LOL - Ppt1 ferdig versjon

478 views

Published on

ENkel presentasjon om LOL-kampanjen

Published in: Entertainment & Humor
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
478
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
1
Actions
Shares
0
Downloads
0
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Få inn logo her
  • Syntes de fleste AUF foredrag burde starte med visjonen for det er derfor vi holder på med dette 
    Legg særlig merke til at vi setter økologi foran økonomi. Denne presentasjonen vil handle mye om å sette naturverdier forran stadig økonomisk vekst og forurensing.
  • Vi vet at klimaendringene skjer nå, vi vet at mange mennesker allerede blir hardt rammet av og vi vet at det er vårt ansvar å ordne opp. Å redde klimaet vårt handler grunnleggende sett om rettferdighet. Vi i den vestlige verden har i mange år slippet ut så mye klimagasser at kloden vår nå har feber.
    Klimaproblemet er ikke bare et spørsmål om hvor mye penger vi skal bruke på å rense CO2, eller hvor mye vi skal satse på kollektivtrafikk. Det er også en solidaritetssak
  • http://www.storm.no/nyheter/2745118
    http://no.wikipedia.org/wiki/Drivhuseffekt
    Anbefaler alle at dere leser denne artikkelen om drivhuseffekten for å utdype bilde bedre
    Har dere ikke tid til å lese det går prosessen ut på
    1 solen kommer inn
    2 jorden mottar varme og reflekterer lyset tilbake til atmosfæren
    3 klimagassene returnerer lyset tilbake som skaper mer oppvarming
    HUSK! Store deler av klimagassene er naturlige og nødvendige. Hvis ikke ville temperaturen vært svært lav, men det som skjer med de menneskeskapte er at temperaturen blir høy
  • Det er en klar sammenheng mellom CO2utslipp og hvor høy jordas gjennomsnittstempereatur er.
    - >Røde er CO2 nivå
    - > Hvite er temperaturnivå
  • Vi har sett oversvømmelser, vi har sett orkaner, ørkenspredning og generelt mer ekstrem vær. Vi har sett millioner av miljøflyktninger. Forskere hevder at flere er på flukt fra klimaendringene enn det er fra krig! Regnskogen hogges ned. Matjord forsvinner. Arter forsvinner. Det biologiske mangfoldet er ømfintlig. Også i vår del av verden ser vi resultatet av klimaendringer. Flere og større orkaner på Vestlandet. Flommer på Østlandet. Vintre uten snø i noen deler av landet, enorme mengder andre steder. Vi kan ikke lenger snakke om klimaendringer som noe som kan komme til å skje. Den globale oppvarmingen er her.
    Jorda har ikke ubegrensa med ressurser. Generasjonen som har levd siden 1950 har forbrukt like mye naturressurser og forurenset like mye som alle mennesker som levde på kloden fram til 1950. Det er grunnleggende urettferdig at vi strekker jordas tåleevne så langt at verdens fattige ikke får delta i velstandsutviklingen. Vi må innse at det går en grense et sted.
    Vi kan ikke fortsette som vi gjør, og slippe ut ubegrensa med klimagasser. For det betyr at vi nekter verdens fattige å leve like gode liv som oss selv.
  • Jordas bæreevne knekkes dersom alle skulle øke sitt forbruk slik folk i den vestlige verden gjør
    I følge Global Environmental Outlook 2000 (Fra FNs miljøvernprogram UNEP) må ressursforbruket i industrialiserte land reduseres drastisk dersom vi skal ha nok ressurser til å dekke behovene i fattige land innenfor det klodens natur tåler
    De som rammes hardest av klimaendringene er verdens fattige, som ikke har vært med på å forurense og skape problemet. De rike landene som i stor grad har blitt rike på å forurense, kan også i større grad beskytte seg av klimaendringenes konsekvenser. Verdens fattigste blir rammet av at ulike økosystemer er i ferd med å bryte sammen. Det skjer fordi tilgangen på for eksempel ferskvann, fisk, matjord og brensel blir dramatisk redusert.
