2.1. Nasjon og etnisitet

1,857 views

Published on

Published in: News & Politics
0 Comments
0 Likes
Statistics
Notes
  • Be the first to comment

  • Be the first to like this

No Downloads
Views
Total views
1,857
On SlideShare
0
From Embeds
0
Number of Embeds
86
Actions
Shares
0
Downloads
8
Comments
0
Likes
0
Embeds 0
No embeds

No notes for slide
  • Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson, Melodi: Rikard Nordraak 1. Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem. Elsker, elsker det og tenker på vår far og mor. Og den saganatt som senker drømme på vår jord. Og den saganatt som senker, senker drømme på vår jord. 2. Dette landet Harald berget med sin kjemperad, dette landet Håkon verget medens Øyvind kvad; Olav på det landet malte korset med sitt blod, fra dets høye Sverre talte Roma midt imot. 3. Bønder sine økser brynte hvor en hær dro frem, Tordenskiold langs kysten lynte, så den lystes hjem. Kvinner selv stod opp og strede som de vare menn; andre kunne bare grede, men det kom igjen! 4. Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald! 5. Hårde tider har vi døyet, ble til sist forstøtt; men i verste nød blåøyet frihet ble oss født. Det gav faderkraft å bære hungersnød og krig, det gav døden selv sin ære - og det gav forlik. 6. Fienden sitt våpen kastet, opp visiret for, vi med undren mot ham hastet, ti han var vår bror. Drevne frem på stand av skammen gikk vi søderpå; nu vi står tre brødre sammen, og skal sådan stå! 7. Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut. Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet så vi vant vår rett. 8. Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem. Og som fedres kamp har hevet det av nød til seir, også vi, når det blir krevet, for dets fred slår leir. Den historiske arven Europa tradisjonelt ett nettverkspreget og regionalisert område 1500 selvstendige politiske enheter for 500 år siden Sterke lokale identiter og kulturer Knyttet sammen av ulike ”nettverk”; pavekirken, adel og byforbund Nasjonalstaten en nykomling som hyppig ble påtvunget ved vold, undertrykking og ensretting 1600-1900
  • Ja, vi elsker dette landet er Noregs nasjonalsong, dikta av Bjørnstjerne Bjørnson og tonesett av fetteren hans, Rikard Nordraak. Det første utkastet av teksten vart trykt i Aftenbladet i 1859, den endelege versjonen i 1868. Melodien vart truleg skriven 1863-64. Den 17. mai 1864 blei songen sunge offentleg for første gongen på Eidsvoll i samband med 50-årsfeiringa av grunnlova. I vanlege høve syng ein berre det første og dei to siste versa. (Teksten er omsett til engelsk og tysk og delvis andre språk; sjå lenkene til venstre).
  • 2.1. Nasjon og etnisitet

