Fra anatomiske studier med dårlig utstyr, har artroskopi utviklet seg til et av våre dagers mest vanlige kirurgiske inngrep, spesielt godt egnet for dagkirurgi. Foredraget gir en oversikt over viktige hovedtrekk i utviklingen av artroskopi av kne (arthroscopia genu) og andre ledd.

1. Artroskopi
Et historisk tilbakeblikk
Prof. dr. med. Eirik Solheim
Universitet i Bergen
www.professorsolheim.com

2. Fra anatomiske studier med dårlig utstyr,
har artroskopi utviklet seg til et av våre
dagers mest vanlige kirurgiske inngrep,
spesielt godt egnet for dagkirurgi.

3. Severin Nordentoft
Den første kne artroskopi var tidligere kreditert professor
Kenji Takagi. Nylig er det imidlertid blitt klart at den danske
lege Severin Nordentoft (bilde) ved St. Josephs Hospital i
Århus gjennomførte endoskopisk undersøkelse av kneet
allerede i 1912. Om dette var anatomiske studier (av døde
mennesker) eller ledd i pasientbehandling synes uklart.
Han presenterte sitt selvbygde endoskop ved Congress of the German Society
of Surgeons i Berlin og beskrev hvordan det kunne brukes for cystoskopi,
laparoskopi og endoskopi av kneet. Det er også dr. Nordentoft som krediteres
begrepet artroskopi (han brukte den latinske betegnelsen arthroscopia genu).
Merkelig nok (med dagens øyne) fikk dr. Nordentofts artroskop liten
oppmerksomhet.
Han viet senere arbeidet sitt til utvikling av radiologi og døde av følgene av for
stor eksponering av røntgenstråler.

4. Eugen Bircher
Eugen Bircher (bilde) publiserte erfaringene sine ved 18
kneartroskopier i 1921. Bircher var sjef ved kirurgisk
avdeling ved Kantonsspital Aarau i Sveits. Han benyttet et
endoskop utviklet i 1910 av Hans Christian Jacobaeus,
professor i indremedisin ved Karolinska Institutet,
Stockholm.
Endoskopet var produsert av Georg Wolf i Berlin til bruk ved undersøkelse av
brysthule (thorakoskopi) og bukhule (laparoskopi).
Endoskopets synsvinkel var 90 grader og linsen for innsyn var plassert 1,5 cm
over spissen av skopet der tungsten lampen satt. Datidens linser uten
overflatebehandling førte til stort lystap pga. refleksjon på linseoverflatene.
Lystapet kunne være nesten 99 prosent. Bildet undersøkeren fikk var således
svært mørkt. Alle disse forhold bidrog til at Jacobaeus laparothorakoskop var
lite egnet til undersøkelse av kneleddet.

5. Eugen Bircher cont'd
Eugen Bircher gjorde rundt 60 kneartroskopier fra 1921 til 1930. De fleste
gjorde han de to første årene, etterhvert stadig sjeldnere. Fra å anbefale
kneartroskopi som diagnostisk hjelpemiddel ved nesten all knekirurgi, gjorde
han det de siste åren bare der han var svært i tvil om diagnosen.
Bakgrunnen var nok i stor grad frustrasjon over skopets mangler, men også
økende interesse for og erfaring med kontrastundersøkelse av kneleddet.
I 1930 gjorde han dobbelkontrastundersøkelse med luft og Uroselectane. Året
etter publiserte han erfaringene sine fra de første 250
dobbelkontrastundersøkelser av kne og andre ledd.

