Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.
Advokat Thomas Rieber-Mohn
trm@kluge.no
Bergen, 10. juni 2014
SOFTWAREAVTALEN
First Tuesday
Kort om Kluge
June 12, 2014
• Forretningsjuridisk firma, blant
landets 10 største
• 140 advokater + administrasjon
• Berge...
… venn eler fiende?
Well, that depends…
• Fokus: leveranse av software – hyllevare / skreddersøm» / driftet tjeneste
• Særpreget avtaletype – ...
3 utvalgte problemområder
• Velge riktig avtaletype
• Kravspesifikasjonen (specs)
• Rettigheter til anskaffelsen – Bruksre...
Velg riktig avtaletype
Ulike standarder, ulike utgivere
• Statens standarder (SSA)
• Staten som innkjøper
• IKT Norge
• «Leverandørvennlige»
• Da...
Statens standarder
• Kjøpsavtalen (SSA-K) kjøp av standard maskin- og programvare (hyllevare), enklere tjenester som
insta...
• Programutviklingsavtalen (SSA-U)
• Utvikling av programvare.
• Bistandsavtalen (SSA-B)
• Bistand fra Konsulent (etter me...
Kravspesifikasjon
Spesifisering av hva som skal leveres
• Viktig rettslig sett: Her defineres hva som er kontraktsmessig ytelse – og hva som...
«Red flags»
• Omsorgsforpliktelse eller resultatforpliktelse
«Leverandøren skal gjøre sitt beste for å utvikle et system s...
Rettigheter / IPR
Hvilken rett skal kunden ha til det som leveres?
• Kun en bruksrett, eller fullt eierskap til IPR knyttet til leveransen?
...
Overtakelse av eierskap til IPR:
• Normalløsningen for spesialutviklede programmer (full «skreddersøm»)
• Innebærer at kun...
Særlig om kildekoden
• Betydning både rettslig og faktisk
• Rettslig utgangspunkt – kildekoden følger eierskapet til IPR
•...
Rangering
June 12, 2014
Om Kluge
17
Takk for oppmerksomheten
trm@kluge.no
18
Upcoming SlideShare
Loading in …5
×

