Successfully reported this slideshow.
We use your LinkedIn profile and activity data to personalize ads and to show you more relevant ads. You can change your ad preferences anytime.

Hr soroptimister 01mars12

2,035 views

Published on

  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

Hr soroptimister 01mars12

  1. 1. Mat som en menneskerettighet.Utfordringer og muligheter for oss somsamfunn01. mars, 2012Arne OshaugProfessor i samfunnsernæringHiOA
  2. 2. Spørsmål til oss alle• Hvorfor tolererer vi så godt det gale som blir gjort mot andre?• Hvorfor tolererer vi gale avgjørelser som leder til tap av hus, hjem eller levebrød?• Kan vi verne om de vi er glade i og bidra til å bygge en bedre verden?• Er det et sett av regler eller rammeverk som kan veilede oss?• Hva betyr dette for oss som fagpersoner – er det relevant?
  3. 3. Jeg vil påstå at: Menneskerettighetene utgjør en rettesnor for maktutøvelse, politikkutvikling og -gjennomføring, lovutvikling og lovhåndhevelse Verdenserklæringen og de senere konvensjonene ble utviklet med to store kriger som bakteppe, med store og bestialske overgrep – ”…aldri mer…”. Vi glemmer fort…
  4. 4. Makt og politikkAlt liv er maktutfoldelse, hver handling er maktanvendelse, hver konflikt er en avveiing av ulike maktfaktorer mot hverandre. Det som ikke representerer makt, er dødt. Å ta avstand fra makt lyder derfor i mine ører som å ta avstand fra det å leve. Skrevet i forbindelse med Evangs første militærnektning (S.F. Berg: Evangs unge år, 2002)
  5. 5. Makt, politikk og krig: Viktige ledere Adolf Hitler Benito Mussolini Hideki Tojo Japansk statsminister
  6. 6. Makt, politikk og krig:Viktige ledere (ii)F.D. Roosevelt Joseph Stalin Winston Churchill
  7. 7. Noen fakta om siste verdenskrig: Menneskelige omkostninger1. Ca. 50 millioner mennesker døde (sammenlignet med omtrent 15 millioner i Første verdenskrig)2. Over 20 millioner russere (og i underkant av 8 millioner sivile)3. Omtrent 11 millioner døde som et resultat av HOLOCAUST (6 millioner jøder + 5 millioner andre)
  8. 8. Mellom1939 og1945 blejøder,sigøynere,JehovasVitner,uføre ogde mentaltsyke, ogpolitiskeopponen-ter.
  9. 9. Hvor kom inspirasjonen fra til å lage et felles rammeverk? Som vi har sett - uakseptable og bestialske overgrepene og menneskelig lidelse under de to store verdenskrigene som bakteppe: ”…aldri mer…”. Det var en stor vekker … Felles verdier og delte etiske standarder i hele verden Den sosiale lidelsen av det økonomiske krakket i 1930 årene i USA og Europa En usedvanlig politiker, gift med en like usedvanlig kvinne, med visjoner og politisk visdom av sjeldne proporsjoner
  10. 10. F.D. Roosevelt og Eleanor Roosevelt
  11. 11. F.D. Roosevelt 1937“The test of our progress is not whether we add more to the abundance of those who have much; it is whether we provide enough for those who have too little.”US President Franklin D. Roosevelt, second inaugural address, 1937
  12. 12. F.D. Roosevelt (1941) ‘Four Freedoms Address’Frihet fra fattigdom/nød (want)Frihet fra frykt, politisk undertrykkelseTalefrihetTrosfrihet
  13. 13. Roosevelt’s State of the Union address, 1944 “We have come to a clear realization of the fact that true individual freedom cannot exist without economic security and independence. ‘Necessitous men are not free men.’ People who are out of a job are the stuff of which dictatorships are made. In our day these economic truths have become accepted as self-evident.”
  14. 14. Resultatet ble formidabelt Det ledet til:Verdenserklæringen for menneskerettigheter med to konvensjoner, sammen ble det: The International Bill of Human Rights