  • Norge står for ca 0,4 % av verdens samlede utslipp av klimagasser viss vi regner med flytrafikken og Norges store handelsflåte. Det er allerede alt for mye når vi utgjør ca 0,08 % av verdens befolkning. Regner vi med klimagassene fra oljen og gassen som vi pumper opp og selger til resten av verden utgjør de norske utslippene nå ca 2,5 % av verdens totale klimagassutslipp. Det er i alt 30 ganger mer enn snittet for resten av verden. Har vi rett til det?
  • Norge lever av å eksportere klimagassutslipp. Vi har et svært spesielt ansvar internasjonalt
  • I løpet av 2011 tas det en helt avgjørende beslutning ift miljø. Da skal regjeringa avgjøre om de skal bore etter olje i Lofoten, Vesterålen og Senja.
  • Det blåe er dype områder, hvor man ikke kan fiske eller bore. Legg merke til at det blir fort dypt rett utenfor lofoten. Det betyr at område vi kan bore på ligger tett både med fisken og land
    Områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er svært sårbare. Økosystemene her er unike i verdenssammenheng. Her finner vi blant annet lundefugl, torsk, sild, korallrev og spekkhoggere. Å bore etter olje kan være svært skadende.
    Verdens største bestand av torsk lever i havområdet utenfor Lofoten, sammen med mange andre fiskearter som vi ikke har råd til å miste. Oljeutslipp er en stor risiko for disse bestandene. Fisken lever av egg og larver, og egg og larver er spesielt sårbare om det skulle skje et oljeutslipp i området. Beregninger viser at så mye som 20-30 prosent av en årsklasse torsk kan bli slått ut dersom et stort oljeutslipp sammenfaller med denne tiden.
    Pga. den smale kontinentalsokkelen utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er det ikke mulig å skape nok avstand fra de viktigste gyteområdene. Dette gjør også at oljeutvinningen blir svært nære kysten, og dette setter sjøfuglen i stor fare. Om sjøfugler får olje i fjærdrakten, mister den sin isolerende effekt slik at fuglene fryser i hjel. Faglig forums rapport har slått tydelig fast at sjøfuglen er svært sårbar.
    I tillegg vil det pågå et kontinuerlig utslipp av biprodukter og ”produsert vann” som vi ikke vet enda hvordan det påvirker artene som lever i og ved havet. Det finnes ikke noe som heter risikofri oljeutvinning. Det vil alltid være en fare for store og små oljeutslipp.
  • Dette er den offisielle formelen for å beregne risiko og er allment akseptert
    - Sannsynligheten for oljeutslipp vurderes som lav. Men det er også fordi aktiviteten i området er lav. Det er per i dag ikke stor petroleumsaktivitet og skipstrafikk i området. Ved høyere aktivitet – blir det mer sannsynlig for utslipp. Derfor burde ikke aktiviteten bli høyere, man burde ikke bore etter olje.
    Man har gjort en intern risikovurdering, som tilsier at oljeutslipp Nordland 5 og 6 vil ha større konsekvenser for økosystemet, enn dersom tilsvarende ulykker skulle funnet sted i Nordland 7 og Tromsø 2. Det betyr ikke at alle andre områder er lite sårbare. Dette er en intern sammenligning, man har ikke sammenlignet områdene med andre steder der det drives petroleumsaktivitet. Det er viktig å se på hele Lofoten, Vesterålen og Barentshavet som et helhetlig økosystem. Oljeutslipp forholder seg ikke til våre opptegna grenser, oljeutslipp kan skade store områder.
  • Olje er svært vanskelig og samle opp fordi den legger seg oppå vann/havoverflaten i et tynt lag og sprer seg utover et stort område. Oljen er ofte svært klissete og fester seg til alt den kommer bort i. Derfor er det spesielt viktig å få samlet opp oljen før den treffer land. Det fins mange ulike typer olje, men råolje og tungolje er blant de verste. Bensin og dieseloljer forårsaker ikke den samme alvorlige forurensingen til hav og landområder da disse raskt fordamper.
