Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.
INTERNETTBack       Forward           Stop         Refresh         Home           Autofill         Print          Mail    ...
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Kapital 2007 digital tjenesteinfrastruktur

487 views

Published on

Published in: Business
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Kapital 2007 digital tjenesteinfrastruktur

  1. 1. INTERNETTBack Forward Stop Refresh Home Autofill Print Mail GJESTEKOMMENTAR Digital modernisering Digital tjenesteinfrastruktur er nøkkelen til konkurransekraft og verdiskapning. Norge står overfor mange spennende 70-tallet var Al Gore en sentral for- byggertjenester, utdanning og jobb, muligheter. Ved å modernisere da- kjemper for etableringen av et høyha- økonomi og handel samt helse og gens digitale tjenesteinfrastruktur kan stighetsnettverk som skulle bidra til trygghet. den utgjøre en robust plattform for å økonomisk vekst og utdanning. Underholdningstjenester er for ek- bygge forbruker- og innbyggertjenes- Hva har så dette med norsk konkur- sempel deling av egenproduserte me- ter som skaper nye forretningsmodel- ransekraft og verdiskapning å gjøre? dier der man kan bla i fotoalbum på ler og forvaltningsformer. En slik digi- Norge har vært tidlig ute med praktisk TV sammen med en som befinner seg tal tjenesteinfrastruktur vil også fun- anvendelse av informasjons- og kom- et annet sted. Innbyggertjenester kan gere som en plattform for innovasjon munikasjonsteknologi. Som det første være noe det offentlige tilbyr eller på- og tjenesteutvikling. landet utenfor USA fikk Norge så tid- legger innbyggere, gjerne også tilbudt Markedsinnsikt og erfaringer som lig som i 1974 tilgang til ARPANET, over digital-TV. Tjenester som gir mo- kommer fra bruk og utvikling av tje- som er forgjengeren til Internett. Før bilitet og informasjonsdeling innen ut- nester samt tilhørende fagkompetan- dette hadde flere norske virksomheter danning og jobb, kan bidra til økt flek- se og forvaltningskunnskap kan ha en – private så vel som offentlige – tatt i sibilitet og samhandling i både skoler høy eksportverdi. Aktører i næringsliv, bruk IKT for å øke produktivitet og tje- og virksomheter – også mellom disse. akademia og det offentlige må være nestekvalitet. Tjenester innen økonomi og handel kreative og samarbeide for at Norge Særlig etableringen av Bankens Be- beriket med tillitstjenester kan øke kan bli en pilotnasjon for nye digitale talingssentral i 1972, utviklingen av et handel, samtidig som de forenkler sty- produkter og tjenester – noe som bå- bilagløst lønnsoverføringssystem i ring av egen økonomi. Digitaliserte de kan både skape nye selskaper og 1973 og deretter lanseringen av beta- Helse- og trygghetstjenester kan være arbeidsplasser i Norge, og samtidig til- lingstjenester, var viktige i denne bruk av sensorteknologi og helseelek- trekke seg utenlandske teknologisel- sammenheng. At kommersielle aktø- tronikk, som for eksempel blodtrykks- skaper. rer, som banker, på denne tiden kun- målere. Disse kan kobles til en online Årets Nobelfredsprisvinner, Al Gore, ne samarbeide for å etablere en digi- helsejournal, som igjen kan deles med fikk mye kritikk da han som president- tal tjenesteinfrastruktur, for så å kon- fastlegen eller legevakten. kandidat hevdet at det var han som kurrere på andre deler av verdikjeden, Norges størrelse, som ofte er sett på tok initiativet til å etablere Internett. er imponerende. Dette har ført til som en svakhet hva gjelder skala og Kanskje en klønete formulering i valg- avanserte forbrukertjenester som vi i volum, kan i det digitale samfunnet kampens he- dag tar for gitt. Flere OECD-land bru- være en styrke. Nettopp fordi integra- te, men ker til sammenligning fortsatt sjekk sjon av tjenestene er mye lettere å få allere- som betalingsmetode. til her enn andre steder i verden, kan de Det finnes flere eksempler på digi- denne integrasjonen være dypere og på tale tjenesteinfrastrukturer både i det derfor mer verdifull. offentlige og det private: Brønnøy- Det er mye som ligger til rette. Nor- sundregistrene, Folkeregisteret, lege- ge er allerede i forkant på en rekke middelregister, betalingsnettverk, hel- områder, men det er fremdeles mye senettverk og telekommunikasjons- som må endres for å konkurrere i en nettverk for å nevne noen. Disse infra- globalisert verden. For å få til dette må strukturene har en viktig teknologi- vi ta spranget med full tyngde og bru- komponent, men den skjulte verdien ke de mulighetene vi har og som vi har ligger i grunnmuren av lover og regler investert i. Gjør vi dette, vil den digita- samt beste praksis i forvaltning fra of- le infrastrukturen sannsynligvis ikke fentlig-, bank- og telekomsektorene. I bare gi oss konkurransekraft og verdi- dag finnes flere tjenester i Norge som skapning, men vil også kunne være en utnytter den infrastrukturen, og po- inntektsbringende eksportartikkel. tensialet for flere er stort. Mulighetene er utallige. Vi har vært Digitale tjenester kan betraktes fra tidlig på banen tidligere og vi kan gjø- fem perspektiver: underholdning, inn- re det igjen. Vi må tørre å tenke stort og utenfor landegrensene. Francis D’Silva, Nordic Innovation Lab, Accenture ■ KAPITAL nr. 19/2007 99

×