: 952 86 796 - Tel: 53 49 99 47 op@opaulsenco.no fasogias@online.no mo.kjela@online.no Maleren Petter Bjarnoll Malermester Røed AS Postboks 94 Malerfirma R. Heggland AS Egil Knudsen AS Janaflaten 52 5341 STRAUME Kolskogheiane 12 Sildaberget 14 5179 GODVIK Mob: 934 38 340 5200 OS 5171 LODDEFJORD Tel: 55 50 95 59 - Fax: 55 50 95 58 pe-bjar@online.no Mob: 911 74 374 - Tel: 56 30 29 07 Mob: 906 63 905 - Tel: 55 50 95 50 kenroeed@online.no r-heggl@online.no post@egilknudsen.no Morten Bjarnoll Malermester Malermester Åge Telle Nesveien 92 Malermester Frode Heggland AS Laksevåg Malerforretning AS Timrehaugvegen 67 5357 FJELL Vågshaugen 7 Trollhaugmyra 8 3580 GEILO Mob: 971 58 893 - Tel: 56 33 35 37 5200 OS 5353 STRAUME Mob: 907 73 172 - Fax: 32 07 13 33 mo-bja@online.no Mob: 913 54 548 - Tel: 56 30 73 64 Mob: 930 63 340 - Tel: 55 34 66 68 aagetell@online.no frode@heggland.no einar@laksevaag-malerforretning.no Thorolf Blekenberg Malerforretning AS Malermester Charles Terøy Øvre Fyllingsvei 81 Alf Hjelle Sønn A/S Lønningen Nilsen Malerfirma AS Vivåslii 10 5162 LAKSEVÅG Postboks 297 Bildøybakken 5700 VOSS Mob: 920 54 805 - Tel: 55 34 62 66 5203 OS 5353 STRAUME Tel: 56 52 57 85 - Fax: 56 52 57 85 blekenberg@iventelo.net Mob: 915 46 880 - Tel: 56 30 17 05 Mob: 917 26 059 - Tel: 56 32 00 90 charlte@online.no firmapost@alfhjelle.no lonas@online.no Brødrene Blindheim Malerfirma AS Ø Tvedt Partner AS Godvikveien 42 C Malermester Terje Kvittingen R. Midtbø Malerforretning Byggtapetsererforretning 5179 GODVIK Austre Lurane 7 Midtbøvegen 51 Fantoftveien 9 Mob: 932 80 215 - Tel: 55 51 09 82 5200 OS 5200 OS 5072 BERGEN post@brblindheim.no Mob: 918 02 909 - Fax: 56 57 60 14 Mob: 957 31 800 - Tel: 56 30 19 18 Tel: 55 92 23 70 - Fax: 55 92 23 71 blindha@online.no terjkvi@frisurf.no rolf.midtbo@c2i.net post@oysteintvedt.no Målekontor – Opplæringskontor – Sekretariat Postadr: Postboks 84, Minde 5821 Bergen, Besøksadr: Kanalveien 88, 5068 Bergen Telefon: 55 20 78 30 – Faks: 55 20 02 26 E-post: firmapost@maler-byggtapet.noISSN 1890-3371 GRAFISK PRODUKSJON: ÅSANE GRAFISKE SENTER AS

×