    Tungolje og råolje er svært skadelig for fugler, sjøpattedyr og dyreliv i strandsonen. De langsiktige virkningene fra olje på livet i havet et godt dokumentert etter forliset av Exxon Valdez i Alaska. Selv mange år etter ulykken hadde bestandene av fisk og fugl enda ikke kommet seg.
    Det er et faktum at det ikke noe sted i verden har vært tilstrekkelig oljevernberedskap ved et større oljeutslipp. Rocknes forliset i 2003 der ca 500 tonn tungolje lekket ut skjedde i rolig vær og ikke langt unna lagre for oljevernutstyr. Likevel klarte man ikke å hindre vesentlige oljeutslipp. Det setter ting i perspektiv når vi vet at det passerer oljetankere utenfor vår kyst hver eneste dag med over 100.000 tonn råolje i lasten. For å takle et utslipp av en slik størrelse kreves det vesentlige forbedringer av oljevernberedskapen langs kysten.
    Det har vært lite satsing på oljevern i Norge dersom vi ser på den store trusselen et oljeutslipp utgjør. De midlene oljeindustrien bruker på forskning, utvikling og innkjøp av oljevernutstyr er bare småpenger i forhold til hva de bruker på investeringer i ny produksjon. Når oljeindustrien sier de satser på oljevern er det bare en stor bløff.
  • Seismikk :
    Høyfrekvente lydbølger som skytes ned mot havbunnen for å kartlegge havbunn og forekomster av olje og gass. Har skremmeeffekt på voksen fisk og sjøpattedyr i området. Forskerne er ikke sikre på hvordan seismikken påvirker fiskeyngel og mindre organismer i havet.
    Seismikken skremmer ofte bort fisk og sjøpattedyr i området som vender tilbake når man er ferdig. Forskerne er fremdeles ikke sikker på hvordan seismikken påvirker fiskeyngel og mindre organismer i havet.
    En ting som kan skade økosystemet er seismikkskyting, som skremmer bort fisken fra sine vanlige svømmemønstre. Dette gjør det vanskeligere for fiskerne å finne fisken. Man bruker også kraftige lydkanoner for å kartlegge geologien under havbunnen. Dette skremmer også fisken, og det legger beslag på områder som ellers brukes til fiske. En rapport fra Havforskningsinstituttet viser at fangsten av fisk går ned med mellom 50 og 80 prosent i en radius på 37 km der det skytes seismikk. Seismikk brukes i alle faser av oljeutvinninga. Det skytes seismikk både når man leter, og når man utvinner olje.
    Nofima bruker seismikk for å sterilisere fisk
    Seismikk er derimot et farlig område, dette er ”fiskernes” slide. Forskningen er langt fra entydig og går langt i å antyde det motsatte
    Langsiktige svekkelser av fisken?
    Øke fangstrate på garn, slutter å bite på line og juksahjul
    Torsk, sei og hysa forsvinn
    Vi vet også at seismikk kan ha uforutsette konsekvenser på fiskeri, og endrer fiskens svømmemønster.
  • Sameksistens kan fungere til en hvis grad, med bedre enn dagens teknologi i driftsfasen. Men utbyggingen er 6 år. I bretagne var hele kystfiskeflåten utslått i syv år på grunn av oljelekkasje, etter det utslippet fikk de aldri opp kystfiskeflåten.
    Et argument vi ofte hører er at fisken kan lukte olje, og dermed svømme unna. Det stemmer. De store problemene møter vi når oljeutslipp skader fiskeegg. Fiske-eggene har ingen mulighet til å svømme unna et evt oljeutslipp – som kan slå ut hele årskull med fisk
  • Å si ja til oljeboring vil være å si ja til mer Co2-utslipp, både fra norsk sokkel og fra all oljen vi henter opp og selger til andre land. Gjennom alle år har oljeindustrien alltid fått bore i de feltene de peker på. AUF mener det er på tide å sette grenser for oljeindustrien.
