4.2. Sikkerhetspolitikk

1,122 views

Published on

0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
1,122
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
60
Actions
Shares
0
Downloads
14
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide

4.2. Sikkerhetspolitikk

  1. 1. 4.2. Sikkerhetspolitikk Internasjonal politikk Forelesning 4. mai 2010 Øyvind Kalnes
  2. 2. Hva er sikkerhet? <ul><li>Fravær av trusler mot kjerneverdier (“core values”) </li></ul><ul><li>Eksistensielle: Overlevelse </li></ul><ul><li>Ikke-eksistensielle </li></ul>
  3. 3. Hvem sin sikkerhet? <ul><ul><li>Individet </li></ul></ul><ul><ul><li>Nasjonen </li></ul></ul><ul><ul><li>Det internasjonale system </li></ul></ul><ul><ul><li>Kompatible eller motsetning? </li></ul></ul>
  4. 4. Hvilke typer trusler? <ul><li>Militært </li></ul><ul><li>Politisk </li></ul><ul><li>Sosioøkonomiske </li></ul><ul><li>Miljø </li></ul><ul><li>Helse </li></ul><ul><ul><li>Risikosamfunnet  Økt bevissthet om trusler </li></ul></ul><ul><ul><li>Globalisering  Flere trusler? </li></ul></ul>
  5. 5. Norges sikkerhet <ul><li>Den norske statens evne til å </li></ul><ul><li>beskytte norske statsborgere mot eksistensielle eller alvorlige trusler, </li></ul><ul><li>ivareta grunnlaget for velferd og </li></ul><ul><li>ivareta statens styreform og </li></ul><ul><li>territorielle integritet </li></ul><ul><li>Lunde et al. s. 75 </li></ul>
  6. 6. Rwandas sikkerhet? <ul><li>1994: 800,000 tutsier og moderate hutuer drept I folkemord </li></ul><ul><li>Tilbake til ”klassisk realisme” ( hobbesianske”) </li></ul><ul><li>Krig og vold iboende trekk ved menneskenaturen (biologi) </li></ul><ul><li>Holdes i sjakk av suverene myndigheter </li></ul><ul><li>Beskytte borgerne mot hverandre og … </li></ul><ul><li>Mot andre stater </li></ul><ul><li>Utfordringen ved mislykkede (failed states) </li></ul>
  7. 7. Mulighetene for sikkerhet Realistisk pessimisme <ul><li>Hovedpremisser </li></ul><ul><li>Anarkisk internasjonalt system </li></ul><ul><li>Stater og makt </li></ul><ul><li>Selvhjelp, mangel på tillit </li></ul><ul><li>Overlevelse </li></ul><ul><li>Konsekvenser </li></ul><ul><li>Institusjoner kun uttrykk for maktstruktur </li></ul><ul><li>Samarbeidslogikk: </li></ul><ul><ul><li>Relativ gevinst </li></ul></ul><ul><ul><li>Juks </li></ul></ul><ul><li>Trygging av sikkerhet med alle midler </li></ul>
  8. 8. Sikkerhetsdilemmaet <ul><li>Verden som et anarkisk system </li></ul><ul><li> USIKKERHET </li></ul><ul><li>Myndighetenes hovedoppgave å ivareta statens sikkerhet </li></ul><ul><li> Sikkerhetspolitikk: Forberede seg på krig </li></ul><ul><li>A`s opprustning truer B`s sikkerhet </li></ul><ul><li>B`s opprustning truer A`s sikkerhet </li></ul>
  9. 9. 1990  Back to the Future <ul><li>Kald krig en periode med fred og stabilitet pga. bipolar maktbalanse </li></ul><ul><li>Unipolaritet ingen balanse  multipolaritet, destabilisering og stormaktskonflikt </li></ul>
  10. 10. Mulighetene for sikkerhet Liberal optimisme <ul><li>Hovedpremisser </li></ul><ul><li>Internasjonalt anarki mulig å modifisere </li></ul><ul><li>Frihet, rettferdighet, tolereranse </li></ul><ul><li>Staters gjensidige avhengighet </li></ul><ul><li>Konsekvenser: </li></ul><ul><li>Institusjoner og regimer spiller en rolle </li></ul><ul><li>Integrasjon og avgivelse av suverenitet kan være rasjonelt </li></ul><ul><li>Demokrati og marked </li></ul>
