Forventningsbarometeret 2010

477 views

Published on

Forventningsbarometeret 2010 avslører hva du og jeg mener om økonomien vår i år. Barometeret er laget av Markedsføringshuset i Stavanger på oppdrag fra SpareBank 1 SR-Bank.

Published in: Technology
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
477
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
7
Actions
Shares
0
Downloads
2
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Forventningsbarometeret 2010

  1. 1. Forventningsundersøkelsen 2010 Folks forventninger til økonomien 1. tertial 2010 Øystein Bortne Kst. analysesjef Januar 2010
  2. 2. Innhold <ul><li>Forventningsundersøkelsen 2010 er gjennomført av Markedsføringshuset i Stavanger for SpareBank 1 SR-Bank. </li></ul><ul><li>Undersøkelsen er basert på et tilfeldig representativ utvalg i alderen 18 – 65 år av innbyggere i Bergen (inkludert Fjell og Askøy) , Rogaland og Aust- og Vest-Agder. Totalt er intervjuet ca. 300 respondenter i hvert fylke. Det er totalt gjennomført 896 intervjuer. </li></ul><ul><li>Intervjuene er gjennomført som telefonintervjuer via Norsk Statistikk i uke 51 og 52, 10. – 17. desember 2009. </li></ul><ul><li>De fylkesfordelte tallene er vektet på kjønn og alder. Totaltallene er ikke vektet på geografi. </li></ul>
  3. 3. Konklusjon
  4. 4. Oppsummering Har befolkningen i Bergen, Rogaland og Agder-fylkene fått det bedre økonomisk i løpet av det siste året og hva tror de om fremtiden? Undersøkelsen gir grunnlag for å si at stemningen i Agder, Rogaland og Bergensregionen er optimistisk   Det som først og fremst gir grunnlag for at å hevde at optimismen er tilbake er at 39 % opplever at den økonomiske situasjonen i egen husstand nå er bedre enn for et år siden, samt at vi ser 35 % mener situasjonen i egen husstand vil være bedre et år fram i tid.   Vi ser samtidig at 49% opplever økonomien i egen husstand som uendret og en litt større andel (55 %) vurderer at situasjonen også vil være uendret om et år. Altså i sum et relativt robust bilde med en bra oppside. Dette støttes også av at 9 av 10 (88%) beskriver egen økonomi som romslig eller balansert.   Andelen som mener at den økonomiske situasjonen i husstanden vil være dårligere om et år er relativt liten (9 %) Dette er omtrent samme andel som vurderer økonomien sin som ”trang” eller ”kritisk”   Det som i tillegg støtter optimismeobservasjonen er forventningene om boligprisutvikling. Mer enn halvparten forventer at boligprisene vil stige. Denne halvparten deler seg omtrent i to. 27 % forventer at stigningen blir på mer enn 5 % og 27 % tror stigningen vil ligge i intervallet 0 – 5 %. For et år siden var bildet svært forskjellig. Da forventet ev av fire nedgang i boligprisene. Kun 2 % tror på nedgang i boligprisene i 2010.   Foreventningene om utviklingen i den norske økonomien generelt sett gir positive føringer for forventningene til utvikling i egen økonomi. Andelen som tror at den norske økonomien er dårligere om et år er 15 % og svært mye mindre enn de som tror situasjonen i Norge vil være lik (46 %) eller bedre (38 %)  
  5. 5. Oppsummering Forventningsbildet forstyrres noe av at skepsisen til den økonomiske utviklingen i egen region ikke er tilsvarende positivt. Foreventningene knyttet til den økonomiske situasjonen i egen region er preget av at andelen pessimister og optimister er i praksis like store med 23 % – 24 %   Renteforventningene Renteforventningene i forhold til utviklingen i boligrenten viser at signalene om renteøkning klart er oppfattet. 85 % forventer at boligrenten vil stige. En litt større andel (37 %) tror rentestigningen vil ligge i intervallet 1,25 – 2 %, enn andelen (33%) som tror økningen vil ligge mellom 0 – 1 %. Få (15 %) tror renteøkningen blir større enn 2 %.   Hvordan spares det? Banksparing dominerer fortsatt befolkningens sparepreferanser. Undersøkelsen viser at 8 av 10 (78%) sparer i bank. Rogalendingen sprer seg i større grad enn de andre regionene på andre sparealternativ enn bank   Aksjefond har også en solid posisjon i folks sparemønster. 45 % sitter i aksjefond og 27 % sparer regelmessig i fond.   I tillegg ser vi også at 29 % aksjer eller egenkapitalbevis. Høyest andel i Rogaland og Hordaland   Nedbetaling av boliglån er også en spareform som relativt mange benytter. Ca 1 av 4 betaler ekstra ned på lånet – små regionale forskjeller   Økonomipressen har de siste årene viet betydelig oppmerksomhet til plasseringsalternativ som BMB’er AIO’er osv. Undersøkelsen viser at dette er spareformer med liten utbredelse. 4 % oppgir at de sparer i alternative produkter som BMB og AIO