    Vi må tørre å si nei. Norge kan ikke fortsette med ”buisness as usual” dersom man skal nå målet om maks 2 grader gjennomsnittsøkning i temperatur på kloden vår, Norge har forpliktet seg til å kutte 30 % av våre klimagassutslipp innen 2020. Etter klimatoppmøtet i København har de rike landene et desto viktigere ansvar for å holde sine forpliktelser.
    I framtiden vil vi kanskje ha metoder som gjør en utvinning av oljen i dette området helt risikofritt, og uten utslipp av CO2. Det har vi ikke i dag. I dag står oljeindustrien for 25 % av norske klimagassutslipp, og utslippene øker hvert år. Det miljømessig og moralsk mest forsvarlige, vil derfor være å la være å ta risikoen nå.
    Vi må tørre å si nei for å være de spesielt sårbare økosystemene til havs og lands. Vi må tørre å si nei for å verne fiskerinæringa fra oljeutslipp.. I tillegg til å være vår nest største eksportvare, er omtrent 90 000 mennesker sysselsatt innen fiskerinæringen langs kysten vår. Særlig i Nord-Norge er betydningen av næringen enorm – og langt større enn den betydning petroleumsindustrien trolig vil få.
    Vi må tørre å si nei, for å kunne satse på noe annet. Det handler ikke bare om klima, det handler også om hva vi skal leve av i fremtiden. Om ikke mange år vil oljen ta slutt. Vi må da finne andre energikilder vi kan utnytte, som er fornybare og ikke tar slutt. I Nord har man for eksempel en kjempepotensiale ift vindkraft.
    La oss vise at vi mener alvor. La oss si nei til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
    Denne saken er en styreprøve. Skal vi gjøre alvor ut at alle fagre ord om miljø, om omsette det i handling? AUF mener det er helt avgjørende at rike industriland, som Norge, får øynene opp og innser alvoret.
    Arbeiderbevegelsen er grunnleggende sett tufta på solidaritet. Vi har solidaritet med u-land som opplever langt verre konsekvenser av klimaendringene enn vi gjør. Vi skjønner at vi ikke kan forsette med det forbruket og den årlige økningen i velstanden som vi ser i dag. Om vi skal kalle oss solidariske må vi være villige til å ikke hele tiden hige etter mer, og mer materielle goder.
    Vi i arbeiderbevegelsen må se at det å redde verden fra en klimakatastrofe, også er noe vi må bry oss om og kjempe imot. Vi har alltid kjempet mot urettferdighet og undertrykkelse, og vi gir oss ikke før resten av verden har lik mulighet som oss til å leve gode liv.
  • Det stemmer at områder som har blitt konsekvensutredet ikke nødvendigvis blir åpnet. Men det er en sterk sammenheng mellom konsekvensutredning og åpning. Vi ser at når oljeindustrien får gjennomslag for konsekvensutredning i et område, er det alltid noen områder som åpnes.
    I petroleumsloven står det: ” Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger (KU) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres.”
    Dette betyr at konsekvensutredning i praksis er forløperen til utbygging. Konsekvensutredning foretas ikke fordi oljeindustrien skal være snill og vurdere miljøhensyn. Det vurderer konsekvensene av oljeboring, med sikte på åpning.
    Det er ikke sånn at man i dag ikke har utredet noen konsekvenser. I forvaltningsplanen kan regjeringen få utredet akkurat hvilke konsekvenser de vil, det er også derfor vi har forvaltningsplaner. Å si at man for eksempel bare kan ta hensyn til lokalsamfunn gjennom konsekvensutredning, blir derfor feil.
  • Det har lenge hersket stor forvirringen omkring begrepet ”null utslipp til sjø” som altså er langt fra null utslipp. Null utslipp betyr ofte ikke NULL utslipp, men null utslipp av f.eks. boreveske og kaks. Da er det fortsatt mange skadelige kjemikalier som blir sluppet ut som ikke teller under dette nullutslippsbegrepet. Nullutslippsbegrepet har blitt utnyttet grovt av oljeselskapene i debatten om olje i nord.
    Vi kan ta et eksempel: StatoilHydro lover nullutslipp hvis de får bore etter olje i Nord-Norge. De står ansvarlige for to av norgeshistoriens største oljelekkasjer på Statfjord A-plattformen. Selskapet slipper ut betydelige mengder kjemikalier utenfor Hammerfest og kaller det for nullutslipp.
