Folkediktning Jåttå videregående skole
Hva sier læreplanen? <ul><li>Mål 10 Litteratur </li></ul><ul><ul><li>Elevane skal ha kunnskap om norsk og nordisk litterat...
Folkediktning - en definisjon <ul><li>Folkeeventyr </li></ul><ul><li>Sagn </li></ul><ul><li>Folkeviser </li></ul><ul><ul><...
Typiske trekk ved folkediktningen <ul><li>Forfatteren er ukjent </li></ul><ul><li>Overlevert muntlig før det ble nedskreve...
Folkeeventyr <ul><li>Fantasirike fortellinger </li></ul><ul><li>Alle kulturer har folkeeventyr </li></ul><ul><li>Bygger på...
Folkeeventyrenes form <ul><li>Komponert etter et fast mønster </li></ul><ul><ul><li>Rolig innledning, personene blir prese...
Folkeeventyrenes form (2) <ul><li>Fortelleren deltar ikke selv i handlingen </li></ul><ul><li>Personene er typer </li></ul...
Oppsummering virkemidler <ul><li>Forenkling </li></ul><ul><li>Gjentakelse </li></ul><ul><li>Kontrast </li></ul><ul><li>Det...
Grupper av folkeeventyr <ul><li>Dyreeventyr </li></ul><ul><ul><li>Om dyr og deres liv </li></ul></ul><ul><ul><li>Korte </l...
Aktantmodellen (Greimas/Propp) Giver Objekt Mottaker Hjelper Subjekt Motstander
Aktantmodellen Giveren -  den som setter handlingen i gang. Det kan f.eks være kongen som tar initiativ til å fri prinsess...
Sagn <ul><li>Tidfestet </li></ul><ul><li>Stedfestet </li></ul><ul><li>Virkelige personer </li></ul><ul><li>Gjør krav på å ...
Norsk folketro <ul><li>Sagn bygger på norsk folketro om overnaturlige vesener </li></ul><ul><ul><li>Nisser, troll, nøkken,...
Typer sagn <ul><li>Mytiske sagn </li></ul><ul><ul><li>Menneskers møte med overnaturlige vesener </li></ul></ul><ul><ul><li...
Sagnenes funksjon <ul><li>Forklare ting man ikke forsto </li></ul><ul><ul><li>Mindre levende i dag enn folkeeventyr </li><...
Folkevisenes innhold og form <ul><li>Sterk kontrast til norrøn litteratur og dens mannsideal </li></ul><ul><li>Annet oppha...
Hva er en folkevise? <ul><li>Episk-lyrisk tekst  </li></ul><ul><ul><li>forteller en historie </li></ul></ul><ul><ul><li>Fo...
Formen i folkevisene <ul><li>Dialog </li></ul><ul><li>Faste formler </li></ul><ul><li>Parallellstrofer </li></ul><ul><ul><...
Strofeoppbygging <ul><li>Strofe med to verselinjer </li></ul><ul><li>Inneholder og omkved, verselinjer som gjentas. </li><...
Ulike grupper av folkeviser <ul><li>Naturmytiske viser: </li></ul><ul><ul><li>Møter mellom mennesker og det overnaturlige ...
Grupper av folkeviser (2) <ul><li>Troll og kjempeviser </li></ul><ul><ul><li>Finnes kun i Norge og på Færøyene </li></ul><...