  6. 6. Oppsummering Andelen som ikke sparer er lik de som opplever privatøkonomien som trang eller kritisk   Hvor ofte setter de av penger til sparing? Månedssparing er regelen for de som sparer. 70 % sparer månedlig. Bergenserne er de mest disiplinerte. Blant de resterende svarer 20 % at de sparer ”når de har penger til overs/tilfeldig”   Sparer folk mer eller mindre enn før? 51 % oppgir at sparingen er uendret. Vi ser samtidig at dobbelt så mange (32 % vs 16 %) oppgir at de sparer mer i forhold til de som sparer mindre. Halvparten (!) av de unge oppgir at de sparer mer enn for et år siden.   Fremtidig sparing For 66% vil sparingen forbli uendret i neste år, men 22 % vil spare mer. I denne gruppen er de yngste (18-29 år) vesentlig større enn de andre aldersgruppene   Fremtidig spareform Det er banksparing som vil stikke av med størst andel av sparepengene også neste år. 63 % vil spare mer i bankinnskudd Aksjefond og aksjer får også sin andel av sparingen med en andel på 24 % som sier de vil benytte disse spareformene. Også her ser vi at rogalendingene i mye større grad enn de andre regionene foretrekker fond og aksjer
  7. 7. Oppsummering Planlagte investeringer i 2010 Det som rapporteres som investeringsvillig andel i befolkningen er andelen som har svart ”ja, det er sannsynlig at jeg/vi vil investere”. Det er altså en sterk kjøpsindikasjon, men må tolkes som et optimistisk toppnivå ikke som et sikkert investeringsnivå.   Bil: 20 % skal kjøpe bil – ingen forskjell mellom regionene Klart størst investeringsvilje mot bil blant de yngste. 31 % av de mellom 20 – 29 skal investere i bil. Viljen til å investere faller med alder   Båt: Båtselgerne kan ta utgangspunkt i at 4 % sier det er sannsynlig at de skal kjøpe båt.   Bolig: 8 % skal kjøpe bolig til eget bruk. Noe flere i Rogaland enn i Agder (10 % vs 7 %). 4 % skal kjøpe bolig som investering. 4 % skal kjøpe hytte/fritidsbolig   Oppussing etc: Fortsatt mye penger til oppussing og utbygging. 38 % har planlagt investeringer på dette området. Ikke overraskende henger dette sammen med inntekt – jo høyere innekt, jo høyere andel skal pusse opp   Hvitevarer, brunevarer, foto/video: 26 % skal kjøpe større hvitevarer – små regionale forskjeller 34 % skal kjøpe brunevarer – små regionale forskjeller 48 % skal kjøpe foto/video/mobiltelefon – små regionale forskjeller Utlandet trekker mer enn Norge: 8 % skal reise på en lenger ferie i Norge. Utlandet trekker allikevel mer enn Norge. 64 % skal reise på en lenger ferie utenlands
  8. 8. Forventninger til økonomien
  9. 9. Synet på norsk økonomi <ul><li>Sammenlignet med situasjonen for et år siden oppleves den økonomiske situasjonen i Norge som lik eller bedre for et stort flertall av befolkningen i Sørvest Norge. </li></ul><ul><li>Omtrent en av fem opplever situasjonen som dårligere enn den var for ett år siden. </li></ul><ul><li>Det er ingen forskjell mellom regionene i andelen som opplever situasjonen som dårligere enn den var for et år siden. </li></ul><ul><li>Høyest andel som opplever situasjonen dårligere finner vi blant de som bor alene og de som jobber deltid. </li></ul><ul><li>Mer enn dobbelt så mange optimister som pessimister på Sørvestlandet. </li></ul><ul><li>Hovedtendensen viser klart at et stort flertall av befolkningen forventer at den økonomiske situasjonen vil være lik eller bedre et år fram i tid. </li></ul><ul><li>Menn er mer optimistiske. 12 prosentpoeng flere optimister blant menn. </li></ul><ul><li>Bergen har lavest andel pessimister. Samme nivå i Rogaland og Agder. </li></ul>Vil du si at den økonomiske situasjonen i Norge generelt er bedre eller dårligere enn for et år siden, eller er det ingen forskjell? Dersom du tenker ett år fram, tror du da at den økonomiske situasjonen i Norge er bedre eller dårligere enn nå, eller tror du det ikke er noen forskjell?
