Successfully reported this slideshow.
Your SlideShare is downloading. ×

Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS

Ad
Ad
Ad
Ad
Ad
Ad
Ad
Ad
Ad
Ad
VAREHANDEL MØTER OFFENTLIG PLANLEGGING

• Min bakgrunn og erfaringsgrunnlag

• Hvorfor er kunnskap om handel viktig?

• Ul...
BÆREKRAFTIG REGIONAL HANDELSUTVIKLING
Big-box-varehus og Rikspolitiske bestemmelser om kjøpesentre
IKEA som eksempel




 ...
OPPGAVEDEFINISJON

•   Vil nye RPB for kjøpesentre føre til en utvikling i tråd
    med målene i bestemmelsen?

•   Eksemp...
Advertisement
Advertisement
Advertisement
Advertisement
Advertisement
Advertisement
Loading in …3
×

Check these out next

1 of 32 Ad
Advertisement

More Related Content

Slideshows for you (19)

Viewers also liked (20)

Advertisement

Similar to Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS (20)

More from insam (20)

Advertisement

Varehandel møter offentlig planlegging - Ingunn Kvernstuen, IK Architecture Urbanism AS

  1. 1. VAREHANDEL MØTER OFFENTLIG PLANLEGGING • Min bakgrunn og erfaringsgrunnlag • Hvorfor er kunnskap om handel viktig? • Ulike fagbegrep og definisjoner • Eksempler på planprosesser • Transport og reisevaner • Oppsummering
  2. 2. BÆREKRAFTIG REGIONAL HANDELSUTVIKLING Big-box-varehus og Rikspolitiske bestemmelser om kjøpesentre IKEA som eksempel en masteroppgave i urbanisme AHO av Ingunn Kvernstuen 30 april, 2010
  3. 3. OPPGAVEDEFINISJON • Vil nye RPB for kjøpesentre føre til en utvikling i tråd med målene i bestemmelsen? • Eksempel: regional handelstypologi big box (IKEA). • Øvrige undersøkelser/analyser om tema (fram til 2010) omhandler tradisjonelle kjøpesentre, og ingen av de største byområdene i Norge. • En dybdedykk og oppsummering av mine tanker og erfaringer gjennom tunge vanskelige planprosesser siste år, savn av god faglig diskusjon og skepsis til føringer i RPB!
  4. 4. RPB FOR KJØPESENTRE Hensikt: • å sikre en sterkere regional samordning av kjøpesenterpolitikken, • å styrke eksisterende by- og tettstedssentre, • å unngå en utvikling som fører til byspredning og bilavhengighet, • å bidra til miljøvennlige transportvalg, • å begrense klimagassutslippene. MD deler bestemmelsens intensjon i to hoveddeler: • Bidra til en robust byutvikling • Redusere klimautslipp
  5. 5. MINE FUNN • Det hersker stor usikkerhet rundt temaet regional handel og handelsplanlegging. Fagkunnskapen i offentlig sektor kan med fordel bli bedre. • Det er behov for bedre kunnskap om hvilke mekanismer som styrer handelsutviklingen og hvilke premisser de ulike handelskonseptene lever ut fra. • Det er behov for et entydig sett fagbegrep og en felles metode for planlegging av handel. • Ulik praksis over fylke- og kommunegrenser gir vanskelige og usikre prosesser fordi den regionale handelen ikke nødvendigvis følger disse grensene.
  6. 6. HVORFOR ER KUNNSKAP OM HANDEL VIKTIG? Hanne M Tofdahl, Vista Analyse AS ”hvor viktig er handelen?” publisert i Aftenposten 17 nov. 2011: • Enorm forbruksvekst siste år har påvirket handelen og dens lokalisering i den grad at dersom all handel skulle legges til sentrum ville det ødelegge sentrum! • Skiller mellom to typer handel: shopping / volumhandel (IK) • Shopping: I bysentrum (og på kjøpesenter). Handel av varer som klær, sko bøker – varer av mindre volum/vekt som kan fraktes hjem med buss og bane. Kombineres med kultur og kafeturer og sosial hygge. Rekreasjonsfenomen! • Nye avlastningsområder for handel: tyngre faghandel, effektiv handel med bil (hvitevare, brune varer, møbler, planter, etc). • Tofdahl oppfordrer: ”handel er ikke handel. Dagens handel er mer nyansert og sammensatt en noen gang, og bestemmes av langt flere faktorer enn tidligere”.
