3.3. Internasjonale regimer

2,663 views

Published on

Published in: News & Politics
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

3.3. Internasjonale regimer

  1. 1. 3.3. Internasjonale regimer Forelesning Internasjonal politikk, Øyvind Kalnes Høgskolen i Lillehammer 27. april 2010
  2. 2. Hva er regimer? <ul><li>Saksavgrensede samarbeids-ordninger mellom stater </li></ul><ul><ul><li>(Miljøvern, sikkerhet, kommunikasjon, valuta, postvesen, flytrafikk..) </li></ul></ul><ul><li>Substansiell del : Mål og forpliktelser på ulike generalitetsnvå: </li></ul><ul><ul><li>Prinsipp – Normer - Regler </li></ul></ul><ul><li>Operasjonell del : Prosedyrer for beslutning og iverksetting </li></ul>Stephen Krasners Definisjon (eg. 5 pkt)
  3. 3. Hvorfor regimer? <ul><li>Liberal institusjonalisme: </li></ul><ul><li>Unngå at samhandling mellom uavhengige aktører leder til suboptimale utfall </li></ul><ul><li>Når alle handler hver for seg for å få det bedre får alle det verre (Krig, verre klima, ustabil valuta, glem WWW) </li></ul>
  4. 4. Fangenes dilemma <ul><li>Spillteoretisk modellering av suboptimalitet </li></ul><ul><li>Individuell rasjonalitet gir kollektiv irrasjonalitet </li></ul><ul><li>Hver antar den andre vil gå for egne kortsiktige interesser </li></ul>
  5. 5. Fra klimapolitikk <ul><li>Kan dette modelleres som fangenes dilemma? </li></ul><ul><li>Hvordan ville du utformet regimet for å sikre samarbeid, framfor ikke-samarbeid? </li></ul>Andre stater USA Redusere utslipp Fortsette utslipp Redusere utslipp Fortsette utslipp
  6. 6. Anarki = frikonkurranse <ul><li>Alle stater står fritt til å forfølge sine egne interesser </li></ul><ul><li>Offentlige goder skapes ikke av selv </li></ul><ul><li>Offentlige onder skapes av seg selv </li></ul><ul><li>Behov for regulering </li></ul><ul><li>Men … hvordan regulere for å framskaffe goder / hindre onder i en verden uten myndighet? </li></ul>
  7. 7. Hvordan? <ul><li>Samordning </li></ul><ul><li> Gjensidig informasjon og kommunikasjon </li></ul><ul><li>Samarbeid </li></ul><ul><li> Redusere belønning/øke straff for ikke å følge forpliktelser (carrots and sticks!) </li></ul>
  8. 8. Regimer i et anarki <ul><li>Realisme </li></ul><ul><li>Avgrenset samordning (“coordination”) </li></ul><ul><li>Stater opptatt av å påvirke fordeling av gevinster/kostnader </li></ul><ul><li>Liberalisme </li></ul><ul><li>Samarbeid (“collaboration”) </li></ul><ul><li>Stater opptatt av å overvinne hindringer for samarbeid om felles beste </li></ul>
  9. 9. Regimetyper STYRINGSEVNE Liten Stor FORMALI-SERINGS-GRAD Liten Stor Døde regimer Fullskala regimer Stilltiende regimer Klimaregimet SALT I og II Ikke regime Handelsregimet Den europeiske konsert
  10. 10. Iverksetting <ul><li>Styringsevne viser til at regimet gjør en forskjell </li></ul><ul><li>Hvorfor er ikke alle regimer ”døde regimer” </li></ul><ul><li>Etterlevelse på grunn av </li></ul><ul><li>Norm </li></ul><ul><li>Interesser </li></ul><ul><li>Mekanismer for å sikre etterlevelse dersom dette ikke er tilstrekkelig </li></ul>
  11. 11. Noen moment ad regimer i et anarki <ul><li>Svakt regelverk </li></ul><ul><li>Svak tvangsmakt </li></ul><ul><li>Til syvende og sist opp til staten å binde seg og etterleve </li></ul><ul><li>Forhandling viktig </li></ul>
  12. 12. Tvisteløsning <ul><li>Forebygging </li></ul>Tre delprosesser Regelanvendelse Tvang Forhandling Bileggelse
