Successfully reported this slideshow.
Your SlideShare is downloading. ×

Wilhelm Jordan AS: PRIVAT SEKTOR SOM DRIVKRAFT I BYTRANSFORMASJON

Ad
Ad
Ad
Ad
Ad
Ad
Ad
Ad
Ad
Ad

Check these out next

1 of 22 Ad

Wilhelm Jordan AS: PRIVAT SEKTOR SOM DRIVKRAFT I BYTRANSFORMASJON

Download to read offline

PRIVAT SEKTOR SOM DRIVKRAFT I BYTRANSFORMASJON
Ensjø gjennomgår en transformasjon fra en bydel dominert av bilforhandlere til et urbant område med 5-7000 boliger, nye arbeidsplasser, service- og kulturtilbud. Grunneiere og utbyggere har en sentral rolle i transformasjonen av dette sentrale byområdet. Med en kompleks eierstruktur har organisering av grunneiere og utbyggernes rolle vært viktig for en effektiv gjennomføring, og for samhandling med kommune og andre aktører.

PRIVAT SEKTOR SOM DRIVKRAFT I BYTRANSFORMASJON
Ensjø gjennomgår en transformasjon fra en bydel dominert av bilforhandlere til et urbant område med 5-7000 boliger, nye arbeidsplasser, service- og kulturtilbud. Grunneiere og utbyggere har en sentral rolle i transformasjonen av dette sentrale byområdet. Med en kompleks eierstruktur har organisering av grunneiere og utbyggernes rolle vært viktig for en effektiv gjennomføring, og for samhandling med kommune og andre aktører.

Advertisement
Advertisement

More Related Content

Slideshows for you (20)

Advertisement

Similar to Wilhelm Jordan AS: PRIVAT SEKTOR SOM DRIVKRAFT I BYTRANSFORMASJON (20)

More from insam (20)