Softwareavtalen – venn eller fiende? @ First Tuesday Bergen 10. Juni 2014

421 views

Published on

Published in: Law
  • Be the first to comment

Softwareavtalen – venn eller fiende? @ First Tuesday Bergen 10. Juni 2014

  1. 1. Advokat Thomas Rieber-Mohn trm@kluge.no Bergen, 10. juni 2014 SOFTWAREAVTALEN First Tuesday
  2. 2. Kort om Kluge June 12, 2014 • Forretningsjuridisk firma, blant landets 10 største • 140 advokater + administrasjon • Bergen, Oslo og Stavanger • 20 advokater i Bergen • Spisskompetanse på alle viktige forretningsjuridiske felter • Transaksjoner, IPR, selskapsrett, avtaler, arbeidsrett, skatt/avgift, etc. • Bred erfaring med oppstartsbedrifter Om Kluge 2
  3. 3. … venn eler fiende?
  4. 4. Well, that depends… • Fokus: leveranse av software – hyllevare / skreddersøm» / driftet tjeneste • Særpreget avtaletype – viktig å håndtere riktig • Sammensatt – forskjellige typer leveranser • Ofte omfattende og langvarige avtaleforhold • Betydelige pengebeløp • Rulles bredt ut i bedriften – stort persongalleri • Må påregnes betydelige endringer både teknologisk og når det gjelder bedriftens behov Ofte en god investering å legge innsats ned i selve avtalen June 12, 20144
  5. 5. 3 utvalgte problemområder • Velge riktig avtaletype • Kravspesifikasjonen (specs) • Rettigheter til anskaffelsen – Bruksrett / eierskap til IPR June 12, 20145
  6. 6. Velg riktig avtaletype
  7. 7. Ulike standarder, ulike utgivere • Statens standarder (SSA) • Staten som innkjøper • IKT Norge • «Leverandørvennlige» • Dataforeningen • «Nøytral» • Bedriftsspesifikke standarder June 12, 20147
  8. 8. Statens standarder • Kjøpsavtalen (SSA-K) kjøp av standard maskin- og programvare (hyllevare), enklere tjenester som installasjon, konfigurering, • stor (SSA-K) og liten (SSA-K lille). Kan også inkludere parametersetting og mindre tilpasninger, konvertering av data, opplæring, maskinvare • Vedlikeholdsavtalen (SSA-V) For kjøp av vedlikeholdstjenester og service på maskin- og programvare • Stor (SSA-V) og liten (SSA-V lille) Telefon og on-site support, forebyggende vedlikehold/service, feilretting, depottjenester, mv. • Driftsavtalen (SSA-D) • Drift av systemer • Tilpasningsavtalen (SSA-T) • Kjøp av standard programvare med tilpasninger som utvikles spesielt for kunden. Andre tilhørende ytelser og tjenester. Kan også inkludere maskinvare. 8
  9. 9. • Programutviklingsavtalen (SSA-U) • Utvikling av programvare. • Bistandsavtalen (SSA-B) • Bistand fra Konsulent (etter medgått tid, uten et definert resultatansvar) • Oppdragsavtalen (SSA-O) • Oppdrag for Konsulent (utrednings- og utviklingsoppgaver ) med et definert resultatansvar  Ikke alltid opplagt hvilken avtale som er (mest) riktig 9
  10. 10. Kravspesifikasjon
  11. 11. Spesifisering av hva som skal leveres • Viktig rettslig sett: Her defineres hva som er kontraktsmessig ytelse – og hva som ikke er det • formålet med leveransen • hva som skal leveres (for større leveranser ofte i separate vedlegg med angivelse av programvare og utstyr) • hvilken dokumentasjon og opplæring som medfølger eller kan kjøpes i tillegg • hvordan leveransen skal implementeres, herunder angivelse av prosjektteamet og ansvarsorganiseringen • Fremdrifts og tidsplaner • Angivelse av de testene som skal utføres (trinnvis utvikling), utarbeidelse av testprosedyrer og kriterier, samt godkjennelsesmekanismer for de tester som skal ha slike. • Opsjoner på eventuelle senere tilleggskjøp June 12, 201411
  12. 12. «Red flags» • Omsorgsforpliktelse eller resultatforpliktelse «Leverandøren skal gjøre sitt beste for å utvikle et system som på best mulig måte ivaretar kundens uttrykte behov» «Leverandøren skal levere et system som etter implementering hos kunden skal ha følgende funksjonalitet: […]» • Hvilke oppgaver skal systemet praktisk utføre • Oppetid, responstid • Kapasitet og kompatibilitet med eksisterende og fremtidige systemer • Oppgraderingsmuligheter, utbyggingsmuligheter • Bilagenes rangorden – hvilket bilag skal være avgjørende ved innbyrdes motstrid •Kundens behovsbeskrivelse •Leverandørens løsningsbeskrivelse Vær bevisst på kravspesifikasjonens rettslige betydning, foreta bevisste valg June 12, 201412
  13. 13. Rettigheter / IPR
  14. 14. Hvilken rett skal kunden ha til det som leveres? • Kun en bruksrett, eller fullt eierskap til IPR knyttet til leveransen? Lisens (bruksrett) • Vanlig ved salg av «hyllevare» • Men avtales også ofte for leveranser med innslag av «skreddersøm» • Kan defineres vidt eller bredt: • Kun intern bruk i bedriften, rett til å bruke i kunderettet virksomhet, rett til å selge/sub-lisensiere… • Kvantitative begrensninger; navngitte personer, antall personer, «on site», etc. • Rett for kunden til selv å modifisere og videreutvikle, implikasjoner for inngått vedlikeholdsavtale • Etc. June 12, 201414
  15. 15. Overtakelse av eierskap til IPR: • Normalløsningen for spesialutviklede programmer (full «skreddersøm») • Innebærer at kunden blir eier av rettighetene til programmet • Kommer ofte på spissen der spesialutviklet programvare viser seg å kunne ha generell anvendelse • Hvem kan kommersialisere produktet, leverandøren eller kunden? • Kan også ha betydning rent konkurransemessig • Ved å sikre seg eierskap kan kunden forhindre at løsningen også selges til en konkurrent. June 12, 201415
  16. 16. Særlig om kildekoden • Betydning både rettslig og faktisk • Rettslig utgangspunkt – kildekoden følger eierskapet til IPR • Kontroll over kildekoden både en «tyverisikring» og en forutsetning for egen videreutvikling • Viktig for lisenstaker (bruksrett) med rett til selv å modifisere/videreutvikle • Må sikre seg tilgang til kildekoden June 12, 201416
  17. 17. Rangering June 12, 2014 Om Kluge 17
  18. 18. Takk for oppmerksomheten trm@kluge.no 18

×