Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.

Musikkproduksjon i kulturskolen

158 views

Published on

Lysark fra workshop om musikkproduksjon i kulturskolen

Published in: Education
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Musikkproduksjon i kulturskolen

  1. 1. Musikkproduksjon i kulturskolen Håkon Kvidal hakon.kvidal@nmh.no
  2. 2. Bedroom music production • Musikkverdenen voksne ikke forstår https://www.nrk.no/kultur/soveromsartister-slar-igjennom-i-norge- 1.14498983 • Gutteromsrevolusjonen (P3 radio dokumentar) https://p3.no/dokumentar/gutteromsrevolusjonen/ • Bedroom production https://en.wikipedia.org/wiki/Bedroom_production
  3. 3. Bedroom music production • Innsikt i og anerkjennelse av de unges kultur. • Graden av fortrolighet trenger ikke være stor, men vi må ha kjennskap til og respektere. • Forutsetning for at elevene opplever kulturskolen som relevant og at lærerne kommer i en posisjon hvor de kan legge til rette for læring.
  4. 4. Oppgave: Melodi Lag en melodi (lead), slik: 1. Velg en lyd/klang, et preset du liker. Lydens karakter eller uttrykk har stor betydning for uttrykket og lytterens opplevelse. Finn et preset «en lyd» som passer for å bære en melodi, og som kan bli forgrunn i lydbildet. 2. Velg blant følgende toner 3. Bruk følgende rytme 4. Lag et motiv - A 5. Lag enda et motiv – B 6. Sett motivene i en rekkefølge for å danne en lengre melodi, for eksempel AABA eller AABB? Det er lov å bryte «reglene» og justere rytme og toner. Lag noe du liker! Det er til og med lov å lage flere motiv!
  5. 5. Oppgave: Akkordunderlag Lag et akkordunderlag («pad»):, slik 1. Lydens karakter eller uttrykk har stor betydning for opplevelsen. Finn et preset, «en lyd» som passer for et akkordunderlag og som kan bli bakgrunn i lydbildet. Velg en lyd du liker. 2. Bygg en treklang på første tone i motivet. 3. Lag en akkordprogresjon i med utg.pkt i motivenes rekkefølge. Det er lov å bruke andre akkorder om du har lyst
  6. 6. Oppgave: Akkompagnement Akkompagnement: tonefølge, ledsage en melodi, gi akkompagnement. https://snl.no/akkompagnere Lag et akkompagnement, slik: 1. Arpeggio. Akkordtoner i rekkefølge. 2. Rytme: underdeling av pulsen 3. Repeterende. En rytme som kan repeteres og brukes på alle akkordene. Når figuren repeteres kan den undra seg lytterens oppmerksomhet og fungere som en bakgrunn i lydbildet. • Det er lov å bruke andre rytmer enn underdelingen. • Det er lov å bruke andre toner enn akkordtonene, for eksempel skala-egne gjennomgangstoner som ligger mellom akkordens toner.
  7. 7. Oppgave: Bass Lag en basslinje eller en bassfigur, slik: • Bruk akkordens grunntone evt. andre akkordtoner. • Lag en rytmefigur
  8. 8. Oppgave: Programmer en rytme
  9. 9. Oppgave: Musikalske arketyper I følge Bjørn Kruse (Den tenkende kunstner, 1995, s. 35) kan all musikk reduseres til en, eller en konstellasjon av arketypene prikker, streker og flater. Komponer et lydbilde som inneholder, prikker, streker og flater.
  10. 10. Rekkefølge • Å skape musikk (komponere) skjer ikke nødvendigvis i den rekkefølgen vi nå har brukt. • Noen blir inspirert av å starte med en rytme, mens andre blir inspirert av en preset.
  11. 11. Oppgave: Layering • Spill melodien (eller andre tema) på en kombinasjon av flere instrumenter/presets. • Gjennom hele komposisjonen eller deler av komposisjonen. • Skap variasjon og utvikling. Mer overtoner gir ofte mer energi. Tenk dramaturgi.
  12. 12. Oppgave: Lær av andre - analyser • Den røde linja i figuren viser intensitet. • Variasjon i intensitet skapes ved å ta inn og ut elementer. Etter 2. refreng, (ca. 3 minutter og 5 sekunder ut i låta) er det f.eks. et stort fall i intensitet. Dette oppnås ved å ta ut alle instrumenter bortsett fra bassen, og hvor overtonene i bassen er filtrert bort. • Analysen viser at det ikke er så veldig mange elementer i komposisjonen, men de som er der er tydelige, distinkte og gode, og de brukes gjerne flere ganger for å få gjenkjennelseseffekten, at lytteren kjenner igjen materialet. • Oppgave Velg en låt som du liker og som har noe tilfelles med den musikken du produserer. Analyser låta og lag en skisse som viser låtas oppbygning og utvikling Uprising - Muse
  13. 13. Oppgave: Endre klangkarakter • Lowpass filter • Filtersweep med automasjon • Mer overtoner oppleves som mer energisk. Tenk dramaturgi Lydnivå Frekvens Filtrerings- frekvens
  14. 14. Oppgave: Dramaturgi Lag en komposisjon med følgende intensitetsutvikling/dramaturgi. Durata: Mellom 1 og 2 minutter.
  15. 15. Oppgave: Dele • Eksportere/nedmiks til lydfil • Dele via www.soundcloud.com
  16. 16. Mål-middeldidaktikk i estetiske fag Elliot Eisner
  17. 17. Eisners modell for ekspressive resultater • Tre typer læringsmål 1.
  18. 18. Eisners modell for ekspressive resultater 2. 3.
  19. 19. Lærerrollen
  20. 20. Lærerrollen • Læreren og den pedagogiske sammenhengen er mer avgjørende for om teknologiens muligheter beriker musikkfaget, enn selve teknologien (Parrish 1997) • Teknologiens og musikkens utvikling gir et ustabilt faginnhold Læreren må anvende sin musikkfaglige kompetanse på nye måter og i nye sammenhenger • Musikkulturell toleranse
  21. 21. Guide on the side • Læreren som veileder. • Sette i gang og veilede prosesser. ”Fasilitator”, som legger til rette for læring og musikalske aktiviteter med utgangspunkt i deltakernes ferdigheter og identiteter. • Gi slipp på tankegangen om at læreren eier kunnskapen og den praktiske ferdigheten.
  22. 22. Oppsummering
  23. 23. Moderne musikkteknologi • Moderne musikkteknologi har muliggjort kort vei fra ide til klingende representasjon • Demokratisering? • Verktøyet som medierende artefakt, som former vår tenkning omkring faget • Verktøyet er/blir faget. Vi tenker gjennom verktøyet • Konstituerer undervisningsfaget. Teknologien blir det sentrale innholdet • Kompetansefelle
  24. 24. Digital kompetanse i estetiske fag • Teknologien blir usynlig (transparent) • Intuitiv bruk av digitale verktøy uten oppmerksomhet på verktøyet • Læring og undervisning ved hjelp av digitale verktøy men med fokus på musikkfaglige aspekter og med en estetisk, lyttebasert tilnærming.
  25. 25. Digitale verktøy i estetiske fag • Estetiske fag tilbyr muligheten for å utforske hva jeg liker og mener. Å bevege seg mot egne mål. • Ved hjelp av digitale verktøy kan elever utforske lyd og musikk på nye måter • Hvis ikke vi, som brenner for de estetiske fagenes egenverdi, legger premissene for anvendelse av digitale verktøy i estetiske fag, vil andre gjøre det. • Musikkultur: Digitale verktøy i estetiske fag https://bit.ly/2QF18IH

×