Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.

Delingsøkonomi - forbrukervinkling og forbrukerrettigheter

217 views

Published on

Foredrag om delingsøkonomi for skattelovavdelingen i Finansdepartementet, 9. juni 2016, Thon Hotel Åsgårdstrand

Published in: Government & Nonprofit
  • Be the first to comment

Delingsøkonomi - forbrukervinkling og forbrukerrettigheter

  1. 1. Dag Slettemeås Delingsøkonomien forbrukervinkling og forbrukerrettigheter SL-seminar Skattelovavdelingen – Finansdepartementet Thon Hotel Åsgardstrand 9. juni 2016 Dag Slettemeås Forsker, SIFO
  2. 2. Dag Slettemeås 2010 2011 2012 2013 2014 2015 28.01.2016 Delingsøkonomi 3 11 10 12 80 647 737 Uber 2 621 1406 733 Nabobil 120 71 Gomore 4 32 101 7 Airbnb 7 22 132 157 495 1351 534 Couchsurfing 17 44 115 45 152 99 10
  3. 3. Dag Slettemeås UTVIKLING & BEGREPER
  4. 4. Dag Slettemeås Drivere bak delingsøkonomien • Samfunnsmessige faktorer: • Nedgangstider – økt arbeidsløshet, redusert kjøpekraft, kreative løsninger • Bærekraft – miljø, press på ressurser, overforbruk • Urbanisering – presset kapasitet i store byer, miljø, sosial fragmentering • Teknologiutvikling: • Internett - «delingskultur» fra 90-/2000-tallet • Smartmobil (med apper/gps) – lokasjon • Ebay/Amazon – ratinger • Paypal – transaksjoner • Facebook – fjernet anonymiteten, større nettverk • Deling/C2C: • 1995 – eBay/Craigslist (gjenbruk og rubrikkannonser) • 1999 – Zipcar/Couchsurfing (bilkollektiv og gratis overnatting) • 2008/2009 – Airbnb og Uber • 2010 – ‘sharing economy’ og ‘collaborative consumption’ – Begrepet popularisert av toneangivende forfattere (eks Botsman/Rogers)
  5. 5. Dag Slettemeås
  6. 6. Dag Slettemeås Paraplybegrep for (u)like systemer • Circular Economy: • Effektiv bruk av ressurser - utnytte kapasiteten og verdien i eksisterende produkter • Collaborative Consumption: • Internett gjenskaper tradisjonell markedsatferd – leie, låne, bytte, dele, gave • Collaborative Economy: • Matche ‘needs’ med ‘haves’ basert på uutnyttede ting/kapasitet - unngå mellomledd • Gig Economy: • Faste jobber byttes ut med med småjobber utført av uavhengige arbeidere • Access Economy: • Systemer der man kjøper tilgang heller enn å eie • On-Demand Economy: • Kjøpere og selgere av en tjeneste matches umiddelbart etter behov • Peer Economy: • Kobler sammen kjøpere og selgere der byttet skjer direkte mellom personene • Sharing Economy: • Systemer for deling av underutnyttede eiendeler/tjenester, gratis eller mot betaling – direkte mellom individer eller organisasjoner/kollektiver • Mesh economy, weconomy, reputation economy, trust economy, hybrid economy….