  7. 7. MÅLOPPNÅELSE I GJELDENDE PLANER TØI: Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer (13 kommuner), 2010 • Behov for begrepsavklaring og bedre kunnskap om handel i det offentlige. • Savner veileder om RPB kjøpesentre, tydelighet fra MD. • Eksempel: MD bruker begrep som kjøpesentre, handelspark og varehus uten å definere begrepene tydelig. Sender ansvaret videre til fylkene om å lage egne begrep og definisjoner. • Resultat: Stor variasjon i måten handel styres på over fylkes- og kommunegrensene, ulike mål, ulike begrep, ulike styringsvirkemidler.
  8. 8. KJØPESENTER Bransjedefinisjon: • Mange butikker som selger dagligvarer og lettere faghandelsvarer (shopping!) samlet i et felles senter, eller under samme tak. • Minimum 5 aktører, og minimum 5000m2. • Arkitektonisk uttrykk varierer, stor frihet. • Kjente regionale kjøpesenter er Kvadrat på Forus, Sørlandssenteret i Kristiansand eller Oslo City. MD: • Fylkene lager egne definisjoner, eller: • Alle som driver med detaljhandel i butikklokaler større enn 3000 m2 = kjøpesenter! • Dvs: en middels stor sportsbutikk = kjøpesenter i følge MD sin definisjon!
  9. 9. KJØPESENTER: Tvedtsenteret, Forus
  10. 10. BIG BOX • Bransjen skiller mellom tradisjonelle kjøpesentre og big box. • Handelsomland for big box og regionale kjøpesenter kan være tilnærmet like. • Men i motsetning til kjøpesenter er Big Box enkeltstående aktører som eier og driver i egne bygg med tilhørende uteareal. Varehusene består av lager og showroom og forhandler store kvanta, tyngre faghandel til en rimelig pris. • I Sverige kalles dette for volumhandel. I Norge kalles dette for: plasskrevende, storhandel, arealkrevende, tyngre faghandel, storhandelskonsepter (m.fl.) eller bare handel (MD). • Dette er logotype bygg som bevist bruker arkitektur i markedsføringen. Enten med en billig ”boks” med store skilt eller at hele boksen fungerer som en logo (IKEA-varianten). • Liten arkitektonisk frihet.
  11. 11. ”THE SHEAD AND THE DUCK” Venturi mfl.: ”Learning from Las Vegas” 1972 1. HANDELSTYPOLOGIER
  12. 12. BIG BOX
  13. 13. REGIONALE HANDELSAKTØRER OG SENTRALITET • for IKEA og andre regionale aktører handler sentralitet om å optimalisere det regionale nedslagsfeltet. • Sentralt for regionale handelsaktører betyr ikke nødvendigvis i bysentrum fordi kundene kommer fra flere tettsteder. • På regionalt nivå foregår byutvikling i sterk grad i storbyens ekspansjonsområder og båndbyens felles vekstsoner. • Vi må derfor utvikle metoder for å planlegge en regional storbyutvikling på tvers av eksisterende kommune- og fylkesgrenser.
  14. 14. DEFINISJON AV SENTERSTRUKTUR Eksempel: Regional plan for Nordjæren, senterstruktur og handel (høringsutkast 2012) Definerer senterstruktur ihht MDs anbefaling: 1. fylkessenter , 2. hovedsenter (MD: regionsenter), 3. kommunesenter og 4. lokalsenter. • Tidligere begrep ”regionale målpunkt” er strøket! • Tidligere aksept for volumhandel (hvitevarer/møbler / tepper) innenfor bybanens influensområde på Forus er strøket. • Regional handel skal kun legges til hovedsenter. • Forus er nå et lokalsenter: handel, kultur, offentlig og privat tjenesteyting som kun er dimensjonert for å dekke lokale behov!
  15. 15. NOEN PROBLEMSTILLINGER: • Hva er forskjell på fylkessenter og regionsenter/hovedsenter? • MDs forslag til hierarki baseres på et offentlige hierarkiet med respektive etater. Dette er helt uvesentlige ifht lokaliseringskriterier av handel og senterstruktur! • Forus er IKKE et lokalsenter i dag, men det største regionale målpunkt for handel. • Forus ligger i bybåndet mellom Sandnes og Stavanger med 40000 arbeidsplasser (50000 innen 2014). • Hva er målet med planen? Skal handelen flyttes? Ignoreres i plansammenheng? Strupes til den på sikt dør ut? Hvordan skal man samtidig løse regionens formidable transportproblemer?
  16. 16. FORUS: PLANLEGGING ER AVHENGIG AV TILLIT!
  17. 17. 4 OMRÅDEKATEGORIER I FOLLO 1. De gamle tettstedene langs jernbanen med bystruktur 2. Nye handelsområder m/regionalt kundegrunnlag 3. Den tette sammenhengende båndbybebyggelsen i Oslo sør 4. Engrohandelsområdene langs E6