  13. 13. Behov for tvisteløsning <ul><li>Lite behov: </li></ul><ul><li>Sammenfall med staters kortsiktige interesser  frivillig etterlevelse </li></ul><ul><li>Anbefalende vedtak </li></ul><ul><li>Bindende, men vetorett </li></ul><ul><li>Lite viktige saker (very low politics) </li></ul><ul><li>Større behov </li></ul><ul><li>Overnasjonalitet </li></ul><ul><li>Bindende vedtak uten vetorett (flertall el. uavhengig instans) </li></ul><ul><li>Vitale statsinteresser (high>low) </li></ul><ul><li>Store organisasjoner  flere aktører, flere konfliktrelasjoner </li></ul><ul><li>Brede organisasjoner  smitte fra det ene feltet til det andre </li></ul>
  14. 14. Fredelig bileggelse <ul><li>Bilateral forhandling </li></ul><ul><li>Tredjepart (”Good offices”) </li></ul><ul><ul><li>Granskning  virkelighetsbilde </li></ul></ul><ul><ul><li>Mekling  Aktiv i forhandlinger </li></ul></ul><ul><ul><li>Forlik  Anbefalt løsning </li></ul></ul><ul><ul><li>Voldgift  Ad hoc bindende løsning </li></ul></ul><ul><ul><li>Dom  Permanent tribunal </li></ul></ul>Oslo-prosessen som ”vellykket”, eller ” mislykket”? Hvorfor?
  15. 15. Bruk av tvangsmakt <ul><li>Dersom internasjonal fred og sikkerhet er truet: </li></ul><ul><li>FN-paktens kap. 7  </li></ul><ul><li>Sikkerhetsrådet : </li></ul><ul><li>Hard power på vegne av det internasjonale samfunn ved manglende etterlevelse av pålegg </li></ul><ul><li>Økonomiske o.a. sanksjoner (art. 41) </li></ul><ul><ul><li>Boikott: Diplomatisk, handel, kommunikasjon … </li></ul></ul><ul><li>Militærmakt (art. 42) </li></ul>Sikkerhetsrådsresolusjoner: 181 · 191 · 282 · 418 · 435 · 591
  16. 16. Militærmakt <ul><li>Medlemmene må stille styrker til rådighet </li></ul><ul><li> FN-styrker </li></ul><ul><li> I realiteten snakk om å akseptere aksjoner medlemsstater allerede har bestemt seg for å gjennomføre </li></ul>
  17. 17. <ul><li>WTOs tviste-løsningsprosess </li></ul><ul><li>Vekt på granskning, forhandling og forlik, men .. </li></ul><ul><li>Men (ulikt GATT  1995): </li></ul><ul><li>Prosessen kan ikke stoppes uten at begge parter enig om det </li></ul><ul><li> Mulighet for ”dom”, men USA vs. Norge? </li></ul>
  18. 18. Klimaregimet <ul><li>Kyotoprotokollen  </li></ul><ul><li>Avtale om utslippsreduksjon </li></ul><ul><li>Etterlevelseskomite </li></ul><ul><ul><li>Konsensus ev. dobbelt flertall </li></ul></ul><ul><li>” Straff” mulig, men .. </li></ul><ul><ul><li>Ingen tvangsmakt </li></ul></ul><ul><ul><li>Ikke folkerettslig bindende </li></ul></ul><ul><ul><li>Gjelder ikke land som ikke har sluttet seg til </li></ul></ul><ul><ul><li>Står fritt å trekke seg ut </li></ul></ul>
  19. 19. Hvis regimer et felles gode <ul><li>Avhengighet av hegemon (USA) </li></ul><ul><ul><li>Når hegemonen svekkes </li></ul></ul><ul><ul><li>Når hegemonen blir unilateralt orientert </li></ul></ul><ul><li>Regimesammenbrudd? </li></ul>
  20. 20. Selvstendighet og overlevelsesevne uten hegemon? <ul><li>Når regimet er godt etablert og beviselig produserer goder for alle </li></ul><ul><li>Ved gjentatte spill oppstår gjensidighet i reaksjonsmønsteret og skyggen av framtiden </li></ul><ul><li> Mindre grunn til tre ut eller jukse, hvis en vet de andre da også vil gjøre det </li></ul>Hvor godt case er EU som ramme for regimer?
  21. 21. Realisters mer kritiske syn <ul><li>Regimer ved samordning: </li></ul><ul><li>Når staters interesser i realiteten er sammenfallende (“battle of the sexes”) </li></ul><ul><li>Maktfordeling </li></ul><ul><li> Staters evne til å bake inn sine interesser i regimer </li></ul><ul><li>Når maktfordeling endres betydelig </li></ul><ul><li> Krav om regime-endring og regimet kollapser uten endring </li></ul>
  22. 22. Referanser <ul><li>Baylis et al., The Globalization of World Politics , kap. 17 </li></ul><ul><li>Lunde et al., Norske interesser , kap. IX </li></ul><ul><li>Underdal, Arild og Hovi, Jon, Internasjonalt samarbeid og internasjonal organisasjon , kap. 7-9 </li></ul>

×