Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.

Toril Skovli og Kristjana Kristjansdottir - Drammenskonferansen 2018

499 views

Published on

Toril Skovli og Kristjana Kristjansdottir fra Asker kommune om "Kommunen som pådriver for grønn mobilitet". Drammenskonferansen 2018

Published in: Real Estate
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Toril Skovli og Kristjana Kristjansdottir - Drammenskonferansen 2018

  1. 1. Kommunen som pådriver for grønn mobilitet Eksempel: områdeplan for vestre Billingstad Drammenskonferansen 14.03.2018 Toril Skovli og Kristjana Kristjansdottir Asker kommune
  2. 2. Kommunen som pådriver for grønn mobilitet 1. Kort om områdeplanen 2. Føringer og plangrep 3. Prosess og samarbeid 4. Veien videre, sammen er vi sterkere!
  3. 3. • Planområdet er 194 daa • Består av lager stort sett av næringsbygg idag. • Kiwi nærbutikk • 1140 parkeringsplasser, • Omkranset av Neselva med vegetasjon • Vender ut mot Bergerjordene
  4. 4. En av Askers største boligplaner -inntil ca 1650 boliger Planen legger opp til blokkbebyggelse i variert høyde og et mindre rekkehusfelt Barnehage (10 avdelinger) Grønnstruktur langs Neselva Nærsenterområde med forretning og lokale servicefunksjoner Møteplasser 200 m Billingstad togstasjon
  5. 5. Prosess mot felles områdeplan o Fire store grunneiere ønsker å utarbeide separate reguleringsplaner o JM, AF-gruppen, Ferd og Sandekra o Kommunen krever at grunneierne samarbeider om en områdereguleringsplan o Grunneierne ønsker detaljert plannivå o Grunneierne engasjerer felles plankonsulent o Kommunen leder planleggingsarbeidet
  6. 6. Overordnete føringer: «Veksten i persontransport skal løses med kollektiv, sykkel og gange» • Nasjonale føringer • Asker kommuneplan 2018-2030 • Askers Klima og energiplan • Kommunedelplan Holmen Slependen • Planens målsetning • Miljøvennlig transport • Attraktivt boligområde for alle • Høy utnyttelse • Ny bebyggelse med CO2-nøytrale og energieffektive løsninger • Sammenhengende grønnstruktur
  7. 7. • Kollektivtilbud (tog og buss) • Skoler • Barnehage • Sykehjem • Idrett og fritidstilbud • Handel og service • Sjøen og marka Plangrep - områdekartlegging
  8. 8. To adkomstveier gir mindre lokal belastning og færre konflikter Plangrep - kjøreatkomst
  9. 9. STRØKET Raskeste ferdselsåre og viktig oppholdsrom NÆRSENTER Plangrep - strøksaksene
  10. 10. KIWI NÆRSENTER INTERNE STRØK OG STIER - Med gode koblinger til naboområder, marka og sjøen Plangrep - Interne strøk, gater, tun og stier
  11. 11. Plangrep - Overvannshåndtering, flomveier
  12. 12. Plangrep - Naturverdier
  13. 13. o Fotgjengerstrøket er raskeste ferdselsåre til kollektiv o Sykkelvei med fortau langs innfartsårene o To innfartsårer for bil, med rask nedkjøring til P-kjeller o Bildeling og parkeringsoptimalisering o Max-krav om ÅDT fra området o Grønn varetransport, felles leveringspunkt o Boligene selges med «grønn mobilitetspakke» Plangrepet -grønn mobilitet
  14. 14. Strøket binder delfeltene sammen som: - Ferdselsåre - Aktivitetsplass - Samlingssted - Gatelek - Oppholdssoner for alle - Uformelle møteplasser for nye og gamle naboer - «Hverdagsrom» Plangrepet gir mer aktivitet mellom husene
  15. 15. Kommunen utfordrer løsning på fylkesveien • Busslomme eller kantstopp? • Prioritere bil eller buss? • Prioritere bilister eller fotgjengere? • Hvor viktig er det å sikre flyt på fylkesveien?
  16. 16. Trafikk fra planområdet Samlet trafikkbelastning, I dag, før og fremtidig: Trafikkbelastning pr utbyggingstrinn:
  17. 17. Rekkefølgekrav! - Grunneierne intensiverer arbeidet med mobilitetstiltak Rekkefølgekrav: Før boenhet nr 1000-1650, skal tiltak som sikrer at trafikkbelastning fra området ikke overstiger 4600 kjøretøy/ yrkesdøgn, etableres. Dokumentasjonskrav: o Ved enhver søknad kreves en oversikt over trafikkbelastning som følge av samlet boligproduksjon (etablert + omsøkt bebyggelse) o Forut for boenhet nr 1000 og nr 1300 kreves trafikktelling o Dersom ikke ny E18 og lokalveisystem er etablert, kreves ny trafikkanalyse for boenhet nr 1000
  18. 18. Resultatet
  19. 19. FASE 1 FASE 2 Hvordan fungerte samarbeidet med grunneiergruppen? 1. Gangs behandling
  20. 20. FASE 1, 2013-2017 • En gi og ta prosess • 2 av grunneierne utfordrer rammene betydelig! • Kommunen godtar det – MEN: Hva mener de andre grunneierne som holder seg innenfor rammene? Kommunen krever kvalitet: sol, møteplasser, lekeplasser, strøkene, detaljutforming på fotgjengeroverganger • Trafikkgenerering stort tema! Viktig forutsetning at utbyggingen ikke avhenger av ny E18 • Regelmessige møter igjennom 1-2 år, veldig mange møtereferater • Kompleksiteten øker... 22 sider med bestemmelser, utbyggingsavtale, kvalitetsprogram. • Avgjørende med en dyktig plankonsulent som holder i trådene og koordinerer • Da vi begynte å snakke om temaer som var avklart for 2 år siden og ingen husket og vi ler av det sammen! - Da er vi over i fase 2
  21. 21. Fase 2- Høringsperioden til vedtak • Offentlig ettersyn 2 januar – 20 februar - 24 høringsuttalelser • Omfattende medvirkning  Barn og ungdom  Naboer og vel  Asker Elveforum – tema på årsmøte  Asker idrettsråd og lokale idrettsforeninger - dialogmøte  Kulturverksted  Storhøring Rodeo arkitekter Engasjert av utbyggerne
  22. 22. Medvirkning i høringsperioden • Offentlig ettersyn - 24 høringsuttalelser • Omfattende medvirkningsprosess  Barn og ungdom  Naboer og vel  Asker Elveforum – tema på årsmøte  Asker idrettsråd og lokale idrettsforeninger - dialogmøte  Kulturverksted  Storhøring Rodeo arkitekter gjennomfører workshops, engasjert av utbyggerne
  23. 23. Veien videre Asker kommune har mottatt byggesøknader – Forhåndskonferanse er gjennomført – Dokumentasjon i henhold til reguleringsplanen er på vei
  24. 24. Gjennomføring
  25. 25. Kommunens rolle i gjennomføringsfasen Kommunens krav til mobilitetsløsninger har fått ringvirkninger gjennom et forskningsprosjekt – Utvikling av kommunens rolle som samfunnsaktør – Nye virkemidler – Nye samarbeidsformer med innbyggere, vegvesen, fylkeskommune, transportaktører Kommunen bidrar til grønn mobilitet utenfor planområdet  Egne tiltak, sykkelparkering på Holmen, oppmerking, vinterdrift etc  Pådriver overfor vegvesen på vei til stasjonen  Pådriver overfor Bane Nor på stasjonen

×