  10. 10. Synet på lokal og regional økonomi Vil du si at den økonomiske situasjonen der du bor generelt er bedre eller dårligere enn for et år siden, eller er det ingen forskjell? <ul><li>Andelen som mener at den økonomiske situasjonen generelt er forverret er vesentlig større når en vurderer området der en bor. </li></ul><ul><li>Dett er en gjennomgående observasjon på tvers av regionene, men mest tydelig for Agderfylkene. Lavest andel pessimister i Bergensregionen </li></ul><ul><li>Jo eldre jo større andel som oppgir at situasjonen der de bor er blitt dårligere. </li></ul><ul><li>Hva er årsaken til at den økonomiske situasjonen oppleves som verre for eget sted enn for landet generelt? </li></ul><ul><li>Optimismen er større på vegne av landet, enn stedet der en bor. </li></ul><ul><li>Andelen som mener at situasjonen der de bor blir bedre om et år er 24 %, mot 38 % for landet. Rogaland fremstår som noe mer optimistisk enn de øvrige regionene </li></ul><ul><li>Hovedbildet når det gjelder stedet der en bor er at det ikke vil bli noen forskjell i den økonomiske situasjonen. </li></ul><ul><li>Det er rimelig å anta et det er vurderingen av utsiktene for stedet der en bor som i størst grad styrer adferd og beslutninger. </li></ul>Dersom du tenker ett år fram, tror du da at den økonomiske situasjonen der du bor er bedre eller dårligere enn nå, eller tror du det ikke er noen forskjell?
  11. 11. Synet på egen økonomi I Så noen spørsmål om din privatøkonomi. Er den økonomiske situasjonen i din husstand bedre eller dårligere nå enn for ett år siden, eller er det ingen forskjell <ul><li>1 av 10 vurderer den økonomiske situasjonen i sin husstand som dårligere enn for et år siden. </li></ul><ul><li>Det er nesten fire ganger flere optimister enn pessimister. </li></ul><ul><li>Optimismen for egen husstand er markert større enn optimismen på vegne av regionen der de bor. </li></ul><ul><li>Den økonomiske situasjonen i husstanden vurderes som lik eller bedre for 88 % av respondentene. </li></ul><ul><li>Små regionale forskjeller. </li></ul><ul><li>Menn mer positive enn kvinner. </li></ul><ul><li>Det er lite som tyder på at regionene blir preget av økonomisk tungsinn i året som kommer. </li></ul><ul><li>9 av 10 tror den økonomiske situasjonen i egen husstand blir enten lik som nå eller bedre. </li></ul><ul><li>Andelen fremtidspessimister er lav i alle tre regionene. </li></ul><ul><li>Andelen som er positive for den økonomiske situasjonen i egen husstand er like stor som er positiv mht utviklingen i den økonomiske situasjonen for Norge. </li></ul>Dersom du tenker ett år fram, tror du da at den økonomiske situasjonen i din husstand er bedre eller dårligere enn nå, eller tror du det ikke er noen forskjell?
  12. 12. Synet på egen økonomi II Opplever du privatøkonomien din som…? <ul><li>Andelen som opplever økonomien som romslig eller balansert utgjør 90 % av befolkningen i Sørvest-Norge. </li></ul><ul><li>De regionale forskjellene er små. </li></ul><ul><li>Vi finner en noe høyere andel i Agder som oppgir privatøkonomien som trang eller kritisk. </li></ul><ul><li>” Trang og kritisk” gruppen er dominert av de mellom 18 og 30 år. </li></ul>
  13. 13. Forventningsindeksen for 2010 Hentet fra Forventningsundersøkelsen 2010 <ul><li>Figuren viser en indeks over folks forventninger til økonomien i Norge, i regionen der de bor, egen husstand, og totalt. Indeksen er konstruert slik at alt over 0 indikerer optimisme, under 0 indikerer pessimisme. Indeksen kan gå fra -50 poeng (maksimal pessimisme) til +50 poeng (maksimal optimisme). </li></ul><ul><li>Det er stor optimisme på vegne av økonomien i egen husstand. Også forventningene til landets økonomi er gode. Derimot er noe pessimisme knyttet til økonomien der man bor, spesielt i Agder. </li></ul><ul><li>Optimismen er noe større blant menn enn blant kvinner, og den er klart størst blant de unge. Optimismen faller jevnt med økende alder, og de eldste er så vidt på plussiden. </li></ul><ul><li>” Pessimismen” blant de eldste kan i stor grad forklares med at de er noe mer negative til økonomien der de bor, og ser i større grad for seg en nøytral utvikling i egen økonomi (mens de yngre har stor tro på en bedret personlig økonomi framover). </li></ul><ul><li>Totalt sett ligger indeksen på 6 poeng. Det betyr at den er noe over nullpunktet, og kan karakteriseres som en svak optimisme. </li></ul>
  14. 14. Bolig og boligrente
  15. 15. Eie vs. leie Eier eller leier din husstand boligen du bor i, og dersom du eier den, har dere i så fall gjeld på boligen?