  15. 15. Oversikt over sentrale menneksrettighetsinstumenter i FN UN Charter (1945) World Declaration of Human Rights (1948) The International Covenant on Civil The International Covenant on and Political Rights (ICCPR) 1966/1976 Economic, Social and Cultural Rights + 2 Optional Protocols (ICESCR) 1966/1976 ”INTERNATIONAL BILL OF HUMAN Optional Protocol adopted by the UN General • Individual Complaints RIGHTS” Assembly on 10 December 2008; opened for • Death Penalty signature on 24 September 2009. As of October, 2010, the Protocol has 35 signatories and 3 parties Ratified by 166 states (will enter into force when ratified by 10 parties). Ratified by 160 statesInternational Convention on the Convention Convention on International Convention onConvention on Elimination of All Against Torture the Rights of the Convention on the the Rights ofthe Elimination of Forms of and Other Cruel, Child Protection of the People withAll Forms of Discrimination Inhuman or (1989/1990) Rights of All DisabilitiesRacial Against Women Degrading Migrant Workers 2006/2008Discrimination (1979/1981) Treatment or and Members of(1957/1969) Punishment Their Families (1984/1989) 1990/2003Ratified by 173 Ratified by 186 Ratified by191 Ratified by 147 Ratified by 43 states Ratified by 95states states states, signed by 2 states states
  16. 16. Menneskerettighetene ero Et sett av moralske prinsipper for staters atferd vis- à-vis sine innbyggere etablert i internasjonal rett gjennom rettslig forpliktende internasjonale reglero Menneskerettighetene er udelelige og gjensidig avhengige – en kan ikke velge noen som viktigere enn de andreo Dersom menneskerettigheter skal brukes som utgangspunkt for praktisk politikk må en ta alle typer av menneskerettigheter i betraktning: sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
  17. 17. Internasjonale konvensjoner - sentrale for mat Verdenserklæringen om menneskerettigheter, 1948 (Mat i artikkel 25) Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (1966) Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (1966), særlig artiklene 10 (kvinner/barn), 11 (levekår/mat), 12 (helse/dødelighet) og 13 (utdanning)Konvensjoner av nyere dato: Konvensjonen om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner (1979) Konvensjonen om barns rettigheter (1989)
  18. 18. Om retten til mat i Den internasjonalekonvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, 1966 Artikkel 11 1. Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til stadig bedring av sine leveforhold.
  19. 19. Tilleggsverktøy Utarbeides av høykommissærens kontor for menneskerettigheter i GenèveGenerell kommentar: Autoritativ tolkning av hva en rettighet betyr. Utarbeidet av utpekte eksperter og muligheter til påvirkning fra andre fagpersonerRetningslinjer: Utarbeidet for stater til å bruke for ulike formål, for eksempel nasjonale rapporteringer som er en del av forpliktelsene ved ratifiseringUndervisning: Hva betyr menneskerettigheter i forskjellige situasjoner
  20. 20. Akademisk arbeid – mye gjort i Norge:Klargjøring av innholdet i retten til mat  Grunnlaget lagt av norsk tverrfaglig forskergruppe f.o.m. midten av åtti-åra (Eide, A, Oshaug, A, Eide, WB)  Rapport om Retten til mat og frihet fra sult til FNs Underkommisjon for “Protection and Promotion of Human Rights”, august 1999 (oppdatert fra 1987, av Asbjørn Eide), samt flere rapporter fra spesialrapportøren for retten til mat under Kommisjonen for menneskerettigheter  FNs Komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) Generell kommentar nr 12 om mat som en menneskerettighet, mai 1999  Komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter: “Generell kommentar om retten til helse 14”, mai 2000
  21. 21. Betydningsfulle aktiviteter, særlig etter 1996  Arbeidsgruppe om Ernæring, etikk og menneskerettigheter i FNs Forum for ernæring (UN Standing Committee for Nutrition (SCN), etablert 1994)  Høykommissæren fulgt opp med egne ekspert- konsultasjoner om retten til mat 1997 og 1998  FN-symposium om mat og menneskerettigheter, Genève, april 1999 (SCN)  Mellomstatlig arbeidsgruppe (IGWG) – forhandlinger om frivillige retningslinjer for retten til mat, som middel til å oppnå matsikkerhet (Roma 2002-2004) Svært spesielt: Det eneste i sitt slag; utviklet i Roma under forhandlinger mellom medlemsland.
  22. 22. Hvorfor er dette viktig også i dag?Sult, underernæring og feilernæring: Største brudd på menneskerettighetene. Fortsatt dør ca 10 mill barn årlig av årsaker som kan forebygges.Store konsekvenser for kommende generasjoner. ”Arver” konsekvensene av mors ernæringsstatus.Å ikke gjøre noe med problemene er fryktelig dyrt. Bare jernmangel koster mange fattige land over 7% av GDP. ”Rate of return”: faktor på 3-30 ganger.Det handler om valg i politikken. Hvordan enhver regjering bruker sin makt gjennom å utøve sin politikk.Valg i forskningen. Sette den inn i en ramme hvor hvert element tar tak i viktige faktorer som deler av et hele.
