Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.

Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS

1,190 views

Published on

Ingunn Kvernstuen fra IK Architecture Urbanism AS under Drammenskonferansen 2013

Published in: Business
  • Be the first to comment

Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS

  1. 1. VAREHANDEL MØTER OFFENTLIG PLANLEGGING• Min bakgrunn og erfaringsgrunnlag• Hvorfor er kunnskap om handel viktig?• Ulike fagbegrep og definisjoner• Eksempler på planprosesser• Transport og reisevaner• Oppsummering
  2. 2. BÆREKRAFTIG REGIONAL HANDELSUTVIKLINGBig-box-varehus og Rikspolitiske bestemmelser om kjøpesentreIKEA som eksempel en masteroppgave i urbanisme AHO av Ingunn Kvernstuen 30 april, 2010
  3. 3. OPPGAVEDEFINISJON• Vil nye RPB for kjøpesentre føre til en utvikling i tråd med målene i bestemmelsen?• Eksempel: regional handelstypologi big box (IKEA).• Øvrige undersøkelser/analyser om tema (fram til 2010) omhandler tradisjonelle kjøpesentre, og ingen av de største byområdene i Norge.• En dybdedykk og oppsummering av mine tanker og erfaringer gjennom tunge vanskelige planprosesser siste år, savn av god faglig diskusjon og skepsis til føringer i RPB!
  4. 4. RPB FOR KJØPESENTREHensikt:• å sikre en sterkere regional samordning av kjøpesenterpolitikken,• å styrke eksisterende by- og tettstedssentre,• å unngå en utvikling som fører til byspredning og bilavhengighet,• å bidra til miljøvennlige transportvalg,• å begrense klimagassutslippene.MD deler bestemmelsens intensjon i to hoveddeler:• Bidra til en robust byutvikling• Redusere klimautslipp
  5. 5. MINE FUNN• Det hersker stor usikkerhet rundt temaet regional handel og handelsplanlegging. Fagkunnskapen i offentlig sektor kan med fordel bli bedre.• Det er behov for bedre kunnskap om hvilke mekanismer som styrer handelsutviklingen og hvilke premisser de ulike handelskonseptene lever ut fra.• Det er behov for et entydig sett fagbegrep og en felles metode for planlegging av handel.• Ulik praksis over fylke- og kommunegrenser gir vanskelige og usikre prosesser fordi den regionale handelen ikke nødvendigvis følger disse grensene.
  6. 6. HVORFOR ER KUNNSKAP OM HANDEL VIKTIG?Hanne M Tofdahl, Vista Analyse AS ”hvor viktig er handelen?”publisert i Aftenposten 17 nov. 2011:• Enorm forbruksvekst siste år har påvirket handelen og dens lokalisering i den grad at dersom all handel skulle legges til sentrum ville det ødelegge sentrum!• Skiller mellom to typer handel: shopping / volumhandel (IK)• Shopping: I bysentrum (og på kjøpesenter). Handel av varer som klær, sko bøker – varer av mindre volum/vekt som kan fraktes hjem med buss og bane. Kombineres med kultur og kafeturer og sosial hygge. Rekreasjonsfenomen!• Nye avlastningsområder for handel: tyngre faghandel, effektiv handel med bil (hvitevare, brune varer, møbler, planter, etc).• Tofdahl oppfordrer: ”handel er ikke handel. Dagens handel er mer nyansert og sammensatt en noen gang, og bestemmes av langt flere faktorer enn tidligere”.
  7. 7. MÅLOPPNÅELSE I GJELDENDE PLANERTØI: Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer (13kommuner), 2010• Behov for begrepsavklaring og bedre kunnskap om handel i det offentlige.• Savner veileder om RPB kjøpesentre, tydelighet fra MD.• Eksempel: MD bruker begrep som kjøpesentre, handelspark og varehus uten å definere begrepene tydelig. Sender ansvaret videre til fylkene om å lage egne begrep og definisjoner.• Resultat: Stor variasjon i måten handel styres på over fylkes- og kommunegrensene, ulike mål, ulike begrep, ulike styringsvirkemidler.