  16. 16. Utvikling i boliglånsrenten Hvordan forventer du at boliglånsrenten vil utvikle seg i 2010? <ul><li>Forventningen om renteøkning har solid fotfeste i alle regionene. </li></ul><ul><li>Selv om det er få, finner vi dobbelt så mange renteoptimister blant de yngste (mellom 18 og 30 år) </li></ul><ul><li>Noe høyere andel i Bergen som tror det blir dyrere å låne </li></ul>
  17. 17. Forventet renteendring i 2010 <ul><li>De største gruppene på renteforventninger plasserer seg i intervallene opp til 1% og mellom 1,25% og 2% </li></ul><ul><ul><li>33 % forventer en økning opp til 1 % </li></ul></ul><ul><ul><li>37 % forventer en økning fra 1,25 – 2 % </li></ul></ul><ul><li>Renteforventningene i Agder og Rogaland er like, men i Bergen finner vi en vesentlig høyere andel som tror at renteoppgangen ligger i intervallet 1,25 % til 2 %. </li></ul><ul><li>15 % tror på en renteøkning på mer enn 2 %. </li></ul>
  18. 18. <ul><li>Diagrammet viser at renteforventningene er noe ulikt fordelt mellom regionene i de største kategoriene </li></ul><ul><li>Kan det være rom for en raskere oppgang i renten for boliglånskunder i Bergen? </li></ul>Forventet renteendring i 2010
  19. 19. Til dem som eier bolig og har gjeld: Hva tåler man? Dersom boligrenten øker, vil en renteøkning på 2 % innebære en ekstrakostnad på ca 1.200- pr mnd etter skatt på et lån på 1 million. Hvor stor økning i rentenivået tåler din husstand? <ul><li>Tåleevnen fremstår som relativt solid. </li></ul><ul><li>71 % av husstandene vil tåle en økning som er større enn taket i hovedintervallet på forventet renteøkning. </li></ul>
  20. 20. Boligprisutvikling <ul><li>Forventningene til boligprisutvikling er vesentlig endret sammenlignet med situasjonen for ca et år siden. </li></ul><ul><li>Forventningsbildet er nå dominert av at litt mer enn halvparten tror at boligen vil stige i verdi. </li></ul><ul><li>44% tro på uendret verdi, små regionale forskjeller. </li></ul><ul><li>Mens en av fire forventet fall i boligverdi i fjor, ser vi at det nå kun er 2 % som forventer fall i verdi. </li></ul><ul><li>Omtrent halvparten av de som forventer prisstigning på egen bolig tror økningen blir mer enn 5 %. </li></ul>
  21. 21. Sparing
  22. 22. Oppsummering <ul><li>Hvordan sparer folk </li></ul><ul><li>Banksparing dominerer fortsatt. Tre av fire sparer i bank. </li></ul><ul><li>Rogalendingen sprer seg i større grad på andre sparealternativ </li></ul><ul><li>En av fire betaler ekstra ned på lånet – små regionale forskjeller </li></ul><ul><li>45 % sitter i aksjefond og 27 % sparer regelmessig i fond. </li></ul><ul><li>I tillegg eier 29 % aksjer eller egenkapitalbevis. Også her en høyere andel i Rogaland </li></ul><ul><li>Få sparer i alternative produkter som BMB og AIO, 4 % </li></ul><ul><li>Andelen som ikke sparer er lik de som opplever privatøkonomien som trang eller kritisk </li></ul><ul><li>Hvor ofte setter de av penger til sparing </li></ul><ul><li>Månedssparing er regelen for de som sparer. 70 % sparer månedlig. </li></ul><ul><li>Blant de resterende svarer 20 % at de sparer ”når de har penger til overs/tilfeldig”. </li></ul><ul><li>Sparer folk mer eller mindre enn før </li></ul><ul><li>51% oppgir at sparingen er uendret. </li></ul><ul><li>Vi ser samtidig at dobbelt så mange (32% vs 16%) oppgir at de sparer mer i forhold til de som sparer mindre. Sparingen har altså gått opp. </li></ul><ul><li>Halvparten av de unge oppgir at de sparer mer enn for et år siden. </li></ul><ul><li>Fremtidig sparing </li></ul><ul><li>For 66 % vil sparingen forbli uendret i neste år, men 20 % vil spare mer. I denne gruppen er de yngste (18-29 år) vesentlig større enn de andre aldersgruppene. </li></ul>
  23. 23. Sparing <ul><li>Banksparing dominerer fortsatt. Tre av fire sparer i bank. </li></ul><ul><li>Rogalendingen sprer seg i større grad på andre sparealternativ </li></ul>Dersom du sparer, på hvilke måter sparer du?