    Oversikt over ulykker:
    Her er en historisk oversikt over noen av de mest alvorlige ulykkene og nestenulykkene på norsk sokkel:
    Ekofisk Bravo 22. april 1977
    Utblåsning 22. april 1977. Under vedlikeholdsarbeid på Bravo-plattformen oppstod det en feil ved monteringen av en sikkerhetsventil, og oljen stod til værs i en ukontrollert utblåsning. Ingen menneskeliv gikk tapt. Det største oljeutslippet på norsk sokkel, 12.700 kubikkmeter.
    West Vanguard 6. oktober 1985
    Boreriggen West Vanguard boret på Haltenbanken og traff på såkalt "stranded" gass. Det utløste en ukontrollert gassutblåsning med etterfølgende eksplosjon og brann om bord.
    Sleipner A-1 23. august 1991
    Betongunderstellet til Sleipner A-plattformen sank under montasje av plattformdekket. Mangelfull armering og kontrollberegninger av betongstrukturen medførte at deler av plattformen kollapset og hele understellet sank i Gandfjorden
    Snorre A 29. november 2004
    Gasslekkasje strømmet ut under plattformen, på utsiden av produksjonsrøret i brønn P-31. Da det kun var 3 m3 sement igjen om bord klarte boremanskapenene å tette brønnen. Inntil da var det fare både for forlis og brann. Total ble 50 m3 sement pumpet ned i brønnen for å stoppe lekkasjen.
    Visund 19. jan 2006
    Gasslekkasje. I 2,5 time strømmet gass ut fra plattformen. Heldigvis var vindretningen og styrken slik at gassen ble blåst av plattformen og ut i atmosfæren.
    Statfjord A 12. desember 2007
    Det lekket det 4.400 kubikkmeter råolje (25000 fat) ut i havet ved Statfjord A under pumping av olje fra plattform til en oljetanker. Det var norgeshistoriens nest største oljeutslipp. Det var heldigvis fralandsvind den dagen og oljeutslippet ble fraktet ut mot havet der bølgene brøt opp oljeflaket. Årsak: En del av slangen som ble brukt til pumpingen var ikke laget for dette, men den var billig!
    Statfjord A 24. mai 2008
    Det ble det sluppet ut 50-70 kubikkmeter olje i sjøen. En intern lekkasje i understellet på plattformen førte til gassoppbygging inne i den ene av de tre ”føttene” til plattformen. Hadde gassen blitt antent ville eksplosjonen sprengt seg vei gjennom toppen av foten og opp igjennom boligseksjonen av plattformen. Under en tilsvarende hendelse på naboplattformen Brent B på britisk sektor i 2003, omkom to arbeidere på grunn av gassforgiftning fra hydrokarbongassen
    Petroleumstilsynet kommer med kraftig kritikk av Statoil og Aker Solutions for brudd på egne sikkerhetsregler og manglende risikovurderinger.
    Gullfaks C september 2009
    StatoilHydro hevdet situasjonen var udramatisk mens den egentlig viste seg å være en av de største gasslekkasjene på norsk sokkel noensinne.
    Ekofisk 8. juni 2009
    Et suppy-skip mistet motorkraften og drev inn i plattformen 2/4-W, noe som rammet deler av produksjonen på feltet. Plattformen fikk skader på innretning, bru og brønnutstyr. Petroleumstilsynet beskriver hendelsen som alvorlig og med et storulykkespotensial.
    Veslefrikk 5. november 2009
    Statoil oppdaget flere groper på havbunnen ved Veslefrikk-plattformen og oljerester og gassbobler piplet opp. Injeksjonsbrønnen har lekket borekaks og kjemikalier siden 1997.
    Lekkasjer i avfallsbrønner
    Fire av ni avfallsbrønner i Nordsjøen har hatt lekkasje de siste tolv årene. Statoil har stengt i alt 13 brønner på grunn av lekkasjer. Brønnene går rundt 1000 meter ned i havbunnen og brukes til å lagre borekaks og oljeholdig vann som ikke kan slippes ut i havet.
