4.3. Nye sikkerhetsutfordringer

852 views

Published on

Published in: Education
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
852
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
42
Actions
Shares
0
Downloads
12
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Hu Jintao was elected president of the People's Republic of China on March 15, 2003. He is now general secretary of the CPC Central Committee, president of the People's Republic of China, chairman of the Central Military Commission. Prime Minister Shinzo Abe
  • 4.3. Nye sikkerhetsutfordringer

    1. 1. 4.3. Nye sikkerhetsutfordringer Internasjonal politikk Forelesning 7.05.2010, Øyvind Kalnes
    2. 2. Moderne krigføring <ul><li>Krig som noe suverene stater erklærer og gjør mot hverandre </li></ul><ul><li>En forlengelse av politikk, med andre midler </li></ul><ul><li>Bruk av tvangsmakt for å få motstandere til å underkaste seg vår vilje </li></ul><ul><li>Carl von Clausewitz (1780-1831), </li></ul><ul><li>tysk militær-teoretiker (og-praktiker) </li></ul>
    3. 3. Hvordan krig skapte stater – og omvendt <ul><li>Why did wars occur at all? </li></ul><ul><li>The Central tragic fact is simple: coercion works; </li></ul><ul><li>those who apply substantial force to their fellows get compliance, </li></ul><ul><li>and from that compliance draw the multiple advantages of </li></ul><ul><li>money, goods, deference, access to pleasure denied to less powerful people </li></ul><ul><li>Krigføring  Krever sentralisert og gjennomorganisert samfunn  Statsbyggende </li></ul>Charles Tilly Coercion, capital, and European states (s. 70)
    4. 4. Sikkerhetsfellesskap <ul><li>En gruppe stater som har oppgitt bruk av krig som middel til å løse konflikter </li></ul><ul><li>En vestlig, demokratisk fredssone? </li></ul><ul><li>Flere demokratiske stater, men også flere mislykkede stater </li></ul>
    5. 5. En mellomstatlig fredssone? <ul><li>Stater fører nesten ikke krig med hverandre lenger </li></ul><ul><li> </li></ul><ul><li>Sikkerhetsutfordringen: “Nye kriger” </li></ul><ul><li>Ført av (eller mot) ikke-statlige aktører </li></ul><ul><li>Ført internt i stater </li></ul><ul><li>Flere sivile ofre: WWII: 10%, WWII: 50%, i dag 80-85% </li></ul>
    6. 6. Utenfor fredssonen: Borgere i nye kriger i den tredje verden
    7. 7. Konfliktsonene
    8. 8. Mislykkede stater som utfordring <ul><li>Problem for internasjonalt samfunn og borgerne i staten </li></ul><ul><li>Ytre suverenitet - Ivaretakelse av forpliktelser utad / beskytte borgere </li></ul><ul><li>Indre suverenitet – Borgernes sikkerhet, eller grupper overtar direkte statens funksjoner (velferd, ro og orden, ytre beskyttelse) </li></ul>
    9. 9. Mislykkede stater og røverstater <ul><li>Myndigheter beskytter ikke egne borgere </li></ul><ul><li>Sammenbrudd i indre suverenitet </li></ul><ul><li>Misbruk av indre suverenitet (er sikkerhetstrussel for egne borgere) </li></ul><ul><li>Myndigheter gir rom til globale ikke-statlige aktører </li></ul><ul><li>Misbruk av indre og ytre suverenitet </li></ul>
    10. 10. “ Gamle” vs. “nye kriger”? Sentralisert stats økonomi Global økonomi Desentralisert selvfinansiering Finansiert Militærstyrker Vertikalt og sentralisert hos myndigheter Gerilja Terror Horisontale nettverk av ulike aktører Midler og metoder Geopolitikk eller ideologi Identitet Mål Gamle kriger Nye kriger
    11. 11. Globalisering og “nye kriger” <ul><li>Feilslutning å tro at nye kriger forsvinner straks statene er blitt moderne (som “våre”) og at disse krigene bygger staten </li></ul><ul><li>Globalisering som den “nye” trenden innebærer statlig sammenbrudd </li></ul><ul><ul><li>Svak identitet med etablert statsdannelse, heller religion eller etnisitet </li></ul></ul><ul><ul><li>Rom for å operere desentralisert for ikke-statlige aktører, gjerne transnasjonalt </li></ul></ul><ul><li>Mao. kriger utenfor “den westfalske orden” sine rammer, post- snarere enn pre- </li></ul>Mary Kaldor
    12. 12. RMA og asymmetriske kriger <ul><li>Revolution in Military Affairs </li></ul><ul><li>Høyteknologisk, kapitaldrevet og kirurgisk krigføring </li></ul><ul><li>Ekstrem ubalanse leder til asymmetriske svar hos motparten (terror, gerilja, unngå åpne trefninger) </li></ul><ul><li>“ Krigen” fortsetter etter “erobring” </li></ul>Amerikansk drone over Pakistan