  24. 24. Sparefrekvens <ul><li>Månedlig sparing er det klart dominerende mønsteret. </li></ul><ul><li>Blant de øvrige som sparer ser vi at 20 % sparer når de har penger til overs eller tilfeldig. </li></ul>Hvor ofte setter du av penger til sparing?
  25. 25. Sparing nå og for ett år siden <ul><li>En av konsekvensene for den økonomiske utviklingen det siste året er at mange har økt sparingen sin. Totalt for regionene ser vi at 32 % sparer mer. </li></ul><ul><li>Dette er omtrent dobbelt så høy andel som oppgir at de sparer mindre. </li></ul><ul><li>For flertallet i regionen er sparingen uendret sammenlignet med situasjonen for et år siden. </li></ul><ul><li>Halvparten av de unge oppgir at de sparer mer enn for et år siden. </li></ul>Sparer du mer eller mindre nå, sammenlignet med for ett år siden?
  26. 26. Sparing framover Dersom du tenker framover mot 2010, tror du at du kommer til å spare mer eller mindre enn i år, eller omtrent like mye? <ul><li>Fremtidig sparing i 2010 blir uendret for 7 av 10. </li></ul><ul><li>Vi finner igjen sparemønsteret nå vi ser at andelen som vil øke sparingen er omtrent dobbelt så høy som de som vil spare mindre. </li></ul><ul><li>Ingen regionale forskjeller. </li></ul><ul><li>Spareholdningene blant de yngste fremstår som positive. </li></ul>
  27. 27. Dersom skal spare mer: Spareformer framover Hvilke former for sparing tror du at du kommer til å spare mer i i 2010? <ul><li>Blant de som skal spare mer er det bankinnskudd (sparekonto) som trekker størst andel. </li></ul><ul><li>Rogalendinger er mer risikovillige. </li></ul>
  28. 28. Planlagte investeringer
  29. 29. Oppsummering <ul><li>Planlagte investeringer </li></ul><ul><li>20 % skal kjøpe bil – ingen forskjell mellom regionene </li></ul><ul><li>Klart størst investeringsvilje mot bil blant de yngste. 31% av de mellom 18 – 29 år skal investere i bil. Viljen til å investere faller med alder </li></ul><ul><li>Båtselgerne kan ta utgangspunkt i at 4 % skal kjøpe båt. </li></ul><ul><li>8 % skal kjøpe bolig til eget bruk. </li></ul><ul><li>4% skal kjøpe bolig som investering. </li></ul><ul><li>4 % skal kjøpe hytte/fritidsbolig. </li></ul><ul><li>Fortsatt mye penger til oppussing og utbygging. 38 % har planlagt investeringer på dette området. Ikke overraskende henger dette sammen med inntekt – jo høyere innekt, jo høyere andel skal pusse opp. </li></ul><ul><li>26% kjøpe større hvitevarer – små regionale forskjeller </li></ul><ul><li>34% skal kjøpe brunevarer – små regionale forskjeller </li></ul><ul><li>48% skal kjøpe foto/video/mobiltelefon – små regionale forskjeller </li></ul><ul><li>38 % skal reise på en lenger ferie i Norge. Vesentlig flere bergensere ferierer i Norge enn det rogalendinger og egder gjør. </li></ul><ul><li>Utlandet trekker allikevel mer enn Norge. 64% skal reise på en lenger ferie utenlands. </li></ul>
  30. 30. Andeler som svarer ’ja’ på kjøpsintensjon
  31. 31. Demografi
  32. 32. Kjønn, alder, sivil status, jobbsituasjon
  33. 33. Utdannelse, bruttoinntekt, samla gjeld, samla formue Husstandens bruttoinntekt Samla gjeld i husstanden Hva vil du anslå at din husstands samlede formue i form av bankinnskudd, fond og aksjer er? Gi et anslag på summen av bankinnskudd, fond og aksjer.

×