  18. 18. 4 handelssentra: 1. Ski storsenter: 6,1 mill besøkende 2012, Regionsenter i FP. 2. Vinterbrosenteret + Tusenfryd: 4,2 + 0,5 mill besøkende (2009). Definert som lokalsenter i FP. 3. Vestby volumhandel: Norwegian outlet 0,6 mill + bauhaus, plantasjen + flere bigbox-aktører. Definert som lokalsenter. 4. Ås er et lokalsenter med universitet. Ingen regional handelsbetydning! Definert som mellomstort senter. • FP under rulering. Eksisterende ble godkjent av MD 31 august 2001 – (12 år siden) • Ikke samsvar mellom handelsutvikling og senterhierarki i KP! • Regional handel etableres på tross av og utenfor fylkesplanleggingen!
  19. 19. TRANSPORT EN HOVEDUTFORDRING! Forventet vekst i de største byområdene innen 2030 innebærer at dersom vi skal beholde dagens transport- utslippsnivå må kollektiv- andelen øke med 65%. For å redusere utslippene må langt mer effektive tiltak innføres.
  20. 20. REISEVANER 2009 (TØI) • I gjennomsnitt 1 handelsreise pr dag. • Fordeling på transportmiddel: 66% bil, 23% til fots, 6% kollektiv, 3% sykkel, 1% annet (andel til fots øker fra 20% andel bil redusert fra 71% 2005). • Vi reiser i gjennomsnitt 7,3 km pr handelsreise, ca 10 min. Halvparten av handelsreisene er under 3 km. • 60% av alle handelsreiser er innkjøp av dagligvarer. • Kjøpesenter har i gjennomsnitt 50% av markedsgrunnlaget innenfor 0-3 km fra senteret (lokalhandel). • Gjennomsnitt IKEA: 7 ganger pr år, 24 km, 13% kollektivandel på Furuseth, lavere i landet forøvrig. Mål om 15% kollektivandel i Norge.
  21. 21. REISEVANER: ET TANKEKORS • Ulike transporttiltak for lokalhandel og regional handel. • All regional handel på et sted vil gjøre det enkelt å etablere målrettet og effektive kollektivtilbud. • Også kjøpesenter har 50% lokalhandel, mens big box er regionale! • Effektive tiltak for å redusere bilbruken til daglige handleturer vil ha stor effekt, men er RPB et godt virkemiddel i den sammenheng? • Husk at reisevaner er dynamiske og endres raskt!
  22. 22. BIG BOX: TILTAK • En kombinasjon av holdningsskapende tiltak, effektive alternative transportløsninger og restriktiv parkeringsdekning må til for å redusere bilbruken. Eksempel på tiltak viser at det er relativt enkelt og lite kostnadskrevende samfunnsmessig, å få til et mye bedre tilbud. Mange tiltak er strakstiltak: • Forbedret og billigere tilbud om organisert hjemtransport av varer, • Bedre skilting mellom varehuset og kollektivstoppesteder, • Etablere venterom, med billettautomat og oppgradert digital infotavle i varehuset.
  23. 23. VIRKEMIDLER
  24. 24. OPPSUMMERING • Det er behov for mer fagkunnskap om handel! • MD/fagmiljø kan i samarbeid med private aktører utarbeide et entydig sett begreper og metoder for planlegging av handel inkludert volumhandel. • ”Shopping”/dagligvarer (sentrum/kjøpesenter) og volumhandel (big box) er ulike fenomen med ulike lokaliseringsbehov. • Byens dynamiske ekspansjonssoner må innlemmes som en del av byutviklingen, ikke behandles som et onde som i størst mulig grad må stoppes/begrenses.
  25. 25. OPPSUMMERING • All regional handel på et sted vil gjøre det enkelt å etablere målrettet og effektive kollektivtilbud. • Restriktiv parkeringsdekning er viktig! • Enkle tiltak kan ha stor effekt og kan innføres raskt hvis ønskelig. • Vi greier verken å løse transportutfordringene, eller å lage robuste bysamfunn hvis offentlige aktører fortsetter å bruke så mye tid og ressurser på å kutte etasjer, legge inn særbestemmelser om arkitektoniske detaljer for Big-Box-aktører vi reiser til ca 7 ganger i året, mens befolkningen fortsetter å bruke bilen minst 1 gang om dagen for å handle dagligvarer lokalt!
  26. 26. IKEA er i dag Groruddalens største turistattraksjon. I stedenfor å unngå, så BRUK denne typen brikker til å styre i retning av en: Robust byutvikling med redusert klimagassutslipp! Takk for oppmerksomheten!

×