  8. 8. KJØPESENTERBransjedefinisjon:• Mange butikker som selger dagligvarer og lettere faghandelsvarer (shopping!) samlet i et felles senter, eller under samme tak.• Minimum 5 aktører, og minimum 5000m2.• Arkitektonisk uttrykk varierer, stor frihet.• Kjente regionale kjøpesenter er Kvadrat på Forus, Sørlandssenteret i Kristiansand eller Oslo City.MD:• Fylkene lager egne definisjoner, eller:• Alle som driver med detaljhandel i butikklokaler større enn 3000 m2 = kjøpesenter!• Dvs: en middels stor sportsbutikk = kjøpesenter i følge MD sin definisjon!
  9. 9. KJØPESENTER: Tvedtsenteret, Forus
  10. 10. BIG BOX• Bransjen skiller mellom tradisjonelle kjøpesentre og big box.• Handelsomland for big box og regionale kjøpesenter kan være tilnærmet like.• Men i motsetning til kjøpesenter er Big Box enkeltstående aktører som eier og driver i egne bygg med tilhørende uteareal. Varehusene består av lager og showroom og forhandler store kvanta, tyngre faghandel til en rimelig pris.• I Sverige kalles dette for volumhandel. I Norge kalles dette for: plasskrevende, storhandel, arealkrevende, tyngre faghandel, storhandelskonsepter (m.fl.) eller bare handel (MD).• Dette er logotype bygg som bevist bruker arkitektur i markedsføringen. Enten med en billig ”boks” med store skilt eller at hele boksen fungerer som en logo (IKEA-varianten).• Liten arkitektonisk frihet.
  11. 11. ”THE SHEAD AND THE DUCK”Venturi mfl.:”Learning from Las Vegas”1972 1. HANDELSTYPOLOGIER
  12. 12. BIG BOX
  13. 13. REGIONALE HANDELSAKTØRER OG SENTRALITET• for IKEA og andre regionale aktører handler sentralitet om å optimalisere det regionale nedslagsfeltet.• Sentralt for regionale handelsaktører betyr ikke nødvendigvis i bysentrum fordi kundene kommer fra flere tettsteder.• På regionalt nivå foregår byutvikling i sterk grad i storbyens ekspansjonsområder og båndbyens felles vekstsoner.• Vi må derfor utvikle metoder for å planlegge en regional storbyutvikling på tvers av eksisterende kommune- og fylkesgrenser.
  14. 14. DEFINISJON AV SENTERSTRUKTUREksempel:Regional plan for Nordjæren, senterstruktur og handel(høringsutkast 2012)Definerer senterstruktur ihht MDs anbefaling: 1. fylkessenter, 2. hovedsenter (MD: regionsenter), 3. kommunesenter og4. lokalsenter.• Tidligere begrep ”regionale målpunkt” er strøket!• Tidligere aksept for volumhandel (hvitevarer/møbler / tepper) innenfor bybanens influensområde på Forus er strøket.• Regional handel skal kun legges til hovedsenter.• Forus er nå et lokalsenter: handel, kultur, offentlig og privat tjenesteyting som kun er dimensjonert for å dekke lokale behov!
  15. 15. NOEN PROBLEMSTILLINGER:• Hva er forskjell på fylkessenter og regionsenter/hovedsenter?• MDs forslag til hierarki baseres på et offentlige hierarkiet med respektive etater. Dette er helt uvesentlige ifht lokaliseringskriterier av handel og senterstruktur!• Forus er IKKE et lokalsenter i dag, men det største regionale målpunkt for handel.• Forus ligger i bybåndet mellom Sandnes og Stavanger med 40000 arbeidsplasser (50000 innen 2014).• Hva er målet med planen? Skal handelen flyttes? Ignoreres i plansammenheng? Strupes til den på sikt dør ut? Hvordan skal man samtidig løse regionens formidable transportproblemer?
  16. 16. FORUS: PLANLEGGING ER AVHENGIG AV TILLIT!
  17. 17. 4 OMRÅDEKATEGORIER I FOLLO1. De gamle tettstedene langs jernbanen med bystruktur2. Nye handelsområder m/regionalt kundegrunnlag3. Den tette sammenhengende båndbybebyggelsen i Oslo sør4. Engrohandelsområdene langs E6