6. Kenji Takagi
Professor Kenji Takagi (bilde) brukte et 7,3 mm cystoskop til
å utføre sin første artroskopiske undersøkelse av kneet til
en pasient i 1919. I motsetning til Bircher som slet med lite
egnet utstyr, utviklet Takagi et eget endoskop beregnet på
artroskopier. Takagis ambisjon var å utvikle et artroskop
som kunne brukes rutinemessig i pasientbehandling.
Motivasjonen var å initialt å oppdage tuberkulose i leddet som ofte resulterte i
anlylose (stivt ledd).
Dette artroskopet ble stadig forbedret og ble oppkalt etter ham. I 1932
presenterte han "Takagi #1" artroskopet ved den japanske ortopediforeningens
møte i Tokyo og kunne illustrere fremstillingen med sort-hvitt fotografier tatt
med artroskopet. I 1936 kunne han også vise fargebilder og filmopptak fra
artroskopier.

7. Masaki Watanabe
Etter krigen fortsatt utviklingen av artroskopiteknikken i
Tokyo, nå ledet av dr. Masaki Watanabe (bilde), en student av
Takagi. I 1951 ble den 13. modellen av artroskopet oppkalt
etter ham. "Watanabe #21" artroskopet ble presentert i
1958. Dette regnes som det første artroskop egnet for
rutinemessig bruk.
Fremdeles satt lyskilden i enden av artroskopet og hadde en lei tendens til å
hake seg opp og kunne i verste fall rives av inne i leddet. I 1967 kom Watanabe
#22 med "kaldt lys", en ekstern lyskilde som opplyste leddet via en fleksibel
fiberoptisk lysledning forbundet med artroskopet. Nippon Sheet Glass Co.
leverte fiberoptikk til Tsunekichi Fukuyo som produserte artroskopene. I 1957
publiserte Watanabe første utgave av sitt Atlas of Arthroscopy med kollegane
Hiroshi Ikeuchi og Sakaee Takeda som medforfattere. Den første artroskopiske
meniskektomi (fjerning av menisk) ble gjort i 1962 av Masaki Watanabe. I 1969
utførte Dr. Hiroshi Ikeuchi den første artroskopiske menisk reparasjon.

8. Robert W. Jackson
Robert W. Jackson (bilde) fra Toronto fikk i 1964 et
studiestipend for å arbeide med cellekulturer ved
Universitetet i Tokyo. Det var sommer OL i Tokyo og han
skulle også være lege for Canadas tropp. Jakson hadde hørt
om at Watanabe og gruppen hans i Tokyo utførte
kneartroskopier og oppsøkte Watanabe.
De to ble gode venner. Watanabe lærte Jackson artroskopi og Jackson lærte
Watanabe engelsk. I 1965 var Jackson tilbake på Toronto General Hospital. Han
hadde fått med et Watanabe #21 artroskop og startet å praktisere artroskopi.
Jackson holdt foredrag om artroskopi og tok i mot kolleger som ville lære
teknikken. Han bidro således til å spre artroskopisk kirurgi i Nord-Amerika og
Europa. Det er også i stor Jackson som gjorde gruppen i Tokyo kjent. I 1972
publiserte han (i J Bone Joint Surg Br) sammen med dr. Isao Abe sine erfaringer
med de 200 første kneartroskopiene med Watanabe #21 artroskop.

9. Scandinavia
I Skandinavia var Jan Gillquist og Ejnar Eriksson pådrivere
for å utbrede artroskopi. I Norge var Haukeland sykehus og
Sophies Minde tidligst ute med å ta opp artroskopiske
metoder rundt 1976.
I Bergen var professor Anders Mølster (bilde) primus motor
i etableringen av artroskopiteknikken.
Han presenterte første erfaringer med artroskopi ved Kirurgisk Høstmøte i
1977. Anders Mølster ble professor ved Universitet i Bergen i 1994 og fikk
Kongens fortjenestemedalje i gull i 2006. Foruten Anders Mølster, var særlig
Torbjørn Strand, Arne Skredderstuen, Arnbjørn Rodt og Asbjørn Bøe viktige
bidragsytere for utviklingen av det artroskopiske behandlingstilbudet i Bergen
på 80- og 90-tallet.

10. Du kan lese mer om artroskopi på
www.dagkirurgi.no