    1. 1. 2.1. Nasjon og etnisitet Øyvind Kalnes Høgskolen i Lillehammer 09. September 2011
    2. 2. Identiteter og fellesskap Ett individs identitet knytter det an til ulike forestillte fellesskap, men prioritering varierer over tid og mellom individ Fellesskapenes betydning på samfunnsnivå varierer over tid og mellom samfunn
    3. 3. Identitetspolitikk <ul><li>Å fremme og forsvare bestemte typer fellesskap politisk </li></ul><ul><li>Bevisstgjøring av individ om identitet (  OSS) </li></ul><ul><li>Tilskriving av identitet (  DE ANDRE) </li></ul><ul><li>Kamp for fellesskapets interesser </li></ul><ul><ul><li>OSS: Indre solidaritet </li></ul></ul><ul><ul><li>DE ANDRE: Ytre fiender, rivaler eller venner </li></ul></ul>
    4. 4. Nasjonen: Et forestillt fellesskap <ul><li>” I propose the following definition of the nation .. </li></ul><ul><li>… it is an imagined political community </li></ul><ul><li>... and imagined as both inherently . </li></ul><ul><ul><li>limited </li></ul></ul><ul><ul><li>… . and … </li></ul></ul><ul><ul><li>sovereign ” </li></ul></ul><ul><li>(Benedict Anderson) </li></ul>Einar Gerhardsen, landsfaderen
    5. 5. Nasjonal tilhørighet som sosialt konstruert identitet Hva forteller denne sangen om den norske nasjonen som forestillt fellesskap? Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem. Elsker, elsker det og tenker på vår far og mor. Og den saganatt som senker drømme på vår jord…. Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut. Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet så vi vant vår rett.
    6. 6. Eller andres konstruksjon av oss
    7. 7. A letter from an Englishman abroad <ul><li>” There is no reason to help these people! These dirty, ignorant people produce far too many children. </li></ul><ul><li>They do not want to work, and they are undisciplined. They misuse all the opportunities they are given. </li></ul><ul><li>Every time they get any money, most of it is spent on alcohol and is just squandered. </li></ul><ul><li>All the help we give them just encourage laziness and another opportunity for them to have even more children” </li></ul><ul><li>Britisk industrialist visiting Norway 1885, </li></ul><ul><li>quoted in Stan Burkey, People First </li></ul>
    8. 8. Nasjon og politisk nasjonalisme <ul><li>En relativt ny idé om folket, med basis i den franske revolusjon (borgerrettslig) og tysk nasjonalromantikk (etnisk)  </li></ul><ul><li>Sosial konstruksjon av: </li></ul><ul><li>OSS: Indre solidaritet og likeverd: Folket som skjebnefellesskap og grunnlag for statsmakten </li></ul><ul><li>DE ANDRE: Ytre krav om selvbestemmelse og selvhevdelse overfor andre </li></ul>
    9. 9. Typer av nasjonalisme Borgerrettslig (civic / fransk) vs Etnisk (kulturell / tysk) Elitebasert vs Massebasert Statsunderstøttende vs. Statsundergravende
    10. 10. Stat og nasjon Oppslutning om staten Beskyttelse av nasjonen Minoritetsundertrykking Minoritetsopprør Stat en objektiv, politisk organisasjonsform, basert på voldsmonopol Kongruens? Nasjon identitet, et subjektivt følt fellesskap, basert på identitet
    11. 11. Nasjonalstaten som «suksess» <ul><li>Evne til å mobilisere ressurser </li></ul><ul><li> Fortrinn i mellomstatlig rivalisering </li></ul><ul><li>Etterligning </li></ul><ul><li>1918 seirer i praksis i liberale – og etter hvert - fascistiske og sosialistiske varianter </li></ul><ul><li>1945: Den liberale, borgerrettslige varianten dominerende </li></ul><ul><li>1990: Utfordringen fra etnonasjonalismen </li></ul>
    12. 12. 1990  Nasjonalstaten i fritt fall? <ul><li>Staters suverenitet svekket: </li></ul><ul><li>Slutt på kald krig reduserer den tradisjonelle sikkerhetspolitikkens betydning </li></ul><ul><li>Globalisering tømmer velferdsstatens verktøykasse </li></ul><ul><li> Redusert evne/behov til å beskytte nasjonen </li></ul><ul><li>Konkurrerende identiteter </li></ul><ul><li>Etnisk nasjonalisme </li></ul><ul><li>Diaspora-identiteter </li></ul><ul><li> Utfordrer nasjonal identitet </li></ul>
    13. 13. Nasjonalisme som populistisk partipolitikk GLOBALISME – (Liberalt) GLOBALISME (Radikalt) Nasjonalstatens eneste hvite ridder? Truende fremmede Nasjon – Identitet f.eks. holdning til et flerkulturelt samfunn Nasjon – Suverenitet f.eks. holdning til EU/EØS