  11. 11. Liberalt syn: 1990  Ny era <ul><li>Et sett av komplementære, gjensidig forsterkende institusjoner </li></ul><ul><li>Demokratisk fred </li></ul>
  12. 12. Liberal institusjonalisme <ul><li>Internasjonale organisasjoner/ regimer </li></ul><ul><li>Fremmer samarbeid og tillit, ved å </li></ul><ul><li>redusere transaksjonskostnader, </li></ul><ul><li>gi gjensidig informasjon og </li></ul><ul><li>øke kostnadene ved å snyte </li></ul>
  13. 13. Demokratisk fredsteori: <ul><li>Indre strukturer betyr noe for utenrikspolitikk! </li></ul><ul><li> Demokratiske stater foretrekker diplomati og fredelige løsninger framfor krig. </li></ul><ul><li>Michael Doyle </li></ul>
  14. 14. Obamas syn
  15. 15. Det korte 20. århundre(1914-1989) <ul><li>Eric Hobsbawn: </li></ul><ul><li>Et blodig århundre, i nærmest uavbrutt krig </li></ul><ul><li>Aktørbilde i forandring: kriger mellom stater  internt i stater </li></ul><ul><li>Skillet mellom sivile og militære mindre tydelig </li></ul><ul><li>Skillet mellom krig og fred mer uklart </li></ul>Peshawar: NATO oljetransport satt i fyr av opprørere 1. feb 2010.
  16. 16. Konfliktutvikling <ul><li>” Væpnet konflikt’: mer enn 25 drepte pr. år direkte av krigshandling (både sivile og soldater) </li></ul>
  17. 17. Hvor er konfliktene? <ul><li>1990  50 konflikter i 37 land </li></ul><ul><li>2005  31 konflikter i 22 land </li></ul>
  18. 18. Sikkerhet  Sikkerhetspolitikk
  19. 19. Sosial konstruktivisme <ul><li>Trusler mot sikkerhet noe som kommuniseres (sendes ut og oppfattes) </li></ul><ul><ul><li>Anarki er hva stater o.a.. gjør ut av det </li></ul></ul><ul><ul><li>Sikkerhetsfellesskap – tillitsbasert </li></ul></ul><ul><ul><li>Kanoner og bomber som materielle objekt  må gis mening som trussel / ikke-trussel </li></ul></ul>
  20. 20. Språk og sikkerhet <ul><li>1999: NATO bombet Kosovo og Serbia i 79 døgn – store sivile tap. </li></ul><ul><li>Da Bondevik, den 18. mars 1999 redegjorde i Stortinget for NATOs vedtak om et forestående angrep på Kosovo, brukte han ordene &quot;fredsoperasjon&quot; og &quot;maktbruk&quot;. </li></ul><ul><li>Etter at krigen hadde pågått i over en måned, den 27. april 1999, brukte daværende utenriksminister Knut Vollebæk uttrykket &quot;pågående NATO-operasjoner&quot;. </li></ul>
  21. 21. Krig eller fredsoperasjon? <ul><li>Først vel tre år senere, 2. september 2003, kom Bondevik til en språklig erkjennelse: </li></ul><ul><li>&quot;Jeg har kommet til at jeg som politiker den gangen burde ha skåret gjennom alle juridiske og folkerettslige betraktninger og sagt at, ja, dette er en krig, og vi sender norske soldater inn i den” </li></ul><ul><li>(NRK.no 2.9.2003). </li></ul>
  22. 22. Den neste sikkerhetstrusselen? <ul><li>2003: Avslørt at Iran har hemmelig atomprogram gående. </li></ul><ul><li>Mulig for landet selv å fremstille uran til atomkraftverk, som Iran ifølge ikkespredningsavtalen har rett til å skaffe seg. </li></ul><ul><li>Den samme teknologien kan brukes til å produsere uran til atomvåpen </li></ul><ul><li>Hvilken strategi overfor Iran? </li></ul>
  23. 23. .. Eller herfra?
  24. 24. Referanser <ul><li>Baylis et al., The Globalization of World Politics , kap. 13 og 22 </li></ul><ul><li>Lunde et al., Norske interesser , Kap. IV </li></ul><ul><li>Underdal & Hovi, Internasjonalt samarbeid og internasjonal organisasjon , kap. 3.  </li></ul>

×