Stev <ul><li>Skiller seg fra balladene ved at de ikke er episke </li></ul><ul><li>Består av en strofe med 4 verselinjer </...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Folkediktning

8,782 views

Published on

Published in: Education
1 Comment
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
8,782
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
36
Actions
Shares
0
Downloads
84
Comments
1
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

Folkediktning

  1. 1. Folkediktning Jåttå videregående skole
  2. 2. Hva sier læreplanen? <ul><li>Mål 10 Litteratur </li></ul><ul><ul><li>Elevane skal ha kunnskap om norsk og nordisk litteratur frå dei eldste tider og fram til ca. 1900 og samtidig få litteraturhistorisk oversikt og samanheng. Tekstane skal setjast inn i ein samfunnssamanheng. I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>Hovudmoment </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><ul><li>Elevane skal lese og ha kunnskap om </li></ul></ul></ul></ul><ul><ul><ul><ul><ul><li>folkedikting </li></ul></ul></ul></ul></ul><ul><ul><ul><ul><ul><li>Folkeviser, eventyr og segner skal vere med i tekstutvalet. </li></ul></ul></ul></ul></ul>
  3. 3. Folkediktning - en definisjon <ul><li>Folkeeventyr </li></ul><ul><li>Sagn </li></ul><ul><li>Folkeviser </li></ul><ul><ul><li>Oppsto i middelalderen </li></ul></ul><ul><ul><li>Overlevert muntlig </li></ul></ul><ul><ul><li>Samlet inn på 1800-tallet (nasjonalromantikken) </li></ul></ul>
  4. 4. Typiske trekk ved folkediktningen <ul><li>Forfatteren er ukjent </li></ul><ul><li>Overlevert muntlig før det ble nedskrevet </li></ul><ul><li>Nasjonalt eller lokalt preg </li></ul><ul><ul><li>Internasjonalt stoff </li></ul></ul><ul><li>Ikke definert sted </li></ul><ul><li>Ikke definert tid </li></ul><ul><li>Realistiske elementer blandes med mytiske/fantastiske elementer </li></ul><ul><li>Finnes mange varianter av de samme fortellingene </li></ul><ul><li>Figurene er typer </li></ul><ul><li>Handlinger gjentas </li></ul><ul><li>Faste komposisjonselementer </li></ul><ul><li>Faste formuleringer </li></ul><ul><ul><li>Det var en gang </li></ul></ul><ul><ul><li>3 talls regelen osv </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>Gjør det lettere å huske stoff som skal overleveres muntlig </li></ul></ul></ul><ul><li>Gir i sum diktningen et fast mønster </li></ul>
  5. 5. Folkeeventyr <ul><li>Fantasirike fortellinger </li></ul><ul><li>Alle kulturer har folkeeventyr </li></ul><ul><li>Bygger på et bestemt mønster </li></ul><ul><li>Person prosjekt resultat </li></ul><ul><ul><li>Mennesket i sentrum </li></ul></ul><ul><ul><li>Viser hvilken atferd som fører til målet – løser prosjektet </li></ul></ul>
  6. 6. Folkeeventyrenes form <ul><li>Komponert etter et fast mønster </li></ul><ul><ul><li>Rolig innledning, personene blir presentert </li></ul></ul><ul><ul><li>En av disse personene mangler eller ønsker noe </li></ul></ul><ul><ul><li>Helten drar ut for å rette på mangelen </li></ul></ul><ul><ul><li>Helten blir satt på prøver/utfordringer </li></ul></ul><ul><ul><li>Helten består prøvene og mottar hjelpemidler som takk </li></ul></ul><ul><ul><li>Helten kommer i konflikt </li></ul></ul><ul><ul><li>Helten kjemper og vinner vha hjelpemidlene (3x) </li></ul></ul><ul><ul><li>Konflikten er løst </li></ul></ul><ul><ul><li>Rolig og lykkelig avslutning </li></ul></ul>
  7. 7. Folkeeventyrenes form (2) <ul><li>Fortelleren deltar ikke selv i handlingen </li></ul><ul><li>Personene er typer </li></ul><ul><ul><li>Ett dominerende karaktertrekk </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>De er gode eller onde </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Kloke eller dumme </li></ul></ul></ul><ul><li>Personene er satt opp mot hverandre som kontraster </li></ul><ul><li>Møtes i scener </li></ul><ul><li>Er det flere enn to så samles de i par </li></ul><ul><ul><li>Per og Pål </li></ul></ul><ul><ul><li>Espen askeladd </li></ul></ul>