    14. 14. Nasjonalisme som borgerkrig 1946 – 91 Den sosialistiske føderative republikk Jugoslavia. Tito dør i 1980. 1991 – 92 Slovenia, Kroatia, Makedonia, Kosovo, Bosnia-Hercegovina erklærer uavhengighet fra Jugoslavia 1991 – 95 Voldelig konflikt og krig i Slovenia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina 1997 – 98 Vold bryter ut i Kosovo, mellom jugoslaviske styrker og den albanske geriljahæren Kosovo Liberation Army (KLA) 1999 NATO bomber Jugoslavia (Serbia/Montenegro/ Kosovo) – FN tar kontroll over Kosovo 2001 Kort voldelig konflikt i Makedonia mellom statlige styrker og den albanske geriljahæren National Liberation Army 2003 Jugoslavia er oppløst. De to gjenværende republikkene oppretter staten Serbia og Montenegro. 2006 Montenegro erklærer uavhengighet. Staten Serbia og Montenegro oppløses. 2008 Kosovo erklærer selvstendighet.
    15. 15. Etnisk identitet som sprengstoff og lim <ul><li>Et forestillt (skjebne)fellesskap som KAN samsvare med nasjonal identitet. Basert på for eksempel felles: </li></ul><ul><ul><li>Opphavsmyter og historie </li></ul></ul><ul><ul><li>Genetisk herkomst </li></ul></ul><ul><ul><li>Et område som ”hjemland” </li></ul></ul><ul><ul><li>Felles kultur (språk, religion, kunst, litteratur osv.) </li></ul></ul><ul><li>Indre samhold OG forestillinger om ”andre” </li></ul><ul><li>Solidaritet og mobilisering mot ”andres” undertrykking ikke nødvendigvis noe ”onde ” </li></ul>
    16. 16. Etno-nasjonalisme og stat <ul><li>Nasjonalstat - Én nasjon én stat </li></ul><ul><li>Flernasjonale stater - Flere nasjoner i én stat </li></ul><ul><li>Flerstatlige nasjoner - Nasjon med egen stat, men også med i andre stater </li></ul><ul><li>Statsløse nasjoner - Nasjoner som mangler hjemstat </li></ul><ul><li>Diaspora - langdistansenasjonalisme som særtilfelle? </li></ul>
    17. 18. Fra “gamle” interstatlige til “nye” intrastatlige kriger Nye kriger Gamle kriger Mål Identitet Geopolitikk eller ideologi Midler og metoder Gerilja Terror Horisontale nettverk av ulike aktører Militærstyrker Vertikalt og sentralisert hos myndigheter Finansiert Global økonomi Desentralisert selvfinansiering Sentralisert stats økonomi
    18. 19. Utenfor fredssonen: “Nye” kriger i den tredje verden <ul><li>Svake stater med vilkårlige grenser </li></ul><ul><li>Multi-etniske og svak nasjonal identitet </li></ul><ul><li>Ofte nedarvet fra kolonitid </li></ul><ul><li>Globalisert kontekst </li></ul>
    19. 20. Arven etter kolonitiden og det internasjonale samfunns ansvar
    20. 21. Multietnisitet  konflikt? <ul><li>Free institutions are next to impossible in a country made up of different nationalities </li></ul><ul><li>John Stuart Mill </li></ul><ul><li>Unngå etniske konflikter ved å fjerne multietnisitet? </li></ul><ul><li>Atskillelse i egne stater </li></ul><ul><li>Segregering (”apartheid”) </li></ul><ul><li>Assimilasjon (minoriteten blir som majoriteten) </li></ul><ul><li>Etnisk rensing </li></ul>
    21. 22. Hvert folk sin stat? <ul><li>170 stater, men 5-6000 (etniske) nasjoner (Gellner) </li></ul><ul><li>10% nasjonalstater </li></ul><ul><li>90% flernasjonale stater </li></ul><ul><li>Hvorav 1/3 uten nasjon > 50% (Connor) </li></ul>
    22. 23. Noen forutsetninger for stabile demokrati <ul><li>Gjensidig tillit til at kontroll over statsmakten ikke misbrukes til fordel for egen gruppe og at en vil gå av ved valgnederlag </li></ul><ul><li>Mindretallet har garantier overfor hva statsmakten kan foreta seg </li></ul><ul><li>Det må være tilstrekkelig språklig og kulturell likhet til å etablere et kommunikasjonsfellesskap og enighet om et minimumssett av verdier </li></ul><ul><li> Kan en stat med ulike etnonasjonaliter få til dette? </li></ul>
    23. 24. Transisjon – Politisk ledelse
    24. 25. En stat kan håndtere multi-etnisitet <ul><li>Etnisitetens innhold og uttrykk er knyttet til identitetspolitikk og ikke noen gitt størrelse: </li></ul><ul><li> Borgerrettsnasjonalisme </li></ul><ul><li>Alle borgere er del av nasjonen, uavhengig av etnisk tilhørighet </li></ul><ul><li>Felles språk og symboler skiller nasjonal fra etnisk identitet </li></ul><ul><li>Det offentlige rom fritt for etniske symboler? </li></ul><ul><li> Institusjonalisert ”rettferdighet” </li></ul><ul><li>Like rettigheter og plikter, men også rett til å være forskjellig </li></ul><ul><li>Maktfordelingsprinsipper </li></ul><ul><li>Rettferdige materielle vilkår </li></ul>
    25. 26. Litteratur <ul><li>Baylis, J. et al. (eds.) (2008), The Globalization of World Politics , Oxford: Oxford University Press. </li></ul><ul><li>Kap. 23. Nationalism </li></ul><ul><li>Kalnes, Ø. et al. (2010), Internasjonale relasjoner . Oslo: Cappelen Akademisk </li></ul><ul><li>Kap. 2. Delen om Nasjonalisme og multi-etniske samfunn </li></ul><ul><li>Kap. 4. Krig, konflikt og konfliktløsning </li></ul>

    ×