    13. 13. Fra moderne til postmoderne krig <ul><li>Rolling back the State  </li></ul><ul><li>“ Outsourcing” også av statlige sikkerhetsoppgaver </li></ul><ul><li>Virtualisering av krig  </li></ul><ul><li>Dehumanisering </li></ul><ul><li>Medier  </li></ul><ul><li>Transparens? </li></ul><ul><li>Ny slagmark? </li></ul>Blackwater i Irak
    14. 14. Human security
    15. 15. Utvidelse av ”internasjonal sikkerhet” <ul><li>Fleste kriger internt i stater </li></ul><ul><li>Brudd på krigskonvensjoner </li></ul><ul><li>Fleste ofre (80-85%) sivile </li></ul><ul><li>Staten delvis kollapset eller delaktig </li></ul><ul><li>Potensiale for destabilisering av internasjonalt system </li></ul>
    16. 16. Et nytt sikkerhetsbegrep <ul><li>Nasjonal sikkerhet  </li></ul><ul><li>Staters suverenitet osv. </li></ul><ul><li>Militært fokus </li></ul><ul><li>Human Security  </li></ul><ul><li>Individ og gruppers menneskerettigheter </li></ul><ul><li>Overlevelse og frihet fra frykt </li></ul><ul><li>Bærekraftig utvikling (miljø) </li></ul><ul><li>Velferd og helse … </li></ul><ul><ul><li>FN: Human Development Report (1994) </li></ul></ul><ul><ul><li>Brundtlandskommisjonen (1987) </li></ul></ul>
    17. 17. Et dilemma eller …? <ul><li>Meningsløst å snakke om nasjonal sikkerhet, dersom ikke individuell sikkerhet er ivaretatt? </li></ul><ul><li>Grunnlaget for avståelse av suverenitet i utgangspunktet </li></ul><ul><li>Nye sikkerhetstrusler stater er dårlig egnet til å håndtere </li></ul><ul><li>Destabilisering av internasjonalt system </li></ul>Gravleggelse av slektning Goma, Øst-Kongo, 2009
    18. 18. Ivaretakelse av ”human security” <ul><li>Men en utfordring i et internasjonalt system basert på suverene stater. </li></ul><ul><li>Hvis ikke staten selv gjør det; hvem skal da gjøre det -- og med hvilken rett? </li></ul><ul><ul><li>Enkeltstater ”på vegne” av det internasjonale samfunn </li></ul></ul><ul><ul><li>Kollektiv, multilateral handling fra stater (via FN med mer) </li></ul></ul><ul><ul><li>NGO’er (Røde Kors, Nansen Dialog..) </li></ul></ul>Fransk befal i Den Sentralafrikanske Republikk
    19. 19. Hvilken rett (og forpliktelse)? <ul><li>Folkerett? </li></ul><ul><ul><li>Unilateralt el. statlig aksept </li></ul></ul><ul><li>Moralsk rett? </li></ul><ul><ul><li>Universelle verdier eller …. </li></ul></ul><ul><li>Hvilken er å foretrekke, og bør en være restriktiv eller ikke … begrunn </li></ul>
    20. 20. &quot;We know only who we are when we know who we are not and often only when we know whom we are against” (Huntington)
    21. 21. Responsibility to Protect (R 2 P) <ul><li>Gir etisk begrunnelse for humanitær intervensjon </li></ul><ul><ul><li>Avverge menneskelig lidelse forårsaket av myndigheter (eller fravær av det) </li></ul></ul><ul><li>Statssuvereniteten ikke lenger absolutt. </li></ul><ul><ul><li>Suverene stater = evne til å beskytte egen befolkning </li></ul></ul><ul><li>FNs Generalforsamling 2005 </li></ul><ul><li>Sikkerhetsrådsresolusjon 1674 (2006) </li></ul>Bør og – kan – det internasjonale samfunn intervenere for å beskytte minoriteter i Kina?
    22. 22. Kriterier for intervensjon <ul><li>Terskel: Fare for massive tap av menneskeliv og/eller etnisk rensning </li></ul><ul><li>Motiv å avverge ovennevnte (i.e. ikke kupp, olje …) </li></ul><ul><li>Siste utvei, alle andre ikke-militære tiltak må være forsøkt </li></ul><ul><li>Proporsjonalitet; minst mulig omfang </li></ul><ul><li>Rimelig sannsynlighet for å lykkes </li></ul><ul><li>FNs sikkerhetsråd eneste myndighet som kan autorisere </li></ul>Møte i Sikkerhetsrådet
    23. 23. Utfordringen består <ul><li>Hvordan få stormaktene til å enes om at handling er nødvendig i det enkelte tilfelle </li></ul><ul><li>Hvordan få stater til å stille tropper til disposisjon i tilfeller hvor de har marginal interesse og utsetter egne borgere for fare? </li></ul>Amerikanske soldater i Mogadishu 1993 (Screenshot fra Black Hawk Down)
    24. 24. Referanser <ul><li>Baylis et al., The Globalization of World Politics , kap. 12, 28, 30 </li></ul><ul><li>Buhaug et al., Global trends in armed conflict </li></ul><ul><li>Lunde et al. Norske interesser , kap. IV </li></ul>

    ×