  7. 7. Dag Slettemeås Men hvor mange økonomier kan vi ha? • Ulike perspektiver på sammenfallende fenomener • Fokus på: • fordelen (f.eks tilgang) • atferden (f.eks deling) • forretningsmodellen (f.eks leie) • markedsstrukturen (f.eks peer-to-peer). • relasjonen mellom aktører: hierarkisk, distribuert • ressurser: nye ting, brukte ting, tjenester, rom, tid • transaksjonsform: betaling, byttehandel, gave, bitcoin? • ideologi: kapitalisme/egennytte – altruisme/kollektiv tanke
  8. 8. Dag Slettemeås Noen kjerneelementer i delingsøkonomi? • Deling av ledige ressurser/overskuddskapasitet • Relativt likestilte aktører (minus evt. plattformen) • Flere omsetningsmåter - leie, bytte, låne, gi bort, selge • Bruk av digitale platformer for formidling • Gir mulighet for: – Lav terskel for deltakelse (synliggjøre/aktivere tilbud) – God matching av tilbud og behov – Reduserer (fordyrende) mellomledd – Reduserer transaksjonskostnader generelt – Skala – lokale og globale markedsmuligheter – Tillitsmekanismer – fremmede samhandler (ID, evaluering) – Åpent, gjennomsiktig, sporbart – lar seg regulere/overvåke
  9. 9. Dag Slettemeås Omfang av delingsøkonomi? • Tusenvis av plattformer: • Global sharing economy directory: - 7 900 delingstjenester globalt • PWC (2016): - 275 delingstjenester i 9 store EU-land • Hamari et al (2015): utvalg - 254 tjenester • Alle typer tjenester – ting, tid, rom, tjenester, penger • Fra globale/kommersielle  til hyperlokale/idealistiske • Sharing economy - samlebegrep for entreprenører? • Collaborative consumption - samlebegrep for aktivister? • Kun «tilgang» og ikke «salg» (bruktsalg?) • Inkluderes P2P/C2C – B2C – B2B – C2B – C2B2C, etc? • Crowdfunding inkludert? • Mattjenester? (utelukket av EC cons. pga sektorregulering) • Repair cafes og tool libraries? (ikke-digitale)
  10. 10. Dag Slettemeås Plattformer og aktiviteter Dele/bytteaktivitet Antall plattformer Utleie (tilgang) 131 Utlån (tilgang) 60 Bytte 59 Donasjon 59 Bruktkjøp 51 • Mapping av 254 tjenester for deling/ felles forbruk • 76 hadde overlappende kategorier • Base: collaborative-consumption.org • Kilde: Hamari et al. 2015
  11. 11. Dag Slettemeås FORBRUKERASPEKTER VED DELINGSØKONOMI
  12. 12. Dag Slettemeås Forbrukerperspektiver • Fordeler for forbrukere (FR, BEUC): • Maktforskyvning i forbrukernes favør • Utvidet marked; flere valg og større mangfold • Opplevelser og spenning ved nye tjenester • Reduserer transaksjonskostnader (for alle) • Lavere terskel for markedsadgang (spesielt tilbyder) • Bedre utnyttelse av ressurser, følelse av å bidra til ressursbesparelse • Større «selvstendighet» - selvregulering og tillit til andre • «Disruptivt» for enkelte sektorer – ses som positivt (konk., fornying) • Utfordringer for forbrukere – krever derfor: • Åpenhet om forretningsmodell og kontaktmuligheter • Tydelig ansvar og vilkår for tjenester • Identitetsverifisering av brukere • Håndtering av personopplysninger og datasikkerhet • Ryddig tvisteløsning og godtgjørelsesordninger ved feil • Sikre åpenhet/objektivitet ved selvreguleringsmekanismer (ratinger, brukerevalueringer) • Portabilitet – mulighet for å bytte plattformtilbyder – ta med egne data og evalueringer (hindre «lock-in»)
  13. 13. Dag Slettemeås Forbrukerregulering • Forbrukerlovgiving gjelder IKKE i P2P eller C2C transaksjoner (FR) • Derfor viktig for forbruker å vite hvem man handler med • Rettighetene er sterke i møte med «næringsdrivende» • Forbruker – i utgangspunktet kunde hos plattform + tilbyder • Plattform – kan være formidler av kontakt eller tilbyder av tjeneste • Mange plattformer – tilleggstjenester: – forsikring, garanti, juridisk hjelp, tvisteløsning, betalingsformidling, prissetting av tjeneste, eksklusjonskriterier ved brudd på normer/regler (uhøflighet/diskriminering, et) • Europ. Comm. – beskyttelse av brukere • EC forbruker- og markedsføringslov – beskytter «svakere» part – her forbruker • Kompliseres i delingsøkonomi ved jevnbyrdig, flersidig aktørrelasjoner • B2B, C2B, B2C, C2C • Klart skille mellom «næringsdrivende» og «forbruker» • Men i del.øk. – «næringsdrivende» avhenger av flere forhold – Frekvens i tilbyderrollen – sporadisk eller regulært – Profittsøkende – indikasjon på næringsdrivende (ikke bytte, time banks, etc)
  14. 14. Dag Slettemeås Forbrukerregulering • Ulike lovverk: • Markedsføringsloven (korrekte opplysninger om tjenesten) • Ehandelsloven (for informasjonssamfunnstjenester) • Personopplysningsloven (innhenting og forvaltning av persondata) • Ekomloven (ansvar for datasikkerhet for bruker) • Alminnelig avtalerett • Sektorlovgiving • C2C – kun alminnelig avtalerett + konkret avtale regulerer forholdet. • Men… • Hvordan sikre forbrukervern ved P2P? • Kun kjøp med penger som er regulert? (bytte og bitcoin) • Moms på varer og tjenester basert på forbruk, overskudd, gjenbruk? • Hvor viktig blir «selv-regulering» i markedet vs. sentralisert regulering?