  8. 8. Oppsummering virkemidler <ul><li>Forenkling </li></ul><ul><li>Gjentakelse </li></ul><ul><li>Kontrast </li></ul><ul><li>Dette er virkemidler tilpasset en muntlig fortellertradisjon </li></ul><ul><li>Danner et fast mønster </li></ul><ul><ul><li>Gjenkjennelse </li></ul></ul><ul><ul><li>Variasjon rundt mønsteret </li></ul></ul>
  9. 9. Grupper av folkeeventyr <ul><li>Dyreeventyr </li></ul><ul><ul><li>Om dyr og deres liv </li></ul></ul><ul><ul><li>Korte </li></ul></ul><ul><ul><li>Dyr har menneskelige egenskaper </li></ul></ul><ul><ul><li>Parodierer ofte mennesker </li></ul></ul><ul><ul><li>Eks: Heiemusa og fjellmusa </li></ul></ul><ul><li>Skjemteeventyr </li></ul><ul><ul><li>Humoristiske </li></ul></ul><ul><ul><li>Ironiske </li></ul></ul><ul><ul><li>Eks: presten og klokkaren </li></ul></ul><ul><li>Egentlige eventyr </li></ul><ul><ul><li>Den største gruppen </li></ul></ul><ul><ul><li>Lange </li></ul></ul><ul><ul><li>Komplisert handling </li></ul></ul><ul><ul><li>Skiller mellom </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>Undereventyr </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><ul><li>Overnaturlige </li></ul></ul></ul></ul><ul><ul><ul><ul><ul><li>De tre prinsessene i Hvittenland </li></ul></ul></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Religiøse eventyr </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><ul><li>Gud eller andre religiøse personer deltar </li></ul></ul></ul></ul><ul><ul><ul><ul><ul><li>Gjertrudsfuglen </li></ul></ul></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Novelle eventyr </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><ul><li>Det overnaturlige er mindre framtredende </li></ul></ul></ul></ul><ul><ul><ul><ul><ul><li>Kjæresten i skogen </li></ul></ul></ul></ul></ul>
  10. 10. Aktantmodellen (Greimas/Propp) Giver Objekt Mottaker Hjelper Subjekt Motstander
  11. 11. Aktantmodellen Giveren - den som setter handlingen i gang. Det kan f.eks være kongen som tar initiativ til å fri prinsessen fra trollet, og gir henne til Askeladden. Objektet - ikke selvstendig vilje. Transportert fra givar til mottakar. Mål for begjær eller ønske fra subjektet. Prinsessen i eventyrene er ofte objekt. Mottakeren - Den som får objektet. Det kan være kongen som får prinsessen tilbake, eller det kan være helten som får prinsessen i lønn. Subjektet - helten i eventyra. Han har et prosjekt som han gjennomfører. Hjelper - personar eller (magiske) gjenstander eller egenskapar helten har Motstander er - er i motsetning til hjelperene onde personer og makter. Den hindringen helten må overvinne før han kan vinne prinsessen og halve kongeriket
  12. 12. Sagn <ul><li>Tidfestet </li></ul><ul><li>Stedfestet </li></ul><ul><li>Virkelige personer </li></ul><ul><li>Gjør krav på å være sant </li></ul><ul><li>Uten faste formler </li></ul><ul><li>Mindre dikteriske i uttrykksmåten enn eventyr </li></ul>
  13. 13. Norsk folketro <ul><li>Sagn bygger på norsk folketro om overnaturlige vesener </li></ul><ul><ul><li>Nisser, troll, nøkken, underjordiske, byttinger, hekser, alver osv </li></ul></ul><ul><ul><li>Hamløypere – sjelen forlot kroppen når man sov og ble varulv eller mannbjørn </li></ul></ul>
  14. 14. Typer sagn <ul><li>Mytiske sagn </li></ul><ul><ul><li>Menneskers møte med overnaturlige vesener </li></ul></ul><ul><ul><li>Konsekvensene av disse møtene </li></ul></ul><ul><li>Historiske sagn </li></ul><ul><ul><li>Om historiske hendelser/personer </li></ul></ul><ul><ul><li>Svartedauden, Olav den hellige osv </li></ul></ul><ul><ul><li>Ofte mange overnaturlige hendelser </li></ul></ul><ul><li>Opphavssagn </li></ul><ul><ul><li>” forklarer” opphav til navn eller f.eks. naturformasjoner </li></ul></ul>