  18. 18. 4 handelssentra:1. Ski storsenter: 6,1 mill besøkende 2012, Regionsenter i FP.2. Vinterbrosenteret + Tusenfryd: 4,2 + 0,5 mill besøkende (2009). Definert som lokalsenter i FP.3. Vestby volumhandel: Norwegian outlet 0,6 mill + bauhaus, plantasjen + flere bigbox-aktører. Definert som lokalsenter.4. Ås er et lokalsenter med universitet. Ingen regional handelsbetydning! Definert som mellomstort senter.• FP under rulering. Eksisterende ble godkjent av MD 31 august 2001 – (12 år siden)• Ikke samsvar mellom handelsutvikling og senterhierarki i KP!• Regional handel etableres på tross av og utenfor fylkesplanleggingen!
  19. 19. TRANSPORT EN HOVEDUTFORDRING!Forventet vekst i de størstebyområdene innen 2030innebærer at dersom vi skalbeholde dagens transport-utslippsnivå må kollektiv-andelen øke med 65%.For å redusere utslippenemå langt mer effektivetiltak innføres.
  20. 20. REISEVANER 2009 (TØI)• I gjennomsnitt 1 handelsreise pr dag.• Fordeling på transportmiddel: 66% bil, 23% til fots, 6% kollektiv, 3% sykkel, 1% annet (andel til fots øker fra 20% andel bil redusert fra 71% 2005).• Vi reiser i gjennomsnitt 7,3 km pr handelsreise, ca 10 min. Halvparten av handelsreisene er under 3 km.• 60% av alle handelsreiser er innkjøp av dagligvarer.• Kjøpesenter har i gjennomsnitt 50% av markedsgrunnlaget innenfor 0-3 km fra senteret (lokalhandel).• Gjennomsnitt IKEA: 7 ganger pr år, 24 km, 13% kollektivandel på Furuseth, lavere i landet forøvrig. Mål om 15% kollektivandel i Norge.
  21. 21. REISEVANER: ET TANKEKORS• Ulike transporttiltak for lokalhandel og regional handel.• All regional handel på et sted vil gjøre det enkelt å etablere målrettet og effektive kollektivtilbud.• Også kjøpesenter har 50% lokalhandel, mens big box er regionale!• Effektive tiltak for å redusere bilbruken til daglige handleturer vil ha stor effekt, men er RPB et godt virkemiddel i den sammenheng?• Husk at reisevaner er dynamiske og endres raskt!
  22. 22. BIG BOX: TILTAK• En kombinasjon av holdningsskapende tiltak, effektive alternative transportløsninger og restriktiv parkeringsdekning må til for å redusere bilbruken.Eksempel på tiltak viser at det er relativt enkelt og litekostnadskrevende samfunnsmessig, å få til et mye bedre tilbud.Mange tiltak er strakstiltak:• Forbedret og billigere tilbud om organisert hjemtransport av varer,• Bedre skilting mellom varehuset og kollektivstoppesteder,• Etablere venterom, med billettautomat og oppgradert digital infotavle i varehuset.
  23. 23. VIRKEMIDLER
  24. 24. OPPSUMMERING• Det er behov for mer fagkunnskap om handel!• MD/fagmiljø kan i samarbeid med private aktører utarbeide et entydig sett begreper og metoder for planlegging av handel inkludert volumhandel.• ”Shopping”/dagligvarer (sentrum/kjøpesenter) og volumhandel (big box) er ulike fenomen med ulike lokaliseringsbehov.• Byens dynamiske ekspansjonssoner må innlemmes som en del av byutviklingen, ikke behandles som et onde som i størst mulig grad må stoppes/begrenses.
  25. 25. OPPSUMMERING• All regional handel på et sted vil gjøre det enkelt å etablere målrettet og effektive kollektivtilbud.• Restriktiv parkeringsdekning er viktig!• Enkle tiltak kan ha stor effekt og kan innføres raskt hvis ønskelig.• Vi greier verken å løse transportutfordringene, eller å lage robuste bysamfunn hvis offentlige aktører fortsetter å bruke så mye tid og ressurser på å kutte etasjer, legge inn særbestemmelser om arkitektoniske detaljer for Big-Box-aktører vi reiser til ca 7 ganger i året, mens befolkningen fortsetter å bruke bilen minst 1 gang om dagen for å handle dagligvarer lokalt!
  26. 26. IKEA er i dag Groruddalens største turistattraksjon. Istedenfor å unngå, så BRUK denne typen brikker til åstyre i retning av en: Robust byutvikling med redusertklimagassutslipp!Takk for oppmerksomheten!

×