Advertisement

Wilhelm Jordan AS: PRIVAT SEKTOR SOM DRIVKRAFT I BYTRANSFORMASJON

  1. 1. Bjørn  Thorkildsen  27.03.2014  
  2. 2. Transformasjon  fra  bilby  <l   boligby     Utbyggerens  rolle  og  ansvar  i   utviklingen  av  Ensjø   Bjørn  Thorkildsen  27.03.2014  
  3. 3. Dagens  temaer   •  Vår  mo<vasjon  for  å  kunne  være  engasjert  på   Ensjø  i  15  år   •  Grunneierens/utbyggerens  rolle  i  utviklingen   av  Ensjø   •  Offentlig  og  privat  samarbeid     •  Status  i  dag  og  våre  tanker  om  frem<den  
  4. 4. Ensjø 2004
  5. 5. Christiania 1816 192 år etter anleggelsen Bilbyen Ensjø november 2006
  6. 6. Ensjø i Oslo
  7. 7. Ensjø for 10 år siden •  Frem til begynnelsen av 2000-tallet var Ensjø et område som var preget av: –  Mange bilforhandlere (bilbyen) –  Mye lagervirksomhet –  Tiedemanns tobakksfabrikk –  En del småindustri, og en del virksomheter som krever store arealer –  Flere store høyspentledninger i luftspenn –  Dvs: Arealutnyttelsen har vært veldig lav
  8. 8. Grunneiernes samarbeidsform Etablering  av  grunneierforening  
  9. 9. Grunneierforeningen •  Sette Ensjø på kartet – skape blest •  Felles markedsføring av bolig/næring •  Medlemmene representerer mer enn 50 prosent av utbygningspotensialet •  Årlig budsjett: 500 000 – 600 000 kroner •  Blant annet deltatt i: –  planleggingsprogrammet –  arbeidsgruppen for VPOR (Veiledende prinsipplan for det offentlige rom) –  analyse av infrastrukturkostnader (1 mrd. kroner per 2010).
  10. 10. Prinsipp  for  utnyOelse  og  etasjetall  
  11. 11. Prinsipp  for  hovedgrepet  for  trinnvis  og  fleksibel  utvikling  
  12. 12. Ensjømodellen 1.  Planleggingsmodell –  Ingen bindende arealplan på toppen. –  Planleggingsprogram for Ensjø vedtatt i 2004 – gir føringer for arealbruk. –  Veiledende prinsipplan for det offentlige rom på Ensjø – gir føringer for utviklingen av det offentlige rom. –  De private grunneierne utarbeider reguleringsplaner, som behandles på vanlig måte i Oslo kommune. De offentlige tiltakene reguleres normalt inn i disse reguleringsplanene. 2.  Gjennomføringsmodell –  Den offentlige infrastrukturen finansieres gjennom et spleiselag mellom Oslo kommune og de private grunneierne. –  De private grunneiernes/utbyggernes bidrag avtales gjennom utbyggingsavtaler. –  Det er dannet en egen kommunal gjennomføringsorganisasjon under Bymiljøetaten, som har ansvar for å bygge de fleste offentlige tiltakene. –  Også åpning for at de private utbyggerne bygger offentlige tiltak. Dette avtales i så fall i utbyggingsavtalene. 3.  Samarbeidsmodell –  Formaliserte møter (4 – 6 i året) mellom grunneierne og Oslo kommune –  Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) har fått et særskilt ansvar for å koordinere planlegging og gjennomføring av transformasjonen på Ensjø. Grunneierne har dermed en kommunal etat de kan kontakte, når de trenger bistand fra kommunen. Oslo  kommune  -­‐  Eiendoms-­‐  og  byfornyelsesetaten  
  13. 13. Status bygging av boliger •  8 større boligprosjekter med ca. 1 200 leiligheter er ferdigstilt. •  4 boligprosjekter med totalt ca. 400 leiligheter er under bygging: –  Marienfryd trinn 4 og 5 (Veidekke) –  Hovinbekken (JM Norge AS) –  Malerhaugveien 34 (JM Norge AS) –  Stålverksparken borettslag (OBOS) •  4 nye boligprosjekter er lagt ut for salg, og byggestart planlegges i løpet av 2013: –  Marienfryd trinn 6 (Veidekke) –  Gladengen park (OBOS) –  Tiedemannsbyen – Petersborgkvartalet (Skanska) –  Malerhaugen Park (Neptune Properties AS) •  Ca. 1 750 leiligheter er bygget eller under bygging eller lagt ut for salg siden starten av transformasjonen. •  Dvs. at ¼ av transformasjonen er igangsatt. Oslo  kommune  -­‐  Eiendoms-­‐  og  byfornyelsesetaten  
  14. 14. Ensjø T-banestasjon •  Opprinnelig stasjon ferdig i 1966 •  Oppgradert til moderne standard i 2012 – 2013 •  Byggherre: Sporveien AS, i nært samarbeid med Oslo kommune •  Totalkostnad ca 230 mill. kroner. •  Hensikten med oppgraderingen var å tilrettelegge for: •  Økte trafikkmengder som følge av Ensjøutbyggingen •  Senere utbygging av boliger rundt og over stasjonen. •  Ca 50 prosent av stasjonen er dekket av et miljølokk. Dette lokket vil i utgjøre uteoppholdsarealene for framtidige boliger over stasjonen. Oslo  kommune  -­‐  Eiendoms-­‐  og  byfornyelsesetaten  
  15. 15. Christiania 1816 192 år etter anleggelsen Bilbyen Ensjø november 2006
  16. 16. Gladengveien 2020?
  17. 17. Våre erfaringer på Ensjø •  Det er i dag 15 år siden det var oppstart av transformasjonen •  Stort engasjement over tid •  Transparente prosesser offentlig/privat •  Ulike utgangspunkter/mål •  Hvordan kan tidsforbruket reduseres?
  18. 18. Ensjøbyen 2025?

×