  15. 15. Dag Slettemeås Delingsaktører – ny forbrukerrolle? • Prosumeren – den aktive/produktive forbrukeren? • Delingsøkonomi sterkt knyttet til tanken om økt verdiskaping rundt «forbruk» heller enn rundt «ny produksjon». • Tofflers (1980-tallet) «prosumeren» - en «produserende» eller «profesjonell» forbruker som deltar aktivt verdiskapningen, nå med egne eiendeler/kunnskap. • Både produserer og konsumerer «delte» ressurser? • BEUC – ser på prosumer som tilbyder (P eller C) • Peers/deltakere – utvidet rolle? • Peers-rollen går utover tilbyder/forbruker • Peers forholder seg til begge sider av relasjonen. Mange tilbydere er også forbrukere – på samme plattform • Utvikler sosiale normer, føler delt ansvar, bygger tillit gjennom ulike mekanismer
  16. 16. Dag Slettemeås Husholdet som ressurs? • Husholdet blir et «ressurskammer» som kan konverteres til tjenester – blir en sentral «forbruks- og produksjonsenhet» • Rolleendring – “prosument” – produserende/profesjonell forbruker som deltar aktivt verdiskapningen, nå med egne eiendeler/kunnskap • Mer tid- og ressurskrevende å administrere – tillegg til økt “selvbetjening” – økt hjemmebasert “byråkratisering” • Enkeltpersoners omdømme/«sosiale innflytelse» får betydelig vekt/verdi • Økt “blottlegging” av individ og hushold – gjennom brukerevalueringer og synliggjøring av gjenstander
  17. 17. Dag Slettemeås HAR VI HØRT OM DELINGSØKONOMI?
  18. 18. Dag Slettemeås Befolkningsundersøkelse Survey med forbrukerfokus: • Landsdekkende undersøkelse om delingsøkonomi • Utført av Norstat • 1500 respondenter • November/desember 2015 • Utviklet av SIFO, i samarbeid med BLD, FO, FR • Tema: deling, gjenbruk, kunnskap, erfaringer og holdninger til delingstjenester
  19. 19. Dag Slettemeås Nordmenn aktive i delingstjenester? 88% Hørt om konkrete delingstjeneste(r) 45% Hørt om begrepet «delingsøkonomi» 16% Registrert som medlem i delingstjeneste(r) 10,5% 5,5 % «Passive» medlemmer «Aktive» brukere Revidert 17.02.16
  20. 20. Dag Slettemeås Har vi hørt om «delingsøkonomi»? Info: • De siste årene har begrepet «delingsøkonomi» blitt brukt om produkter og tjenester som formidles via internett der forbrukere kan komme i kontakt med hverandre og dele ting, tid, kunnskap eller arbeidskraft. Forbrukere kan utnytte hverandres ressurser på en bedre måte ved å dele, låne/låne bort, eller å leie av/leie bort istedenfor å kjøpe nytt og eie ting selv. Før dette, har du hørt om begrepet «delingsøkonomi»? 45 53 38 29 37 45 53 58 65 0 20 40 60 80 100 TOTALT Mann Kvinne 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år PROSENT Hørt om «delingsøkonomi»
  21. 21. Dag Slettemeås Har vi hørt om delingstjenester? NB! Prosentandelene i kolonnene skal ikke summeres
  22. 22. Dag Slettemeås 76 76 77 89 80 82 73 63 61 0 20 40 60 80 100 Finn småjobber Har vi hørt om delingstjenester? 42 44 39 58 57 44 32 23 24 0 20 40 60 80 100 Airbnb 41 52 31 54 49 40 33 32 29 0 20 40 60 80 100 Uber/Uber Pop 31 32 31 16 22 30 37 46 44 0 20 40 60 80 100 Nabobil
  23. 23. Dag Slettemeås BRUK AV DELINGS- TJENESTER
  24. 24. Dag Slettemeås
  25. 25. Dag Slettemeås Få problemer, men noen har opplevd: - Dårlig tjeneste - Betalingsproblemer - Ubehag med andre personer
  26. 26. Dag Slettemeås PASSIVE OG IKKE- BRUKERE
  27. 27. Dag Slettemeås «Passive» medlemmer av delingstjenester
  28. 28. Dag Slettemeås Ikke-medlemmer av delingstjenester