  23. 23. Over 1000 millionermennesker har ikke nokå spise92% lider av kronisk underernæring8% lider av ekstremehendinger: Sult som følgebl.a. av krig og tørkeAv ca. 7 millioner barnsom dør er ca. 50% relaterttil mat, ernæring, helse
  24. 24. Definisjon av matsikkerhet (WFS 1996) Matsikkerhet eksisterer når alle mennesker til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til nok og trygg mat for et kosthold som møter deres ernæringsmessige behov og matvarepreferanser som grunnlag for et aktivt liv med god helse.
  25. 25. The right to adequate food (Art.11)General comment 12: 12/05/99. E/C.12/1999/5 Normative content of article 11, paragraphs 1 and 2 6. The right to adequate food is realized when every man, woman and child, alone or in community with others, has physical and economic access at all times to adequate food or means for its procurement.
  26. 26. Generell kommentar om retten til mat nr. 12, 1999 Fullgod matforsyning/tilgang innebærer bl.a.  nok og riktig mat for enhver  til å tilfredsstille ernæringsmessige behov (kvantitativt og kvalitativt)  fri for farlige elementer (”trygg mat”)  kulturelt akseptabel/i forbrukernes interesse  bærekraftig matforsyning og mattilgang  Økonomisk tilgjengelighet (“å ha råd til”)  Fysisk tilgjengelighet (miljømessig bærekraftig)(UN Committee on Economic, Social and Cultural Rights:General Comment on the right to adequate food, 1999)
  27. 27. Hva forpliktelser Staten seg til gjennom ratifisering?Generell kommentar Nr. 12: Retten til mat, §15 Forpliktelser på tre nivåer:  respektere denne rettigheten (respect)  beskytte den (protect)  oppfylle den (fulfil)  ved å tilrettelegge for dens realisering (facilitate)  ved å forsyne/garantere den direkte (provide) (UN Committee on Economic, Social and Cultural Rights: General Comment on the right to adequate food, 1999)
  28. 28. Noen fundamentale prinsipper i sammenheng med menneskerettigheter • MR beskytter menneskeverdet • Gjensidig avhengige og uatskillelige – gjelder alle • Juridisk; nasjonalt/internasjonalt • Ikke-diskriminering • Folkelig deltakelse for alle • Innsyn/gjennomsiktlighet - i offentlige anliggende • Empowerment – sårbare/marginaliserte grupper • Uavhengig lovesystem - respekt og likhet for loven • Stå til ansvar (Accountability): politisk, juridisk, administrativt • Ansvarliggjøring (Responsibility) av alle parter
  29. 29. I NorgeLOV 1999-05-21 nr 30: Lov om styrkingav menneskerettighetenes stilling i norskrett (menneskerettsloven), senere (2003) også CRC
  30. 30. Retten til mat som en menneskerettighet i norsk mat- og landbrukspolitikk • Norge har ratifisert Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (hvor retten til mat finnes i art 11) og gjort den til norsk lov • Para 110 C i Grunnloven: Myndighetene skal respektere og sikre menneskerettighetene • Sterke politiske føringer for å styrke menneskerettighetene i Norge  Ot prp nr 3, 1999, St. meld. 21 (1999-2000) Styrking av MR i Norge  alle departementer skulle rapportere om eget arbeid (usikker hvordan det er siden H.F. Johnson er borte fra det politiske landskap i Norge)  ny matlov, 19 desember 2003  Revidering av MR i Grunnloven – diskusjon i St.tinget, senere revidering av teksten • Oppfølging av Verdens matvaretoppmøter (1996, 2002) • Ikke nevnt i ny norsk landbrukspolitikk, men def av FS med
  31. 31. Grunnlag og politisk mandat• St.meld. nr. 19 (1999-00) ”Landbruksmeldingen”  Mat er en menneskerettighet (s. 46)  Generell kommentar 12 et ikke-trykt vedlegg til meldinga• Matvaretoppmøtet 1996• Ny Landbruksmelding (2011) – bare FS• Nå i Stortinget (rapport utarbeidet av Lønningsutvalget 2012, for endring av grunnloven innen 2014)
  32. 32. Hvordan ble retten til mat tatt hensyn til i norsk matpolitikk? Hovedfokus: Forbrukerorientering basert på rettighetstenkning:  Respektere forbrukernes rettigheter  Beskytte forbrukerne  Tilrettelegge for økt forbrukerdeltagelse  Gjennomføre tiltak for å øke forbrukerinnflytelsen