  15. 15. Sagnenes funksjon <ul><li>Forklare ting man ikke forsto </li></ul><ul><ul><li>Mindre levende i dag enn folkeeventyr </li></ul></ul><ul><ul><li>Opphavssagn brukes fortsatt </li></ul></ul><ul><li>Moderne vandrehistorier </li></ul><ul><ul><li>Mange likhetstrekk med sagn </li></ul></ul>
  16. 16. Folkevisenes innhold og form <ul><li>Sterk kontrast til norrøn litteratur og dens mannsideal </li></ul><ul><li>Annet opphav enn den nordiske litteraturen </li></ul><ul><li>Impulser fra franske viser og adelsmiljø </li></ul><ul><ul><li>Kjærlighet </li></ul></ul><ul><ul><li>Ridderskap </li></ul></ul><ul><ul><li>En mer folkelig form i Norden enn i Frankrike </li></ul></ul>
  17. 17. Hva er en folkevise? <ul><li>Episk-lyrisk tekst </li></ul><ul><ul><li>forteller en historie </li></ul></ul><ul><ul><li>Formet som et dikt </li></ul></ul><ul><li>Personene er typer (som i eventyr) </li></ul><ul><li>Korrekt betegnelse er ballade </li></ul><ul><li>Bare handlingstoppene er med </li></ul><ul><li>Skildrer sterke følelser </li></ul><ul><li>Stor dramatikk </li></ul>
  18. 18. Formen i folkevisene <ul><li>Dialog </li></ul><ul><li>Faste formler </li></ul><ul><li>Parallellstrofer </li></ul><ul><ul><li>Alle disse er viktige virkemidler i all muntlig overlevert litteratur </li></ul></ul><ul><li>Endrerim - vokallikhet (assonans) er tilstrekkelig (kviste rimer med misse) </li></ul><ul><li>Bokstavrim </li></ul>
  19. 19. Strofeoppbygging <ul><li>Strofe med to verselinjer </li></ul><ul><li>Inneholder og omkved, verselinjer som gjentas. </li></ul><ul><li>Eks: </li></ul><ul><ul><li>Olav sat heime i åtte år </li></ul></ul><ul><ul><li>Trø meg ikkje for nære (mellomstev) </li></ul></ul><ul><ul><li>Fyrr han ville si moeri sjå </li></ul></ul><ul><ul><li>På vollen dansar mi jomfru. (etterstev) </li></ul></ul><ul><li>Strofe med 4 verselinjer </li></ul><ul><ul><li>Bendik ri åt Sølondo, </li></ul></ul><ul><ul><li>Ville han sk òa møy;(A) </li></ul></ul><ul><ul><li>Han var kje lagje til att`e koma. </li></ul></ul><ul><ul><li>Difyr så laut han døy (A) </li></ul></ul><ul><ul><li>Årolilja kvi søve du så lengje? (Etterstev) </li></ul></ul><ul><li>I strofer med fire verselinjer rimer 2. og 4. verselinje </li></ul>
  20. 20. Ulike grupper av folkeviser <ul><li>Naturmytiske viser: </li></ul><ul><ul><li>Møter mellom mennesker og det overnaturlige </li></ul></ul><ul><ul><li>Bergtaking </li></ul></ul><ul><ul><li>Eks: Villemann og Magnhild </li></ul></ul><ul><li>Religiøse viser </li></ul><ul><ul><li>Viser med religiøst innhold </li></ul></ul><ul><ul><li>Eks: Draumkvedet </li></ul></ul><ul><li>Historiske viser </li></ul><ul><ul><li>Få av disse i Norge </li></ul></ul><ul><ul><li>Handler om historiske hendelser og personer </li></ul></ul><ul><li>Ridderviser </li></ul><ul><ul><li>Den største gruppen </li></ul></ul><ul><ul><li>Handling fra et overklassemiljø </li></ul></ul><ul><ul><li>Tema kjærlighet og ridder idealer </li></ul></ul><ul><ul><li>Eks: Bendik og Årolilja </li></ul></ul>
  21. 21. Grupper av folkeviser (2) <ul><li>Troll og kjempeviser </li></ul><ul><ul><li>Finnes kun i Norge og på Færøyene </li></ul></ul><ul><ul><li>Handler om troll og kjemper/helter </li></ul></ul><ul><li>Skjemteviser </li></ul><ul><ul><li>Viser som gjør narr av de temaer de tar opp </li></ul></ul><ul><ul><li>Eks: Den bakvende verdi </li></ul></ul>
  22. 22. Stev <ul><li>Skiller seg fra balladene ved at de ikke er episke </li></ul><ul><li>Består av en strofe med 4 verselinjer </li></ul><ul><ul><li>Gammelstev </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>Enderim i andre og fjerde linje </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Kan dateres tilbake til 1100-tallet </li></ul></ul></ul><ul><ul><li>Nystev </li></ul></ul><ul><ul><ul><li>Enderim på følgende formel – AABB </li></ul></ul></ul><ul><ul><ul><li>Kan dateres tilbake til 1600-tallet </li></ul></ul></ul>

×