  29. 29. Dag Slettemeås Ikke-medlemmer av delingstjenester
  30. 30. Dag Slettemeås HOLDNINGER TIL DELINGSØKONOMIEN
  31. 31. Dag Slettemeås 13 67 54 68 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 vil komme i tillegg til annen produksjon og kjøp/salg av nye produkter, og dermed ikke være ressursbesparende. vil være ressursbesparende og bidra til bedre miljø vil bidra til økt sosial omgang og tillit i samfunnet fordi fremmede kommer i kontakt med hverandre vil være økonomisk lønnsomt for forbrukere Prosent Jeg tror delingstjenester... (enig/helt enig) Økonomi, tillit og miljø
  32. 32. Dag Slettemeås Makt og personvern 39 21 35 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 vil utfordre forbrukernes personvern fordi brukerdata i større grad samles inn og spres på internett vil gjøre internasjonale teknologiselskaper mektigere fordi de kontrollerer delingstjenestene vil gi mer makt og innflytelse til forbrukere i markedet Prosent Jeg tror delingstjenester... (enig/helt enig)
  33. 33. Dag Slettemeås 32 41 50 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 vil endre markeder på en grunnleggende måte vil utfordre myndigheters muligheter til å regulere markeder fordi forbrukere samhandler seg imellom vil endre hvordan vi som forbrukere forholder oss til kjøp og salg Prosent Jeg tror delingstjenester... (enig/helt enig) Marked og regulering
  34. 34. Dag Slettemeås Marked og regulering 31 31 32 41 50 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 vil føre til et løsarbeidersamfunn fordi disse tjenestene ikke reguleres på samme måte som andre bedrifter vil føre til at vanlige bedrifter utkonkurreres fordi delingstjenestene i liten grad reguleres eller skattlegges vil endre markeder på en grunnleggende måte vil utfordre myndigheters muligheter til å regulere markeder fordi forbrukere samhandler seg imellom vil endre hvordan vi som forbrukere forholder oss til kjøp og salg Prosent Jeg tror delingstjenester... (enig/helt enig)
  35. 35. Dag Slettemeås MULIGHETER & UTFORDRINGER
  36. 36. Dag Slettemeås Muligheter ved delingsøkonomien? • Optimal utnyttelse av ressurser: • Alle ressurser i samfunnet «synliggjøres» og «markedsgjøres» • Kan bygges nye tjenester og opplevelser rundt dette • Kan respondere på udekket behov i markedet  skape helt nye nisjer + kreative tjenester/ opplevelser + samhandlingskonstellasjoner • Verdiskaping rundt forbruk: • Større grad av verdiskaping basert på forbruket vårt (ting og praksiser) • Deling som “kollektiv ressurbruk” – heller enn en spesifikk handling • Deling som kompass: • «Alle» kan nyttiggjøre seg «delingskulturen» • På tvers av offentlig/kommersiell/privat sektor • Ikke nødvendigvis hovedtjeneste – men «delingsprinsippet» integrert del av tjenester – og livsstiler • Organiserte krefter samordnes om delingsprinsippet: • Delingsselskaper, nasjonale satsinger (England), delingsbyer (Seoul, Amsterdam), grasrotorganisasjoner (Sharable, QuiShare), forbrukeres/forretningers praksiser • Krever bevisstgjøring og markedsføring