    Internasjonalt, bare de siste tolv måneder
    Montara 21. August 2009
    Timorsjøen utenfor kysten av Australia var den norskeide boreplattformen West Atlas, involvert i en av de verste miljøkatastrofene i Australias historie. Under en oljeutblåsning ble 28.000 fat olje ble sluppet ut.
    Årsak: På grunn av dårlig arbeid med å stabilisere havbunnen rundt borehullet med sement så brøt olje og gass seg opp til boreplattformen som tok fyr.
    Deepwater Horizon 20. april 2010
    En oljeutblåsning på boreriggen utløser en kraftig brann som til slutt gjør at plattformen bryter sammen og synker i havet. Elleve arbeidere mister livet og 17 blir skadet. Årsaken er den samme som ved Montara, brønnen ble ustabil dermed har olje og gass trengt seg opp til plattformen i stor hastighet. Sikkerhetssystemene på plattformen og på havbunnen sviktet.
    Det ansås at det slippes ut mellom 5.000 og 25.000 fat olje hver eneste dag. Utslippet pågår enda (19. mai 2010). Amerikanske miljøvernmyndigheter frykter en gigantisk miljøkatastrofe når oljen treffer land og trenger seg inn i våtmarksområdene rundt Mississippi-deltaet.
  • Oljeindustrien er ikke fremtiden. I debatten om oljeboring utenfor LoVeSe hevdes det at oljeindustrien er de eneste som kan snu fraflyttingstrenden i nord. Dette er ikke tilfelle. Siden 70tallet har norske politikere satt få grenser for norsk oljeindustri. Man borer langs store deler av sokkelen, noe som har betydd store inntekter og enorm velstand for Norge. Men tiden er nå inne for å finne nye næringer å satse på.
    Ringvirkningene fra en eventuell oljeboring er ofte overdrevne, og det er hersker stor usikkerhet rundt hvor mye arbeidsplasser oljeboring faktisk vil føre til. Vi ser at man i dag har teknologi til å fjernstyre oljeplattformer i større grad, og ilandføring blir ofte for fyrt for oljeselskapene. I tillegg vil oljeindustrien være potensielt farlig for Nord-Norges nå viktigste industri, fiskeri. Turistnæringa vil også bli truet av store naturinngrep.
  • AUF ønsker en grønn industri i Nord. Her fins det mange ubrukte muligheter. Vi vet at det er stort potensial for vindmøller til havs og lands. Havet utenfor kontinentalsokkelen har uante muligheter. Her kan man satse på marin teknologi og kunnskap. Utforsking av vårt maritime biomangfold kan være grunnlaget for en ny kunnskapsindustri i Nord. Her kan man også finne nye dyre- og plantearter med uant potensial. Et eksempel er energiutnyttelse av alger, som har et uant potensial.
    Det er ikke nødvendigvis sånn at en nedtrapping av norsk oljeutvinning vil bety massearbeidsløshet og nedleggelse av industri. Et godt eksempel er Aker Verdalen. Dette selskapet produserte understell til oljeplattformer Her har man nå funnet ut at denne teknologien er overførbar til havvindmøller. Det handler om å overføre dagens kunnskap om oljeutvinning til fornybar energiproduksjon. Man må stimulere til omstilling i norsk industri, der man i større grad jobber med, og satser fornybart.
    AUF vil ikke stoppe all oljeboring i morgen. Men vi må anerkjenne at det er stadig mindre olje igjen i verden. Verdens oljeproduksjon vil gå nedover i de neste årene, og nye energikilder vil gjøre seg stadig mer gjeldende. Her må Norge være med å satse. Vi kan velge å henge etter, og bli tvunget å omstille oss om noen år, eller vi kan være med på å utvikle det de neste generasjonene skal leve av. Olja er fortidens næring, AUF vil jobbe for at heller skal finne fremtidens næring
  • Mener alle ppt presentasjoner på nybegynner nivå burde avsluttes med utøya, i allefall rett før sommeren. Kan fjernes hvis ønskelig
  • LOL - Ppt1 ferdig versjon

    1. 1. La olja ligge! - Framtida er fornybar!