  33. 33. Statlige forpliktelser, s. 55 i St meld 19 og utfordringer for forskning• Respektere forbrukernes/ folks 1. Kartlegge positive aspekter ved mat, rettigheter kosthold og levekår – ta hensyn til dette i lover og regler 2. Kartlegge handlinger av sterke aktører• Beskytte forbrukerne/ folk i markedet og konsekvensene av dette – ta hensyn til dette i lover og regler• Tilrettelegge for økt deltagelse 3. Utrede mulige tiltak særlig for sårbare grupper, evaluere politikk og 3.1 Gjennomføre tiltak for å øke folkelig/ forbrukerinnflytelsen programmer, risikovurdering, nye trender, konsekvensanalyse av ulike 3.2 Sikre at folk ikke sulter i kriser scenarier, samfunnsmessig bærekraftighet – ta hensyn til dette i lover, regler og politikkutvikling
  34. 34. Relevans for forskning (og utdanning)
  35. 35. Statlige forpliktelser og eksempler på forskning som jeg på en eller annen måte er implisert i Forskningsprosjekter i programmet Statlige forpliktelser Forebyggende arbeid for helse¢ Respektere denne • IPRFD – samarbeid med UiO (1, 2, 3) rettigheten (respect) • Senter for kontrollerte humane kostholdsforsøk (1,¢ Beskytte den (protect) 2, 3.1)¢ Oppfylle den (fulfil) • Struma blant flyktninger fra Vest-Sahara: For mye eller for lite jod? (2 og 3.2) 3.1 ved å tilrettelegge • for dens Vurdering av ernæringsstatus hos pasienter med realisering inoperabel kreft i bukspyttkjertel (1, 2, 3) (facilitate) • Helsekommunikasjon (1, 2, 3) 3.2 ved å forsyne/ • Eating on the edge – ernæringssituasjonen blant garantere den tunge rusmiddelmisbrukere i Norge (1, 2, 3) direkte (provide) • Samfunnsøkonomiske analyser ernæringstiltak (2, 3.1)
  36. 36. Senter for kontrollerte humane kostholdsforsøk (1, 2, 3.1)Observasjonsstudier Eksperimentelle studierViser sammenheng mellom Gir kunnskap omkosthold og helse: virkningsmekanismer prospektivestudier og funksjon: pasient-kontroll- Celleforsø kstudier Dyreforsø k Tverrsnittsstudier Randomiserte, kontrollerte kostholdsstudier Brukes som underlag både for å fastsette behov for næringsstoffer og som utgangspunkt for kostholdsråd 3. Sjømatstudien 4. Fettkvalitet, overvekt og inflammasjon (Mills studien) 5. Omega-3 fettsyrer og helse (Tine studien) 6. SYSDIET
  37. 37. Samfunnsøkonomisk analyse av ernæringstiltak (2, 3.1)Tema: • Kosthold og colo-rektal cancer • Usikkerhet • Fordelingseffekter
  38. 38. Struma blant flyktninger fra Vest-Sahara - for mye eller for lite jod? (2 og 3.2)Spesifikke målsettinger• kartlegge forekomst av struma• undersøke utskillelse av jod i urin• kartlegge forekomsten av jod i vann og mat• kartlegge matinntaket• ta antropometriske mål (høyde, vekt)• kartlegge sosioøkonomisk status• undersøke sammenhengen mellom jodinntak, jodutskillelse og struma• iverksette tiltak for å forbedre jodstatus• utarbeide et monitoreringssystem og en rapport som gjøres tilgjengelig for lokale myndigheter, UNHCR, UNICEF, WFP og NCA for videre oppfølging.
  39. 39. Eating on the edge – ernæringssituasjonen blant tunge rusmiddelmisbrukere i Norge (1, 2, 3)Sammenhenger mellom rusmiddelavhengigeskosthold, deres ernæringsstatus, rusrelatertehelseproblemerTiltak for å bedre de rusmiddelavhengigeskosthold og livssituasjon • Kosthold • Måltidsmønster • Energiinntak • Fiber • Minske rusvaner • Helse (smitte- og vaksinasjonsstatus)
  40. 40. Brazilian President Luiz Inácio Lula da Silva“Hunger is actually the worst of all weapons of mass destruction, claiming millions of victims every year. Fighting hunger and poverty and promoting development are the truly sustainable way to achieve world peace… There will be no peace without development, and there will be neither peace nor development without social justice”
  41. 41. Så vi har Vi har et internasjonal juridisk system som innbefatter etiske aspekter og som utgjør en rettesnor for maktutøvelse, politikkutvikling og -gjennomføring, lovutvikling og lovhåndhevelse – og ansvarlighet i alt Dette systemet får mer og mer å si på nasjonalt nivå Vi må være sikker på at vi har en uavhengig domstol Likhet for loven, hvis noe er galt for meg juridisk er det også galt for deg Gjør det juridisk greit å se på hvordan få bort ulikheter og urettferdigheter i samfunnet – men slikt tar tid ++ Mat er det som har utviklet seg mest, men helse kommer raskt
  42. 42. Hvilken verden vil vi ha? Det er et spørsmål om valg – en ny verdensorden tuftet på menneskerettigheter, eller fortsatt fattigdom og menneskelig lidelse som en konsekvens av rikdom for de få?

×