  37. 37. Dag Slettemeås Muligheter gir delingsøkonomien? • Tradisjonell virksomhet – utfordres eller komplementeres? • Delingstjenester kan supplere (og utfordre) tradisjonelle tjenester • Delingsøkonomi som «buffer-økonomi» i dårlige tider • Delingsøkonomi utvider markedet (flere tilbyr, flere etterspør) • Delingstjenester kan tilby støttetjenester til off./priv. – og vice versa • Utsatte næringer – kan lære av delingsselskaper • Norske forutsetninger: • Teknologikompetent og høyt utdannet befolkning – kan konverteres både til bruk og innovasjon • Lav arbeidsledighet (foreløpig) – mindre desperasjon/press på forhastet reguleringsendring • Høyt forbruk – men gode på resirkulering/gjenvinning • Høy tillit til hverandre og til myndigheter – «smører» delingsrelasjoner • Men liker å eie…
  38. 38. Dag Slettemeås Utfordring: begrepet • Kritikk av begrepet: • Lansert av teknologibransjen for å gi inntrykk av noe nytt og endrende • Samling av vidt forskjellige/selskaper modeller – begrepet utvannes • Idealistisk fundament utnyttes til markedsføring og politisk «goodwill» • Mange kaller tjenestene sine delingstjenester for å «ri på bølgen» • Kritikk av fenomenet: • Folk bryr seg ikke nok – vil eie heller enn å leie • Mange registrerte medlemmer – de fleste bruker det ikke • Opptatt av pris og egennytte – mindre sosialt/miljø? • De fleste tidlige start-ups borte – oppkjøp gir business as ususal (zipcar kjøpt av Avis) • Utfordring fra netthandelen – Amazon, eBay – billige varer, enkel distribusjon.
  39. 39. Dag Slettemeås Utfordring: plattformene • Profittorienterte plattformer? • Kooptert idé om bærekraftig sosial endring? • «Race to the bottom? – utnytting og utbytting av brukere • «Sharewashing»? – risiko overføres til brukere + feil forutsetninger • «Winner takes it all»? – Kritisk masse – nettverkseffekter – monopolisering (heller enn distribuert makt og fordeling) • Uklar regulering, misbruk av konkurransefortrinn? • Plattformers rolle: • Arbeidsgivere? (Fullt ansvar for arbeidstakere/brukere) • Markedsplass? (Overordnet ansvar – lager kjøreregler for samhandling) • Matchmakers? (Smører relasjoner –effektivt bindeledd i markedet) • Forretningsmodell? (Kun en tjeneste som selges)
  40. 40. Dag Slettemeås Utfordring: lover og regulering • Manglende kompetanse og utfordret sektorregulering • Små entreprenører og brukere av tjenester mangler relevant kompetanse ift. lovverk og reguleringer – • Grenser og roller viskes ut (tilbyder, selger, kjøper, leietaker, forbruker, formidler, etc.) – utfordrer sektorbasert regulering • Likestilte aktører vanskeligere å regulere (p2p) • Regulering: • Nasjonale delingsaktører ønsker regulering • Forenkling av løsninger/fortolkninger heller enn omfattende omregulering/lovendring • Implementering av reguleringsinfo/-løsninger «in-app», som kan tilbys norske delings-entreprenører • Delingstjenester lette å «overvåke» for myndigheter: – profiler, transaksjoner, evaluering – digitalt og sporbart – Men personvernhensyn – derfor heller ikke «overivrig» overvåking
  41. 41. Dag Slettemeås Selvregulering? • Hvilken rolle skal selvreguleringsmekanismer ha? • 64% i USA mener selvregulering er viktigere enn myndighetsregulering i delingsøkonomien • Tillitsmekanismer – Medlemsbasering, ID, brukerevalueringer, rating etc. – For mye makt til plattformene – definerer mekanismene? – Portabilitet? (persondata og evalueringer) • Hvor viktig blir selvregulering? – Vil det erstatte mye av eksisterende regulering? – Vil det være en buffer i en overgangs-/prøve-feile fase? – Vil det gi falsk trygghet for brukere?
  42. 42. Dag Slettemeås Takk for meg! Kontakt: Dag Slettemeås Dag.slettemeas@sifo.hioa.no

×