    2. 2. AUFs visjon ”Vår visjon er at enkeltmennesker sammen skal skape et fritt og rettferdig samfunn, hvor økologi settes foran økonomi, og menneskelige verdier foran materiell velstand”
    3. 3. Kloden er varm nok og det skyldes oss mennesker..
    4. 4. Drivhuseffekten
    5. 5. CO2 og temperaturnivå gjennom tidene
    6. 6. Miljø • Ettersom temperaturen øker – må vi forberede oss på mer ekstremvær – flere stormer, flommer, tornadoer, ras, erosjon og annet • Dyre- og plantearter dør ut • FN anslår at antall klimaflyktninger vil fordobles til 50 millioner innen 2010
    7. 7. Miljø handler om solidaritet • 20 % av verdens befolkning står for over 85 % av de totale klimautslippene • Det er de fattige som rammes hardest av miljøkonsekvensene • Med en temperaturøkning på 2 % vil grunnlaget for å dyrke kaffe i Uganda forsvinne • Dersom havnivået stiger med 1 meter vil halvparten av rismarkene i Bangladesh ødelegges
    8. 8. Litt om Norge Vi er 0,08% av verdens befolkning Vi har 0,4% av verdens klimagassutslipp Med oljen vi tar opp slipper vi ut 2,5% av verdens klimagassutslipp NU har en kjempebra graf som illustrerer dette, men fant ikke den. NOEN ANDRE SOM HAR DEN?
    9. 9. Våre reelle klimagassutslipp
    10. 10. De utsatte områdene: LoVeSe Oljeselskapene sin ønskeliste Nordland 6 inneholder halvparten av ressursene i området
    11. 11. Sårbart område Smal kontinentalsokkel Tett med land Faglig forum fastslår at det er betydelig miljørisiko
    12. 12. Risiko Miljørisiko= sannsynlighet*konsekvens Sannsynlighet for uhell er lav Konsekvensene er store
    13. 13. Oljevernberedskap Områdene er i et røft klima Fungerer ikke hvis det er mørkt Mørketid Lite forskning
    14. 14. Seismikk Trenger å skyte seismikk kontinuerlig Fiskerne mener at fisken rømmer ved seismikk Garn og trål fortsatt mulig Kystfiskerne rammes Nofima steriliserer fisk i oppdrett med seismikk
    15. 15. Arealkonflikt Fiskerne fisker på hele kontinentalsokkelen Oljen befinner seg kun på kontinentalsokkelen Ikke mulig med sameksistens
    16. 16. La oss tørre å si nei! Ja til oljeboring – ja til mer Co2utslipp Klimaforpliktelser? Ingen risikofri utvinning Sårbare økosystemer Hva vil vi leve av i fremtiden?
    17. 17. Konsekvensutredning Hva står i loven? Hva betyr det? ” Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredninger (KU) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres.” Det er forløperen til en utbygging Foretas med sikte på å bygge ut Kan bli snudd hvis konsekvensene er store Må komme mye nytt
    18. 18. Nullutslipp Alt som produseres skal samles opp Prosessen skal være tett Likevel Ingen kan garantere mot ”akutte utslipp” derfor er ikke det med i nullutslippsvisjonen Mange eksempler på ulykker
    19. 19. Hva skal vi leve av i framtida?
    20. 20. Ringvirkninger? Fraflytting Overdrevne Stor usikkerhet Fjernstyring Trussel for andre næringer
    21. 21. Fornybar framtid! Grønn industri i nord Marin teknologi og kunnskap Nedtrapping av oljeindistri -> overgang til ny teknologi Aker Verdalen
    22. 22. Fakta •Godt vær •Gøy •Bading •Beste sjekkested •Praktiske verksteder •Politiske verksteder •Telt •Jens Stoltenberg
    23. 23. Turneringer •Fotball •Volleyball •Seier for AUF i Troms

    ×